2 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget

2.1 NVEs innstilling av 23. mars 1999

2.1.1 Innledning

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avga innstilling i saken 23. mars 1999. Innstillingen er svært omfattende, og følger derfor av praktiske årsaker ved denne stortingsproposisjonen som utrykt vedlegg. Søknaden datert 26.11.1985 er i sin helhet inntatt i NVEs innstilling. Der departementet viser til NVEs innstilling, er det dette vedlegget det vises til. I punktene 2.1.2 til 2.1.7 følger noen avsnitt av det NVE har tatt inn som sine merknader i innstillingen.

2.1.2 Bakgrunn

Otteraaens Brugseierforening fikk 22.11.1912 konsesjon for regulering av Byglandsfjorden og flere fjellvann i Setesdal. Fra øverst i vassdraget gjelder dette Breivatn-Sesvatn, Hartevatn-Breivevatn, Store Førresvatn, Vatnedalsvatn og Bossvatn. I tillegg gjelder konsesjonen Langerakvatn og Hovatn som drenerer ut i Byglandsfjorden, og Gyvatn, hvis avløp renner sammen med Otra nedenfor Byglandsfjorden.

Det ble gitt tillatelse til økt regulering av Vatnedalsvatn 09.07.1942, stadfestet 28.11.1947.

Hovatn er regulert ytterligere ved konsesjon av 16.06.1967 i forbindelse med utbyggingen av Hovatn kraftverk.

Reguleringen av Bossvatn ble utvidet i forbindelse med utbyggingen av Brokke kraftverk ved konsesjon av 15.09.1961. Ved konsesjon av 15.11.1974 ble det gitt tillatelse til ytterligere regulering av Bossvatn og Vatnedalsvatn med planendringer av 16.03.1979. Etter at denne reguleringen stod ferdig, overføres avløpet fra Breivatn-Sesvatn, Hartevatn-Breivevatn og Store Førresvatn til Vatnedalsvatn som er regulert med 140 meter. Derfra nyttes vannet i Holen kraftstasjon med utløp i Bossvatn som er inntak for Brokke kraftverk. I forbindelse med 1974-konsesjonen og planendringen av 1979 ble det fastsatt nytt manøvreringsreglement for hele vassdraget. Som følge av endret tilrenning fra ovenforliggende magasiner ble det i 1974 fastsatt manøvreringsbegrensninger for Byglandsfjorden. Fra vårflommens kulminasjonen og ut august skal vannstanden i Byglandsfjorden ikke være lavere enn kote 202,0, dvs 1 m under HRV.

Manøvreringsreglementet for vassdraget ble sist oppdatert i forbindelse med tillatelse til planendring for Urar-magasinet, gitt ved kongelig res 02.06.1995. Fra manøvreringsreglementet refereres bestemmelsene om minstevannføring i vassdraget:

«Fra Lislevatn skal i tiden fra snøsmeltingens begynnelse og til 15. oktober slippes en minstevassføring på 2 m³/s og resten av året minst 1 m³/sek. I Otra nedenfor Børtemannsbekken skal det i samme tidsrom holdes minstevassføring på henholdsvis 4 m³/sek og 1 m³/sek.

Fra Hartevatn skal i tiden 15. juni til 15. september slippes en minstevassføring på 2 m³/sek og resten av året minst 0,5 m³/sek.

Vassføringen målt ved Hoslemo VM må aldri være under 4 m³/s fra snøsmeltingens begynnelse til 15. oktober og 2 m³/sek resten av året.

Ved en tapping forbi dammen ved Bykil som aldri må være mindre enn 0,2 m³/sek skal det sørges for at vassføringen ved Valle VM ikke kommer under 3 m³/sek om sommeren og 2 m³/sek om vinteren. Vannføringen skal etter nærmere bestemmelse av departementet kunne økes til henholdsvis 5 og 3 m³/sek.

Nedenfor Byglandsfjorden dam skal vassføringen målt ved Vigeland VM i den tid ovennevnte restriksjoner for tapping fra Byglandsfjorden gjelder ikke komme under 50 m³/sek. På samme måte som ovenfor skal minstevannføringen kunne økes til 80 m³/sek.»

I konsesjonen fra 1912 er det i tillegg bestemmelser om at vannføringen ut av Gyvatn og Langerakvatn ikke skal være mindre enn «nuværende minimalvannføring».

2.1.3 Søknaden

Søknaden fra Otteraaens Brugseierforening gjelder fornyelse av konsesjoner fra 22.11.1912 og 09.07.1942, stadfestet 28.11.1947. Konsesjonene utløp 28.11.1987.

Konsesjonene som søkes fornyet omfatter magasinene i tabell 2.1.

Som det framgår av tabell 3.1 gjelder søknaden bare deler av dagens regulering for Vatnedalsvatn, Bossvatn og Hovatn.

Søknaden gjelder opprettholdelse av eksisterende magasiner. Med unntak av Byglandsfjorden søkes det om at manøvreringsreglementet beholdes uforandret. Med begrunnelse i krav om økt vannføring ved Vigeland søkes det om at gjeldende restriksjon for tapping fra Byglandsfjorden endres slik at Byglandsfjorden kan senkes til kote 200,5 i sommerperioden, dvs 2,5 m under HRV. Ellers vil kravet om økt vannføring føre til behov for tapping fra fjellmagasinene for å overholde minstevannføringsbestemmelsene.

De omsøkte konsesjonene gjelder et magasinvolum på til sammen 526,6 mill.m³ som utgjør ca 25 % av totalt magasinvolum i vassdraget.

2.1.4 Økonomi

Med begrunnelse om at de omsøkte magasinene er en integrert del av de totale reguleringene i vassdraget har søker i søknaden ikke angitt den økonomiske verdi av magasinene utover en oversikt over hvor mange effektive naturhestekrefter dagens magasiner representerer i de forskjellige kraftstasjonene.

På forespørsel fra NVE har Otteraaens Brugseierforening foretatt simuleringer av kraftproduksjonen i Otra med og uten de omsøkte magasinvolumene. I brev datert 08.11.1996 oppgis det at de omsøkte reguleringene betyr midlere års produksjon på 106 GWh, og at produksjonen flyttes fra sommer til vinter slik at vinterproduksjonen øker med 211 GWh.

2.1.5 Andre fordeler

Reguleringen bidrar i noen utstrekning til reduserte flommer i vassdraget. Dette gjelder særlig flommer om våren og om sommeren. For store flommer om høsten med fulle magasiner vil reguleringen ha mindre betydning.

Dagens minstevannføring ved Vigeland på 50 m³/sek ligger vesentlig over alminnelig lavvannføring som er angitt til 16,5 m³/sek. Reguleringen bidrar derfor til økt vannføring i tørre perioder og bedrer derfor forurensningssituasjonen i den nederste delen av vassdraget i slike perioder.

Kraftutbyggingen har gitt kommunene i Setesdal økonomisk uttelling i form av skatter, konsesjonskraft og avgifter.

2.1.6 Skader og ulemper

Reguleringene bidrar til endret vannføring i form av redusert vannføring om sommeren og økt vannføring om vinteren. I tillegg har senere konsesjoner ført til overføringer med tilhørende sterkt redusert vannføring på berørte elvestrekninger. Ved vurdering av skader og ulemper kan det være vanskelig å skille konsekvensen av de omsøkte konsesjonene fra de senere konsesjonene som er gitt i vassdraget.

Lange strekninger, særlig nedstrøms Brokke kraftverk, er i dag sterkt plaget med begroing. Årsaken til begroingen er noe uklar, men mye tyder på at reguleringene i vassdraget er med på å øke problemet, bl a pga jevnere vannføring og redusert islegging i vintersesongen. Den økte begroingen har blant annet negative konsekvenser for mulighetene for utøvelse av fiske og friluftsliv.

Vassdraget er et viktig landskapselement i Setesdalen og viktig for opplevelsesverdien av landskapet. For alle kommunene langs vassdraget er friluftsliv og turistnæring viktige satsingsområder. Reguleringene reduserer opplevelsesverdien og verdien av vassdraget for friluftsliv.

Levevilkårene for fisk er endret både på elvestrekningene og i de berørte magasinene. Byglandsfjorden hadde tidligere en god bestand av aure og bleke, en feskvannsstasjonær laksefisk av stor nasjonal verdi. Reguleringen har ført til sterkt begrensede gytevilkår for bleka. I følge fylkesmannen i Aust-Agder har ikke bleka reprodusert naturlig siden midten av 1970-tallet og er helt avhengig av den årlige utsettingen som er pålagt regulanten.

Reguleringen av Byglandsfjorden har ført til økt erosjon enkelte steder rundt vannet. NVE har i samarbeid med Otteraaens Brugseierforening foretatt en kartlegging av utsatte erosjonsområder og utarbeidet en plan for erosjonssikring. Vi viser til kommentarene til vilkår nr 11.

2.1.7 NVEs vurdering og konklusjon

Otravassdraget har vært regulert og nyttet til kraftproduksjon i en rekke år. Det er foretatt terskelbygging og pålagt minstevannføringer for å avbøte ulempene av reguleringene. Omgivelsene har i stor grad tilpasset seg situasjonen slik den er i dag, og bortsett fra økt regulering av Byglandsfjorden er det ikke foreslått endringer i forhold til dagens situasjon. De største reguleringene og overføringene fulgte av konsesjonen fra 1974 med økt regulering av Vatnedalsvatn og Bossvatn og utbyggingen av Brokke kraftverk med konsesjon 15.09.1961. Disse senere reguleringene og overføringene sammen med kraftverksutbygginger på fallstrekninger bidrar i vesentlig grad til ulempene som følger av vannkraftutbyggingen i vassdraget. Det foreligger ikke krav om at det ikke skal gis ny konsesjon for de omsøkte reguleringene. Alle innkomne krav er knyttet til vilkår for ny konsesjon.

Konsesjonen av 1912 har ikke ordinær hjemfallsrett. Konsesjonen er gitt for 75 år og i vilkår 1 heter det at dersom det finnes påkrevet for allmenne interesser kan reguleringsanleggene forlanges fjernet og den tidligere tilstand gjenopprettet. Dersom reguleringsanleggene ikke kreves fjernet, kan det gis ny konsesjon på de vilkår som dagens lovverk stiller til beskyttelse for de allmenne interesser. Kommer en slik ordning ikke i stand, kan staten overta reguleringsanleggene.

For konsesjonen fra 1942, tilleggsregulering av Vatnedalsvatn, har staten hjemfallsrett. Staten har ikke fallrettigheter i vassdraget. Med henvisning til Arendalssaken og Randsfjordsaken der det etter en grundig vurdering framheves at staten ikke kan ha økonomisk utbytte av å ha reguleringsrettigheter uten tilhørende fall, finner NVE at det ikke er grunnlag for å anbefale at staten benytter sin hjemfallsrett.

På bakgrunn av de påviste skadene og høringsuttalelsene finner NVE at det ikke er grunn til å kreve nedleggelse av reguleringsanleggene. Vi finner at fordelene ved tiltaket er større enn ulempene slik at kriteriet i reguleringslovens § 8 for å gi tillatelse er tilfredsstilt. Vi konkluderer derfor med at det bør gis ny tillatelse etter reguleringsloven for regulering av Byglandsfjorden og fjellmagasinene på de vilkår som er kommentert under.

2.2 Høringsuttalelser til NVEs innstilling om ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m.

2.2.1 Kommunal- og regionaldepartementets uttalelse av 6. april 1999

«Kommunal- og regionaldepartementet har ingen merknader til NVEs innstilling av 23. mars 1999 vedrørende ovennevnte søknad fra Otteråens Brugseierforening.»

«Vilkårene bør imidlertid inneholde opplysninger om at Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet standardvedtekter samt retningslinjer for bruken av konsesjonsavgiftsmidlene.»

2.2.2 Landbruksdepartementets uttalelse av 14. mai 1999

Landbruksdepartementet har ingen merknader til NVEs innstilling.

2.2.3 Miljøverndepartementets uttalelse av 5. januar 2000

«Otravassdraget er utbygget med til sammen 11 kraftstasjoner med en samlet midlere produksjon på 4155 Gwh pr. år. Den første konsesjonen ble gitt i 1912.

Søknaden gjelder fornyelse av konsesjoner fra 22.11.1912 og 9.7.1942 (stadfestet 28.11.1947). Konsesjonene omfatter hele eller deler av de fleste magasinene i vassdraget og utløp 28.11.1987. Søknaden er datert 26.11.85 og ble sendt på høring fra NVE allerede i 1986, men behandlingen har av ulike årsaker tatt lang tid. En av årsakene er at det etter forslag fra Fylkesmannen i Vest- Agder ble utarbeidet en flerbruksplan for nedre Otra i perioden 1987-1989 slik at høringspartene kunne få et bedre grunnlag å uttale seg på.

Vi har forelagt NVE’s innstilling for Fylkesmannen i Telemark, Fylkesmannen i Aust- Agder, Fylkesmannen i Vest- Agder, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. Uttalelsene fra disse instansene vedlegges i kopi. Alle, bortsett fra Riksantikvaren, avga også uttalelse til søknaden i sin tid.

Fylkesmannen i Vest- Agder går i mot at konsesjonsbehandlingen sluttføres før spørsmålene vedrørende minstevannføring forbi elvekraftverkene Iveland og Steinsfoss er avklart. De øvrige instansene går ikke imot at det gis ny konsesjon, men har merknader til vilkårene.

NVE har tatt hensyn til de fleste forslag fra miljøvernforvaltningen bortsett fra forslagene som vedrører Otra i Vest- Agders del av vassdraget, dvs. nedenfor reguleringsmagasinene. Vi viser i den forbindelse til vurderingene fra Fylkesmannen i Vest- Agder.

Miljøverndepartementet har i sin vurdering av søknaden om ny reguleringskonsesjon foretatt en helhetlig vurdering av de reguleringer og andre inngrep som er foretatt for kraftverksformål. I denne forbindelse er det viktig å merke seg at også elvekraftverkene nederst i vassdraget i stor grad nyter godt av de reguleringer som nå skal tas opp til fornyet vurdering. Ut fra denne helhetlige vurderingen av de miljømessige belastningene i vassdraget er vi kommet til at vi ikke vil frarå at det gis ny tillatelse etter reguleringsloven for regulering av Byglandsfjorden og fjellmagasinene dersom det samtidig fastsettes vilkår om minstevannføringer forbi inntakene for elvekraftverkene Iveland og Steinsfoss i tillegg til de vilkår som NVE har foreslått og våre øvrige forslag til vilkår.

Vi er kjent med at konsesjonene for Iveland og Steinfoss kraftverker ikke er oppe til vurdering nå. Vi har imidlertid foretatt en helhetlig vurdering av vassdraget og i den forbindelse funnet at den miljømessige belastningen som magasinene representerer kan godtas dersom dette kompenseres av tiltak for delvis å rette opp miljøinngrep lenger ned i vassdraget, bl.a. ut fra tankegangen om «hvor man får mest miljø for pengene». Vi mener derfor at Otteraaens Brugseierforening kan belastes et slikt krav og at det er opp til reguleringsforeningen eventuelt å rede ut den interne økonomiske kompensasjonen til kraftverkseieren som etter det vi vet er Kristiansand Energiverk.

Vi viser til uttalelsene fra fylkesmennene når det gjelder merknader til reguleringenes innvirkning på de ulike interesser i Otra og merknader til øvrige forhold vedrørende reguleringene og kraftutbyggingen i vassdraget.

Vi har følgende merknader til konsesjonsvilkårene:

Vilkår vedrørende naturforvaltning (post 7)

DN peker på at vilkår om økonomisk bidrag til tiltak som iverksettes for å bedre forholdene for fisk/vilt/friluftsliv har blitt en del av standardvilkårene på naturforvaltning etter at DN kom med sin uttalelse til søknaden. Med bakgrunn i de til dels store negative konsekvensene reguleringene har for vassdraget, spesielt for fisk og friluftsliv, foreslår DN derfor slikt vilkår.

Departementet støtter forslaget som er lydende:

«Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å innbetale årlige beløp til opphjelp av fisk og friluftsliv til hver av kommunene etter følgende satser:

Kristiansand:

kr 20.000,-

Vennesla:

kr 75.000,-

Bygland:

kr 75.000,-

Valle:

kr 75.000,-

Bykle:

kr 75.000,-

Evje og Hornnes:

kr 25.000,-

Iveland:

kr 10.000,-

Beløpene skal justeres etter de tidsintervaller som loven til enhver tid bestemmer. Beløpene skal nyttes etter nærmere bestemmelse av kommunestyrene for å iverksette tiltak til beste for fisk og friluftsliv i kommunene. Med hensyn til tiltak som kommer friluftslivet til gode skal beløpene nyttes etter nærmere bestemmelse gitt av DN.»

Beløpenes størrelse er foreslått med utgangspunkt i de belastninger de enkelte kommuner har hatt og fortsatt vil få på fisk/friluftsliv som følge av reguleringene.

Vilkår vedrørende kulturminner (post 8)

NVE har på bakgrunn av uttalelsen fra Oldsaksamlingen foreslått konsesjonsvilkår vedrørende registrering av kulturminner i den eksisterende reguleringssonen. En slik type vilkår har det nå i mange år vært vanlig å fastsette ved fornyelser av reguleringskonsesjoner. NVE’s forslag til vilkår bør imidlertid omformes noe. Vi ber på denne bakgrunn om at følgende vilkårstekst erstatter innstillingens forslag til utforming av post 8:

«8. (Automatisk fredete kulturminner)

Konsesjonæren plikter snarest, og senest innen 5 år dersom vedkommende kulturminnemyndighet ikke forlenger fristen, å oppfylle lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner §§ 8 og 9 i områder som berøres av reguleringen. Kostnadene knyttet til gjennomføring av arkeologiske undersøkelser og utgravinger, herunder også for- og etterarbeider, bæres av tiltakshaver, jf kulturminneloven § 10. De arkeologiske undersøkelsene i reguleringssonene skal tilpasses driften av reguleringsmagasinene slik at det unngås unødig nedtapping. Konsesjonæren skal derfor varsle fylkeskommunen om når og hvordan magasinene planlegges nedtappet i god tid på forhånd».

Vi viser for øvrig til vedlagte kopi av uttalelse fra Riksantikvaren.

Vilkår vedrørende begroing av krypsiv (post 11 etc)

Lange strekninger av hovedelva er i dag sterkt plaget av begroing, noe som er negativt blant annet for friluftsliv og fiske. Konklusjonene på omfattende undersøkelser som Norsk Institutt for vannforskning har gjennomført knytter krypsivproblematikken sammen med reguleringene i vassdraget, jf følgende sitat fra NIVA-rapport O-95121 av 1995):

«Vegetasjonsundersøkelser har vært foretatt av NIVA langs store deler av Setesdalen med særlig vekt på Valle kommune. Konklusjonene på disse undersøkelsene peker i samme retning, hovedårsaken til problemveksten har vært vassdragsreguleringene i Otra, og spesielt reguleringsinngrep som har ført til utjevnet vannføring og vannstand, herunder forhøyet vintervannføring (Rørslett 1987, 1994, Rørslett m.fl. 1990, Branderud m.fl. 1992).»

NVE har foreslått i post 10 (terskler m.v.) at konsesjonæren kan pålegges å delta i undersøkelser og tiltak for å redusere begroingen av vassdraget. Departementet forutsetter at dette vilkåret gir hjemmel for å pålegge regulanten å betale den vesentligste delen av omkostningene.

Fylkesmannen i Vest- Agders forslag vedrørende manøvreringsreglementet bl.a. med sikte på å motvirke begroingen, er omtalt nedenfor.

Manøvreringsreglementet A. Minstevannføring i nedre deler av vassdraget

Fylkesmannen i Vest- Agder beklager at NVE er av den oppfatning at spørsmålene om minstevannføring og andre tiltak på utbyggingsstrekningene nedenfor Kilefjorden (elvekraftverkene Iveland og Steinsfoss) ikke kan tas opp til vurdering i denne saken. Fylkesmannen viser som motargument til NVE’s vurdering bl.a. til at lønnsom drift av disse kraftverkene i stor grad er avhengig av reguleringene.

Fylkesmannens konklusjon er som følger:

«Ut fra forholdet til allmenne natur-og rekreasjonsinteresser i den sterkest befolkede delen av fylket, kan Fylkesmannen i Vest-Agder ikke gå inn for at konsesjonene for reguleringene i øvre del av Otravassdraget fornyes i tråd med NVE's anbefaling i ekspedisjon av 3. mars d.å. Allmenne interesser som blir skadelidende som følge av dagens vannføringsregime tilknyttet driften av elvekraftverkene Iveland og Steinsfoss må avklares før Fylkesmannen kan gi sin støtte til fornyet konsesjon for reguleringene i øvre del av Otravassdraget.

Fylkesmannen vil anmode departementet om å bidra til at mulighetene for å trekke inn minstevannføringspålegg nedstrøms Gåseflådammen og nedstrøms Beihølen i tilknytning til denne konsesjonsbehandlingen vurderes juridisk innen eventuell fornyet konsesjon for magasinene i Otra tildeles.»

DN peker i sin uttalelse til departementet på at vassdraget er omfattet av flere konsesjoner gitt til ulike tidspunkt, noe som vanskeliggjør et helhetlig grep omkring eventuelle endringer som kan komme allmenne interesser til gode. DN støtter på denne bakgrunn fylkesmannens vurderinger og ber Miljøverndepartementet vurdere muligheten for å trekke inn minstevannføringspålegg som anmodet av Fylkesmannen i Vest- Agder før eventuelt konsesjon gis.

Også kommunene i nedre del av vassdraget går sterkt inn for slipp av minstevannføring fra inntaksdammene.

Miljøverndepartementet forutsetter som det går fram ovenfor at det fastsettes minstevannføring forbi inntakene for elvekraftverkene Iveland og Steinsfoss. Vi viser til Fylkesmannen i Vest- Agders uttalelse og kommunenes uttalelser når det gjelder begrunnelse for forslaget.

B. Manøvreringsreglementet for øvrig

Fylkesmannen i Aust- Agder foreslår at vannstanden i Byglandsfjord holdes på kote 200,5 i blekas gytetid i Byglandsfjorden, dvs. normalt i perioden 20.11.- 20.12. DN støtter forslaget. Departementet støtter forslaget, og viser til at det bygger på ny kunnskap. Vi viser til fylkesmannens uttalelse når det gjelder begrunnelsen for forslaget.

Fylkesmannen i Vest- Agder foreslår at man i konsesjonen åpner muligheten for å utarbeide og iverksette et «dynamisk vannføringsregime for vassdraget med tanke på å kunne benytte særlige vannføringsregimer ut over hva foreliggende forslag til konsesjon hjemler, for å bearbeide krypsivproblematikk så vel som eventuelle andre naturforvaltningsmessige problemer».

Departementet ber om at dette spørsmålet utredes da nyere forskning, herunder omkring krypsivproblematikken, peker i retning av at meget stabile vannføringer slik de følger av minstevannføringspålegg og lignende kan ha negativ virkning på natur- og dyreliv.

Tillatelse etter lov om forurensninger og om avfall

Det kan gis tillatelse til fornyelse av reguleringskonsesjonen etter lov om forurensninger og om avfall § 11 dersom det fastsettes vilkår som foreslått i post 9 i NVE’s utkast til vilkår. Vi ber imidlertid om at ordet «Miljøverndepartementets» erstattes av ordet «fylkesmannens».

2.2.4 Vest-Agder fylkeskommunes uttalelse av 9. juli 1999

«Vi viser til fylkesmannens uttalelse til Miljøverndepartementet av 28. april 1999, og støtter fylkesmannens vurderinger. Spesielt vil vi påpeke krypsiv problematikken som vi mener regulanten må pålegges å gjennomføre avbøtende tiltak i forhold til. Regulanten har vist betydelig vilje til å arbeide med krypsivs problematikken (inklusiv flotgras), og er fortsatt innstilt på å fortsette sin innsats på dette feltet. På den bakgrunn mener vi at det er uproblematisk å nedfelle krav til regulanten i konsesjonsbetingelsene, angående avbøtende tiltak i forhold til nevnte problematikk.

I forhold til konsesjonen som NVE anbefaler har vi ingen spesielle kommentarer i forhold til automatisk vernede kulturminner, jfr. utkast til konsesjonsvilkårene pkt 8, men unntak av siste setning. Blir det aktuelt med nye registreringer er vi avhengige av å skaffe feltarbeidere. Vanligvis må det planlegges og bestilles i god tid før feltsesongen. På denne bakgrunn er siste setning i konsesjonsvilkårene pkt. 8 lite nyansert. Vi anbefaler at siste setning byttes ut med følgende setning:

Konsesjonæren må i god tid søke samarbeid med fylkeskommunen slik at ønsket registreringsarbeide kan skje i samsvar med driften.»

2.2.5 Vinje kommunes vedtak av 20. mai 1999

Vinje kommune har i kommunestyret 20.05.99 (sak 47/99) enstemmig vedtatt å holde fast på kravet i sin uttalelse av 08.11.90. Under sakens vurdering heter det:

«Vasstanden i magasinet er ustabil heile sommaren, og det skuldast truleg at overløpet er for trongt.

Den ujamne vasstanden skaper ulemper og skader med bruk av båtar, og så langgrunt som vatnet er så er det store areal som vert råka. Området rundt Sæsvatn er viktig for friluftsliv og turisme.

[Vedtak av 08.11.90]

Fylkesmannen i Telemark har i hovudsak same krav som Vinje kommune.»

2.2.6 Bykle kommunes uttalelse av 9. juli 1999

På vegne av Bykle kommune uttaler advokatfirmaet Vislie Ødegaard & Kolrud følgende:

«I. Innledende bemerkninger

Bykle kommune viser til departementets brev av 29.04.99 der høringsfristen er satt til 10.07.99. Bykle kommune har tidligere avgitt uttalelse, jfr. kommunestyrevedtak av 30.06.94. Kravene der opprettholdes, og utdypes/suppleres med denne uttalelsen. Uttalelsen er utformet på bakgrunn av opplegg fra og drøftinger med h.r.advokat Ingolf Vislie, som i tillegg har deltatt på møter og befaring i kommunen.

De omfattende reguleringene i kommunen utgjør betydelige naturinngrep, og påfører kommunen og grunneierne en rekke negative konsekvenser.

Otra vassdraget med de omsøkte magasiner er det sentrale elementet i landskapsbildet i kommunen. Vassdraget er en grunnleggende forutsetning for bosetting og videreutvikling av kommunen. Kommunen vil i fremtiden bli mer og mer avhengige av nye utmarksnæringer, særlig turisme, og det er bred enighet om at reiseliv/turistnæringen for fremtiden vil være kommunens viktigste satsningsområde. Denne utviklingen tilsier en helt annen vektlegging av frilufts- og miljøinteresser enn ved tidligere konsesjonstildelinger.

Det er i dag naturlig å stille andre og strengere miljøkrav til kraftproduksjonen. Dette både fordi samfunnet generelt opererer med strengere miljøkrav til virksomheter, og fordi turist- og friluftsinteressene knyttet til vassdraget har vært i sterk vekst de siste årene. Det fremgår blant annet av forarbeidene til ny vannressurslov, Ot.prp nr. 39 (1998-99) side 30:

«Generelt støtter departementet utvalgets forslag om å styrke hensynet til de allmenne interesser.»

Det er og har vært en kraftig vekst i antall turister, samtidig som turistsesongen er utvidet til nesten hele året. Turistinteressene er igjen meget viktige for handels- og servicenæringene i bygda.

Det er nå tale om å innvilge tidsubegrenset konsesjon for en kraftproduksjon som ikke vil kreve særlige nye investeringer. Det må allerede av denne grunn antas at reguleringen vil være meget lønnsom. En mulig marginalt redusert lønnsomhet må aksepteres for å ivareta grunnleggende miljøhensyn, og hensyn til lokale brukerinteresser og næringsutvikling.

Bykle kommune finner NVEs innstilling av 22.03.99 for svak på flere punkter. Dette knytter seg både til konkrete tiltak for å hindre/utbedre skader og økonomisk kompensasjon. Forholdene vil bli behandlet i denne rekkefølge, jfr. pkt. II og pkt. III. Videre tas det forbehold om ytterligere uttalelser. Dette vil være aktuelt etter befaringen med departementet, og så snart NIVAs kunnskapsstatus om krypsiv foreligger, jfr. pkt. 2.3.

I løpet av konsesjonsbehandlingen har også et annet forhold aktualisert seg, nemlig kraftoverføring til kontinentet på grunnlag av effektkjøring av kraftverkene. På grunn av nærheten til overføringskablene er det påregnelig at kraftverkene i Otravassdraget i nokså nær fremtid vil utnyttes på denne måten.

Otra Kraft DA, som er et av medlemmene i Otteraaens brukseierforening, har opplyst at det er utført en forstudie av mulig effektkjøring i Brokke kraftverk. Dette inkluderer nytt aggregat og ny tilførselstunnel frem til kraftverket. Konsekvensene av effektkjøring er imidlertid ikke klarlagt i løpet av saksbehandlingen så langt. Dette til tross for at NVEs Veileder Nr. 1/1998 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker, fremhever at dette skal «klarlegges», jfr. pkt. 3.2.3. Dette er ytterligere fremhevet i pkt. 3.2.8 om forslag til manøvreringsreglement:». . . Det skal særlig redegjøres for mulige planer om effektkjøring.»

Effektkjøring vil kunne ha betydning for forhold tilknyttet denne konsesjonssøknaden. Utnyttelsen vil kunne øke kraftproduksjonens lønnsomhet, og medføre nye skader. Dette har betydning både for de direkte økonomiske ytelsene konsesjonæren skal pålegges, men også for hva slags begrensninger /vilkår som bør settes av hensyn til miljø- og friluftsinteresser.

Konsesjonssøker må derfor pålegges å redegjøre for mulige planer om effektkjøring av kraftverkene. På bakgrunn av dette kan det være aktuelt både å kreve ytterligere tiltak mot skader og høyere kompensasjon.

Bykle kommune viser til forutsetningen for standpunktet om fortsatt regulering – at det ytes en rimelig kompensasjon i forhold til skadevirkningene av reguleringene og de verdiene reguleringsanleggene representerer, som i det vesentlige føres ut av distriktet. Det fremheves også at det nå skal gis helt ny konsesjon. Konsesjonsmyndighetene står da følgelig fritt i vurderingen av om det skal gis ny konsesjon, og eventuelt hvilke vilkår som bør oppstilles.

II. Vilkår for konsesjon

Kommunen vil kreve flere endringer i manøvreringsreglementet (pkt. 2.1), bygging av renseanlegg pkt. 2.2, tiltak for bekjempelse av krypsiv (pkt. 2.3). Andre krav behandles i pkt. 2.4.

2.1 Manøvreringsreglementet

Kommunen har tidligere satt frem krav om tapperestriksjoner til maksimalt 0,5 meter under HRV i sommermånedene for magasinene Hartevatn, Breivatn – Sesvatn, og Store Førresvatn. Restriksjonene må gjelde fra vårflommens kuliminasjon til 18.09 hvert år. NVE har bare tatt kravet til følge for Breivatn – Sesvatn.

Kravene fastholdes. For Hartevatn spesielt bemerkes at magasinet har en sentral beliggenhet i kommunen. Nedtapping i sommermånedene medfører en betydelig estetisk ulempe som er uheldig sett hen til kommunens satsing på reiseliv/turisme. Hartevatn bør derfor holdes så tett opp til HRV som mulig i sommerperioden.

Kommunen har heller ikke fått medhold i kravet om minstevannføring ved Hoslemo vannmerke. NVE synes å begrunne dette med at «bortfallet av vann i hovedelva på strekningen nedenfor Lislevatn (er) knyttet til rettigheter som ikke er til vurdering nå. . .»

Dette kan ikke være rettslig holdbart. Poenget er at reguleringene medfører betydelige endringer i vannføringen, og at manøvreringen av de omsøkte magasiner påvirker vannføringen ved Hoslemo vannmerke. Dette medfører klart at spørsmålet om minstevannføring ved Hoslemo er til vurdering i denne konsesjonssaken.

Ved vurderingen av hvilke konsesjonsvilkår som bør settes må det foretas en bred vurdering av samfunnsmessige hensyn. Det denne saken gjelder er reguleringer der det samlede magasinvolum utgjør 526 mill. m³, og konsesjonssøker har intet rettskrav på konsesjon, jfr. vassdragsreguleringsloven § 8. Skal ny konsesjon gis må fordelene være overveiende i forhold til ulempene, og vurderingene må ta utgangspunkt i hvordan situasjonen ville være uten reguleringene.

Vregl § 12 nr. 17 gir hjemmel for å oppstille vilkår for ivaretakelse av almene eller private interesser. Disse bør følgelig utformes i tråd med dagens bruksbehov og miljøkrav.

Konsesjonsmyndighetene kan også gå lenger enn hva som vil være nødvendig i forhold til minstevannføring ved Hoslemo vannmerke, nemlig pålegge vilkår for utbedring av skader som ikke har direkte årsakssammenheng med den aktuelle reguleringen. Dette følger direkte av lovteksten, jfr. «almenne hensyn», og dette er videre slått fast av departementet i Arendalssaken, jfr. St.prp. nr. 64 (1991-92) side 164:

«AVB reiser i brev av 05.12.90 spørsmål om hvorvidt det er juridisk adgang til å sette vilkår der det ikke er tale om å avbøte skader forårsaket av reguleringene. . .. Olje- og energidepartementet viser her til at vassdragsreguleringsloven gir en svært vid adgang til å sette vilkår for konsesjonen. . .. Departementet vil her bemerke at regulanten underlegges et manøvreringsreglement som skal overholdes. Dette fastsettes ikke bare for å optimalisere kraftproduksjonen, men også ut fra hvilke andre samfunnshensyn som skal ivaretas. Selv om reguleringen ikke skaper flommer må det være adgang til å sette vilkår som ytterligere reduserer flomproblemene i vassdraget.»

Til tross for dette uttales det en rekke steder i NVEs innstilling at forhold ikke er vurdert fordi skadevirkningene er knyttet til andre reguleringer/konsesjoner. En slik kunstig oppdeling av årsaker og konsekvenser i vassdraget medfører en pulverisering av ansvarsforholdene. Det kan uansett ikke være tvilsomt at tiltakene i de øvre deler av vassdraget naturlig forplanter seg nedover i vassdraget, men oppdelingen er heller ikke avgjørende for adgangen til å sette vilkår, jfr. vassdragsreguleringsloven § 12 nr 17 og uttalelsen sitert over.

Ettersom konsesjonsmyndighetene kan avslå søknaden har konsesjonsmyndighetene også hjemmel til det mindre, nemlig å pålegge konsesjonssøker å slippe en større eller mindre del av det tidligere konsederte vannet.

Konsesjonssøker har på side 90 i innstillingen kommentert kravet om minstevannføring, og foretatt beregninger over tapt produksjon. Kommunen bestrider beregningene da disse ikke tar hensyn til at vannet vil passere den planlagte kraftstasjonen i Skarg, jfr. søknaden om Brokke Nord og Sør. Den samme vannmengden vil dermed nyttes i kraftproduksjonen. Et mulig tap vil i så fall begrenses til tap av fall ved at vannet går gjennom Skarg istedenfor Holen.

2.2 Resipientforholdene

Vannføringen i Otra er vesentlig redusert som følge av kraftutbyggingen. I området nedstrøms Hartevatn er vannføringen meget lav. Samtidig er dette området i kommunens midtregion et meget aktuelt utbyggingsområde for hytter. Utbygging av hyttefelter er særlig viktige prosjekter for Bykle kommune, jfr. innledende kommentarer om behovet for nye næringsgrunnlag.

Den reduserte vannføringen innebærer at vassdraget ikke lenger kan nyttes som resipient for avløpsvann fra eksisterende bebyggelse og fra den nå planlagte utbyggingen. Dette gjør at utbyggingen vil bli vesentlig vanskeligere å gjennomføre.

I Valle kommune har regulanten allerede erkjent ansvar for resipientforholdene. Bygging og drift av renseanlegg ble også fastsatt som vilkår i 1974-konsesjonen. Problemstillingen var den gang ikke aktuell for Bykle kommune, som derfor fremmer kravet nå, i forbindelse med de konkrete utbyggingsprosjektene. Det vil være naturlig og rimelig å likebehandle kommunene på dette punkt.

NVE uttaler på side 53 at krav om rensning som uansett ville ha kommet ikke kan kreves dekket. Dette har ikke særlig betydning i denne saken. Bykle kommune er inneforstått med at forurensningsmyndighetene vil kreve avkloakkering og bygging av renseanlegg ved større utbygginger. Poenget er imidlertid at kommunen, som følge av de dårlige resipientforholdene, påføres betydelige ekstrakostnader. For eksempel gjennom pålegg om avkloakkering for eksisterende bebyggelse tidligere, pålegg om utvidelse av rensedistriktene, pålegg om bygging av anlegg med større rensegrad, og pålegg om overføring av avløpsvann til andre resipienter.

Videre, som begrunnelse for ikke å ta kravet om renseanlegg til følge, uttaler NVE på side 120 at det «ikke er søkt om endringer i manøvreringsreglementet som vil føre til endringer i vannføringen i forhold til dagens reguleringer. . .»

NVE synes her å ha oversett at konsesjonene faktisk er utløpt, og at det nå eventuelt skal innvilges nye konsejoner. Vilkår skal da vurderes og fastsettes ut fra situasjonen i dag. Det som nå skal vurderes er hva som ville være situasjonen i vassdraget uten regulering av vassdraget. Det kan da ikke være tvilsomt at resipientforholdene ville vært vesentlig bedre.

Bykle kommune krever derfor anlegg av renseanlegg i midtregionen. Regulanten må på samme måte som allerede gjennomført i Valle kommune, dekke 50 % av anleggskostnader og driftsutgifter. Slike vilkår er også satt i andre reguleringskonsesjoner.

2.3 Begroing/krypsiv

Fremveksten av krypsiv representerer et økende og stadig uløst problem. De negative virkningene og estetiske ulempene er velkjente. Kommunen og grunneierne finner NVEs innstilling for svak både hva angår årsaks/ansvarsspørsmålene og pålegg om konkrete tiltak. NVE viser blant annet til at «Begroing med blant annet krypsiv er blitt et vesentlig problem flere steder i vassdraget.»

I innstillingen trekkes imidlertid årsaksforholdene i tvil jfr. side 121: «Årsaken til begroingen er uklar, men det er grunn til å tro at endringene i vannføringen som følge av reguleringene kan være en medvirkende årsak.»

NIVA har foretatt flere vitenskapelige undersøkelser om fremviksten av krypsiv, og har utgitt flere rapporter som behandler årsakssammenheng og evaluerer tiltak. I NIVAs rapporter konkluderes det entydig med at kraftproduksjonen er den helt dominerende årsaken til krypsivproblemene, jfr. rapportene datert 18.06.87, 30.06.90 og 15.06.97. I rapporten fra 1987 konkluderes det blant annet med:

Problemene med tilgroing startet samtidig med regulering av øvre Otra.. . . Endringene i forekomst av vegetasjon er dokumentert med et omfattende flybildemateriale.

Krypsiv-plantene i Otra viser ikke tegn på økt næringstilførsel som kan stamme fra jordbruk, bosetting osv. Dette betyr at forurensning kan utelukkes som forklaring på den økte veksten.

Årsaker til de oppståtte problemer er miljøendringer som følge av reguleringer i Otra, og antas hovedsakelig å være: Økt vintervannføring, økt temperatur vinterstid, manglende islegging, redusert sommervannføring og flomdemping, i noen grad også tilslamming m.v. fra tunnelarbeidene.

NIVA peker altså særlig på endringene i vannføringen. Redusert sommervannføring og flomdemping, økt vintervannføring, samt høyere vanntemperatur om vinteren med manglende islegging, har gitt krypsivet «helt uvanlig gunstige vekstvilkår», jfr. rapporten fra 1987 side 2. Samme sted fremheves at «Årsaksforholdet er meget godt dokumentert. . . .».

I rapporten fra 30.06.90 uttales det at: «Årsaksforholdet og tidsendringene i vegetasjonsforekomst er godt dokumentert bl.a. ved analyse av flybilder før og etter utbygging av Brokke kraftverk, hydrologiske analyser, og måling av næringsstoffmengder i plantene. Det er også foretatt sammenligninger med andre vassdrag og innsjøer med krypsiv, hvor regulering og/eller forsuring ikke gjør seg gjeldende.»

NVEs formuleringer harmonerer ikke med NIVAs konklusjoner. Hoveårsaken – kraftproduksjonen – er i innstillingen redusert til en mulig medvirkende årsak. Dette uten henvisning til andre vitenskapelige undersøkelser.

Kommunen og grunneierne kan ikke akseptere at NVE nå begynner å trekke årsaksforholdene i tvil. NVE synes å basere sitt syn på fra sammenhengen løsrevne setninger i rapportene om at krypsivet har flere årsaker. Jeg viser her f.eks til NVEs innstilling til søknaden for Brokke Nord og Sør side 50, der NVE har avgjørende vekt på uttalelser helt på siden av poenget i saken. Krypsiv er i utgangspunktet en naturlig bestand i vassdraget, og det bestrides for så vidt ikke at årsaksforholdene er sammensatte.

Det saken gjelder er imidlertid å klarlegge hovedårsaken til den sterke fremveksten av krypsivet. Dersom man leser NIVAs rapporter kan det ikke være tvilsomt at NIVA har dokumentert at kraftproduksjonen er hovedårsaken. Dersom kraftproduksjonen opphørte ville fremveksten av krypsiv gradvis gå tilbake. Årsakssammenhengen er omfattende dokumentert med registreringer, flybilder, sammenligning med uregulerte vassdrag, andre regulerte vassdrag osv. Det er derfor påfallende at NVE plukker ut en setning fra en av rapportene uten å nevne rapportenes øvrige innhold, og uten å nevne NIVAs klare konklusjoner.

NIVA arbeider for tiden med en kunnskapsstatus rapport om krypsiv. Denne, eller i hvert fall deler av rapporten, er ventet publisert mot slutten av året. Ifølge våre samtaler med NIVA er det intet som rokker ved NIVAs tidligere konklusjoner i dag. Kommunen vil komme tilbake til dette spørsmålet når rapporten foreligger.

Innstillingen inneholder ingen forslag til et konkret program for bekjempelse/kontroll av krypsivveksten. Regulanten bør pålegges å bekoste konkrete, løpende tiltak i kommunen. Tiltakene må baseres på den til enhver tid oppdaterte kunnskap om tiltak.

I dag er mekanisk rensning den metode som har vist seg å ha best effekt, men gir ingen varig løsning på problemene. Konsesjonæren må inntil varige løsninger presenteres, pålegges å anskaffe maskiner, samt stille personell til å drive løpende krypsivbekjempelse. Videre må konsesjonæren pålegges å finansiere forskningsprosjekter om krypsiv.

De økonomiske konsekvensene må erstattes rettighetshaverne gjennom avholdelse av skjønn. Disse skadene har ikke tidligere vært behandlet av domstolene, og det er klart rettslig grunnlag for pålegg om avholdelse av skjønn. Dette med mindre brukseierforeningen blir enige med grunneierne om et oppgjør i minnelighet.

2.4 Anlegg av fangdam

Fra Arne Johan Mosfjell, som driver ulike aktivitetstilbud på Hovden, har kommunen fått presentert planer om bygging av fangdam ovenfor Hovden. Dette for å bedre forholdene for rafting. Kommunen stiller seg positiv til planene, både fordi tilretteleggelse av slik aktivitet er i samsvar med kommunens satsning på reiseliv/turisme, og fordi en fangdam kan bidra til et jevnere vannspeil. Prosjektet må ses i sammenheng med kommunens generelle standpunkt om at regulanten bør bidra med tiltak som muliggjør også annen bruk av vassdraget.

Mosfjell vil utarbeide et forprosjekt med tekniske og kostnadsmessige beregninger. Dersom prosjektet gjennomføres finner kommunen det naturlig at regulanten pålegges å bidra økonomisk.

III. Økonomisk kompensasjon

Under dette pkt. behandles kommunens krav om økonomisk kompensasjon.

Det er tidligere lagt frem beregninger over verdiene i magasinene til kr. 350 mill. Beregningene er utført av Hydrologiservice A/S ved cand.real Einar Østvold, jfr. brev av 23.12.93. Videre er det foretatt beregninger i forhold til produksjonen i Otravassdraget. Produksjonen representerer enorme verdier, der kapitalisert verdi er anslått til nærmere 6 mrd. kr.

Utnyttelse av magasinene vil kreve minimale nyinvesteringer. Det må derfor legges til grunn at dette dreier seg om meget lønnsomme reguleringer.

Samtidig er det på det rene at reguleringene fører med seg en rekke skadevirkninger som ikke kan avhjelpes gjennom de foreslåtte tiltakene, og Bykle kommune er sterkt berørt av reguleringene. Kommunen har ikke gått imot fortsatt regulering, men gjort det klart at standpunktet til fortsatt regulering er betinget av rimelig kompensasjon i forhold til skadevirkningene og verdiene magasinene representerer, som i det vesentlige føres ut av distriktet.

3.1 Konsesjonsavgifter

Kommunen viser til fremsatte krav om bruk av lovens maksimalsatser kr. 30,- pr. nhk.

3.2 Konsesjonskraft

Kommunen opprettholder tidligere fremsatte krav om kompensasjon for tap av 5 % konsesjonskraft fra 22.11.87 til 01.08.95 med tillegg av renter. For beregningen av kravet vises til tidligere oversendte brev fra h.r advokat Ødegaard datert 02.04.96.

Det følger av vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 15 at det til kommunen skal avståes 10 % konsesjonskraft. Loven ble endret fra 5 % til 10 % allerede i 1917. Det må legges til grunn at brukseierforeningen har kunnet drive reguleringsanleggene videre på grunnlag av en midlertidig konsesjon siden 1987. Resultatet ellers ville være at anleggene er drevet i 12 år uten konsesjon, noe som ville være klart rettsstridig. Den midlertidige konsesjonen fra 1987 må følge dagens vassdragsreguleringslov som fastsetter 10 % konsesjonskraft. Regulanten har da også avgitt 10 % konsesjonskraft fra 01.08.95.

Kommunen krever i tillegg avsavnsrenter av beløpet. Avsavnsrentene skal kompensere kommunens tap ved ikke å få disse rettmessige inntektene tidligere. I motsatt fall kunne kommunen investert beløpene og mottatt avkastning. Dersom det ikke tilkjennes renter av beløpet vil istedenfor brukseierforeningen beholde en uberettighet berikelse. Dette synes lite rimelig.

3.3 Næringsfond

Kommunen krevde 20 mill. kr. og er innstilt til dette, jf. NVE side 119. Kommunen har i tillegg krevet renter fra 1987, noe NVE ikke har tatt til følge. Derimot uttales at det ved fastsettelsen av fondet er att hensyn til tidsforløpet. «Det er likevel tatt hensyn til at konsesjonen løp ut i 1987 ved forslag til næringsfond.»

Beregningsmetoden NVE har benyttet er problematisk av flere årsaker. Det vises for det første til at kommunen ikke krever morarenter, men avsavnsrenter. Dersom konsesjonen hadde blitt innvilget i 1987, ville kommunen utvilsomt mottatt avkastningen av fondet. Med andre ord er dette et krav om den rettmessige avkastningen av beløpet.

Av ulike årsaker har saksbehandlingstiden foreløpig tatt 12 år. Regulanten har i denne perioden mottatt, eller hatt muligheten til å motta avkastningen av midlene til næringsfondet. Dersom regulanten skal beholde avkastningen innebærer den lange saksbehandlingstiden en ren berikelse for brukseierforeningen, og tilsvarende - et rent tap for kommunen. Kommunen finner det urimelig at konsesjonssøker skal beholde avkastningen av beløpet for den lange saksbehandlingsperioden. Næringsfondet er dermed i realiteten langt lavere enn 20 mill. kr. Trekker man fra renter og rentesrenter tilbake til 1987, blir næringsfondet under det halve.

Som grunnlag for å avslå kravet om renter på næringsfondet viser NVE til departementets avgjørelse i Arendalssaken, St. prp. nr. 64 (1991-92) der det ble lagt til grunn at næringsfondet forfaller når konsesjon innvilges. På side 169 i proposisjonen er spørsmålet om rente og indeksjustering av næringsfondet drøftet nærmere, og departementet viser til at konsesjonstidspunktet ikke er det tidspunktet den gamle konsesjonen løp ut, men det tidspunkt da ny konsesjon blir gitt.

At næringsfondet forfaller når ny konsesjon blir gitt følger av vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 17, 2. pkt. Bestemmelsen kom inn i loven ved lovendring i 1983. Endringen var del i en større revisjon med sikte på å lovfeste indeksregulering av konsesjonsavgifter og næringsfond i de tilfelle dette er tilkjent som årlige ytelser. Dette nettopp for å hindre at årlige ytelser skulle reduseres som følge av inflasjon, noe som ellers ville føre til en «utilsiktet fortjeneste for den betalingspliktige og et tilsvarende tap for avgifts- og erstatningsberettigede», jf. Ot-prp. nr. 1 (1981-82). Det var da behov for å fastsette et klart forfallstidspunkt med tanke på senere indeksreguleringer. Altså en lovendring med det stikk motsatte formål av hva som kan bli resultatet i denne saken. Situasjonen i denne og andre saker med lang saksbehandlingstid, er overhodet ikke omtalt i lovforarbeidene. Det vil derfor være i direkte strid med lovendringens formål å fastsette forfallstidspunktet til 1999, og derigjennom nekte renter av næringsfondet.

Selv om lovens ordning i utgangspunktet er at næringsfondet forfaller når konsesjon innvilges, så er det like fullt lovens ordning at det trenges konsesjon for å regulere vassdrag. Kommunen hevder derfor at ny konsesjon i lovens forstand ble gitt i 1987 ettersom reguleringene da ikke ble avviklet. Vassdragsreguleringslovens regler må praktiseres på en rimelig måte når det foreligger en situasjon som lovgiver ikke har forutsett. Når det som her oppstår et langvarig konsesjonstomrom og virksomheten i hele perioden fortsetter, må virkningstidspunktet settes tilbake til umiddelbart etter utløpsdatoen for eldre konsesjoner. Det er også da ny konsesjon skulle vært innvilget. Alternativt må beløpet indeksreguleres ut fra synspunktet at fondet etter lovens ordning skulle vært utbetalt i 1987.

Departementet har i forbindelse med konsesjonsavgifter stilt seg fritt i forhold til lovens ordlyd, jfr. Arendalssaken og senere praksis om avsavnsretner av konsesjonsavgifter. Dette til gunst for konsesjonæren ut fra et synspunkt om at det ville være lite rimelig å ilegge konsesjonssøker morarenter for saksbehandlingstiden. På samme måte er det midre rimelig her å frata kommunen avkastningen av fondet fordi saksbehandlingstiden har vært så lang.

NVEs uttalelser om hensyntagen til tidsforløpet er også problematisk ut fra en forvaltningsrettslig synsvinkel. For det første følger det av lovens forarbeider at næringsfondet skal fastsettes ut fra to elementer: skadevirkningene og verdiene av reguleringene. Tidsforløpet er så vidt kommunen bekjent, ikke en del av fastsettelsesgrunnlaget. Videre innebærer begrunnelsen at det blir meget vanskelig å sammenligne næringsfondet med det som er tildelt i andre saker.

Kommunen opprettholder derfor tidligere krav om næringsfondets størrelse med tillegg av rente og rentesrente. Dette medfører at ingen av partene «tjener» på lang saksbehandlingstid.

Kommunen krever som nevnt at konsesjonssøker må redegjøre nærmere for planer/muligheter i forhold til fremtidig effektkjøring. Så langt er kommunen bare kjent med at dette er vurdert for Brokke kraftstasjon, slik at skadebildet da neppe vil endres vesentlig i Bykle. Utnyttelsen vil imidlertid baseres på magasinene i Bykle, som på den måten kan ha en vesentlig høyere verdi. Kommunen tar derfor forbehold om å fremsette krav om høyere næringsfond.

IV. Avsluttende bemerkninger

Det forutsettes at de nye konsesjonsvilkårene gjøres gjeldende fra konsesjonstidens utløp 22.11.87. Dette innebærer at vilkårene kan tas opp til revisjon 22.11.2017. Det bør for fremtiden også tas sikte på felles revisjonsdato for samtlige reguleringer i vassdraget. Dette vil gjøre det enklere å vurdere skadene reguleringene medfører.

Hittil har vassdragets «bit for bit» regulering åpnet for ansvarsfraskrivelser fra regulantens side, og fremdeles opererer NVE med mer eller mindre kunstige skiller mellom hvilke skader som skyldes den ene eller andre reguleringen. Dette til tross for at vassdragsreguleringsloven ikke oppstiller noe krav om strikt årsakssammenheng mellom skader og vilkår. Vilkår skal derimot fastsettes for ivaretakelse av «almene hensyn».

Kommunen finner det hensiktsmessig med befaring i september. Kommunen vil i løpet av befaringen blant annet påvise naturinngrepene magasinene representerer, betydningen av tapperestriksjonene og minstevannføring, resipientforholdene, og andre forhold tatt opp i uttalelsen. Reguleringsområdet innen kommunen dekker et relativt stort område. Det må derfor settes av en dag i Bykle kommune, med etterfølgende møte. Et nærmere forslag til program for befaringen vil presenteres senere.»

2.2.7 Valle kommunes vedtak av 7. juli 1999

Valle kommunestyre har 07.07.99 gjort vedtak om uttalelse til departementet (k.sak 53/99). Kommunestyret viser til saksutredning fra hr.advokat Ingolf Vislie og legger denne til grunn for kommunen sin uttalelse i saken. I advokat Vislie sin uttalelse heter det:

«I. Innledende bemerkninger

Valle kommune har tidligere avgitt uttalelse, jfr. kommunestyrevedtak av 22.06.94, oversendt NVE 24.06.94. Kravene fra 1994 opprettholdes, og utdypes/suppleres med denne uttalelsen. [ . . . ]

Otra vassdraget med de omsøkte reguleringer er det sentrale elementet i landskapsbildet i kommunen.»

[ . . . ], likelydende som uttalelsen ovenfor vedr. Bykle kommune.

[ . . . ]

«Valle kommune har ingen magasiner innenfor kommunegrensene, men de omfattende reguleringene har medført dramatiske endringer i vassdragets naturlige vannføring. På denne måten påføres Valle kommune og grunneierne en rekke negative konsekvenser, uten at kommunen får økonomiske fordeler på samme måte som reguleringskommunene. Særlig problematisk er den reduserte sommervannføringen, som medfører at store deler av elveleiet kan være tørrlagt. Nedenfor Brokke er vintervannføringen mangedoblet i forhold til naturlig vannføring. Skadene endret vannføring har medført er nærmere beskrevet i kommunens uttalelse fra 1994.

Valle kommune finner NVEs innstilling av 22.03.99 for svak på flere punkter[ . . . ]»

[ . . . ], jf. likelydende som Bykle ovenfor.

«Konsesjonssøker må derfor, før departementet fatter avgjørelse i saken, pålegges å redegjøre for mulige planer om effektkjøring av kraftverkene. På bakgrunn av dette tar Valle kommune uttrykkelig forbehold om å fremsette ytterligere krav om tiltak mot skader og høyere økonomisk kompensasjon.

Kommunen har fremsatt krav om at det utarbeides en tilstandsrapport for vassdraget, en samlet oversikt over tilstanden i vassdraget, med konkrete forslag om avbøting av skader. Kommunen bestrider at man kan operere med vanntette skott mellom hvilke skader som skyldes de omsøkte og andre reguleringer. Skadevirkninger av eldre reguleringer er igjen forsterket av nyere reguleringer. Dette særlig fordi hittil pålagte tiltak ikke har avhjulpet eldre skader før nye tiltak er gjennomført. F.eks er det ikke gjennomført effektive tiltak mot økt begroing før det er gjennomført nye tiltak som har forsterket problement. Tvert imot går NVE inn for ytterligere overføringer – Brokke Nord og Sør – som ytterligere vil redusere vannføringen og forsterke problemet.

II. Vilkår for konsesjon

Under dette pkt. behandles kommunens krav om tiltak mot skader. Valle kommune viser til forutsetningen for standpunktet om fortsatt regulering – at det ytes en rimelig kompensasjon i forhold til skadevirkningene av reguleringene og de verdiene reguleringsanleggene representerer, som i det vesentlige føres ut at distriktet.

Kommunen fremhever at det nå skal gis helt ny konsesjon. Konsesjonsmyndighetene står da følgelig fritt i vurderingen av om det skal gis ny konsesjon, og eventuelt hvilke vilkår som bør oppstilles.

Utbyggingene i Otra vassdraget har kommet suksessivt over lang tid. Samtidig er miljøforholdene stadig forverret. Det er imidlertid problematisk å påvise i hvilken grad de forskjellige skader skyldes det ene eller andre vassdragstiltaket. Spesielt viktig blir dette ettersom NVE i innstillingen – som begrunnelse for ikke å behandle krav – flere steder legger til grunn klare skiller i forhold til hvilke skader som skyldes de ulike tiltakene. Situasjonen i dag er uansett at de miljømessige forholdene i vassdraget er uakseptable for kommunen, som blir stående igjen med summen av alle skadevirkningene.

Saken gjelder reguleringer der det samlede magasinvolum utgjør 526 mill. m³, og konsesjonssøker har intet rettskrav på konsesjon, jfr. vassdragsreguleringsloven § 8. Skal ny konsesjon gis må fordelene være overveiende i forhold til ulempene, og vurderingene må ta utgangspunkt i hvordan situasjonen ville være uten reguleringene.

Ved vurderingen av hvilke konsesjonsvilkår som bør settes må det foretas en bred vurdering av samfunnsmessige hensyn. Vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 17 gir hjemmel for å oppstille vilkår for ivaretakelse av almene eller private interesser. Vilkårene bør følgelig utformes i tråd med dagens bruksbehov og miljøkrav.

Konsesjonsmyndighetene behøver ikke forsøke å skille mellom skadevirkninger knyttet til det ene eller andre tiltaket, men bør foreta en bredere vurdering. Det kan også pålegges vilkår for utbedring av skader som ikke har direkte årsakssammenheng med de aktuelle reguleringene. Dette følger direkte av lovteksten, jfr. «almenne hensyn», og er videre slått fast av departementet i Arendalssaken, jfr. St.prp. nr. 64 (1991-92) side 164:»

[ . . . ], jf. likelydende som Bykle ovenfor.

«Vilkårene bør altså utformes med sikte på å unngå en kunstig oppdeling av årsaker og konsekvenser i vassdraget, noe som igjen medfører en pulverisering av ansvarsforholdene.

2.1 Minstevannføring

Valle kommune har satt frem krav om økt minstevannføring forbi Valle vannmerke fra 2 til 5 m³ om sommeren og 1 til 3 m³ om vinteren. Kravet er delvis tatt til følge i NVEs innstilling. Det er imidlertid gjort betinget av konsesjon for Brokke Nord og Sør, en konsesjon Valle kommune går imot, jfr. egen høringsuttalelse.

Minstevannføringen er meget viktig i forhold til landskapsbildet, og dertil hørende frilufts- og turistinteresser, tørkeskader på jord og skog, vanningsanlegg, brønner og gjerdehold. Videre vil høyere vannføring kunne virke positivt inn på vannkvalitet, begroing, fiskeforholdene og resipientforholdene. Følgelig er økt minstevannføring et helt vesentlig punkt for Valle kommune.

Kravet opprettholdes derfor uavhengig av avgjørelsen i den andre konsesjonen.

2.2 Begroing

Fremveksten av krypsiv representerer et økende og stadig uløst problem. Hele elveløpet gjennom kommunen, fra terskelbassengene ovenfor Brokke Kraftverk til elva nedstrøms Brokke, er sterkt påvirket av begroing. Krypsivets ødeleggende virkning for bading, fiske, ferdsel med båt, m.m. er velkjent. Det samme er de estetiske ulempene krypsivet medfører, med tilhørende lukt og insektsplager.

Kommunen og grunneierne finner NVEs innstilling for svak både hva angår årsaks/ansvarsspørsmålene og pålegg om konkrete tiltak.

NVE viser blant annet til at «Begroing med blant annet krypsiv er blitt et vesentlig problem flere steder i vassdraget. I innstillingen»

[ . . . ], jf. likelydende som Bykle ovenfor.

«I NIVAs rapporter konkluderes det entydig med at kraftproduksjonen er den helt dominerende årsaken til krypsivproblemene. Det foreligger heller ikke andre vitenskapelige undersøkelser som trekker andre konklusjoner enn NIVA.

NIVA har vurdert årsaksspørsmålene i en omfattende rapport datert 18.06.87, samt rapporter datert 30.06.90 og 15.06.97. I rapporten fra 1987 konkluderes det blant annet med:

Problemene med tilgroing startet samtidig med regulering av øvre Otra»

[ . . . ], jf. likelydende som Bykle ovenfor.

[ . . . ]

«Det saken gjelder er imidlertid å klarlegge hovedårsaken til den sterke fremveksten. Dersom man leser NIVAs rapporter kan det ikke være tvilsomt at NIVA har dokumentert at dette er kraftproduksjonen. Dersom kraftproduksjonen opphørte ville fremveksten av krypsiv gradvis gå tilbake. Årsakssammenhengen er omfattende dokumentert med registreringer, flybilder, sammenligning med uregulerte vassdrag, andre regulerte vassdrag osv. Det er derfor påfallende nt NVE plukker ut en setning fra en av rapportene uten å nevne rapportenes øvrige innhold, og uten å nevne NIVAs klare konklusjoner.

Klarlegging av årsaksforholdene og dermed plassering av ansvaret er av stor betydning for kommunen og grunneierne. Det kan ikke aksepteres at det innvilges tidsubegnset konsesjon uten at ansvarsspørsmålet er klargjort.

NIVA arbeider for tiden med en kunnskapsstatus rapport om krypsiv. [ . . . ] Kommunen vil komme tilbake til spørsmålet når rapporten foreligger, og det forutsettes at departementet ikke treffer endelig avgjørelse i saken før denne foreligger.

Innstillingen inneholder ingen forslag til et konkret program for bekjempelse/kontroll av krypsivveksten. Regulanten bør pålegges å bekoste konkrete, løpende tiltak i Valle kommune, basert på den til enhver tid oppdaterte kunnskap om krypsivbekjempelse.

I dag er mekanisk rensning den metode som har vist seg å ha best effekt, men gir ingen varig løsning på problemene. Konsesjonæren må inntil varige løsninger presenteres, pålegges å anskaffe maskiner, samt stille personell til å drive løpende krypsivbekjempelse. Krypsiv som kommer drivende i elva må stanses ved lenseanordninger for å hindre videre spredning. Videre må konsesjonæren pålegges å finansiere forskningsprosjekter om krypsiv.

2.3 Resipientforholdene

Den reduserte vannføringen som følge av reguleringene har igjen redusert vassdraget som resipient i vesentlig grad. Valle kommune har derfor satt frem krav om rensing av kloakk og avløpsvann. NVE har avvist dette og uttaler på side 120 at det «ikke er søkt om endringer i manøvreringsreglementet som vil føre til endringer i vannføringen i forhold til dagens reguleringer . . .»

Dette kan ikke være holdbart. Det som skal vurderes er hva som ville være situasjonen i vassdraget uten de omsøkte reguleringene. Det kan ikke være tvilsomt at vannføringen, og dermed resipientforholdene, ville være vesentlig bedre. Poenget nå er ikke å videreføre en uholdbar situasjon, men derimot å forebygge at situasjonen fortsetter i et tidsubegrenset perspektiv. Uttalelsene fra NVE illustrerer igjen den kunstige oppdelingen av årsaker og konsekvenser i vassdraget og kommunen viser til foranstående kommentarer om adgangen til å sette vilkår etter vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 17.

Konsesjonssøker må derfor i forbindelse med denne søknaden pålegges tiltak om rensing av kloakk og avløpsvann i de deler av kommunen dette hittil ikke er gjennomført. Fordi resipientforholdene i vassdraget er vesentlig forandret er omfattende rensetiltak en forutsetning for videre utbygging i kommunen. Det bemerkes også at slike vilkår er satt i mange andre reguleringskonsesjoner.

2.4 Øvrige krav

Kommunen forutsetter at NVEs forslag til vilkår om naturforvaltning opprettholdes, herunder tiltak for fisk og fiskeinteresser samt midler til gjennomføring av kalking av vassdraget.

III. Økonomisk kompensasjon

Under dette pkt. behandles Valle kommunes krav om økonomisk kompensasjon.

Innledningsvis viser kommunen til pkt. 6.2 i uttalelsen fra 1994 vedrørende hjemfall, og Stortingets uttalelser i forbindelse med nye konsesjoner i Begna vassdraget, jfr. Innst.S. nr. 67 (1980-81) side 12.

Det er tidligere lagt frem beregninger over »

[ . . . ], jf. likelydende som Bykle ovenfor.

«[ . . . ] en rekke skadevirkninger som ikke kan avhjelpes gjennom de foreslåtte tiltakene, og Valle kommune er sterkt berørt. [ . . . ], som i det vesentlige føres ut av distriktet.

Kravene i forhold til økonomisk kompensasjon ble også fremsatt før problemstillingen om effektkjøring var særlig aktuell. Søker må derfor pålegges nå å uttømmende redegjøre for mulig fremtidig effektkjøring. Kommunen tar forbehold om etter dette å fremsette nytt krav om økonomisk kompensasjon. Videre tar kommunen forbehold om nye krav når NIVAs ventede kunnskapsstatus om krypsiv foreligger. Denne gjelder et vesentlig og omstridt punkt i saken.

3.1 Konsesjonsavgifter

Kommunen viser til fremsatte krav om bruk av lovens maksimalsatser kr. 30,- pr. nhk, samt at forholdene tilsier anvendelse av unntaksregelen om høyere avgifter i særlige tilfeller.

3.2 Konsesjonskraft

Kommunen opprettholder tidligere fremsatte krav om kompensasjon for tap av 5 % konsesjonskraft fra 22.11.87 til 01.08.95 med tillegg av renter. For beregningen av kravet vises til tidligere oversendte brev fra h.r. advokat Ødegaard datert 02.04.96.

Det følger av [ . . . ], jf. likelydende som Bykle ovenfor.

Kommunen krever i tillegg avsavnsrenter av beløpet. [ . . . ].

3.3 Næringsfond

Kommunen har fremsatt krav om 8 mill. kr. og er innstilt til 6,5 mill. kr. jfr. NVE side 119. Som påpekt medfører reguleringene vesentlige skadevirkninger. Tiltakene krevet under pkt. II kan bare i noen grad dempe skadevirkningene. Dette innebærer at de negative følgene av reguleringene også for fremtiden vil innebære begrensninger for kommunens eksisterende og mer fremtidsrettede næringsvirksomhet. Kommunen kan derfor ikke se den reelle begrunnelsen for reduksjonen i næringsfondet og opprettholder det opprinnelige kravet.

Det må også bemerkes at kommunen selv, og for egen regning, har utført tiltak for å bedre forholdene med tanke på friluftsliv og turisme. Dette gjelder særlig opparbeidelse av nye bade- og rasteplasser, som følge av begroing. På denne måten har kommunen spart skadevolderen for utgifter, noe næringsfondet burde gjenspeile.

Kommunen har også krevet renter av næringsfondet fra 1987, noe NVE ikke har tatt til følge. Derimot uttales at det ved fastsettelsen av fondet er tatt hensyn til tidsforløpet: «Det er likevel tatt hensyn til at konsesjonen løp ut i 1987 ved forslag til næringsfond.»

Beregningsmetoden NVE har benyttet er problematisk av flere årsaker. [ . . . ]

[ . . . ] Næringsfondet er dermed i realiteten langt lavere enn 6,5 mill. kr. Trekker man fra renter og rentesrenter tilbake til 1987, blir næringsfondet under det halve.

Som grunnlag for å avslå kravet om renter.

[ . . . ], jf. likelydende som Bykle ovenfor.

Kommunen opprettholder derfor tidligere krav om næringsfondets størrelse med tillegg av rente og rentesrente. Dette medfører at ingen av partene «tjener» på lang saksbehandlingstid.

III. Avsluttende bemerkninger

[ . . . ]

Kommunen finner det hensiktsmessig med befaring i september. Kommunen vil i løpet av befaringen blant annet påvise betydningen av redusert vannføring, begroing, resipientforholdene, og andre forhold tatt opp i uttalelsen.

For øvrig heter det i kommunens vedtak:.

«Kommunestyret påpeiker at ein no må sjå utbyggingane og overføringane i Otra i samanheng for å unngå ansvarsfråskriving når det gjeld konsekvensar av inngrepa, og understrekar at det må lagast ein samla oversikt over tilstanden i vassdraget, med konkrete forslag om å bøte på skadane.

Kommunestyret vil dessutan understreke at konsesjonssøkjaren må gjere greie for planane om effektkøyring av kraftverka og konsekvensane av dette.

Kommunestyret tek atterhald om å kome attende med nye uttalar, m.a. etter synfaring med departementet og på bakgrunn av NIVAs kunskapsstatus om krypsiv.

Kommunestyret krev at det vert utarbeidd oversikt over tilstanden i vassdraget blant anna når det gjeld frostrøyk nedstraums Brokke, vanskar med gjerdehald p.g.a. store variasjonar i vasstanden og endring av grunnvasstilstanden som skaper vanskar for drikkevannsforsyninga, med forslag til tiltak som kan bøte på dette, og som konsesjonssøkjar må vere ansvarleg for å gjennomføre.»

2.2.8 Bygland kommunes vedtak av 30. juni 1999

Kommunestyret i Bygland kommune har i møte 30.06.99 vedtatt følgende til NVEs innstilling:

«I. Innleiande merknader

Bygland kommune har tidlegare gjeve uttale, datert 30.06.94. Vidare viser ein til uttalar frå H.r.advokat Kåre Ødegaard har gjeve på vegne av ei rekke grunneigarar i Bygland, jfr. brev av 27.06.94 og 12.03.96.

Ettersom kommunen nå er formell høyringsinstans, er grunneigarane sine merknader innarbeidde i denne uttalen. Kommunen sluttar seg fullt ut til grunneigarane sine synspunkt. Desse er og i stor grad uttrykk for allmenne interesser. Uttalen er utforma på bakgrunn av lokal prosess og i samarbeid med H.r.advokat Ingolf Vislie og adv. Per Andreas Bjørgan, som og har delteke på fleire møter og synfaringar i kommunen.

Kommunen finn NVE si innstilling av 22.03.99 for svak på vesentlege punkt. Dette knyter seg både til konkrete tiltak for å hindre/utbetre skader og økonomiske ytingar. Tilhøva vil bli handsama i denne rekkefølgja. Vidare tek ein atterhald om ytterlegare uttalar. Dette vil vere aktuelt både etter synfaringane med departementet, og så snart NIVA sin kunnskapsstatus om krypsiv ligg føre. Sistnemde er venta dette året, og vil vere svært viktig.

Bygland kommune vil innleiingsvis minne om tidlegare uttrykkelege føresetnader for standpunktet om fortsatt regulering – at det blir gjeve ein rimeleg kompensasjon i høve til skadeverknadene av reguleringane og dei verdiane reguleringsanlegga representerer, som i det vesentlege vert ført ut av distriktet.

Byglandsfjorden har ein heilt sentral plassering i kommunen og er det dominerande elementet i landskapsbildet. Den omfattande reguleringa midt i bygda er i seg sjølv eit vesentleg inngrep, og inngrepet fører med seg ei rekke negative konsekvensar for kommunen og grunneigarane.

I tillegg til estetiske ulemper knytta til tørrlegging av større områder, kjem dei spesielle skadene reguleringane fører med seg. Dette er mellom anna skade på fiske, omfattande erosjonsskader langs vassdraget, skader på vassforsyning- og vatningsanlegg, ekstra tilsyn med båter, auka gjerdehald, temperaturendringar og nye og vanskelegare isforhold.

Eit nyare problem knyter seg til auka tilgroing i vassdraget, særleg sterk vekst av krypsiv. Dette fører meg seg ei rekkje skader og ulemper, både av estetisk og praktisk art. I NVE si innstilling blir årsaksforholda trekt i tvil. Dette til tross for at NIVA fleire gonger eintydig har konkludera med at kraftutbygginga er den dominerande årsak til veksten av krypsiv. Kommunen og grunneigarane kan ikkje akseptere at det nå blir sådd tvil om årsakstilhøva, og vil krevje at konsesjonssøkjaren blir pålagt å utføre omfattande tiltak for å hindre veksten av krypsiv. Dette blir nærmare omtala i pkt. 2.3.

Det er naturleg i dag å stille andre og strengare miljøkrav til kraftproduksjonen. Dette både fordi samfunnet generelt opererer med strengare miljøkrav til verksemder, og fordi turist- og friluftsinteressene som er knytt til Bygland og vassdraget har vore i sterk vekst dei siste åra. Rundt fjorden er det i dag fleire store campingplassar, hotell, hyttegrender, anlegg med utleigehytte m.m. Det har vore ein kraftig auke i talet på turistar, samtidig som turistsesongen er lengre. Turistinteressene er igjen svært viktig for handels- og servicenæringa i bygda.

Det er heller ingen tvil om at innbyggaren i bygda i framtida vil bli meir og meir avhengige av nye utmarksnæringar, særleg turisme. Denne utviklinga tilseier ei heilt anna vektlegging av frilufts- og miljøinteresser enn ved tidlegare konsesjonstildelingar. Dette knyter seg særleg til bruken av magasinet i høgsesongen for turisme. Dette vil bli meir omtala i pkt. 2.1.

Under konsesjonshandsaminga har også eit anna forhold aktualisert seg, nemleg kraftoverføring til kontinentet på grunnlag av effektkøyring av kraftverka[ . . . ]

[ . . . ], jf. samme problemstillingen i uttalelsene ovenfor.

«II. Vilkår for konsesjon

Kommunen og grunneigarane vil som nemnt i tidlegare uttalar ikkje kreve at reguleringane av fjorden blir avvikla. Men dersom ny konsesjon blir innvilga, må konsesjonsvilkåra tilpassast dei lokale interessene. Dette gjeld både utnytting av magasinet som somaren, og tiltak som kan hindre skader og reparere skadeverknader som er under utvikling. Kommunen vil kreve fleire endringar i manøvreringsreglementet (pkt 2.1), tiltak for utbetring av framtidige erosjonsskadar (pkt. 2.2), tiltak mot tilgroing av krypsiv (pkt. 2.3). Andre krav blir omtale i pkt. 2.4 til 2.10.

2.1 Manøvreringsreglementet

Under dette punktet kommenterer ein eventuell auke i minstevassføring ved Vigeland, somarreguleringa av Byglandsfjorden, medrekna tidsperioden for tapperestriksjonane, samt justering av nedre reguleringskote.

NVE har ikkje teke til følgje søknaden for så vidt gjeld auka regulering av Byglandsfjorden om sommaren. Dette vert grunngjeve med at auka sommarregulering ikkje er aktuell når det ikkje blir foreslege endra vassføring ved Vigeland. Det er likevel ingen slik naturleg samanheng mellom regulering av Byglandsfjorden og auka vassføring ved Vigeland. Dette fordi tapping frå ovanforliggjande magasin er fullt mogleg, noko som samtidig vil innebere full kraftproduksjon i ovanforliggjande og nedanforliggjande kraftverk. For dei økonomiske konsekvensane av dette viser ein til tidlegare framlagde utgreiing frå Hydrologiservice AS datert 23.12.93. Poenget er då at det uansett ikkje ligg føre nokon konflikt mellom interessene for lokalsamfunnet i Bygland og kommunane lenger ned i vassdraget. For det tilfellet at departementet likevel skulle ta til følgje dei nedanforliggjande kommunane sine krav om auka vassføring ved Vigeland, må dette følgjeleg skje gjennom tapping frå ovanforliggjande magasin.

Avgrensingane i bruken av sommarmagasinet (kote 203-202) blei innført i 1974 for å redusere skadeverknadene, og for å take vare på eit best mogeleg landskapsbilde rundt fjorden. Det er vesentleg at desse blir ført vidare, uansett pålegg om minstevassføring lenger ned i vassdraget.

Grunneigarane har i høyringsuttale av 27.06.94 foreslått visse endringar i tapperestriksjonane, med flytting til kote 202,50-201,50 med eit flaumdempingsmagasin på 0,5 meter på toppen. Dette under føresetnad av at det blir gjeve full erstatning for skader dette påfører jordvatningsanlegg m.m. Ei regulering innan desse grensene vil likevel ha ulike verknader på dei ulike stadene rundt fjorden. Kommunen og grunneigarane vil difor justere dette kravet.

Tilsynelatande små variasjonar i sommarreguleringa har store konsekvensar. Ved dagens HRV kote 203, vil strendene rundt Byglandsfjorden i stor grad stå under vatn. Det er difor ikkje korrekt når NVE uttalar på side 123 i innstillinga at: «En senking med en halv meter vil ha begrenset betydning, og at nytten ikke står i forhold til ulempene for landskapet og dermed friluftsliv og turisme.»

Ein halv meter senking, til kote 202,5, vil tvert imot vere svært fordelaktig for friluftsliv og turisme. Dette vil auke tilgjenge til strendene, samt redusere erosjonsverkadene. I dei seinare åra har vasstanden sommarstid vore halde rundt kote 202,5. Sjølv om sommarvasstanden slår noko ulikt ut på dei ulike lokalitetane rundt fjorden, står kommunen og grunneigarane samla om at vasstand rundt kote 202,5 er den ideelle sommarvasstanden.

Det samla kravet er difor at gjeldande sommarregulering vert innsnevra til HRV kote 202,5, og at gjeldande NRV kote 202 blir behalde. Regulanten bør berre ha høve til å overstige kote 202,5 i tilfelle flaum, og vil på denne måten ha eit sommarmagasin mellom kote 202 og 202,5. Det blir understreka igjen at reguleringane av sommarvasstanden er svært viktig for frilufts- og turistinteresser, og allmenta generelt. Vassdraget er hittil utnytta svært sterkt, men i dag må også utnyttinga i rimeleg grad tilpassast andre viktige interesser.

Tapperestriksjonane må forlengast til 30. september. NVE legg til grunn at ei slik utviding kan føre til auka flaumproblem. Til dette vil ein seie at haustflaumen normalt først kjem etter utgangen av september.

Tapperestriksjonane bør for det første forlengast av omsyn til brukarinteressene. Det er i dag aktuelt med jordbruksvatning i september fordi produksjonen i dag er meir intensiv. Høgare vasstand i fjorden gjer det mogeleg for å bruke større båtar, samtidig som bruken av båt i dag er langt meir omfattande enn tidlegare. Det er også i aukande grad organiserte opplegg for næringsfiske/kultiveringsfiske. Aukande bruk må sjåast i samanheng med at Byglandsfjorden er utpeika som eit satsingsområde i Fylkesplanen for Aust-Agder.

For det andre bør restriksjonane forlengjast av omsyn til turistsesongen. Turiststraumen frå kontinentet har dei siste åra auka sterkt, og Byglandsfjorden ligg som nemnt heilt sentralt i kommunen. Utan tvil er miljøet rundt Byglandsfjorden avgjerande for å kunne tilby eit attraktivt turistområde. Samstundes syner utviklinga at turistsesongen stadig blir utvida, september er nå ein viktig turistmånad. Desse omsyna tilseier difor at tapperestiksjonane blir forlenga til 30. september kvart år.

Byglandsfjorden blir i dag regulert etter tidlegare løyve mellom kote 198 og kote 203. På grunn av naturleg terskel ved Vassend, kan magasinet bare nyttast til kote 199. Ei heilt ny nedtapping til kote 198 vil ha store negative verknader for fisket i fjorden. Ei nedtrapping vil særleg vere til skade for botndyrfaunaen i littoralsona. Nedre reguleringskote i eventuell ny konsesjon må difor setjast i samsvar med det som i dag er den reelle nedre grensa, kote 199.

2.2 Utgraving/erosjon.

Regulering av Byglandsfjorden har ført med seg omfattande utrasingar, også oppover elva til Langeid. Situasjonen har heller ikkje stabilisert seg, det er framleis ustabile lausmasseavsetningar både langs fjorden og elva. Som påpeika i grunneigarane sin uttale av 27.06.94 vart det i samband med overskjønet i 1978 påpeika at skadene har vore langt meir omfattande enn forutsett ved dei første skjøna i 1913 og 1915/16. NVE legg vidare til grunn i innstillinga t det er påvist erosjonsskadar i eit slikt omfang at det vedkjem allmenne interesser. NVE har difor lagt opp til å gjennomføre eit bestemt program for utbetring av registrerte skader. Programmet er omtala i innstillinga side 121. Tiltak i alle prioritetsgrupper (1-3) må verte utførte innan ein frist på 5 år.

Erosjonsskadene er i stadig utvikling, og dette kjem truleg til å halde fram. Ettersom det er tale om å innvilge konsesjon på uavgrensa tid, må det i konsesjonsvilkåra fastsetjast eit system som også fangar opp framtidige erosjonsskadar. Bygland kommune foreslår at det blir fastsett eit konkret system i konsesjonsvilkåra der NVE saman med grunneigarar og kommunen gjennomfører synfaring og registrering kvart 5. år. NVE set deretter opp ei prioriteringsliste i forhold til dei konkrete stader det må gjennomførast tiltak.

Regulanten må bere utgiftene, eventuelt med søtte frå NVE sine løyvingar til erosjonssikring. Dette må og gjelde vedlikehaldet av erosjonssikringstiltaka. I høve til innstillinga frå NVE, skal kommunen dekke 25% av vedlikehaldskostnadene av næringsfondet. Bygland kommune avviser slik bruk av næringsfondet. Næringsfondet skal brukast til å utvikle næringslivet i bygda, ikkje til utbetring av skader regulanten er ansvarleg for.

2.3 Tilgroing/krypsiv.

Framveksten av krypsiv representerer eit auka og stadig uløyst problem. Krypsivet verkar øydeleggjande for bading, fiske, ferdsel med båt, m.m. er velkjent. Det same er dei estetiske ulempene krypsivet fører med seg. Næringsfiske er eit satsingsområde i Byglandsfjorden, krypsivet i fjorden er til stor ulempe for utøving av dette. Kommunen og grunneigarane finn NVE si innstilling for svak både når det gjeld årsaks-/ansvarsspørsmåla og pålegg om konkrete tiltak.»

[ . . . ], krypsivproblematikken beskrives som i uttalelsene ovenfor.

«2.4 Tiltak for å hindre flaumskader.

Den nordlege del av Byglandsfjorden, Åraksfjorden, er svært flaumutsett. Dette skuldast i stor grad oppstuving av vatn ved Storestraumen. Ved sterk flaum er det gjennomført målingar som viser 1,5 meter høgare vasstand i Åraksfjorden enn resten av Byglandsfjorden. I innstillinga side 124 har NVE lagt til grunn at det stort sett berre er ein eigedom, Støylehommen camping, som blir ramma. Dette er ikkje korrekt, og fleire grunneigarar har teke opp problemstillinga tidlegare.

Regulanten har erkjent at innsnevringa i Storestraumen fører til vasstigning i Åraksfjorden. Det ligg ikkje føre andre alternative måtar å løyse dette problemet på enn utviding av Storestraumen.

Fordi konsesjonsstyresmaktene såg dette problemet på førehand, blei konsesjonæren allereie ved konsesjonen i 1912 pålagt utviding av Storestraumen. Dette er likevel aldri gjennomført.

Ei eventuell utviding av Storestraumen må ikkje øydelegge kulturminna som er knytte til slusesystemet ved Storestraumen. Brukseigarforeininga må difor påleggast å utgreie ulike alternativ for utviding av Storestraumen, og kva for effekt dette vil ha for å redusere flaumfaren ved stor vassføring. Dersom utviding er teknisk mogleg innanfor forsvarlege økonomiske rammer, må regulanten påleggjast eit slikt tiltak.

I dag er vassmerket/målestaden plassert ved utlaupet av Byglandsfjorden. I flaumsituasjonar fører dette med seg at lukene i enden av Byglandsfjorden blir opne for seint. Flytting av målestanden vil kunne avgrense oppstuvinga i Storestraumen, samt gje eit meir realistisk bilde av når det faktisk er flaum i Byglandsfjorden. Plasseringa i dag inneber at flaum blir registrert vesentleg seinare enn når den faktisk oppstår. Kommunen krev på denne bakgrunn at vannmerket/målestaden blir flytta til like på oppsida av Storestraumen.

2.5 Ferdsel.

Det er tidlegare framsett krav om bygging av båtplassar og båtopptrekk rundt Byglandsfjorden og heievatna. NVE uttalar på side 120 i innstillinga at omsynet til allmenne interesser ikkje tilseier eit slikt tiltak. Kommunen held likevel fast på kravet. Dette fordi det er ein omfattande bruk av båt i Byglandsfjorden, noko som mellom anna har samanheng med tradisjonar, samt spreidd busetting og storleiken på Byglandsfjorden. Slike pålegg er dessutan teke inn i ei rekke liknande reguleringskonsesjonar. Grunneigarane i dei einskilde grendelag vil i samarbeid med kommunen seinare presentere eit konkret forslag til kvar det bør leggast brygger og båtplassar, samt eventuelt opparbeiding av dei gamle damskipsbryggene.

NVE går vidare inn for at regulanten skal utarbeide nytt djupnekart/draft over magasinet med merking av kjente farlege område. Dette er likevel ikkje tilstrekkeleg, då djupnekart forutset svært nøye navigasjon – slik at ein på eitkvart tidspunkt veit nøye kvar ein er. Dette er upraktisk og dersom sikten er nedsett, for eksempel på grunn av tåke eller dårleg ljos, sikrar ikkje kart åleine trygg ferdsel. Regulanten må difor i tillegg påleggast å merke og vedlikehalde merkinga på alle farlege skjer/grunnar i vanleg bruka/faste båtleie. Tiltaket må utførast i samarbeid med kommunen.

2.6 Vasstemperatur m.v.

Det er ingen tvil om at reguleringa av fjellmagasina har ført med seg temperaturendringar i Byglandsfjorden. Bygland kommune og grunneigarane krev tiltak for å få tilbake temperaturtilhøva i fjorden, slik dei var før kraftutbygginga. Ei slik tilbakeføring til meir naturlege tilstandar i vassdraget vil innebere kaldare vatn om vinteren og varmare vatn om sommaren. Dette må ein rekne med vil dempe utviklinga til krypsiv. Vidare er det av omsyn til friluftsinteresser og turisme viktig å få tilbake badevatn i Byglandsfjorden.

Eit mogleg effektivt tiltak vil vere å påleggje regulanten tapping av overflatevatn frå dei ovanforliggjande magasina. Departementet har i samband med konsesjon gjeve i 1974 teke atterhald om eit slikt tiltak, jfr.

St.prp.nr. 140 (1973-74) s. 109.

NVE uttaler på side 125 at spørsmålet i denne samanheng vil bli teke opp med konsesjonæren.

Ettersom 1974-konsesjonen forutset at konsesjonæren i samarbeid med NVE skal gjennomføre ei slik vurdering av eit slikt tiltak, og dette pr. i dag ikkje er utført, må pålegget takast opp att no i den aktuelle konsesjonen. Det må umiddelbart gjennomførast ein grundig økonomisk og teknisk vurdering av tiltaket.

2.7 Regulering av Hovatn.

I utkastet til manøvreringsreglement pkt. B e. er overføringa av Heisvassdraget til Hovatn teke inn. For denne overføringa er det hittil ikkje gjennomført skjøn eller inngått minnelig avtale. Konsesjonæren må difor påleggjast å gjennomføre skjøn, alternativt kome fram til minneleg avtale.

Av omsyn til gjerdehald i området og andre miljøomsyn, er det viktig at det er ei samanhengande vassflate om sommaraen. Grunna naturleg terskel må minstevasstanden sommarstid aukast til kote 686,5.

For reguleringa av Hovatn er det tidlegare gjennomført skjøn. Kommunen har eit ansvar for tilstrekkeleg beredskap for brannsløkking. For å kunne oppfylle dette, må det etablerast tilstrekkeleg dimensjonert vassleidning frå Hovatn til Haugetveit og Lidtveit.

Hovatn er eit populært utfartsområde med attraktive heieområde innforbi. For å sikre allmenta tilgang til dette området, krev kommunen at regulanten vert pålagt vedlikehaldet av tiltaksvegane.

2.8 Regulering av Gyvatn.

Reguleringa av Gyvatn gjer det vanskeleg å ferdast med båt. Kommunen og grunneigarane set difor fram krav om minstevasstand frå 1. mai til 30. september til kote 562,5. Dette for å kunne ferdast med båt mellom Sandvatn og Gyvatn.

På grunn av naturleg terskel, kan magasinet i dag berre nyttast til kote 561,90. Nedre reguleringskote i ny konsesjon må difor setjast i samsvar med det som i dag er den reelle nedre grensa, kote 561,90.

2.9 Regulering av Longeraksvatn.

I høve til pkt. 2.7, 2.8 og 2.9 syner kommunen til tidlegare uttale frå H.r.advokat Ødegaard datert 27.06.94, gjengjeve på side 116 i NVE si innstilling.

2.10 Andre krav.

Vidare opprettheld ein tidlegare krav om tiltak for å sikre fiskebestandane i vassdraget. Dette gjeld særleg bestanden av bleke i Byglandsfjorden. Regulanten må påleggast fiskeribiologiske granskingar, utsetting av yngel og settefisk i nødvendig utstrekning. Ein viser her til utkast til vilkår i pkt. 7.

Regulanten må påleggjast å merke usikre isparti på Byglandsfjorden for å redusere faren for ulykker.

III. Økonomisk kompensasjon

Under dette pkt. omhandlar ein kommunen sine krav om økonomisk kompensasjon.

Kommunen har tidlegare lagt fram utrekningar over verdiane i magasina til 350 millionar kroner. Utrekningane er utført av Hydrologiservice A/S ved cand.real Einar Østvold, jfr. brev av 23.12.93. Kraftproduksjonen i Otra-vassdraget representerer enorme verdiar. Kapitalisera verdi er tidlegare vurdera til nærare 6 mrd. kr.

Utnytting av magasina vil krevje minimale nyinvesteringar. Det må difor leggast til grunn at dette dreier seg om svært lønsame reguleringar.

Samtidig er det på det reine at reguleringane fører meg seg ei rekke skadeverknader som ikkje kan løysast gjennom dei foreslegne tiltaka. Bygland kommune er sterkt omfatta av reguleringane, noko som i særleg grad skuldast den sentrale plasseringa av Byglandsfjorden i kommunen. Kommunen har hittil ikkje gått imot regulering, men gjort det heilt klart at standpunktet for regulering i tida framover er avhengig av rimeleg kompensasjon i høve til skadeverknadene og verdiane magasina representerer, som i det vesentlege blir ført ut av distriktet. I det følgjande går ein gjennom kommunen sine krav til økonomisk kompensasjon.

3.1 Konsesjonsavgifter.

Bygland kommune viser til tidlegare framsette krav om bruk av loven sine maksimalsatsar, kr. 30,- pr. nhk.

3.2 Konsesjonskraft.

Kommunen opprettheld tidlegare framsette krav om kompensasjon for tap av 5 % konsesjonskraft frå 22.11.87 til 01.08.95, med tillegg av renter. . .»,

jf samme krav som kommunene ovenfor.

«Det følgjer av vassdragsreguleringslova § 12 nr. 15 at det til kommunen skal leverast 10 % konsesjonskraft. [ . . . ]

Kommunen krev i tillegg saknadsrente av summen. [ . . . ]

3.3 Næringsfond.

Kommunen har sett fram krav om næringsfond på 30 millioner kroner. NVE går i innstillinga inn for 19,5 millioner kroner.

NVE har heller ikkje teke til følgje kommunen sine krav om renter av næringsfondet, men uttaler i staden for at «Det er likevel tatt hensyn til at konsesjonen løp ut i 1987 ved forslag til næringsfond.»

Denne utrekningsmetoden er problematisk av fleire årsaker. Det blir vist til for det fyrste at kommunen ikkje krev morarenter, men saknadsrenter. Med andre ord eit krav om den rettmessige avkastninga av pengane. Dersom konsesjonen hadde blitt innvilga i 1987, ville kommunen utvilsamt motteke avkastninga av fondet.»

Den videre uttalelsen vedrørende næringsfond har de samme standpunkt som de øvrige kommunene referert ovenfor

«[ . . . ]Kommunen opprettheld difor tidlegare krav om storleiken på næringsfondet med tillegg av rente og rentesrente. [. . .]

IV. Avsluttande merknader

Ein forutset altså at dei nye konsesjonsvilkåra blir gjort gjeldande frå utlaupet av den tidlegare konsesjonstida 22.11.87. Dette inneber at vilkåra kan takast opp til revisjon 22.11.2017. Det bør for framtida også takast sikte på felles revisjonsdato for samtlege reguleringar i vassdraget. Dette vil gjere det enklare å vurdere skadene som reguleringane medfører. I dag er situasjonen at det blir operert med meir eller mindre kunstige skilje mellom kva for skader som skuldast den eine eller andre reguleringa. Denne bit for bit reguleringa kan opne for ansvarsfråskrivingar frå regulanten si side.

Kommunen finn det føremålstenleg med synfaring i september. Under synfaringa vil kommunen påvise kor viktig det er med tapperestriksjonane sommarstid, erosjonsskader, krypsivproblema, og andre forhold teke opp i uttalen. . . .».

2.2.9 Evje og Hornnes kommunes vedtak av 29. juni 1999

«[. . .] Det må være en betingelse under ny konsesjon at avtaler om kraftutveksling med kontinentet og medførende endringer i reguleringen tas med i konsesjonsvurderingen, og at realistiske krav i henhold til endringer i vannføringen som følge av dette blir imøtekommet.

Kommunen opprettholder kravet om 50 m³/sek ut av Byglandfjord dam for å sikre en stabil vannføring for landbruk, fiske, vannbaserte turistaktiviteter og annet næringsliv på strekningen sør for Byglandsfjord.

Ved en eventuell lavere minstevannføring må det kompenseres for dette ved utbygging av terskler på strekningen fra dammen i Byglandsfjord til Fennefoss.

Ved sterke svingninger i vannføringen på døgnbasis må kommunen kunne kreve økonomisk kompensasjon ved pålegg om økte rensetiltak for avløsvann/kloakk som følge av dette.

Kommunen opprettholder kravet om jevn vannføring på begge sider av Holteøyene, så lenge kravet om tilstrekkelig vann til fiskeanlegget er ivaretatt med 10 m³/sek i østre løp.

Det må være et rettmessig krav fra kommunene å få tilkjent rente og rentesrente på tilkjent næringsfond, eller at fondets størrelse eventuelt økes for å kompensere for tapt rente. For at kommunen ikke skal tape økonomisk på ordningen, må avkastningen fra kraftfondet være likt eller større enn det nåværende statlige næringsfondet.

Kommunen opprettholder kravet om et næringsfond pålydende 8 mill kr, samt kravet om rente og rentesrente på fondet i den tiden som har gått ut over vanlig tid for saksbehandling.

Det må gis pålegg om bedre varsling/skilting om hurtig variasjon i vannføringen på utsatte steder i vassdraget. »

I kommunens «vurderinger og konsekvenser» i saksutredningen heter det:

«Virkninger av inngåtte avtaler om kraftutveksling med kontinentet med hensyn til ny konsesjon i Otra ble satt fram under befaring av vassdraget med representanter fra NVE, advokatfirmaet Vislie, Ødegaard og Kolrud og Setesdalskommunene den 28.09.95, og er dokumentert ved referat fra befaringen i brev til adv. Ødegaard fra kommunen, datert med samme dato, og i kopi til NVE v/saksbehandler Rune Flatby. Det gjøres oppmerksom på at avtaler om kraftutveksling med kontinentet ikke var aktuelt ved søknad om fornyet konsesjon i 1987, og heller ikke ved behandling i henhold til utsatt høringsfrist til 01.07.94. Ved NVEs vurdering av konsesjonsbetingelsene er inngåtte avtaler om kraftutveksling med kontinentet ikke tatt med i betraktning. Avtalen vil medføre kraftige svingninger i vannføringen på døgnbasis, og vil derfor medføre økte ulemper ved reguleringen. Ikke minst vil det skape store ulemper for fisk og annet liv i vassdraget, men også for næringsliv og friluftsliv. Det vises til at turisme og elvesport er en viktig del av næringslivet i kommunen.

Den mest utsatte strekningen uten større sidevassdrag er strekningen mellom Byglandsfjord dam og Fennefoss. Det er krevd økt minstevannføring på 50 m³/sek ut fra Byglandsfjord for å unngå skader ved tørrelgging på strekningen, både med hensyn til friluftsliv og næringsliv. Strekningen er i dag den viktigste for kommunens turistnæring. Minstevannføringen må ses i sammenheng med døgnregulering, og ikke bare som en del av omsøkt konsesjon. Hvis kravet om 50 m³/sek minstevannføring ikke imøtekommes, krever kommunen at det bygges terskler på denne strekningen for å kompensere dette. Fennefossen er en del av denne elvestrekningen. Vedlikehold av dammen for å sikre en god vannstand ved Evje sentrum må derfor være en del av konsesjonsbetingelsene og ikke et privatrettslig anliggende. Grunnet begroing og medførende tap av tidligere badeplasser har kommunen satset kr 400.000 av egne midler på et «badebasseng» ved Odden camping ved Evje sentrum. Lav vannføring og store svingninger i vannføringen vil forringe bassenget slik at kommunen vil ha lite igjen for innsatsen, som for øvrig var satt fram som et tidligere krav til konsesjonsbetingelsene.

Det må være en betingelse under ny konsesjon at avtaler om kraftutveksling med kontinentet og medførende endringer i reguleringen tas med i konsekvensvurderingen, og at realistiske krav i henhold til reguleringsendringer som følge av dette blir imøtekommet.

Når det gjelder vannføring ved Holteøyene, er det slik at ved en minstevannføring på 10 m³/sek må alt vann kjøres i østre løp for å sikre tilstrekkelig vanninntak for fiskeanlegget. Ved en økt minstevannføring kan vannføringen dermot fordeles på begge sider av øyene uten noe reelt hinder for dette.

Det vises til at saken har vært til behandling siden 1987, og at NVE i siste instans har utsatt endelig behandling til fordel for behandling av søknader om nye konsesjoner. Kommunene er tilkjent et næringsfond uten rente og rentes rente, da NVE bemerker at fondet forfaller til utbetaling den dato ny konsesjon blir gitt. Med dette har kommunene tapt store beløp. Videre har Evje og Hornnes kommune bare blitt det halve av kravet på 8 mill kr, og er tilkjent et fond på 4 mill kr. Med utgangspunkt et fond pålydende 4 mill kr er rentetapet som følger:

Med 14 % rente fra 01.01.87 til 01.01.93 og 8 % rente fra 01.01.93 til 01.01.97 ville et fond pålydende 4 mill ha økt til kr 10.478.000,-. I tiden fram til 01.01.99 ville fondet ha økt til kr 12.221.562,- med rente og rentesrente. Kommunen har med dette tapt over 8 mill kr i rente og rentesrente i påvente av saksbehandlingen, uten at kommunen har noe skyld i dette. Det totale næringsfondet er satt til 50 mill kr. Dette er midler som regulanten i mellomtiden har høstet avkastning på. Det må derfor være et rettmessig krav fra kommunene å få tilkjent rente og rentesrente på fondet. Dersom rente ikke tilkjennes må størrelse på fondet økes for å kompensere for økonomisk tap.

Ved tildeling av et kraftfond vil kommunen miste det nåværende næringfondet fra staten, som for tiden utgjør kr 3-400.000 årlig. For at kommunen ikke skal tape på ordningen, må avkastningen fra kraftfondet være likt eller større enn det årlige statsfondet. Med dagens rentesatser vil dette vanskelig la seg gjøre med et fond pålydende 4 mill. Kommunen bør derfor opprettholde kravet om et næringsfond pålydende 8 mill, samt kravet om rente og rentesrente eller annen tilsvarende økonomisk kompensasjon for dette.

Det savnes merknader til krav om bedre varselskilting om hurtige endringer i vannføringen.»

Advokatfirmaet Vislie Ødegaard & Kolrud har også her kommet med en uttalelse på vegne av kommunen. Denne er i store trekk tilsvarende som uttalelsene for Bykle og Valle kommuner og tar opp de samme tema som kommunen selv bemerker. Det refereres likevel følgende fra uttalelsen:

«2.1 Manøvreringreglementet for Byglandsfjord

Kommunen viser til uttalelsen fra 1994 og opprettholder kravet om tapping av minimum 50 m³/sek ut fra Byglandsfjord. NVE har ikke tatt til følge dette kravet, men anbefaler krav om 15 m³/sek. Dette vil i praksis ikke innebære endringer i dagens situasjon, selv i perioder med liten vannføring, fjr. NVE side 123. Kommunens krav er begrunnet i hensynet tl å sikre tilfredsstillende vannkvalitet og gjennomstrømning i de nedenforliggende områdene, og kommunen opprettholder kravet.

Konsesjonssøker har tidligere hevdet at for å oppfylle et krav om økt vannføring må reguleringen av Byglandsfjordmagasinet økes.

Kommunene har tidligere reagert sterkt mot at det på denne måten ble antydet motstridende interesser. Det er ingen slik naturlig sammenheng mellom regulering av Byglandsfjorden og økt vannføring nedover i vassdraget. Dette fordi tapping fra ovenforliggende magasiner er fullt mulig og vil innebære full kraftproduksjon i ovenforliggende og nedenforliggende kraftverk. For de økonomiske konsekvensene av dette vises til tidligere fremlagte redegjørelse fra Hydrologiservice AS datert 23.12.93. Kravet om tapping fra Byglandsfjorden må derfor i nedbørsfattige perioder oppfylles gjennom tapping fra ovenforliggende magasiner.

Videre krever kommunen at det i manøvreringsreglementet pålegges forhåndstapping fra Byglandsfjorden ved fare for stor flom, jfr. uttalelsen fra 1994. En situasjon med flom på fyllt magasin i Byglandsfjorden er dramatisk for Evje og Hornnes kommune. Bygland kommune har i sin høringsuttalelse krevet at HRV frem til 30.09.09 hvert år skal senkes til kote 202,5 men at regulanten skal kunne gå over dette i flomsituasjoner. En slik fleksibilitet kombinert med mulighet for økt forhåndstappping innebærer at det heller ikke er motstrid mellom kommunens krav på dette punkt.»

2.2.10 Iveland kommunes uttalelse av 5. juli 1999

«I. Innledende bemerkninger

Iveland kommune viser til tidligere kommunestyrevedtak av 21.06.94. Kravene fra 1994 opprettholdes, og utdypes/suppleres med denne uttalelsen. Uttalelsen er utformet på bakgrunn av bistand fra, og drøftinger med h.r. advokat Ingolf Vislie.

Otra vassdraget er et sentralt element i landskapsbildet i kommunen, og har særlig betydning for rekreasjonsformål, herunder friluftsliv, fiske og turisme, og som vannkilde. Vassdraget er meget viktig for bosetting, jord og skogbruksnæringen, samt videreutvikling av kommunen, herunder utvikling av turistnæringen.

Det må i dag stilles andre og strengere miljøkrav til kraftproduksjonen enn ved tidligere konsesjonstildelinger. Dette fordi samfunnet generelt opererer med strengere miljøkrav til virksomheter. Miljøhensyn fremheves blant annet i forarbeidene til ny vannressurslov, Ot.prp. nr. 39 (1998-99) side 30:

«Generelt støtter departementet utvalgets forslag om å styrke hensynet til de allmenne interesser.»

Iveland kommune har fremhevet at reguleringene har ført til en total endring av vannføringen i Otra, som igjen påfører både private og almene interesser skader og ulemper. Til tross for dette har NVE i liten grad tatt hensyn til kommunens krav. NVE begrunner dette med at skadevirkningene i kommunen i hovedsak skyldes andre utbyggingsstrekninger som ikke er til vurdering i denne saken.

Kommunen vil på det sterkeste protestere mot denne unaturlige oppdelingen av vassdraget. Selv om de omsøkte magasiner ikke ligger innenfor kommunens grenser, forplanter virkningene av reguleringene seg naturlig nedover i vassdraget. Det er reguleringene som medfører utjevnet vannføring, og dermed danner grunnlaget for kraftproduksjonen i vassdraget. Elvekraftverkene nedstrøms Byglandsfjorden er nettopp basert på de omsøkte reguleringsmagasinene.

Under enhver omstendighet skal konsesjonvilkårene utformes for å ivareta almene interesser, jfr. vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 17. Kommunen gjør gjeldende at de krav til vassdragsmiljøet det i dag er naturlig å oppstille, så langt ikke er oppfylt. For å få ny tillatelse til å regulere vannføringen må konsesjonssøker pålegges vilkår som gjenoppretter balansen mellom kraftproduksjonen og kommunens interesser knyttet til vassdragsmiljøet. Rettslig sett skal ikke vilkårene begrenses ut fra strikte vurderinger av årsakssammenhenger. Dette kommenteres nærmere under pkt. II. Tiltakene vil redusere, men ikke fjerne skadevirkningene. Derfor må kommunen også tilkjennes økonomisk kompensasjon, jfr. pkt. III.

I kommunens forrige uttalelse er det fremhevet som en absolutt forutsetning for standpunktet til fortsatt regulering, at det nå gjennom konsesjonsvilkår, ytes kompensasjon til kommunen for de betydelige skadevirkninger som påføres distriktet. Dette ikke minst sett i sammenheng med de verdier reguleringsanleggene representerer for brukseierne. Dersom kommunen ikke kompenseres for de uheldige følgene, er den naturlige konsekvens at kommunen går i mot at det innvilges ny konsesjon.

Kommunen stiller seg derfor uforstående til at NVE i innstillingen av 22.03.99 i svært liten grad har tatt hensyn til kommunens krav. Dette knytter seg både til konkrete tiltak for å hindre/utbedre skader og økonomisk kompensasjon. NVEs innstilling så langt oppfyller ikke forutsetningene for Iveland kommunes standpunkt om fortsatt regulering.

Videre tas det forbehold om ytterligere uttalelser. Dette vil være aktuelt etter befaringen med departementet, og så snart NIVAs kunnskapsstatus om krypsiv foreligger, jfr. pkt. 2.2.

II. Vilkår for konsesjon

2.1 Manøvreringsreglement for Byglandsfjord

Under dette pkt. behandles krav om tiltak mot skader.

Kommunen viser til uttalelsen fra 1994 og opprettholder kravet om tapping av minimum 30 m³/sek ut fra Byglandsfjord. NVE har ikke tatt til følge dette kravet, men anbefaler NVE at det settes krav om 15 m³/sek, men dette er ikke tilstrekkelig for å sikre tilfredsstillende vannkvalitet i de nedenforliggende områdene. Et slikt krav innebærer heller ikke særlige endringer i dagens situasjon, selv i perioder med liten vannføring, jfr. NVE side 123.

Kommunen opprettholder derfor kravet. Konsesjonssøker har tidligere hevdet at for å oppfylle et krav om økt vannføring må reguleringen av Byglandsfjordmagasinet økes. Kommunen har tidligere reagert sterkt mot at det på denne måten ble antydet motstridende interesser mellom kommunene. »

[ . . . ], jf. likelydende uttalelse som Bygland kommune ovenfor.

«2.2 Minstevannsføring på tørrlagte elvestrekninger

Otra er i dag et gjennomregulert vassdrag. Endringene i vassdragets naturlige vannføring forplanter seg naturlig nedover i vassdraget. Reguleringene innebærer en utjevnet vannføring med lave vannføringer i sommerhalvåret, og høyere vintervannføring. Reguleringene danner grunnlaget for kraftproduksjonen nedover i vassdraget.

De tørrlagte elvestrekningene mellom Gåseflåfjorden og Iveland kraftstasjon, samt fra Beiehølen til Kringsjå utgjør betydelige estetiske ulemper og meget sterke naturinngrep. Dette er tilsvarende negativt i forhold til allmenne miljøinteresser for et større område. Kommunen viser her også til høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Vest-Agder datert 28.04.99, som behandler denne problemstillingen, og av hensyn til miljøinteresser sterkt argumenterer for minstevannføring på de strekningene.

NVE har ikke tatt til følge kravet under henvisning til at disse forholdene ikke er til vurdering i denne konsesjonssaken.

Iveland kommune vil protestere mot en slik oppdeling av vassdraget. Elvekraftverkene på disse strekningene baseres på det regulerte vannet og en slik oppdeling er uansett ikke avgjørende for den rettslige adgangen til å pålegge konsesjonsvilkår om minstevannføring. Det er reguleringsanleggene som skaper grunnlaget for kraftutbygging, og det er magasinene som endrer vannføringene dramatisk. Det vil da være svært uheldig at enkelte elementer i utbyggingsmønsteret må gjøres til gjenstand for isolert vurdering, uten at det tas hensyn til helheten i vassdraget.

Myndighetene må kunne stå fritt i forhold til tidligere tillatelser når det nå skal fastsettes nytt manøvreringsreglement. Dette på samme måte som myndighetene bl.a. fastsatte endringer/tapperestriksjoner i manøvreringsreglementet for Byglandsfjorden i 1974-konsesjonen, selv om Byglandsfjordmagasinet ikke var omfattet av konsesjonsbehandlingen.

Denne saken gjelder reguleringer der det samlede magasinvolum utgjør [ . . . ], jf. nærmest likelydende ordlyd som i uttalelsene ovenfor vedr. vregl. §§ 12 n.r 17, jf. § 8. Også her vises til departementets uttalelse i Arendalssaken.

[ . . . ] Kommunen understreker igjen at dette ikke nødvendiggjør noen endringer i manøvreringen av Byglandsfjorden. I vannfattige perioder kan det slippes vann fra høyereliggende magasiner for å imøtekomme krav om vannføring. Dette vannet kan like fullt nyttes i de respektive kraftverk.

Iveland kommune krever derfor minstevannføring på de nevnte tørrlagte elvestrekningene til minimum 10 m³ pr. sek i sommermånedene.

2.3 Begroing

Fremveksten av krypsiv representerer et økende og stadig uløst problem i Iveland kommune. Elveløpet gjennom kommunen er sterkt påvirket av begroing. Krypsivets ødeleggende virkning for bading, fiske, ferdsel med båt, m.m. er velkjent. Det samme er de estetiske ulempene krypsivet medfører, med tilhørende lukt og insektsplager.

Kommunen finner NVEs innstilling for svak både hva angår årsaks/ansvarsspørsmålene og pålegg om konkrete tiltak. . . .»

Kommunens uttalelse vedrørende krypsivproblematikken er her likelydene uttalelsene ovenfor (NIVAs rapporter, konklusjoner og kritikken mot NVEs innstilling vedr. dette). Videre heter det i høringsuttalelsen:

«2.4 Øvrige krav

Kommunen opprettholder også de øvrige krav fremsatt i 1994, herunder tiltak for fiske og tilskudd til kalkingsplan.

III. Økonomisk kompensasjon

Under dette pkt. behandles Iveland kommunes krav om økonomisk kompensasjon.

Det er tidligere lagt frem beregninger »

[. . .], jf. likelydende uttalelser ovenfor.

«[. . .] Samtidig er det på det rene at reguleringene fører med seg en rekke skadevirkninger om ikke kan avhjelpes gjennom de foreslåtte tiltakene i pkt. II.

3.1 Konsesjonsavgifter

Kommunen viser til fremsatte krav om bruk av lovens maksimalsatser kr. 30,- pr. nhk.»

Vedrørende konsesjonskraft kreves det samme som de øvrige kommuner, samt avsavnsrenter.

«3.3 Næringsfond

Kommunen har fremsatt krav om 3 mill. kr. Men NVE har ikke innstilt til næringsfond for kommunene sør for Evje og Hornnes. Dette begrunnet i at skadene som følge av de omsøkte reguleringene ikke gir grunnlag for næringsfond. Kommunen bestrider dette.

Næringsfondet skal fastsettes på bakgrunn av skadevirkningene i kommunen og verdien av reguleringsanleggene. Kommunen har gjennom denne og tidligere uttalelser utdypende beskrevet hvordan reguleringene har medført varige endringer i vassdragets naturlige vannføring og dertil hørende skader, uten at kommunen tidligere har fått tildelt noe næringsfond.

På denne bakgrunn opprettholder kommunen kravet om næringsfond på 3 mill. kr.

Kommunen har også krevet renter av næringsfondet fra 1987, noe NVE ikke har tatt til følge for noen av de berørte kommunene. Derimot uttales det at det ved fastsettelsen av fondet er tatt hensyn til tidsforløpet: [. . .]»

Når det gjelder næringsfond, jf. vregl. § 12 nr. 17 uttales det samme som i de øvrige kommunenes uttalelser. Også de «avsluttende bemerkninger» er akkurat de samme.»

2.2.11 Vennesla kommunes uttalelse av 8. juli 1999

I høringsuttalelsen fra Bygg- og miljøutvalget heter det (sak 94/99):

«Bygg- og miljøutvalget i Vennesla stiller seg uforstående til at NVE i innstillingen av 23.03.99 i svært liten grad har tatt hensyn til kommunens krav i henhold til avgitt uttalelse av 23.06.94.

Dersom Vennesla kommune ikke kompenseres for de uheldige følger av reguleringen, er den naturlige konsekvens at kommunen ikke går inn for at det innvilges ny konsesjon.

Bygg- og miljøutvalget vedtar (. . .) den foreliggende uttalelse fra advokatfirmaet Vislie, Ødegaard & Kolrud som kommunens uttalelse om nye konsesjoner i Otra.

Oppsummert gjelder det følgende krav:

1. Minstevannføringen på de delvis tørrlagte/ tørrlagte elvestrekninger mellom Kilefjorden og Venneslafjorden settes til minimum 10 m³/s. Ved Vigeland Bruks vannmerke på Vigeland settes kravet til minstevannføring til 60 m³/s.

2. Otteraaen Brugseierforening tar det fulle ansvar for krypsivproblemene i vassdraget, og for gjennomføring av opprydding/fjerning av krypsiv i Venneslafjorden i henhold til konkretisert plan. Tilnærmet 9 000 mennesker bor i nær tilknytning til fjorden.

3. Det gjennomføres tiltak mot forsuring av vassdraget, spesielt på den lakseførende strekning for å sikre reproduksjon og oppvekst for lakseyngel/smolt.

4. På bakgrunn av de skadevirkninger som reguleringen påfører kommunen, og som ikke kan avhjelpes ved de ovennevnte tiltak, må kravet på 5 mill. kr. til næringsfond imøtekommes. Det er uomtvistelig at kommunen som følge av endringer i vassdragets naturlige vannføring er påført betydelige varige skader, uten at kommunen tidligere har fått tildelt noe næringsfond.

5. Bruk av lovens maksimalsatser ved beregning av konsesjonsavgifter – kr. 30,- pr. nhk og kompensasjon for tap av 5 % konsesjonskraft fra 22.11.87 til 01.08.95. Videre 10 % konsesjonskraft, samt i tillegg avsavnsrenter for beløpet.

For øvrig viser bygg- og miljøutvalget i Vennesla til tidligere avgitte uttalelser i saken av 23.06.94. Disse utrdninger gir ytteligere begrunnelser og bakgrunn for de ovennevnte konlusjoner, samt tar opp også andre krav.»

Uttalelsen fra advokatfirmaet Vislie Ødegaard Kolrud er i store trekk identisk med de øvrige uttalelser fra firmaet, men spesielt for Vennesla kommune uttales bl.a:

«Vennesla kommune har i særlig grad fremhevet at reguleringene har ført til en total endring av vannføringen i Otra. Dette har påført både private og almene interesser skader og ulemper. Til tross for dette har NVE i liten grad tatt hensyn til kommunes krav. [ . . . ]

Vennesla kommune vil på det sterkeste protestere mot denne unaturlige oppdelingen av vassdraget. Selv om de omsøkte magasiner ikke ligger innenfor kommunens grenser, forplanter virkningene av reguleringene seg naturlig nedover i vassdraget. Elvekraftverkene Iveland, Hunsfoss og Vigeland er nettopp basert på disse reguleringsmagasinene. Under enhver omstendighet skal konsesjonsvilkårene ivareta almene interesser. Rettslig sett kan ikke dette begrenses ut fra strikte årsaksvurderinger. [ . . . ]

De senere år har det foregått en storstilt satsning for å tilbakeføre de nedre deler av vassdraget til mer naturlige tilstander. Blant annet har kommunen ytet betydelige midler for bygging av avskjærende kloakk langs vassdraget. Utslipp fra industrivirksomhet er samtidig redusert til et minimum. De samlede investeringene fra kommunen og staten i dette arbeidet beløper seg til 250-300 mill. kr. Resultatet er at vassdraget har fått helt ny verdi for rekreasjonsformål, så som friluftsliv og bading, og nedere deler av Otra er igjen lakseførende. Denne meget positive utviklingen tilsier en helt annen vektlegging av frilufts- og miljøhensyn enn ved tidligere konsesjonstildelinger. Vennesla kommune understreker at med dagens sterkt forbedrende vannkvalitet og økte rekreasjonsverdi av vassdraget, vil reguleringene heretter innebære en betydlig økning av skadevirkningene. Krav om tiltak og økonomisk kompensasjon må følgelig vurderes etter dagens forhold.

[ . . . ]

2.1 Minstevannføring mellom Kilefjorden og Venneslafjorden

Otra er i dag et gjennomreguelrt vassdrag. Endringene i vassdragets naturlige vannføring forplanter seg naturlig nedover i vassdraget. Reguleringene innebærer en utjevnet vannføring med lave vannføringer i sommerhalvåret, og høyere vintervannføring.

De tørrlagte elvestrekningene mellom Kilefjorden og Venneslafjorden utgjør betydlige estetiske ulemper og meget sterke naturinngrep. Dette er tilsvarende negativt i forhold til almenne miljøinteresser for et større område. Kommunen viser her også til fylkesmannens høringsuttalelse datert 28.04.99 . . .

[ . . . ]

2.2 Begroing

Fremveksten av krypsiv representerer et økende og stadig uløst problem i Vennesla kommune. Elveløpet gjennom kommunen, Venneslafjorden og Kilefjorden er sterkt påvirket av begroing. Krypsivets ødeliggende virkning for bading, fiske, ferdsel med båt, m.m. er velkjent. Det samme er de estetiske ulempene krypsivet medfører, med tilhørende lukt og insektsplager.

[ . . . ]

For øvrig opprettholder kommunen kravet om økt minstevannføring ved Vigeland vannmerke på 60 m³ pr. sek. Vannføringen må ses i sammenheng med de nevnte tiltakene som er gjennomført for å bedre forholdene i nedre del av vassdraget, særlig med tanke på laksefisket. Det må nå sørges for at ikke reguleringene ødelegger de gode resultater som hittil er oppnådd.

[ . . . ]

3.3 Næringsfond

Kommunen har fremsatt krav om 5 mill. kr., men NVE har ikke innstilt til næringsfond for kommunene sør for Evje og Hornes. . . .

Tvert imot har kommunen selv i betydelig grad utført tiltak for å bedre forholdene i vassdraget, uten noe tilskudd fra regulanten. Det vises her til byggingen av avskjærende kloakkledning langs vassdraget som i vesentlig grad har bedret vannkvaliteten. I manøvreringsreglementet fastsatt i 1974 konsesjonen ble det satt minstevannføring ved Vigeland vannmerke til 50 m³ pr. sek, og uttrykkelig uttalt at «Dersom forurensingssituasjonen krever det, vil minstevannføringen kunne økes til 80 m³ pr. sek.» Kommunen har gjennom aktiv innsats og store omkostninger vesentlig bedret forurensningssituasjonen. Derfor har det ikke vært nødvendig å øke minstevannføringen. Det er et paradoks at kommunen på denne måten har bidratt til å øke lønnsomheten og verdiene av reguleringsanleggene. Kommunen reagerer derfor sterkt på at NVE nå går inn for at kommunen ikke skal tilkjennes næringsfond.

Bestemmelsene i manøvreringsreglementet illusterer også at myndighetene hittil har anerkjent sammenhengen mellom reguleringene og skadevirkningene i Vennesla. Kommunen har i tillegg fremhevet begroingen i vassdraget som en vesentlig skadevirkning, og sammenhengen med reguleringene er påvist under pkt. 2.2. Den sterke fremveksten av krypsiv er ytterligere begrunnelse for næringsfond.»

[ . . . ]

2.2.12 Kristiansand kommunes vedtak av 1. juni 1999

«Kristiansand kommune er bekymret for den økte utbredelsen av krypsiv i Otravassdraget. Reguleringen er trolig en medvirkende årsak til disse problemene. I reguleringsvilkårene må derfor regulanten pålegges å delta i tiltak mot utbredelse av krypsiv.»

2.2.13 Otteraaens Brugseierforenings brev av 31. august 1999

«Vi har mottatt kopi av Norges Vassdrags og Energidirektorats Innstilling av 22.-23. mars 1999 i ovennevnte sak. I tillegg har vi mottatt kopi av diverse uttalelser til denne. Vi ønsker å komme med en del kommentarer som er utarbeidet i samarbeid med advokat Jan Dahl:

1. Til NVEs innstilling Generelt

Vi henviser først til vår søknad av 26.11.85 og særlig til vår relativt utførlige uttalelse i brev av 17.02.95, jfr. Instillingen side 87 ff.

Det vesentligste av de tidligere reguleringer er foreslått opprettholdt i Innstillingen, hvilket vi selvsagt finner tilfredssstillende. En del av vilkårene finner vi imidlertid urimelige, og tror at de til dels må bero på misforståelser. Vår viktigste innvending mot NVEs forslag er imidlertid at summen av avgifter og pålegg er blitt klart for stor og medfører, hvis de i det vesentlige opprettholdes, at reguleringen ligger på grensen av det lønnsomme, se punktet «Generelt» på side 5 og 6, og kommentarene til konsesjonsavgifter og næringsfond.

Post 2, Konsesjonsavgifter

NVE foreslår konsesjonsavgiftene satt til det samme som for 1974-konsesjonen og med samme justeringstidspunkt, samtidig som det angis at dette er relativt høyt i forhold til nye konsesjoner. Vi synes at det må være klart at konsesjonsavgiftene for disse formelt nye konsesjonene må vurderes etter dagens nivå, og ikke ut fra en tidligere (riktignok stor) konsesjon i vassdraget. Dette kan ikke være noe reelt argument ut fra lovens kriterier. Vi kan ikke se at likhet med andre konsesjoner i vassdraget har noen relevans, men vi nevner at det finnes flere andre konsesjoner enn 1974-konsesjonen i vassdraget som har andre avgifter. For eksempel er avgiften for regulering av Skyvatn (konsesjon fra –57) kr. 4,12/16,85 og Overføring av Heiselva til Hovatn (konsesjon fra-88) kr. 7,07/23,84 henholdsvis til stat/kommune.

Hvis konsesjonsavgiftene skal løpe fra den tidligere konsesjons utløp, 22.11.87, må de i tilfelle reguleres ned til reelt avgiftsnivå på forfallstidspunktet. (Et eventuelt foreldelsesspørsmål forutsetter vi i tilfelle tas opp av det enkelte kraftverk).

Vi aksepterer i tilfelle en rente fra disse tidspunkter, men det må være en markedsrente som enten fastsettes ut fra renten det enkelte år eller som en gjennomsnittsrente for denne tiden, for eksempel 6 %. Vi kan ikke se at det er hjemmel for noen morarente når forsinkelsen av konsesjonsbehandlingen og derved avgiftsfastsettelsen ikke skyldes oss, men kommuner og andre offentlige myndigheter. Vi er klar over bestemmelsen i vassdragsreguleringslovens § 11 nr. 3, men dette tar sikte på et annet forhold, nemlig unnlatt betaling av en kjent konsesjonsavgift. Intet sted i vårt rettssystem betales morarente når manglende betaling ikke skyldes skyldneren; - vi minner om at vår søknad ble sendt inn i 1985. (Uten at det får betydning for vårt standpunkt påpeker vi at premisser og vilkår ikke stemmer overens, idet det i begrunnelsen angis 8 % fra 01.01.94).

Viktigere er imidlertid den urimelig tyngde konsesjonsavgiftene har fått av ulike grunner. Vi påpeker:

1. Reguleringene forstås å være vurdert på 1. prioritet. Riktigheten av dette kan i høy grad diskuteres, men vi er klar over praksis etter Begna avgjørelsen. Men dette medfører at denne konsesjonen får nærmere 60 % høyere nHk-belastning enn de øvrige reguleringene sammenlignet etter magasinstørrelse. Etter vårt syn må det tas hensyn til dette ved fastsettelse av avgiftens størrelse.

2. Rent faktisk kommer utvilsomt disse reguleringene «på toppen», hvilket vil si at de rent faktisk gir en vesentlig mindre produksjon/gevinst enn de tidligere reguleringer. Vi går ut fra at den reelle produksjonsgevinst må inngå i vurdering av avgiftenes størrelse.

3. Dessuten er man etter Energiloven og den nåværende markedssituasjon kommet i et helt annet prisleie enn det man hadde tidligere. Kraftproduksjonen og reguleringen er ikke lenger så lønnsomme. Man kan da ikke fastsette konsesjonsavgifter ut fra slik forholdene var tidligere.

Post 2, Næringsfond

I Innstillingen forslås vi pålagt det betydelige næringsfond på kr. 50 mill. fordelt med Bykle, kr. 20 mill., Valle kr. 6,5 mill., Bygland 19,5 mill. og Evje og Hornes 4 mill. Vi kan ikke forstå at det er grunnlag for å pålegge oss næringsfond av denne størrelsesorden.

Hjemmelen for næringsfond er som kjent i vassdragsreguleringslovens § 12 nr. 17 og kritereiet er «når dette i det enkelte tilfellet finnes påkrevd av allmenne hensyn eller til ivaretagelse av private interesser som blir skadelidende». Men noen analyse ut fra disse kriterier har verken kommunene eller NVE foretatt, og det skyldes formentlig at man ikke har funnet slike kriterier.

Det kan ikke være tvil om at kraftutbyggingen langs Otra-vassdraget har medført en betydelig økning av næringsvirksomheten i distriktet, dels i direkte tilknytning til anleggs- og kraftvirksomheten og dels som konsekvensvirkninger av denne. Ser man på en kommune som Bykle, som det er foreslått det største næringsfond for, har denne kommunen i kraftutbyggingstiden i dette århundrede utviklet seg fra en ytterst fattig kommune til èn av landets rikeste kommuner regnet pr. innbygger. Og dette skyldes i det alt vesentlige kraftutbygginger. Dette vil også fortsette med de konsesjoner som nå fornyes. Det er klart at det er noen skadevirkninger for enkeltpersoner i kommunene, men disse er på vanlig måte erstattet fullt ut med tillegg av 25 %. Situasjonen er således den motsatte av lovens kriterier, allmenne hensyn og private interesser er ikke blitt skadelidende, men er til dels betydelig tilgodesett.

Vi har bedt Agderforskning til å se på de økonomiske forholdene i kommunene langs vassdraget. Vi har spesielt bedt om å få et bilde av kraftutbyggingenes og reguleringenes direkte og indirekte virkninger for kommunene. Arbeidet er svært omfattende og det må innhentes opplysninger fra mange kilder, rapporten er derfor i skrivende stund ikke helt klar. Rapporten vil derfor bli ettersendt. Vi gjengir likevel et utdrag fra den foreløpige konklusjonen:

«Kommunene har samlet inntekt på over 13 mill årlig fra konsesjonskraft og konsesjonsavgift. De har dessuten skatteinntekter fra kraftproduksjonen i vassdraget. De fire kommunene henter 20 % av sine samlede skatteinntekter fra kraftpoduksjonen (for Bykle kommune er tallet 54%). I tillegg kommer konsesjonsavgift på enkelte av kraftstasjonene som det ikke har vært mulig å anslå. Kraftproduksjonen bidrar direkte med ca. 113 årsverk, i tillegg kommer avledede arbeidsplasser. I alt skaper kraftproduksjonen direkte og indirekte om lag 180 årsverk i de fire kommunene.»

For egen regning vil vi tilføye at det er ingen tvil om at kraftnæringen har bidratt (og bidrar) med en betydelig andel av kommunenes arbeidsplasser, inntekter og verdiskapning, spesielt når en tar hensyn til at dette er små kommuner i folketall. Med NVEs forslag til avgifter og betingelser vil dette forholdet øke ytterligere.

Basert på de faktiske forhold i kommunene og lovens intensjon er det ikke grunnlag for å pålegge næringsfond i det hele.

Post 7, Naturforvaltning. Kalking for bedring for fisk

Det henvises til Innstillingen side 119. Det foreslås her at man kan bidra til kalking av vassdraget for bedring av fisket. Vi kan imidlertid ikke forstå at det er grunnlag herfor. Reguleringer forårsaker ingen forsuring av et vassdrag. Overføringer kan unntaksvis gjøre det når forsuret vann føres over i et mindre forsuret vassdrag, men det er ikke tilfelle her.

Både våre egne «Ph-målinger» ved fiskeanlegget på Syrtveit og NIVAs målinger på flere steder i vassdraget viser at surheten har avtatt de siste årene. PH-en i nederste del av vassdraget er nå på et nivå som gjør det mulig for laks å reprodusere seg. Det er nå mye ørret i hele Otra-vassdraget, faktisk overbefolkning på en del steder. For ordens skyld vedlegges en kopi av sammendraget fra NIVAs rapport 767/99 «Tiltaksorientert overvåkning av Otra 1998».

Vi er for øvrig betenkt ved kalking på grunn av begroingssituasjonen. Det forstås å være alminnelig oppfatning at kalking øker begroingen, jf. NIVAs rapport av 6. april 1994 (jfr. vedlegg 3 til vår uttalelse av 1995).

Post 11, Begroing og Erosjonsskader rundt Byglandsfjord

Etter vårt syn er Innstillingen balansert når det gjelder «begroing». Vi viser ellers til våre senere kommentarer til uttalelsene fra kommunene; se side 8.

Vi setter et spørsmålstegn ved om det er grunnlag for et så stort bidrag til forbygninger. I området rundt Byglandsfjord der det har vært og er fare for utgravning har terreng og løsmasser en slik beskaffenhet at det alltid vil skje en viss erosjon uavhengig av reguleringen. Dessuten er det holdt skjønn for alle de tidligere reguleringer, og utgravningene er vurdert og erstattet. Vi har derfor som angitt vanskelig for å se at det er grunnlag for et så stort bidrag til forbygning.

Til side 122, Manøvreringsreglementet. Minstevannføringen forbi Valle og krav om minstevannføringer forbi kraftverkene i nedre del av vassdraget

Minstevannføringen forbi Valle foreslås i realiteten økt om sommeren med 1 m³/sek. på grunn av 1912-reguleringene og med 1 m³/sek. på grunn av Brokke Nord og Syd, i alt 2 m³/sek., noe departementet også hadde adgang til etter 1974-konsesjonen.

Vi kan ikke se at det er grunnlag for en slik økning, særlig ikke på grunn av 1912-reguleringene. Man har hatt en minstevannføring på 3 m³/sek. i 25 år uten at det oss bekjent er kommet krav om noen høyere minstevannføring. Virkningen av det som nå behandles er at «sommmerflommene» reduseres og blir færre, men vi kan ikke se at det tilsier en høyere minstevannføring.

Når det gjelder krav om økt vannføring forbi kraftstasjonene nederst i vassdraget, angir NVE riktig at dette ikke vedkommer nærværende sak. Det gjelder rettigheter som det enkelte kraftverk har og som ikke kan fratas dem ved en reguleringskonsesjonsbehandling. Det er for øvrig et forhold som har eksistert over lengre tid. Vi kommenterer spørsmålet mer utførlig nedenfor i tilknytning til uttalelse fra fylkesmannen i Vest-Agder.

Forslag om spyleflommer

Vi stiller oss sterkt spørrende hertil. Vi mener at erfaring viser at slike spyleflommer har liten eller ingen virkning. Dessuten må spørsmålet ses i sammenheng med at man nederst i vassdraget er pålagt en minstevannføring på over det dobbelte av alminnelig lavvassføring.

Til side 123, Gyvatn, Langrakvatn

Vi henviser til våre bemerkninger fra 1995, innstillingens side 89. NVE foreslår nå en minstevannføring med unntak for strekningen forbi kraftstasjonen, og det har vi ingen bemerkninger til. Vi har heller ingen bemerkninger til den foreslåtte minstevannføring på 0,3 m³/s fra Gyvatn.

Side 123 Breivann, Sesvann

Kravet om stabil sommervannstand, men med prioritet for minstevannføring er stort sett i samsvar med det som praktiseres i dag.

Side 124, Hovatn

Så langt har det ikke vært vanlig å produsere fra Hovatn i den perioden som det foreslås at fyllingen skal ha prioritet. Dersom dagens bruk av kraftverket blir videreført har altså forslaget ikke økonomiske konsekvenser. Men dersom markedet utvikler seg slik mange forventer med betydelige prisforskjeller mellom dag og natt og helg og virkedag, vil restriksjonen gi en vesentlig begrensing for bruken og inntjeningen i kraftverket. Vi ber derfor om at kravet frafalles.

Vi minner om at vår søknad er fra 1985; - etter dette er overføringen av Heisvassdraget til Hovatn fullført. Det årlige tilsiget er dermed øket fra ca. 54 mill m³ til ca. 74 mill m³, altså med ca. 37%. Denne overføringen sikrer altså uansett raskere fylling av Hovatn.

Vi påpeker for øvrig at vi finner forslaget til manøvreringsreglement nederst i spalte en på side 1 uklart. Slik vi leser ordlyden er det tale om en oppfylling til kote 685,7 og når denne fyllingen har skjedd kan man foreta en viss nedtapping også før 1. september.

Side 124, Stabil senhøst-vannstand i Byglandsfjord

Det foreslås stabil vannstand i tiden 15.11 – 15.12 av hensyn til blekens gyting. Denne bestemmelsen betyr lite eller intet for kraftproduksjonen, men vi finner den uakseptabel av allmenne hensyn. Senhøstestiden er en periode da man kan få betydelige flommer. Før Byglandsfjords regulering ble disse for de nedenforliggende vassdrag i noen grad dempet av Byglandsfjords selvregulering. Etter reguleringen har vi etter beste evne søkt å dempe flommene ved forhåndstapping før og under nedbør eller snøsmelting. Det anser vi som det eneste riktige, og vi er vel også forpliktet hertil ut fra manøvreringsreglementets pkt. 3, nest siste avsnitt i.f. Bestemmelsene bør derfor utgå av hensyn til det nedenforliggende vassdrag og også av hensyn til interessene rundt Byglandsfjord.

Generelt

Vi vil gi uttrykk for at vi finner summen av de foreslåtte pålegg svært høye.

Det er en klar trend i tiden at verdien av sesongmagasiner er minkende. Sommer- og vinterkraft for de neste 2 årene omsettes i dag med en prisforskjell på 3 til 5 øre pr. kWh.

Vi har tidligere simulert nytteverdien av de omsøkte reguleringer til 106 GWh i redusert flomtap og 211 GWh i økt vinterproduksjon (vårt brev av 8.11.96, innstillingens s 111). Forutsatt en kraftpris på 15 øre og en «foredlingspris» på 4 øre gir dette en årlig bruttoinntekt for disse reguleringene på ca. 25 mill.

Vi har på basis av NVEs innstilling satt opp følgende overslag i tabell 2.3. Oppstillingen er ikke ment å være en nøyaktig kalkyle for reguleringenes lønnsomhet, men kun ment å gi et bilde av forholdet.

Årlig nettoinntekt (dvs. brutto fratrukket drift og avskrivninger):	ca. 21,0 mill
Årlige utgifter (anuitet 30 år – 7%):
Næringsfond, 50 mill	4,0 mill
Erosjonsarbeider Byglandsfjord, 10 mill	0,8 mill
Kalk, krypsiv m.m. anslått til 10 mill	0,8 mill
Konsesjonsavgifter:	7,2 mill
Tap konsesjonskraftlevering (ca. 3 øre/kWh):	ca. 3,0 mill
Eiendomsskatt og andre bruttoskatter:	ca. 4,0 mill
Sum årlige omkostninger	ca. 19,8 mill

Vi har da ikke tatt med engangsutlegg på mer enn 50 mill i eldre avgift og rente på dette.

Man vil se av oppstillingen at etter NVEs forslag kommer disse reguleringene på grensen av det lønnsomme, selv uten at det er medtatt omkostninger for senere reinvesteringer som må komme. Dette gir etter vår oppfatning liten mening, og det viser at påleggene må gjøres gjenstand for kritisk vurdering og reduseres.

2. Til uttalelsen fra Fylkesmannen i Vest-Agder datert 28.04.99

Så langt vi kan se har Fylkesmannen kun uttalt seg om de almene miljøhensyn og helt sett bort fra reguleringen og kraftproduksjonens nytteverdi for disktriktet og samfunnet ut fra næringsmessige og økonomiske hensyn m.m. Vi vil gi uttrykk for at vi er sterkt forbauset over dette som vi finner ensidig, til dels med uriktigheter, men først og fremst helt uten rimelig avveining av de forskjellige forhold og interesser.

Vi minner om at man i fortid og fremtid har trengt og trenger elektrisk kraft. Og vannkraft har vært og er formentlig fortsatt både den økonomiske og miljømessig rimeligste kraften. Det har vært betydelig kraftutbygging i Setesdal og Agder-fylkene, og kommuner og næringsliv i distriktet har nytt godt av dette. Det er en betydelig del av industrien m.m. som direkte eller mer eller mindre indirekte er knyttet til utbyggingen av vassdraget. Dette har medført vekst, men også skader og fordeler langs vassdraget. Skadene har vært betydelig påpekt i denne sak, men vi nevner også at demping av de store skadeflommene og også andre flommene i det alt vesentlige må anses som en stor fordel – jordbruksmessig og også miljømessig. En helhetsvurdering er nødvendig.

Når det gjelder elveleiet forbi kraftverkene i nedre del av vassdraget, bemerkes at disse har vært mer eller mindre tørrlagt lang tid tilbake. Det innrømmes at de reguleringer som her er under vurdering vil øke det antall dager da elveleiet er tørrlagt, men vi vet ikke hvor stor betydning det har når man under alle omstendigheter ville ha hatt elveleien tørrlagt i et stort antall dager. Dessuten understreker vi at det ikke er noen ny situasjon, men en situasjon fra lang tid tilbake, og de samlete reguleringer har eksistert i de siste 20 år.

Rettslig vil vi først henvise til NVEs uttalelse i Innstillingen side 117 der det angis at dette spørsmål ikke foreligger til avgjørelse eller kan avgjøres i denne reguleringssak. Vi har også forelagt spørsmålet for vår juridiske rådgiver, h.r. advokat Jan Dahl, som bekrefter dette syn. Han uttaler at retten for et kraftverk til helt eller delvis å ta vannet ut av sitt elveleie følger av det enkelte kraftverks avtale- eller ekspropriasjonserverv. Der det var tale om skade på allmenne interesser trengte man også, iallfall etter vassdragsloven av 1940, konsesjon etter vassdragsloven. Vi forutsetter at det i tilfelle foreligger, men det er det i ingen tilfeller aktuelt å ta opp nå. Kraftverkene trenger ingen konsesjon etter vassdragsreguleringsloven, og det heller ikke for inntaksmagasinene med mindre de medfører en kraftøkning så stor at det kommer inn under vassdragsreguleringsloven. Da gis normalt konsesjonen til brukseierforeningen. Noen slike inntaksmagasiner er det ikke tale om i vår sak. Man kan da i tilknytning til en vassdragsreguleringssak ikke pålegge kraftverkene noen vannslipping, og det kan heller ikke gjøres på annen måte uten eventuelt som ekspropriasjon fra vedkommende kraftverk, og det er ikke aktuelt.

Det er derfor på det rene at kraftverkene ikke kan pålegges noen minstevannføring forbi stasjonene, og enn mindre kan brukseierforeningen pålegges dette.

3. Til kommunenes siste uttalelser

Vi skal nedenfor kort kommentere kommunenes siste uttalelser. Vi henviser da først til vårt brev av 17.02.95 (Innstillingen side 87 ff).

Uttalelsene fra kommunene er, bortsett fra for Kristiansand og Vinje kommunes vedkommende basert på bistand fra advokat Ingolf Vislie og er således på mange punkter likelydende. Vi finner det derfor naturlig å behandle dette generelt og deretter for den enkelte kommune bare behandle det som er spesielt for vedkommende kommune.

Generelt om konsesjonsavgifter og næringsfond

Det henvises til det som er angitt foran vedrørende NVEs innstilling

Generelt om konsesjonskraft

Vi er innforstått med at det overensstemmende med praksis etter lovens nåværende ordlyd skal betales 10% konsesjonskraft fra konsesjon gis. Men vi kan ikke se at det er hjemmel for å kreve 10% forut for konsesjonen. Det henvises bl.a. til at vassdragsreguleringslovens § 12 nr. 15 benytter uttrykket «inntil 10 pst.». Men selv om man skulle være av en annen oppfatning på dette punkt, må det uansett være et krav at økt konsesjonskraft er krevet, og det ble det ikke gjort før i 1995 for Aust-Agder og i 1996 for Vennesla i Vest-Agder. Man inngikk da avtale om leveranse fra 1.8.95 til Aust-Agder og fra 1.9.97 til Vennesla. Dette må stille seg hindrende til krav for tidligere periode. Det henvises for øvrig til vår uttalelse av 1995 (Innstillingen s. 108).

Generelt om begroing

Det vises til våre utførlige kommentarer på side 94 – 96 i NVEs Innstilling.

Etter den tid har det vært gjennomført et prøveprosjekt i 1996 med en Matermaster RS 2000. Ved Straume ble det på et område på ca. 200 dekar tatt opp 13 til 1400 m³ krypsiv og plantevekster. Maskinen ble også benyttet i terskelbassenget på Valle og i Venneslafjorden, men på disse lokalitetene ble det tatt opp mindre mengder. Prøveprosjektet kostet over 1 mill og ble bekostet av Otra Kraft DA og Otteraaens Brugseierforening. Dette er en metode som fungerer bra, men er svært kostbar.

I tillegg vil vi henvise til NIVAs rapporter av 30. juni 1990 og 15. juni 1997 og til NVEs vurdering og konklusjon på Innstillingens side 121. Vi forutsetter at OED har tilgang på NIVAs rapporter.

Begroing i vassdraget har en kompleks årsakssammenheng. Det er for enkelt (og direkte galt) å hevde at det kun er kraftutbyggingen og reguleringen av vassdraget som er årsak til begroingen. Sur nedbør og andre utslipp vil også kunne ha en pådrivende effekt. I tillegg vil vi minne om at det er registrert en betydelig oppvekst av krypsiv og andre planter i vassdrag og innsjøer i Sør-Norge som ikke er påvirket av kraftutbygging; – for eksempel Tovdalsvassdraget.

Generelt om «effektkjøring»

Vi har vanskelig for å se hvilken betydning spørsmålet om effektkjøring har. Dette er et kraftstasjonsanliggende som avhenger av kraftstasjonenes tillatelser og rettighetserverv. Så vidt vi forstår har alle kraftverkene i vassdraget rett til effektkjøring. I praksis vil det si bruk at et inntaksmagasin til større produksjon om dagen. Men ingen av de reguleringer det nå søkes om er inntaksmagasin for kraftverk (jfr. dog midt i Vatnedalsvatn og Botsvatn nederst), og vi kan ikke se at effektkjøringsspørsmålet får noen betydning for vurderingen av de omsøkte reguleringer.

Vennesla kommune, uttalelse av 6.7.1999

Kommunen ønsker minstevannføringen ved Vigeland økt til 60 m³ pr. sek. Det henvises til bemerkninger foran. Og vi minner om at dette er mer enn 3 ganger normal lavvannføring før reguleringene. Forurensningssituasjonen som har vært diskutert i tilknytning hertil, tilsier ikke noen høy lavvassføring etter byggingen av industriavløpsledningen fra Vennesla til Byfjorden. Det kunne tvert om i dag være grunn til å senke minstevannføringen. Det henvises til mer utførlig behandling i vår uttalelse av 1995 (Innstillingen s. 91 og 92).

Iveland kommune, uttalelse av 5.7.99

Kommunen hevder langt på vei de samme synspunkter som Fylkesmannen i Vest-Agder, og vi henviser til våre bemerkninger foran til denne uttalelse. Iveland kommune fastholder sitt krav om minstevannføring på 30 m³ fra Byglandsfjord. Det henvises herom til vår uttalelse av 17.02.1995, jf. Innstillingen side 104 og 105. Når det gjelder forhåndstapping ved fare for flom, foretas det etter beste evne, noe vi mener følger av manøvreringsreglementets pkt. 3, annet avsnitt. Man kan imidlertid aldri helt forutse tidspunktet for og størrelsen av en flom. Det hevdes til sist i uttalelsen der det angis at revisjonstiden for konsesjonen skulle løpe fra 22.01.87. Dette står for oss som klart uholdbart. Loven opererer med et revisjonstidspunkt på 30 år, og det går selvsagt på det tidspunktet da forholdene har vært vurdert og bestemmelsene utformet. Vi henviser for øvrig til den tidligere diskusjon som vi har kommentert ved vår uttalelse av 1995, jfr. Innstillingen side 100.

Evje og Hornnes uttalelse av 08.07.99

Kommunen tar opp spørsmålet om kraftutveksling med kontinentet. Brukseierforeningen som sådan har selvsagt ikke inngått noen slik avtale, men enkelte av de større kraftselskapene har gjort det. Vi kan for øvrig ikke se at dette vil foranledige noen endret regulering av vassdraget. Det henvises til bemerkninger foran om effektkjøring. Reguleringen av vassdraget vil alltid i noen grad avhenge av markedssituasjonen, men på grunn av vassdragets art og kraftstasjonenes slukeevne er det begrenset hvilken betydning markedssituasjonen får.

Det tas opp forhold som ikke referer seg til brukseierforeningen. Således er det Kristiansand Energiverk AS som har eierinteresser i Fennefossen som ikke er utbygd.

Når det gjelder kravet om 50 m³ pr. sek. som minstevannføring ut av Byglandsfjord, henviser vi til tidligere uttalelser, jfr. bl.a. Innstillingen side 104.

Nytt er det at det tas opp muligheten for rafting i Syrtveitsfossen. Vi konstaterer at dette er en beskjeden interesse i forhold til kraftutbyggingen, men vi vil gi uttrykk for at mulighetene for rafting utvilsomt er bedre med enn uten regulering.

Bygland kommune, uttalelse av 02.07.99

Kommunen krever utviding av elveløpet i Storestraumen for å redusere flomstigning i Åraksfjorden. Forholdet er imidlertid at reguleringene med deres utjevning av vannføringen reduserer flommene, og det må da være på det rene at en utviding av elveløpet i Storestraumen ikke er noe som kan pålegges regulanten.

Tilsvarende gjelder båttrafikken. I den tid det er aktuelt med båttrafikk, vil vannstandsvariasjonene være små og til dels mindre enn uten regulering. NVE har foreslått at vi utarbeider et dybdekart, hvilket vi ikke har protestert mot. Men noen ytterligere tiltak fra vår side vedrørende båttrafikk synes lite rimelig.

Valle kommune, uttalelse av 12.07.99

Det kreves her at regulanten redegjør for planene om effektkjøring. Vi gjentar at dette er et kraftstasjonsanliggende der kraftstasjonene utnytter sine inntaksmagasiner. Ingen av de magasiner denne søknad gjelder er inntaksmagasin for kraftstasjoner, og spørsmålet kan ikke sees å referere seg til oss. Vi henviser for øvrig til kommentarer foran.

Bykle kommune, uttalelse av 19.07.99 fra advokat Vislie

De spørsmål som tas opp i den utførlige uttalelse er i det vesentlige behandlet tidligere og foran i denne uttalelse, og det henvises hertil.

Nytt er kravet om fangdam ved Hovden. Vi setter et spørsmålstegn ved behovet herfor. Men avgjørende er at vannet fra de ovenforliggende reguleringer er overført til Store Førsvann ved konsesjonen av 1974, hvilket er behandlet. Det skjer således ingen endring ved de reguleringer som behandles nå. Vi fristes også til å spørre om en ny allemannsrett som det her er tale om skulle ha hatt prioritet foran en regulering som har vart i 80 år.»

2.2.14 Sammendrag fra NIVAs rapport datert mai 1999

«Otra overvåkes årlig for å registrere eventuelle endringer i forurensningssituasjonen. Elva var i 1998 ubetydelig påvirket av næringssalter, men fortsatt markert påvirket av forsuring. Strekningen nedstrøms Vigeland var moderat påvirket av organisk stoff. Siden midten av 1990-tallet er surheten redusert på alle stasjoner, og konsentrasjonene av fosfor, nitrogen og organisk stoff er betydelig redusert nedstrøms Vigeland. Nedre del av Otra var i 1998 markert til sterkt påvirket av tarmbakterier. Funn av den forsuringsfølsomme døgnfluen Baetis Rhodani nedstrøms Hunsfoss viser at surheten i Otra er i ferd med å avta. Selv om resultatene fra 1998 er positive, er bunndyrsamfunnet nedstrøms Vigeland fremdeles preget av forurensning. Fiskeregistreringene i 1998 påviste rekruttering av laks og ørret i hele den lakseførende delen av Otra, samt i sidebekkene Høiebekken og Lonanebekken. Vegetasjonen mellom Kilefjorden og Venneslafjorden synes å ha endret seg lite de siste 20 årene. Nedstrøms Venneslafjorden synes forekomstene av krypsiv å ha økt siden forrige undersøkelse i 1995. Det anbefales videre arbeid med forurensningsbegrensende tiltak i vassdraget, samt videreføring av eksisterende overvåkingsprogram.»

2.2.15 Uttalelse fra Bygland Hotell datert 25. november 1999

«Bygland Hotell AS er eigar av eigedomen gnr. 35 bnr. 14 / 15 i Bygland som ligg på Nesmoen i Bygland. Tomta er ca 20 da og grensar til Byglandsfjorden. Den er regulert til turistformål av Bygland kommune og vart erverva i 1980 til dette formål, der ein bl.a. har ført opp Bygland Fjordhotell.

Reguleringa av fjorden hadde ved etableringa gjort stor skade i strandområdet og skråninga til fjorden, eit område som kommunen som seljar tok atterhald om at ikkje kunne bebyggjast og skulle vere open for allmenn ferdsel. Den gong vart det investert store summar i å sikre området og rette opp errosjonsskader. Diverre har det nederste platå halvvegs blitt vaska vekk att av fjorden gjennom dei snart 20 åra som har gått. I tillegg har gamle utrasingar blitt endå verre med åra. Sistnevnte går ein utifrå er registrert av dei som skulle registrere errosjonsskadene langs fjorden for eit par år sidan.

I samband med ny konsesjonssøknad ber ein om at fylgjande tiltak vert gjort i samband med:

1. Gamle errosjonsområder

Sikre gamle utrasingsplassar på tomta på ein naturvenleg måte. Ein minner om at området måtte vi forplikte oss til å halde ope for almennheten i tillegg til bruken som turistformål.

2. Nye errosjonsområder

Setje i stand att bryggeplatå ved fjorden slik det var ved restaureringa for 20 år sidan herunder bygge ein bryggefront i naturstein slik at ein unngår gjentagelse. Ein minner også her om almennhetens rettar.

3. Forsterking/tilpassing av brygge

Av hensyn til almennhetens interesser ber ein om at den brygga vi har etablert vert ytterlegare forsterka/utvida og tilpassa anløp av D/S Bjoren og andre motoriserte båtar som er på vitjing alt ifrå Ose til Byglandsfjord. Brygga burde ha vore bygt om med ein molo sik at dampbåten og andre båtar kan ligge meir i le av vinden.

Ein minner om at hotellet ligg på den historiske garden Nese som i gamle dagar hadde to brygger til dampbåtane. Den eine låg på Nordre Nese og vart kalla «Amerikabryggja» avdi så altfor mange tok dampbåten her og strauk til Amerika. Elles vart denne brygga nytta når fjorden var liten og brygga på Søndre Nese, som var tilknytta skysstasjonen til underteiknas oldeforeldre, ikkje kunne brukast. Brygga på Nese vart seinare flytta til Prestegarden. Både av historiske grunnar, hensynet til turistane tilknytta hotellet, personar tilknytta arrangement på hotellet (bryllup, foreningar, grupper m.m.) tilsei at det burde ha vore ei skikkeleg brygge. Underteikna som har dreve hotellet sjølv nokre år har også sett at den restaurerte båten D/S Bjoren kunne ha hatt meir trafikk med eit skikkeleg anløp.

4. Sikring og betre undersøkjing av steinalderbustader og oldtidsfunn

Gamle smykker frå oldtida vart funnet av nokre gjetarar i dåverande strandkant nedanfor hotellet i 1833 og havna på Oldsakssamlinga. P.g.a. oppdemminga er underteikna ganske overtydd om at dette området ikkje har vore skikkeleg undersøkt. Noko som tilseier dette er bl.a. funn av eit par steinalderbustader ute i det neddemde område etter at hotellet vart bygt på 1980-tallet. Dette vart gjort då fjorden hadde svært låg vannstand.

Regulanten bør påleggjast ei grundig undersøkjing av området og resultata må synleggjerast med ei eller anna utstilling både på hotellets område og kanskje også på det lokale museum i tillegg.

5. Til manøvreringsreglementet

I periodar i mai og september/oktober har ein opplevd at fjorden har vore så nedtappa at eit område på opptil 200-300 da av fjorden utanom hotellet (den gamle «Nestorva») har vore blottlagt. Dette er mildt sagt svært skjemmande og eg veit ikkje kor mange gonger eg har stått og forklart dette for gjester som ikkje forstår at Naturvernmyndighetane godtar slikt.

Sett frå hotellets synspunkt må fjorden i perioden 1.5 – 31.10 ikkje sleppast under kote 201,5. I juli, august og september bør den av hensyn til D/S Bjoren ikkje senkast under kote 202. Slik det har vore no har me fleire gonger avlyst turar med D/S Bjoren til hotellet p.g.a. for låg vannstand.

I høgsesongen der ein har badegjester i perioden 1.7 – 15.8 bør fjorden ikkje vere over 202,5 slik at badestrendene forsvinn noko som har vore tendensen dei seinare år etter at Brokkeanlegget kom.

Ved hotellet ligg også det mykje brukte kommunale friområdet/badestranda Gullsand. Denne ligg tett opp mot Lisle-Straum og let seg derfor påverke fort av temperaturen i det regulerte vatnet som kjem ovanfrå. Etter Brokkeanlegget så har denne badestranda til tider fått øydelagt badetemperaturen fordi det har vore tappa mykje kaldt «botn»-vatn ifrå Bossvatn.

Ein ber derfor innstendig om at det i perioden 1.7 – 15.8 vert tappa overflatevatn ifrå magasina slik at ein unngår denne unaturlege nedkjølinga. Dette kan ikkje vere anna enn ei teknisk løysing i inntaket, ei løysing som vil ha ein positiv innverkand for alle badande i heile dalen, fastbuande så vel som turistar. Dersom regulanten ikkje etterkjem dette kravet varslar me for vår del at me vil kreve at regulanten kostar eit utandørs symjebasseng som me då vil ha ope for både gjester og almennheten.

6. Varsling ved tapping av «varmt»-vatn vinterstid

Av og til kjem det varmare vatn enn normalt som gjer at isen plutseleg forsvinn. Sidan me ligg så nært utløpet ved Lisle-Straum og av hensynet til gjestene som ikkje er kjent med slike mogelegheiter, bør det finnast eit varslingsopplegg i slike tilfeller. I periodar har me anlagt skøytebane o.l på isen.

7. Fiske

Sjølv om fiske utanfor hotellet høyrer til Søndre Nese er det i allmennhetens intresse at fjorden vert halden mest mogleg høg og stabil den tida fisken gyter. Dette må det ha vore synda med dei seinare år etter at Brokkeanlegget kom, fordi «Nestorva» er ikkje lenger den gode gamle fiskeplassen som før. Om dette også kan kome av det kalde vatnet som til tider vert slept ut, skal ein bare spekulere i. Området soleis er vel spesielt utsatt for dette. Dette bør greiast ut om det er andre høve enn å halde fjorden stabil høg i gytinga som må til.

8. Merking av grunnar, samt kommunalt vassrøyr

Vel midtfjords utifrå Nesgardane er det ekstra grunt på eit område ein ikkje skulle tru. Dette bør merkast for båttrafikken som bare vert større og større, samt for D/S Bjoren. 3 gonger i starten då D/S Bjoren vart sjøsett måtte eg vere med som los for nye kapteinar på båten. I tillegg er det eit farleg skjer sør for «Fosskarøyna» som bør merkast.

Kommunen har lagt vassleidningen til bygda over heile «Nestorva». Ein bør vurdere merking av denne, spesielt hvis det vert endringar i reguleringa sumarstid. Denne burde vore vurdert flytta til det gamle elveleiet i stadenfor rett over den grunne Nestorva, dersom fjorden vert senka meir om sumaren.»

2.2.16 Brugseierforeningens ytterligere bemerkninger av 24. januar 2000

«Dette brevet er utarbeidet i samarbeid med advokat Jan Dahl hos advokatfirmaet Haavind Vislie.

I. Til Miljøverndepartementets uttalelse av 5. januar 2000

Vi vil først bemerke at det tyder på en misforståelse når Miljøverndepartementet etter riktig å ha angitt at Otrra-vassdraget er utbygget med 11 kraftstasjoner med en samlet midlere produksjon på ca. 4155 GWh pr. år, angir at de angjeldende konsesjoner «omfatter hele eller deler av de fleste magasinene i vassdraget». De omsøkte reguleringer utgjør ca. 25% av samtlige reguleringer og innebærer en økt produksjon (simulert ) på 106 GWh (ca. 2,6%) og at produksjon flyttes fra sommer til vinterkraft med 211 GWh. Vi vet ikke om denne misforståelse kan ha motivert Miljøverndepartementets uttalelse.

Miljøverndepartementet trekker også etter vår mening uriktig inn forhold som ikke er til behandling. Dette behandler vi konkret nedenfor, men vi vil generelt gi uttrykk for at søknaden må behandles ut fra det den gjelder og ut fra de lovbestemmelser som gjelder for slik søknad. Å trekke inn andre hensyn enn dem som fremgår av Vassdragsreguleringslovens omfattende oppregning, er det ikke adgang til.

1. Vilkår vedrørende naturforvaltning (post 7 – fisk og friluftsliv)

DN/Miljøverndepartementet foreslår årlige beløp til opphjelp av fisk og friluftsliv med i alt kr. 355.000,- pr. år. Beløpet forutsettes tilnærmet indeksregulert etter vanlige regler hvilket tilsier en meget lav kapitaliseringsrente. Benytter man 3 % blir det kapitaliserte beløp over kr. 10. mill.

Beløpet synes å være ment å komme i tillegg til de konkrete pålegg som kan pålegges etter vilkårenes pkt. 7.

Vi er klar over at det i henhold til Vassdragsreg.lovens § 12 pkt. 8 er adgang til å fastsette passende årlige betalinger, men det må i tilfelle ha relasjon til mulig skade og situasjonen for øvrig. Bestemmelsen gjelder primært nye reguleringer. Her er det tale om reguleringer som har eksistert i ca. 80 år og der de berørte er fullt ut erstattet. For store deler av vassdraget her det neppe vært skader av betydning. Og for Byglandsfjord, der man har hatt den spesielle blekproblematikken, har regulanten gjort en betydelig innsats med investeringer i nytt fiskeanlegg med ca. 20 millioner og via drift av fiskeanlegget med over 2 mill i årlige kostnader. Som kjent settes det etter pålegg ut 100 000 bleke i og nedenfor Beyglandsfjord hvert år (Evje og Hornnes- og Bygland kommune). Fra det samme anlegget er vi også pålagt å sette ut ca. 30 000 ørret og røye i vann i kommunene Bygland, Valle og Bykle.

Vi kan ikke se at det er grunnlag for slike betalinger i tillegg til tiltak etter vilkårenes pkt. 7. Dette dels ut fra den manglende skade, dels ut fra reguleringenes relativt beskjedne lønnsomhet, jfr. vårt brev av 31. august 1999 side 5-6 og endelig ut fra generell rimelighet. Eksempelvis synes vi det meningsløse kanskje fremgår tydeligst av bidraget til Kristiansand, der man neppe har hatt ulmeper for friluftsliv eller fiske, men fordeler ved reduserte flommer.

Vi vil for øvrig bemerke at hvis man tenker på bidrag av denne art bør de sees i sammenheng med det foreslåtte næringsfond. Vi er selvsagt klar over at ytelsene skal tilgodese ulike interesser, men det er i begge tilfeller tale om et rent skjønnsmessig bidrag som iallfall etter vår mening på ingen måte kan knyttes til noen konkret skade.

2. Vilkår vedrørende kulturminner (post 8)

Vi har vanskelig for å forstå at det er grunnlag for å skjerpe det vilkår NVE har foreslått.

Vi har i det hele tatt vanskelig for å se den praktiske problemstilling når det gjelder fortsettelse av reguleringer som har eksistert i 80 år. Og vi setter et spørsmålstegn ved om vårt tilfelle rammes av kulturminnelovens § 8 der vilkåret er at noen vil «sette i gang tiltak». Vi søker som kjent ikke om å sette i gang noe tiltak, men om tillatelse til å regulere som tidligere.

3. Begroing av krypsiv (post 11 etc.)

Vi henviser til vår uttalelse av 31.08.99 side 8. Vi kan neppe bestride at reguleringene kan være medvirkende årsak til begroingen mm., men reguleringene er utvilsomt ikke eneårsak eller den vesentligste årsak. Man må derfor ikke under konsesjonsbehandlingen legge inn noen forutsetning herom i vilkåret. Spørsmålet må senere vurderes ut fra den til enhver tid foreliggende viten om de ulike innvirkende faktorer.

4. Minstevannføring i nedre del av vassdraget.

Vi henviser til vår uttalelse av 31. august 1999 side 7.

Etter de juridiske opplysninger som vi har fått må det være helt klart at det bare kan bestemmes vilkår i tilknytning til de reguleringsanlegg og de reguleringer som søknaden gjelder, og da bare vilkår som er hjemlet i Vassdragsreugleringsloven, i første rekke dens § 12. Kraftverkene nederst i vassdraget har sine eldre tillatelser etter annen lovgivning som deres investeringer og virksomhet er basert på. Inngripen i disse anlegg kan bare skje med hjemmel i disses tillatelser eller (upraktisk) ekspropriasjon. Man kan utvilsomt ikke ut fra en generell målsetning om «hvor man får mest miljø for pengene» foreta en belastning på brugseierforeningen/ sameiet og angi at det er opp til «reguleringsforeningen eventuelt å rede ut den interne økonomiske kompensasjon til kraftverkseieren». Vi gjentar at det er ikke rettslig hjemmel for et slikt pålegg, og det ville i tilfelle ikke være bindende for kraftverket eller gjennomførbart for brugseierforeningen.

Selv om det må være klart at det ikke er rettslig adgang til et slikt pålegg, nevner vi at det i tilfelle ville redusere kraftverkenes inntekter betydelig og dermed forringe økonomien i å videreføre reguleringene ytterligere. Vi viser til tidligere angivelse av lønnsomheten.

Vi vil også peke på de sikkerhetsmessige aspektene ved et pålegg om minstevannføring på de nevnte kraftverksstrekningene. Vi går ut fra at noe av hensikten fra miljøvernmyndighetenes side er å tilrettelegge disse elvestrekningene for mer almen bruk. En må da være klar over at vannføringen på disse trange og uveisomme elvestrekningene kan øke plutselig på grunn av den daglige driften av kraftverkene og ikke minst ved driftsforstyrrelser. I en slik situasjon må det slippes vann forbi inntaksmagasinene og ut i elveleiet. Vannføringen kan da øke fra minstevannføring til flere hundre m³ pr. sekund i løpet av kort tid. Det er lett å tenke seg at det da kan oppstå farlige situasjoner. Forslaget er derfor neppe sikkerhetsmessig forsvarlig.

Vi har for øvrig i vårt forannevnte brev påpekt at dagens forhold har eksistert fra lang tid tilbake.

5. Byglandsfjord i blekens gytetid

Vi henviser til vår uttalelse av 31. august 1999. Som angitt mener vi at en tilnærmet stabil vannstand i tiden 15.11. – 15.12. er uakseptabel for almene interesser på grunn av flomsituasjonen, - først og fremst nedenfor Byglandsfjord.

Vi er imidlertid i tvil om hva det i praksis er ment med forslaget. Ved lave tilsig vil vi nok kunne holde noenlunde konstant vannstand. Men ved store tilsig får man vansker. Vi kan vel ikke da, bortsett fra i katastrofesituasjoner, foreta forhåndstapping slik praksis har vært til nå. Men vi kan vel heller ikke når vannstanden begynner å stige foreta slik tapping at flommene øker nedover, og da vil vannstanden i magasinet nødvendigvis måtte stige ved store tilløp. For vi kan ikke ved å stanse de ovenforliggende kraftverk redusere det naturlige tilløp. Dette både av hensyn til kraftproduksjonen og av hensyn til forholdene ved kraftstasjonenenes inntaksmagasiner.

6. Dynamisk vannføringsregime

Vi er inneforstått med at vi plikter å slippe minstevannføring, og at vi også i manøvreringsreglementet unntaksvis kan bli pålagt annen vannslipping til konkrete formål der dette er økonomisk berettiget. Men å forutsette et generelt «dynamisk vannføringsregime» for å bearbeide naturforvaltningsmessige problemer, er det ikke hjemmel for. Det er tross alt tale om en vannkraftsreguleringskonsesjon som er og vil bli bekostet av kraftverkene.

II. Til konsesjonskraft og konsesjonsavgifter – nHk-beregning

Uavhengig av Miljøverndepartementets uttalelse tillater vi oss å ta opp noen forhold vedrørende nHk-beregningen. Vi forutsetter i og for seg at denne skal foretas av NVE etter at konsesjonsbehandlingen er avsluttet. Men vi vil likevel påpeke nedennevnte spørsmål for eventuell vurdering av departementet.

1. Reguleringen av Hartevatn ble i 1979 redusert fra ca. 30 mill. m³ til 10 mill. m³. Vi har ikke full oversikt over nHk-beregningen den gang, men det synes som den ikke ble redusert. Det må imidlertid være klart at det nå kan legges til grunn det faktiske magasin på 10 mill. m³ pr. sek. Vi kan riktignok søke departementet om under spesielle forhold å benytte de nederste 5,4 m., men dette har aldri vært tillatt benyttet. Den ene gangen vi har søkt (96/97) ble det avslått. mHk-beregningen må bygge på det magasin som står til vår disposisjon.

2. For Byglandsfjord og Botsvatn er eksisterende sommervannstander foreslått opprettholdt, og for Breivatn og Hovatn foreslås nye sommervannstander. I tillegg foreslås altså stabil vannstand i Byglandsfjord i blekas gytetid. Alt dette reduserer utnyttelsen av magasinene, både rent praktisk og ved den formelle nHk-beregningen. Dette må det selvsagt tas hensyn til ved den nye nHk-beregning.»

2.2.17 Ytterligere kommentarer fra Valle kommune i brev av 09.07.01.

«Kommunestyret tok atterhald om å kome attende til saka m.a. etter synfaring med departementet og på bakgrunn av NIVA sin kunnskapsstatus om krypsiv.

Då saka no er til behandling i Olje- og energidepartementet vil vi kome med fylgjande tilleggsmerknader:

1. NVE har reist tvil om årsakstilhøvet når det gjeld framveksten av krypsiv og miljøproblema som fylgjer av dette. NIVA sin kunnskapsstatus frå november 2000 om konsekvensar av reguleringsinngrep og tilgroing av krypsiv (Rapport LNR 4321-2000) stadfester konklusjonane i tidlegare fagrapportar om tilgroing og miljøendringar. Rapporten avklarer etter vårt syn heilt klart samanhengen mellom vassdragsreguleringar og krypsiv.

2. Vi er kjende med at departementet har sett ny sakshandsamar på saka.. På denne bakgrunn ber vi om at det vert gjort ny synfaring i august/september i år eller seinast før slutthandsaminga i departementet.

3. Energi-og miljøvernkomiteen i Stortinget har i innstillinga om Regjeringa si energimelding, St.meld. nr. 37 (2000-01), vedtatt at det skal leggjast større vekt på natur- og miljøomsyn i saker om revisjon av konsesjonsvilkår som er meir enn 50 år gamle (innstilling 25. mai 2001).

   På grunn av dei alvorlege skadane og ulempene som er påførde på grunn av kraftutbyggjinga utan at det er sett i verk tiltak eller pålagt erstatningsansvar, må innstillinga få fylgjer for handsaminga av konsesjonen i denne saka.

   Frå Valle kommune si side er det difor endå ei gong viktig å peike på miljøøydeleggjinga som fylgje av kraftutbygginga, og som har ført til plantevekst, sedimentering og tilgroing, vanskelege resipienttilhøve og skjemd utsjånad i vassdraget. Dette er godt dokumentert med ei rekkje uavhengige granskingar og rapportar (NIVA), synfaringar og bilete av forurensinga innsendt av Valle kommune.

   Problema har særleg vorte synlege etter konsesjonane og reguleringane frå 1961 og 1974. Ved fornying av dei eldste reguleringskonsesjonane må ein vere merksam på den samanheng det er mellom dei ulike konsesjonane, uavhengig av utbyggjar/regulant/eigartilhøve. Dette kjem m.a. til uttrykk i at regulering, manøvreringsreglement og byggjing av kraftstasjonar vert sett i samanheng for heile vassdraget.

   Miljøproblematikken i Otra og tiltak for å rette opp att økosystemet må difor kome sterkt inn i konsesjonsvilkåra også i fornyinga av denne konsesjonen. Nye konsesjonar, som for eksempel Brokke Nord og Sør samt revisjon av konsesjonsvilkår som kjem seinare (1961- og 1974-konsesjonane) må sjåast i samanheng med og tilpassast dei krava som no vert sette.

   Valle kommune vil understreke at departementet på dette punktet no har eit godt høve til å sjå miljøspørsmåla i samanheng for heile vassdraget - med å setje krav om tiltak som er akseptable for dei lokalsamfunna som vert råka. Problema tilseier at ein ikkje kan vente med dette til revisjon av dei nyare konsesjonane om nokså mange år, slik NVE er inne på.

   Som tidlegare påpeika er kommunen lite nøgd med dei vilkåra NVE har gjort framlegg om til departementet, og innstillinga imøtekjem heller ikkje kravet frå Energi- og miljøvernkomiteen. Vilkåra må setjast ut frå den miljøstandard som dagens lovgjeving gjev uttrykk for, og med klar plassering av ansvarsforhold hjå regulant/utbyggjar.

4. Miljøverndepartementet uttaler i brev til OED 05.01.00 at ein har gjort ei heilskapleg vurdering av søknaden sett i høve til reguleringar og andre inngrep for kraftverksføremål i vassdraget.

   Etter vårt syn kjem dette ikkje konkret til uttrykk når det gjeld merknader til konkrete konsesjonsvilkår. Uttalen står heller ikkje i høve til energi- og miljøvernkomiteen si innstilling og dei prinsippa som er nedfelte i den nye vassressurslova (l. 24.11.00). Det framgår elles at Miljøverndepartementet ikkje har basert sin uttale på fagrapportane som ligg føre.

   Vi syner m.a. til Fylkesmannen i Vest-Agder som uttaler fylgjande om NVE sine konsesjonsforslag:

   «NVEs forslag til konsesjonsvedtak bidrar dessverre bare i liten grad til å avhjelpe de skadevirkningene vasskraftutnyttelsen i Otra har påført almenne interesser i Vest-Agders del av vassdraget.». . .. . .

Etter vårt syn gjer det same seg gjeldande i endå sterkare grad i øvre delen av vassdraget, spesielt Valle kommune, som ligg i Aust-Agder.»

2.2.18 Ytterligere kommentarer fra advokat Stinessen på vegne av Valle kommune i brev av 14. november 2001.

«[. . .]

Departementet har vært på befaring i vassdraget, og vi anser derfor en redegjørelse for den faktiske siden av saken som unødvendig.

Vi skal likevel kort nevne NIVAs rapport LNR 4321-2000 fra november 2000 som altså er avgitt etter at NVE avga sin innstilling.

I rapporten er fire mulige årsaker til fremvekst av krypsiv nærmere analysert:

• naturlige og klimarelaterte svingninger

• forsuring / kalking

• eutrofiering (økt næringssaltbelastning)

• vassdragsregulering (endret hydrologisk regime)

Det fremgår av rapporten at forsuring/kalking og eutrofiering ikke kan forklare den betydelige krypsivveksten, og i sammendraget på side 7 forklares sammenhengen mellom klimarelaterte svingninger og regulering:

«Klimarelaterte svingninger i nedbør og temperatur ser ut til å ha virket gunstig i hele perioden etter den kalde viteren i 1996 i begge vassdrag. . .. . .Et mildt nedbørrikt klima vil derfor være årsaksfaktor nummer 2 etter regulering for fremvekst av krypsiv i Sørlandsvassdragene.»

Det er med andre ord NIVAs oppfatning at det av fire mulige årsaksfaktorer er vassdragsregulering som fremstår som mest dominerende. Dette ble også bekreftet av Stein W Johansen fra NIVA under EBLs seminar om sørlandsvassdragene i Kristiansand 17. og 18. oktober 2001.

2. Tiltak mot krypsiv

NIVA har i rapporten fra desember 2000 på side 40 til 45 vurdert realistiske metoder for å bekjempe krypsivproblemene i Otra. På side 41 er det satt opp en skissemessig tiltaksplan:

«Ut i fra erfaringer til nå med krypsivfjerning, kan man tenke seg følgende strategi for å holde krypsivet på et stabilt, lavt nivå:

1. Starttiltak/basistiltak. En «tung» innsats f.eks med slåmaskin, gravemaskin, eventuelt enklere utstyr som steinsvans på vinsj for å fjerne de store mengdene med krypsiv, torvmose og mudder som er akkumulert over 30-40 år.

2. Etterrensk f.eks ved spyleflom, kombinert med manuell renskning for å fjerne siste rester (vekstpunkter) av krypsiv.

3. Oppfølgende tiltak f.eks hvert 2. eller 3. år for å holde bestandene nede (må skje før bestandene er blitt tette), f.eks innfrysing/isgang kombinert med spyleflom.»

Det legges til grunn at NIVA med dette har skissert en teknisk sett effektiv måte å fjerne krypsivet på. Problemet lar seg altså løse.

3. Konsesjonspålegg

Det er kommunenes syn at konsesjonsmyndighetene gjennom vilkår for ny konsesjon bør pålegge konsesjonær å iverksette de nødvendige tiltak for å fjerne problemene med krypsiv. I denne forbindelse ble det fra departementets side i møte 16. oktober stilt spørsmål ved hvilke verdier som innvinnes ved den aktuelle konsesjonen og ved forholdsmessigheten ved tyngende vilkår og verdiskaping.

Hydrologiservice AS v/ Einar Østvold har i brev av 23. desember 1993 - som skal være blant sakens dokumenter i departementet - beregnet hvilken rentabilitet de omsøkte reguleringer representerer i forbindelse med kraftproduksjonen i vassdraget. I brevet på side 6 konkluderer Østvold med at den kapitaliserte verdien til de magasinene det er søkt om kan anslås til ca. 350 mill. kroner. Selv om det er et mindre avvik mellom Østvolds produksjonstall og de produksjonstall som Brugseierforeningen siden oppga i sitt brev av 08.11.96 (se NVEs innstilling, side 109), har det aldri blitt bestridt at vurderingen av den verdiskapningen magasinene gir er riktig.

Den eneste måten etablering av nye magasiner kan generere ny kraft på, er ved å redusere eventuelle flomtap man måtte ha forbi de enkelte kraftverk som benytter det regulerte vannet fra dem. Størrelsen på mulige flomtap er avhengig av hvor stor installasjon man har i de aktuelle kraftverk. Hvis man har stor nok installasjon, kan man produsere kraft av alt tilgjengelig vann, selv i et vassdrag helt uten magasiner. I et slikt tilfelle vil man ikke øke totalproduksjonen selv om man etablerte aldri så store magasiner. Det er derfor lite fruktbart å benytte den produksjonsøkning som etableringen av magasiner i et vassdrag måtte gi som noe mål eller kriterium i forbindelse med vurdering av størrelsen på de kompensasjoner som bør gis til de kommuner som berøres av virkningen av reguleringene, slik departementets resonnement synes å gjøre. Den rene produksjonsøkningen er et lite treffende uttrykk for den verdiskaping magasinene bidrar til.

Et atskillig bedre kriterium for å vurdere verdiskapingen er å se på den verdiøkningen etableringen av magasiner kan gi for den kraftproduksjonen man har i vassdraget. Man kan også se på den kraftøkning i form av antall naturhestekrefter som skyldes de omtalte reguleringer. I vår sak utgjør dette hele 211.000 nat.hk (se NVEs innstilling til søknaden, side 119, første avsnitt).

Etablering av magasiner i et vassdrag for kraftutbyggingsformål gjøres i hovedsak av to grunner:

1. For å konvertere sommerproduksjon til vinterproduksjon.

2. For å konvertere kraft med liten leveringssikkerhet til kraft med stor leveringssikkerhet.

Den omtalte reduksjon av flomtap kommer i tillegg. Vinterkraft gir høyere pris enn sommerkraft og kraft med stor leveringssikkerhet gir høyere pris enn kraft med liten leveringssikkerhet.

Denne verdiskapningen får konsesjonæren tilgang til uten å investere noe ekstra ved en fornyelse av konsesjonen.

4. Avslutning

I nærværende sak er det på det rene at det foreligger en sammenheng mellom fremveksten av krypsiv og vassdragsreguleringene i Otra. Det er videre fra sakkyndig hold gitt anvisning på hvorledes det som mange anser som et betydelig miljøproblem, kan løses.

Det kan ikke være tvilsomt at konsesjonsmyndighetene har den nødvendige hjemmel til å sette som vilkår for ny konsesjon at konsesjonæren iverksetter tiltak for å fjerne krypsiv. Tvert i mot må det anses som en plikt – ut fra et miljørettslig perspektiv - å sørge for at slikt vilkår blir satt. Det spørsmålet som gjenstår, er hvor tyngende et slikt vilkår kan være sammenholdt med de fordeler en ny konsesjon vil innebære. Sagt med andre ord må det oppstilles et krav til forholdsmessighet mellom det tyngende vilkåret og den verdiskaping den nye konsesjonen bidrar til.

Det er vårt syn at de reparasjonstiltak de sakkyndige har gitt anvisning på, åpenbart må anses å ligge innenfor en slik forholdsmessighetsramme. Det vises i den forbindelse til de verdivurderinger som er gjort av Hydrologiservice, som ikke er bestridt av konsesjonssøker, og som synes å ligge til grunn for NVE’s innstilling.

Den konsesjonær som fortsatt får anledning til å utnytte lokale naturressurser til en betydelig verdiskaping, bør pålegges å besørge utført de tiltak som er nødvendige for å avhjelpe de miljøproblemene reguleringen av Otravassdraget har medvirket til i mange år. Det er verken rimelig eller i tråd med miljørettslige prinsipper å overlate skadevirkningene av slike tiltak til de berørte lokalsamfunn.»

2.3 Departementets bemerkninger

2.3.1 Innledning

Otteraaens Brugseierforening er ansvarlig for reguleringsanleggene i Otra og består av følgende medlemmer: Otra Kraft DA, Agder Energi Produksjon AS, Skagerak Kraft AS, og A/S Vigelands Brug. Bortsett fra sistnevnte, er alle medlemmene offentlig eid.

Otravassdraget er utbygget med til sammen 11 kraftstasjoner med en samlet midlere produksjon på 4155 GWh/år.

Otteraaens Brugseierforening fikk konsesjon for regulering av Byglandsfjorden og flere fjellvann i Setesdal i 1912. Dette gjelder Breivatn-Sesvatn, Hartevatn-Breivevatn, Store Førresvatn, Vatnedalsvatn og Bossvatn. Konsesjonen gjelder også Langerakvatn, Hovatn og Gyvatn. Ved konsesjon av 09.07.42, stadfestet 28.11.47, ble det gitt tillatelse til økt regulering av Vatnedalsvatn. Både Hovatn, Bossvatn og Vatnedalsvatn er ytterligere regulert ved senere konsesjoner, bl.a. i forbindelse med utbyggingen av Hovatn og Brokke kraftverk.

I forbindelse med konsesjon av 15.11.74 til ytterligere regulering av Bossvatn og Vatnedalsvatn og planendring av 16.03.79, ble det fastsatt nytt manøvreringsreglement for hele vassdraget. Manøvreringsreglementet for vassdraget ble sist oppdatert i forbindelse med tillatelse til planendring for Urar-magasinet, jf. kgl. res. 02.06.95.

2.3.2 Søknaden

Søknaden gjelder fornyelse av konsesjonene fra 22.11.1912 og 09.07.1942, stadfestet 28.11.1947. Konsesjonene utløp 28.11.1987. Søknaden ble sendt NVE i 1985. Søknaden gjelder opprettholdelse av eksisterende magasiner. Med unntak av Byglandsfjorden søkes det om at manøvreringsreglementet beholdes uforandret. Byglandsfjorden ønskes senket til kote 200,5 i sommerperioden, dvs 2,5 meter under HRV. Dette er begrunnet ut fra krav om økt vannføring ved Vigeland.

De omsøkte konsesjonene gjelder et magasinvolum på til sammen 526,6 mill.m³ som utgjør ca 25 % av totalt magasinvolum i vassdraget.

2.3.3 Kraftproduksjonen

Ut fra simuleringer foretatt av Otteraaens Brugseierforening er de omsøkte reguleringene beregnet til en midlere års produksjon på 106 GWh. Vinterproduksjonen øker med 211 GWh.

2.3.4 Fordeler

Fordelen ved reguleringen er hovedsakelig kraftinnvinning. Reguleringen bidrar i noen utstrekning til reduserte flommer i vassdraget, spesielt om våren og sommeren.

Dagens minstevannføring ved Vigeland på 50 m³/sek ligger vesentlig over alminnelig lavvannføring som er angitt til 16,5 m³/sek. Reguleringen bidrar derfor til økt vannføring i tørre perioder og bedrer derfor forurensningssituasjonen i den nederste delen av vassdraget i slike perioder.

De omsøkte reguleringene har bidratt til at kommunene i Setesdal har fått økonomiske fordeler i form av skatter, konsesjonskraft og avgifter.

2.3.5 Skader og ulemper

Reguleringene medfører endret vannføring i form av redusert vannføring om sommeren og økt vannføring om vinteren. Senere konsesjoner har ført til overføringer med sterkt redusert vannføring på berørte elvestrekninger. Det er vanskelig å skille konsekvensene av de omsøkte konsesjonene klart fra de senere konsesjonene gitt i vassdraget.

Lange strekninger av vassdraget er i dag sterkt plaget med begroing, spesielt krypsiv. Veksten av krypsiv påvirker leveforholdene for planter og dyr og reduserer vassdragenes verdi i friluftssammenheng. Se nærmere nedenfor under pkt 2.3.5.1og pkt 2.3.7.8 i departementets kommentarer til vilkårene.

Vassdraget er et viktig landskapselement i Setesdalen, og reguleringene reduserer verdien av vassdraget for friluftsliv og turistnæring. Reguleringen av Byglandsfjorden har ført til økt erosjon enkelte steder rundt vannet.

Det er også pekt på at den reduserte vannføringen enkelte steder har betydning for resipientforholdene i vassdraget. Dette kommenteres nærmere under pkt 2.3.7.6 i departementets kommentarer til vilkårene.

Reguleringene har medført sterkt begrensede gytevilkår for bleken. Bleken er en ferskvannsstasjonær laks som har nasjonal verneverdi.

2.3.5.1 Særlig om krypsiv

Både Vest-Agder fylkeskommuneog samtlige kommuner er svært bekymret for fremveksten av krypsiv i vassdraget. Flere av kommunene vil ikke akseptere at ny konsesjon gis uten at ansvarsspørsmålet for fremveksten av krypsiv er klargjort. Det kreves at regulanten bekoster konkrete, løpende tiltak og finansierer forskningsprosjekter om krypsiv.

Tilgroing av krypsiv i vassdrag er et økende problem på Sørlandet. Gjengroing påvirker leveforholdene for vannlevende dyr og planter og reduserer vassdragenes verdi i friluftslivssammenheng (fisking, bading, bruk av småbåt). Plantene vokser på land og i vann og har normalt ingen dominerende vekstform. Under spesielle betingelser endres imidlertid vekstformen og det kan dannes hurtigvoksende, mattedannede skuddkjeder på mer enn 2-3 meter, med gjengroing som resultat. Planten kan da opptre i et slikt omfang at det skaper problem for mange aktiviteter i vassdragene. Det biologiske mangfoldet i vassdragene kan også bli endret ved dominans av krypsiv.

NVE sier at årsakssammenhengen ikke er klarlagt, men har ingen teorier om hva annet enn reguleringene som kan være skyld i begroingen. NVE viser imidlertid til at økt sommervannføring i hovedelva vil bedre forholdene.

Utfra tidligere NIVA-rapporter om vassdraget konkluderes det med at høy vintervannføring, manglende isdekke og lav sommervannføring er de viktigste årsakene til denne utbredelsen. Både forsuring og økt næringstilførsel blir utelukket som grunn til de betydelige problemene som er oppstått med tilgroing i for eksempel Straumefjorden. Også her, i likhet med i Venneslafjorden, konkluderer NIVA med at tilgroingen skyldes omfattende vassdragsreguleringer i Otravassdraget, og spesielt reguleringsinngrep som har ført til utjevnet vannføring og vannstand, herunder forhøyet vintervannføring.

Det heter i NIVAs siste rapport av november 2000 at «regulering framstår som en viktig faktor for problemvekst av krypsiv i elver». Rapporten peker videre på at terskelbassenger med redusert vannføring og områder nedstrøms kraftverk er to hovedområder med problemvekst som skiller seg ut. Det pekes på redusert islegging om vinteren og en rekke milde vintre med mye regn som mulig medvirkende årsaker til det økende omfanget av krypsiv.

2.3.6 Spørsmålet om fortsatt regulering

2.3.6.1 Ny konsesjon

I og med at konsesjon til regulering og overføring er utløpt, skal søknaden om fortsatt regulering behandles etter vassdragsreguleringslovens regler som en søknad om ny konsesjon. Selve konsesjonsvurderingen blir noe annerledes når det allerede foreligger en regulering i vassdraget, enn om det skulle foretas helt nye inngrep. Skader og ulemper som følge av reguleringene foreligger allerede og alternativene til å gi konsesjon til fortsatt regulering vil være å nedlegge reguleringsanlegg eller å gi konsesjon for en redusert regulering.

Otravassdraget har vært regulert og nyttet til kraftproduksjon i snart 90 år. Det er foretatt terskelbygging og pålagt minstevannføringer for å avbøte ulemper av reguleringene. De største reguleringene og overføringene fulgte av konsesjonen fra 1961 og med tilleggsreguleringer i 1974. Mange av ulempene knytter seg således til disse senere reguleringene.

NVEgår inn for at det gis tillatelse til fortsatt regulering.

Det er ingen høringsinstanser som fremmer krav om at reguleringene skal nedlegges, men flere stiller krav om vilkår for å gi sin støtte til videre drift. Miljøverndepartementet vil ikke frarå at det gis konsesjon under forutsetning av at det blant annet fastsettes vilkår om minstevannføringer forbi Iveland og Steinsfoss kraftstasjoner nederst i vassdraget. Fylkesmannen i Vest-Agder og kommunene Iveland og Venneslavil ikke akseptere at ny konsesjon gis uten at ansvarsforholdet rundt vannslippingsregimet nederst i vassdraget er klarlagt. Det er også kommet krav om at ansvarsspørsmålet rundt framveksten av krypsiv blir klarlagt før endelig konsesjon gis.

Olje- og energidepartementet legger stor vekt på at det dreier seg om en eksisterende regulering og at inngrepene har eksistert over lang tid. Det vektlegges videre at omgivelsene i stor grad har tilpasset seg denne situasjonen. Departementet er av den oppfatning at fordelene ved en fortsatt regulering klart overstiger ulempene, jf vassdragsreguleringslovens § 8. Departementet går på denne bakgrunn inn for at det gis ny reguleringskonsesjon.

Forslaget legges fram med vilkår som skal ivareta miljø- og brukerinteressene i vassdraget. Det vises til avsnitt 2.3.7 nedenfor med departementets merknader til NVEs forslag til vilkår.

2.3.6.2 Hjemfall

Konsesjonen av 1912 har ikke ordinær hjemfallsrett. Konsesjonen er gitt for 75 år og i vilkår 1 heter det at dersom det finnes påkrevet for allmenne interesser kan reguleringsanleggene forlanges fjernet og den tidligere tilstand gjenopprettet. Dersom reguleringsanleggene ikke kreves fjernet, kan det gis konsesjon på de vilkår som dagens lovverk stiller til beskyttelse for de allmenne interesser. Kommer en slik ordning ikke i stand, kan staten overta anleggene.

For konsesjonen fra 1942, tilleggsregulering av Vatnedalsvatn, har staten hjemfallsrett. Staten har ikke fallrettigheter i vassdraget. Med henvisning til Arendalssaken og Randsfjordsaken der det etter en grundig vurdering framheves at staten ikke kan ha økonomisk utbytte av å ha reguleringsrettighetene uten tilhørende fall, anbefaler departementet at staten ikke gjør hjemfallsretten gjeldende.

2.3.7 Departementets bemerkninger til vilkårene

2.3.7.1 Generelt

Kommunene bestrider NVEs syn om at enkelte forhold må holdes utenfor konsesjonvurderingen fordi skadevirkningene er knyttet til andre reguleringer/konsesjoner. Det hevdes at en slik kunstig oppdeling av årsaker og konsekvenser i vassdraget vil medføre en pulverisering av ansvarsforholdene. I følge kommunene er det heller ikke tvilsomt at tiltakene i øvre deler av vassdraget naturlig forplanter seg nedover i vassdraget. Det pekes videre på at det uansett er vide rammer i loven for å sette vilkår.

Olje- og energidepartementet er enig i at det kan virke kunstig å dele opp skadevirkningene på denne måten. Ofte er det heller ikke mulig med sikkerhet å si hvilke virkninger eller grad av virkninger som er relatert til det enkelte inngrep. Det er likevel åpenbart at de reguleringene som skal vurderes i denne sammenheng ikke står for alle skadevirkningene i vassdraget. Olje- og energidepartementet mener derfor at man bør holde utenfor de virkninger som i hovedsak relaterer seg til andre reguleringer/konsesjoner. Disse må utstå til en eventuell revisjon. Øvrige skadevirkninger, der årsakssammenhengen er mer uklar, bør derimot vurderes ut fra hva som er hensiktsmessig og rimelig å pålegge regulanten i denne omgang.

2.3.7.2 Konsesjonstid (post 1)

NVEhar gått inn for at konsesjonen til Otteraaens Brugseierforening gis på ubegrenset tid. Det er videre foreslått at konsesjonen kan tas opp til alminnelig revisjon samtidig med konsesjonen av 1974. Kommunene ber om at vilkårene for konsesjonen underlegges revisjon beregnet fra 1987, dvs. ved konsesjonens utløp. Dette ble bl.a. gjort i Arendalssaken, jf. St.prp. nr. 64 (1991-92). Departementet finner det imidlertid ikke riktig å benytte reglene om 30-års revisjonsintervall, som gjelder for konsesjoner f.o.m juni 1992, dersom revisjonstiden skal regnes fra 1987. Departementet slutter seg her til NVEs forslag om at vilkårene for konsesjonen kan tas opp til alminnelig revisjon samtidig med konsesjonen gitt ved kgl.res. 15.11.1974. Dette vil gi muligheten for en helhetlig vurdering av hele vassdraget i 2024, og vil også forkorte 50-års intervallet for revisjon med 13 år.

2.3.7.3 Konsesjonsavgifter og næringsfond (post 2)

Konsesjonsavgifter

I konsesjonen fra 1912 er det fastsatt ulike avgiftssatser for regulering av Byglandsfjorden og fjellmagasinene, men NVE finner ikke grunn til å anbefale fortsatt ulike avgiftssatser ved denne fornyelsessaken. Kommunenekrever maksimalsats på konsesjonsavgiftene og viser til de enorme verdier reguleringene representerer og de minimale nyinvesteringer som kreves for en videre utnyttelse av magasinene. Det vises videre til at en rekke skadevirkninger ikke kan avhjelpes gjennom pålegg om tiltak og at dette betinger en rimelig økonomisk kompensasjon til de berørte kommuner.

NVE viser til 1974-konsesjonen som representerer den vesentligste utbyggingen i vassdraget. Her er satsene kr. 29,12 kroner pr. nat. hk til kommunene og 6,10 kroner pr. nat. hk. til staten (sist justert henholdsvis 01.01.1999 og 01.01.1998). NVE foreslår de samme satsene for den nye konsesjonen.

Formålet med kommunale konsesjonsavgifter er todelt. Dels skal avgiftene dekke skader av allmenn art som vanskelig kan gjøres til gjenstand for skjønn eller kompensasjon gjennom pålegg om tiltak i vilkårene. For det annet skal avgiftene gi de berørte kommuner en andel i de verdier som er skapt gjennom reguleringene.

Departementet viser til at reguleringene ligger i et område der friluftsliv og turistnæring allerede har stor, og sannsynligvis vil få enda større verdi i årene fremover. Det er også på det rene at kommunene blir påført ulike skader som ikke kan kompenseres gjennom avbøtende tiltak.

Olje- og energidepartementet er enig med NVE i at det ikke bør settes ulike satser for Byglandsfjorden og fjellsjøene.

For nye anlegg har det de siste årene vært vanlig å fastsette en konsesjonsavgift på kr 21,- til kommunene. I 1987 var normalsatsen på kr 18,-. En sats på kr 18,- i 1987 tilsvarer kr 27,2 i dag (2001-kroner). Avgiftene for 1974-konsesjonen ville oppjustert til dagens kroneverdi ha ligget på kr 30, 90. Denne verdien tilsvarer kr 20,50 regnet tilbake som startverdi i 1987.

På bakgrunn av verdiskapningen utbyggingen representerer og de skader og ulemper som påføres kommunene, finner Olje- og energidepartementet det rimelig å gå noe over det som har vært vanlig å fastsette i nye konsesjoner. Departementet finner det rimelig å sette satsen til kr 20,- pr nat.hk til kommunene og kr 6,- til staten. Dette ligger på omtrent samme nivå som 1974-konsesjonene, dvs tilnærmet i samsvar med det som NVE har ment å foreslå. Avgiftsstørrelsen skal gjelde fra det tidspunkt konsesjonen løp ut i 1987 og justeres etter konsumprisindeksen i medhold av forskrifter fastsatt ved kgl.res 04.12.87 med hjemmel i lov 03.06.83 kap. VI post 1, jf vassdragsreguleringsloven § 11 post 1 annet ledd.

Regulanten må dekke det rentetap som kommunene er påført, der den nye konsesjonsavgiften ligger over den som betales i medhold av den gamle konsesjonen. I tråd med praksis bør riktig rente fastsettes på grunnlag av gjennomsnittlig statsobligasjonsrente.

Fastsettelse av renten for Byglandsfjorden dreier seg om en 15 års periode fra 1987 til 2002. På grunn av ikke eksisterende renteserier på 15 års statsobligasjonsrenter er lagt til grunn 10 års statsobligasjonsrente for november 1987 på 13,3 pst. Tillagt en differanse mellom interbankrenten og statsobligasjonsrenten på 0,3 pst., fastsettes rentesatsen ved etterbetaling av konsesjonsavgifter til 13,6 pst. for perioden november 1987 til november 1997. Videre er lagt til grunn en 5 års statsobligasjonsrente for desember 1997 på 5,5 pst. Tillagt en differanse mellom interbankrenten og statsobligasjonsrenten på 0,3 pst., fastsettes rentesats ved etterbetaling av konsesjonsavgifter til 5,8 pst. for perioden desember 1997 og fram til konsesjonen meddeles.

Det regnes ikke rentes rente i tråd med langvarig praksis.

Næringsfond

Ved vurderingen av om næringsfond bør opprettes, og eventuelt størrelsen på dette har NVE tatt utgangspunktet i tidligere sammenlignbare saker og viser særlig til Arendalssaken og ny konsesjon for Numedalslågen. NVE foreslår et næringsfond på til sammen 50 mill.kroner, herav kr 20 mill. til Bykle, 6,5 mill. til Valle, 19,5 mill. til Bygland og 4 mill. til Evje og Hornnes.

Som grunnlag for størrelsen på det foreslåtte næringsfondet viser NVE til antall naturhestekrefter for de omsøkte reguleringer og den totale kraftproduksjonen i vassdraget. Antall naturhestekrefter er 211 000. Den totale kraftproduksjonen i vassdraget er i overkant av 4 TWh. Det foreslåtte næringsfondet på til sammen 50 millioner gir etter NVEs syn en rimelig kompensasjon sett i forhold til de skader som er framført av kommunene og også en rimelig andel av den verdiskapning som magasinene representerer. Ved sitt forslag til næringsfond har NVE også tatt hensyn til at konsesjonene løp ut i 1987.

Samtlige kommuner opprettholder sine krav om næringsfond på til sammen 74 millioner kroner. Bare Bykle kommunes krav på 20 millioner har blitt fulgt opp i NVEs innstilling. Valle kommune krever 8 millioner, Bygland 30 millioner, Evje og Hornnes 8 millioner, Iveland 3 millioner og Vennesla 5 millioner. Kommunene underbygger sine krav stort sett med de samme argumenter som ble lagt til grunn for krav om avgifter. Det vises til ulemper som ikke kan kompenseres gjennom pålegg om avbøtende tiltak og krav om en rimelig andel av verdiskapningen.

NVE har ikke foreslått næringsfond til Vennesla og Iveland. Etter NVEs vurdering medfører de omsøkte reguleringene ikke slike skader nedenfor Evje og Hornes at det gir grunnlag for næringsfond.

Vennesla kommune er uenig i dette og viser til manøvreringsreglementet fra 1974 der det ble uttalt at

«Dersom forurensingssituasjonen krever det, vil minstevannføringen kunne økes til 80 m³ pr. sek.».

Vennesla kommune påpeker at de selv har gjort innsats for å bedre forurensningssituasjonen slik at økt vannføring ikke har vært nødvendig, og bør derfor tilkjennes næringsfond.

Iveland kommuneviser til at reguleringene har medført varige endringer i vassdragets naturlige vannføring og dertil hørende skader.

Brugseierforeningen stiller seg uforstående til et samlet næringsfond på 50 millioner kroner. Det vises til hjemmelen i vassdragsreguleringslovens § 12 nr. 17 og kriteriene der. Brukseierforeningen viser til at det ikke er skjedd noen drøftelse i forhold til disse kriteriene.

Forutsatt vilkår i samsvar med NVEs innstilling anser konsesjonæren de omsøkte reguleringer for å være på grensen til det lønnsomme. De viser dessuten til at kommunene samlet har inntekt på over 143 mill. kroner årlig fra konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I tillegg kommer skatteinntekter fra kraftproduksjonen og arbeidsplasser. Ved brev av 04.05.2000 oversendte Brugseierforeningen sin rapport fra Agderforskning om de økonomiske forhold til kommunene langs vassdraget.

Basert på de faktiske forhold i kommunene og lovens intensjon er det etter brukseierforeningens syn ikke grunnlag for å pålegge næringsfond.

Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs tilråding om at det i denne saken utmåles et næringsfond i tillegg til konsesjonsavgiftene. Departementet viser til at kommunene etter vassdragsreguleringsloven § 12 post 17 ikke har noe ubetinget krav på næringsfond. Når næringsfond tilkjennes skjer dette dels for å gi kommunene en andel i verdiskapningen, dels som kompensasjon for de ulemper reguleringen medfører. Størrelsen på fondet må fastsettes etter skjønn basert på de konkrete forholdene i saken. Relevant momenter vil være kraftproduksjonens størrelse, reguleringens virkninger på næringsgrunnlaget i de berørte kommuner og hvilke andre vilkår som fastsettes i konsesjonen. Det må også ses på hvor store næringsfond som er fastsatt i andre saker.

Etter Olje- og energidepartementets syn innebærer reguleringene i vassdraget store inntekter for regulanten og mange ulemper for kommunene i vassdraget. Sammenlignet med andre fornyelsessaker er fondets størrelse uansett meget høyt. I Numedalslågen ble det tilkjent et næringsfond på 45,5 millioner. I proposisjonen kommer det fram at dette var høyt i forhold til tidligere saker, men at det syntes rimelig sett i forhold til de omfattende inngrep reguleringen har medført.

Økningen i naturhestekrefter for de omsøkte reguleringer i Otravassdraget er på 211 000 nat.hk. Midlere årsproduksjon som følge av reguleringene er 106 GWh, samtidig som vinterproduksjonen øker med 211 GWh. Til sammenligning var kraftøkningen i Numedalslågen på 246 000 nat.hk og produksjonen i de to kraftverkene Nore I og II på ca 1, 3 TWh. NVE har i angjeldende sak vist til naturhestekraftgrunnlaget og den totale kraftproduksjonen i Otravassdraget som er på mer enn 4 TWh som grunnlag for fastsettelsen av næringsfondet. I tillegg til økningen i naturhestekraftgrunnlaget mener Olje- og energidepartementet at det må tas hensyn til kraftproduksjonen, idet denne sier noe om regulantens inntjeningsevne som følge av reguleringene.

I og med at fornyelsen er begrenset til to av tillatelsene i Otravassdraget vil ulempene uansett ikke kunne sammenlignes med ulempene av de samlede reguleringene i Numedalslågen. Dette burde tilsi en betydelig reduksjon av de fond som er foreslått i denne saken.

Departementet har foreslått avsatt 10 millioner kroner til et eget fond til bekjempelse av krypsiv i vassdraget, jf post 11 (Terskler). Fremveksten av krypsiv er en stor ulempe som blant annet reduserer vassdragets verdi i turistsammenheng. Reiseliv og turisme er av flere kommuner angitt som det viktigste fremtidige satsningsområde. Departementet mener derfor at dette fondet vil ha stor betydning for utviklingen av denne næringen.

Departementet foreslår videre avsatt kr 105 000,- pr år til et fond for opphjelp av fisk og friluftsliv i de berørte kommuner, jf post 7 (Naturforvaltning).

Sett i forhold til reguleringenes virkninger, foreslåtte vilkår, blant annet om opprettelse av krypsivfond og fond for fiske og friluftsliv, kraftproduksjon, næringsutvikling og sammenligning med andre saker finner departementet det rimelig å redusere NVEs forslag til næringsfond med 11 millioner kroner. Det samlede næringsfond vil da bli på 39 millioner, som fremdeles må anses som høyt i forhold til verdiskapningen og ulempene som knytter seg til disse to reguleringene. Departementet har i vurderingen av næringsfondets størrelse lagt vesentlig vekt på at tillatelsene løp ut i 1987.

Departementet slutter seg til NVEs forslag til fordeling mellom kommunene. Fondet vil derfor bli redusert forholdsmessig i forhold til NVEs forslag for den enkelte kommune.

Når det gjelder kravet om renter viser NVE til Arendalssaken der det ble fastholdt at næringsfondet forfaller til betaling den dato ny konsesjon blir gitt, og at det derfor ikke er grunnlag for renter fra den gamle konsesjonens utløp. Det kan vises både til Arendalssaken og andre saker som stadfester denne praksis. Olje- og energidepartementet legger til grunn at næringsfondet forfaller til betaling når konsesjonen er gitt ved kongelig resolusjon.

2.3.7.4 Naturforvaltning (post 7)

Miljøverndepartementet støtter Direktoratet for naturforvaltnings forslag om økonomisk bidrag til kommunene til tiltak for å bedre forholdene for fisk/vilt/friluftsliv på til sammen kr. 355.000,- pr år. Etter Olje- og energidepartementets syn er det ingen automatikk i at det skal fastsettes et slikt økonomisk bidrag. Departementet mener likevel at det er påvist ulemper av en slik art at det berettiger en viss kompensasjon i form av et slikt fond. Sammen med de tiltak som regulanten er pålagt i medhold av øvrige konsesjoner av hensyn til fisken i vassdraget og de krav som følger av det foreslåtte vilkår i romertall I-V, er det etter Olje- og energidepartementets syn ikke grunnlag for å pålegge regulanten å yte et så betydelig bidrag som Miljøverndepartementet foreslår. Olje- og energidepartementet er kommet fram til at det bør avsettes et årlig bidrag på til sammen kr.105 000,-.

2.3.7.5 Automatisk fredete kulturminner (post 8)

Oldsakssamlingen har krevet at det gjennomføres registreringer og utgravinger av kulturminner i reguleringssonen i flere av de omsøkte reguleringsmagasinene.

NVE viser til at reguleringene er gjennomført og at det ikke er søkt om økte reguleringsgrenser. NVE finner det ikke rimelig å pålegge regulanten å tappe ned magasinene. NVE anbefaler at regulanten kan pålegges å utarbeide en plan for registrering av kulturminner som kan tilpasses reguleringen.

Vest-Agder fylkeskommune har ingen spesielle kommentarer i forhold til automatisk vernede kulturminner, jfr. utkast til konsesjonsvilkårene pkt 8, med unntak av siste setning. Blir det aktuelt med nye registreringer er fylkeskommunen avhengig av å skaffe feltarbeidere. Vanligvis må det planlegges og bestilles i god tid før feltsesongen. På denne bakgrunn er siste setning i konsesjonsvilkårene pkt. 8 lite nyansert og det anbefales byttet ut med følgende setning:

«Konsesjonæren må i god tid søke samarbeid med fylkeskommunen slik at ønsket registreringsarbeide kan skje i samsvar med driften.»

Miljøverndepartementet ber om at NVEs forslag til vilkår vedrørende kulturminner omformes som følger:

«Konsesjonæren plikter snarest, og senest innen 5 år dersom vedkommende kulturminnemyndighet ikke forlenger fristen, å oppfylle lov av 9. juni 1978 nr 50 §§ 8 og 9 i områder som berøres av reguleringen. Kostnadene knyttet til gjennomføring av arkeologiske undersøkelser og utgravinger, herunder også for- og etterarbeider, bæres av tiltakshaver, jf kulturminneloven § 10. De arkeologiske undersøkelsene i reguleringssonene skal tilpasses driften av reguleringsmagasinene slik at det unngås unødig nedtapping. Konsejonæren skal derfor varsle fylkeskommunen om når magasinene planlegges nedtappet i god tid på forhånd.»

Olje- og energidepartementet går inn for å fastsette vilkår av hensyn til kulturminner, men kan ikke se at det er hjemmel for å pålegge en så omfattende undersøkelsesplikt som det Miljøverndepartementet foreslår. Kulturminnelovens regler har ikke tilbakevirkende kraft på tiltak som er gjennomført lang tid før loven trådte i kraft. Kulturminnelovens regler om plikt til undersøkelser og utgravinger kommer derfor heller ikke direkte til anvendelse ved fornyelse av en konsesjon til fortsatt regulering. Kulturminneloven §§ 8 og 9 kommer bare til anvendelse når tiltak «settes i gang» jf kulturminneloven § 8 første ledd. Fornyelse av konsesjoner som er utløpt vil bare innebære en videreføring av den allerede foretatte reguleringen. Det foretas ingen nye inngrep.

Selv om kulturminneloven §§ 8 og 9 ikke gir direkte hjemmel for å pålegge konsesjonæren å sørge for arkeologiske undersøkelser mv, skal det i medhold av kulturminneloven § 1 tredje ledd tas hensyn til kulturminner i konsesjonsbehandlingen. Det er i en viss utstrekning mulig å pålegge vilkår av hensyn til kulturminner med hjemmel i vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 17. Det er imidlertid en forutsetning at vilkåret må anses som rimelig i forhold til den belastning dette medfører for konsesjonsæren.

Olje- og energidepartementet mener det må være krav om klar sammenheng mellom det området hvor undersøkelser m.v. kan pålegges og tiltakets, dvs reguleringens virkninger. En klar begrensning må være at undersøkelser bare kan pålegges i neddemmingssonen.

I påvente av en prinsipiell avklaring når det gjelder utforming av kulturminnevilkår i fornyelsessaker, gikk Olje- og energidepartementet i St.prp. nr. 37 (2000-2001) Ny konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen, med på å tilrå et vilkår som ligger nær opp til det som fastsettes for nye konsesjoner. Dette har i ettertid vist seg å være svært uheldig. Det er nå kommet vidtrekkende krav om kulturminneregistreringer der konsesjonæren pålegges å bekoste omfattende registreringer. Det blir samtidig hevdet fra fylkeskommunen at Olje- og energidepartementet ikke kan overprøve de fag-arkeologiske vurderinger i forhold til hva som er urimelig tyngende for tiltakshaver.

Det er av avgjørende betydning at konsesjonsvilkårene for fornyet regulering sikrer konsesjonæren forutsigbarhet samtidig som påleggene ikke er uforholdsmessige eller urimelige for konsesjonæren. Olje- og energidepartementet frarår derfor tilsvarende konsesjonsvilkår for Otravassdraget, men kan i påvente av den prinsipielle avklaringen godta et mindre vidtrekkende vilkår. Med utgangspunkt i Miljøverndepartementets forslag til vilkår tas inn en formulering om at program og budsjett for det arkeologiske arbeidet skal utformes under hensyn til at konsesjonen er en fornyelse, som ikke medfører nye inngrep, og som derfor skal søkes holdt på et rimelig nivå. Dette vil sikre større forutsigbarhet for konsesjonæren. Det tas videre inn en tilføyelse i vilkåret som bedre vil sikre samarbeid mellom konsesjonær og kulturminnemyndighet (fylkeskommunen).

2.3.7.6 Forurensning (post 9)

Bykle kommune bemerker resipientforholdene spesielt nedstrøms Hartevatn hvor det er lav vannføring. Her planlegges utbygging av hyttefelt, og vassdraget kan ikke lenger nyttes som resipient. Kommunen krever derfor tilskudd til bygging og drift av renseanlegg. Valle kommune fremsetter krav om rensing av kloakk og avløpsvann i de deler av kommunen dette ikke er gjennomført.

NVE har foreslått standardvilkåret. NVE viser til at det ikke er søkt om endringer som vil medføre endringer i vannføringen i forhold til dagens reguleringer. Endringene er knyttet til senere reguleringer, utbygginger og overføringer. Miljøverndepartementet har gitt tillatelse etter forurensningsloven dersom NVEs forslag til vilkår fastsettes.

Olje- og energidepartementet ser som NVE den reduserte vannføringen først og fremst som et resultat av de øvrige reguleringer i vassdraget. Videre bemerkes at reguleringene - selv om disse ikke er garantert fornyet konsesjon - må være å anse som eksisterende utnytting som en eventuell fremtidig hytteutbygging må tilpasse seg. Departementet legger også vekt på at det vil være nye utslipp i forbindelse med hyttefeltet som er den direkte årsaken til forurensningen og ikke reguleringene i vassdraget.

Departementet støtter Miljøverndepartementet og NVE som foreslår inntatt standardvilkåret om forurensning.

2.3.7.7 Ferdsel (post 10)

Bygland kommune har tidligere satt frem krav om bygging av båtplasser og båtopptrekk rundt Byglandsfjorden og Heievatna. NVE mener at hensynet til allmenne interesser ikke tilsier et slikt tiltak. Kommunen opprettholder likevel kravet. Kravet er nærmere spesifisert i brev fra ordføreren i Bygland av 08.06.2000. Det vises til at det er en omfattende bruk av båt i Byglandsfjorden og at slike pålegg er tatt inn i en rekke liknende reguleringskonsesjoner. Olje- og energidepartementet vil tilbakevise at slike pålegg er tatt inn i en rekke lignende saker. Et slikt konsesjonsvilkår er tvert imot svært uvanlig. Selv om båttrafikken er stor på Byglandsfjorden, viser en til at reguleringen er relativt begrenset. Departementet finner det derfor ikke rimelig å sette noe konsesjonsrettslig krav om bygging av båtplasser og båtopptrekk. Oppe i fjellmagasinene må dette være et privatrettslig anliggende mellom regulanten og grunneierne.

NVE går videre inn for at regulanten skal utarbeide nytt dybdekart/draft over magasinet med merking av kjente farlige områder. I følge Bygland kommune er dette likevel ikke tilstrekkelig, fordi dybdekartet forutsetter svært nøyaktig navigasjon. Regulanten viser til at det i den tiden det vil være aktuelt med båttrafikk vil være små vannstandsvariasjoner i magasinet, til dels mindre enn det ville vært uten regulering.

Etter Olje- og energidepartementets syn er NVEs pålegg om å utarbeide nytt dybdekart et rimelig og tilstrekkelig krav overfor regulanten med tanke på å sikre båttrafikken.

2.3.7.8 Terskler m.v. (post 11)

Tiltak mot begroing

NVE anbefaler at regulanten pålegges å delta i undersøkelser og tiltak for å redusere mulige begroingsproblem. Miljøverndepartementet forutsetter at post 11 (terskler m.v.) i vilkårene gir hjemmel for å pålegge regulanten å betale den vesentligste delen av omkostningene. Samtlige kommuner krever tiltak for å bekjempe utbredelsen av krypsiv. Fremveksten av krypsiv representerer et økende og stadig uløst problem i flere av kommunene. Det hevdes at NVEs innstilling er for svak både hva angår årsaks/ansvarsspørsmålene og pålegg av konkrete tiltak. Det vises til flere rapporter fra NIVA som etter kommunenes syn klart plasserer hovedansvaret for problemene hos regulanten. Både Valle, Bykle, Bygland og Iveland etterspør pålegg om konkrete tiltak for å bekjempe krypsivveksten. I følge kommunene bør konsesjonæren også pålegges å finansiere forskningsprosjekter om krypsiv.

Det vises blant annet til krypsivets ødeleggende virkning for bading, fiske, ferdsel med båt, m.m. Det pekes videre på de estetiske ulempene krypsivet medfører, med tilhørende lukt og insektsplager.

Årsaksforholdene og plassering av ansvaret er av stor betydning for kommunene, og ny konsesjon aksepteres ikke uten at ansvarsspørsmålet er klargjort.

Bygland kommune hevder at kaldere vann om vinteren og varmere vann om sommeren vil dempe utviklingen av krypsiv og gi bedre badetemperaturer. Regulanten bør pålegges tapping av overflatevann fra de ovenforliggende magasinene.

I Vennesla kommunes uttalelse bes regulanten ta det fulle ansvar for krypsivproblemene, herunder fjerning av krypsiv i Venneslafjorden.

Også Kristiansand kommune mener regulanten må delta i tiltak mot videre utbredelse.

Det er foretatt flere undersøkelser med tanke på å finne årsakene til problemveksten og forske på aktuelle tilak for å bekjempe veksten. NIVA står bak flere av rapportene. Det er også kommet en ny utredning fra NIVA (NIVA 4321-2000) etter at NVEs innstilling ble lagt fram.

Fylkesmannen i Vest-Agder engasjerte seg høsten 2000 i krypsivproblemene. Det ble startet opp et prosjekt – «Krypsiv i Sørlandsvassdrag» - med en arbeidsgruppe bestående av fylkesmennene i Aust-Agder og Vest-Agder, Direktoratet for naturforvaltning, Otteraaens Brugseierforening, NVE og kraftforsyningens bransjeorganisasjon. Forprosjektet ble finansiert av Sira-Kvina Kraftselskap, Vest-Agder Energiverk og Otteraaens Brugseierforening. I første omgang er det gjennomført et forprosjekt som har kartlagt omfanget av uønsket krypsivvekst og vurdert alternative bekjempingstiltak. Resultat av arbeidet er beskrevet i en rapport som departementet har fått tilsendt. Arbeidsgruppa anbefaler tiltak som bekjemper problemet lokalt og som må gjentas. Det er videre avdekket et behov for å arbeide mer med å finne årsaker til problemveksten og tiltak som går direkte på disse.

Vassdragsregulering, klimatiske faktorer og kalking er pekt på som sentrale faktorer bak krypsivveksten. Disse faktorene bør i følge gruppen utredes i det videre arbeidet. Departementet har merket seg at det er flere faktorer enn vassdragsregulering som kan være årsak til krypsivproblemet. Arbeidsgruppa anbefaler at det igangsettes et hovedprosjekt. Målene for hovedprosjektet bør være å finne årsakene til problemveksten og å gjennomføre tiltak for å begrense den uønskede veksten. Det må avklares nærmere hva som kreves av FOU-innsats for å nå målene.

Olje og energidepartementets ser framveksten av krypsiv som et meget stort problem i Otravassdraget. Etter departementets syn er det også indikasjoner på at en hovedårsak til krypsivproblematikken skyldes reguleringene i vassdraget og tiltak, f.eks terskler utført i tilknytning til disse. I sammenfatningen i NIVAs siste rapport om kunnskapsstatus i forhold til krypsiv, beskrives årsakssammenhengen mellom problemveksten og reguleringene slik:

«De aller fleste problemområdene med krypsiv finnes på regulerte elveavsnitt og regulering framstår som en viktig faktor for problemvekst av krypsiv i elver.»

Fordi problemet delvis kan tilskrives også andre faktorer enn reguleringene og også andre reguleringer enn de som er oppe til vurdering nå, vil det ikke være rimelig å pålegge regulanten alt ansvar for å fjerne og avbøte den skaden som krypsivet representerer.

Det er ikke mulig å fastslå eksakt hvilke tiltak som er nødvendig for å få redusert veksten til et naturlig nivå på permanent basis. Fysisk fjerning av sivet har vist seg å være både kostbart og lite varig. Etter departementets syn må det derfor settes av betydelige midler for å sikre en permanent forbedring i hele vassdraget. På bakgrunn av det som er sagt ovenfor om ulemper og årsaksforhold synes det rimelig å pålegge regulanten å gå inn med et betydelig økonomisk bidrag.

Olje- og energidepartementet viser til at Otteraaens Brugseierforening frem til nå har vist god vilje og brukt mye ressurser for å bekjempe krypsiv. Brugseierforeningen er også innstilt på å fortsette et betydelig arbeid med å bekjempe dette problemet forbindelse med prosjektet «Krypsiv i Sørlandsvassdrag». Fylkesmannen i Vest-Agder ser det som naturlig at de aktørene som har vært inne i forprosjektet også blir med videre og skisserer et forslag til faglig og kostnadsmessig ramme for prosjektet i sin rapport. Prosjektet har en ramme på 1,1 mill. pr. år i 5 år.

Etter Olje- og energidepartementets syn danner dette prosjektet et godt utgangspunkt for videre arbeid. Som det framgår ovenfor skal hovedprosjektet både søke å finne årsakene til problemveksten og gjennomføre tiltak for å begrense den.

Departementet mener at det ved siden av dette arbeidet bør avsettes midler til et eget fond for bekjempelse av krypsiv i Otravassdraget. I forbindelse med at det skal gis ny reguleringskonsesjon tas dette inn som et eget punkt i terskelvilkåret. Fondet skal forvaltes av en egen styringsgruppe bestående av NVE, fylkesmennene, regulanten og de berørte kommuner. Departementet mener at det er nødvendig å avsette et betydelig beløp for å sikre en reell forbedring i vassdraget. Regulanten pålegges å bidra med 10 millioner. Det forutsettes at kommunene trekkes aktivt inn i beslutningene og at tiltakene som iverksettes skal komme hele vassdraget til gode. Tiltakene som iverksettes må ses i sammenheng med det ovenfor nevnte arbeidet som utføres under prosjekt «Krypsiv i Sørlandsvassdrag».

Erosjonssikring

NVE finner at det er erosjonsskader rundt Byglandsfjorden i et slikt omfang at det berører allmenne interesser. NVE har foretatt en kartlegging av skadene og laget en plan for erosjonssikring – 61 erosjonsforebyggende tiltak med en kostnadsramme på kr. 7.485.000,- da innstillingen ble avgitt. For så vidt gjelder kostnadsfordelingen viser NVE til Foreningen til Randsfjords regulering med tillatelse til fortsatt regulering av Randsfjorden, jf. St.prp. nr. 59 (1993-94) og Regjeringens resolusjon av 12. januar 1995. Regulanten foreslås ut fra dette å betale 75 % av investeringskostnadene, mens NVE dekker 25 %. Vedlikeholdskostnadene foreslås fordelt med 75 % på regulanten, og 25 % av kommunen med midler fra næringsfondet. Den utarbeidede planen for erosjonssikring er lagt til grunn for NVEs forslag til vilkår.

Bygland kommune bemerker at reguleringen av Byglandsfjorden har ført med seg omfattende utrasinger, og at det i konsesjonsvilkårene må fastsettes et system som også fanger opp fremtidige erosjonsskader. Det bør gjennomføres befaring og registrering hvert 5 år. Kommunen mener den ikke bør være med å betale for vedlikeholdskostnadene.

Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs vurdering når det gjelder ansvar og behov for sikring langs Byglandsfjorden. Departementet er likevel i tvil om hensiktsmessigheten av å innta den utarbeidede planen som en del av vilkårene. Erfaringen fra Randsfjordsaken viser at det er uheldig å binde opp arbeidet i en konkret plan. Kunnskap, teknologi og metodikk for erosjonssikring endres over tid. Etter departementets syn bør vilkåret derfor endres, slik at det åpnes for valg av alternative sikringstiltak. Det er en forutsetning at alternative sikringstiltak gjør like stor nytte som de tiltak som følger av den utarbeidede plan.

Ansvaret for gjennomføringen av forbygningsarbeidene skal ligge hos regulanten i samarbeid med NVE, kommunen og grunneierne. Vedlikeholdsarbeidet skal foretas av regulanten.

Når det gjelder vedlikeholdet slutter Olje- og energidepartementet seg til NVEs forslag om at kommunen dekker 25 %. I Randsfjordsaken, jf. vilkårenes post 10 heter det: «NVE dekker over årlige bevilgninger til forbyggingsarbeider 25 % av kostnadene mot at berørte kommuner overtar fremtidig vedlikehold av denne del.» Kommunen får et anseelig næringsfond og midler fra fondet må kunne benyttes til et slikt formål. Det vises til at deler av erosjonen også ville forekommet uten reguleringen og et slikt bidrag fra kommunen må derfor være rimelig.

2.3.7.9 Konsesjonskraft (post 17)

I konsesjonen fra 1912 er det fastsatt avgivelse av inntil 5 % konsesjonskraft. Ved nye konsesjoner skal det avgis 10 % konsesjonskraft. Kommunene opprettholder sitt krav om at det skal gis kompensasjon for manglende konsesjonskraft fra konsesjonens utløp i 1987.

NVE viser i sin innstilling til at konsesjonskraften i følge tidligere praksis skal avgis etter hvert som den produseres og at eksisterende vilkår derfor gjelder fram til spørsmålet om ny konsesjon blir avgjort. Partene har etter krav fra Aust-Agder og Vennesla inngått frivillig avtale om konsesjonskraftmengde og konsesjonæren har fra henholdsvis 01.08.95 til kommunene i Aust-Agder og 1.09.97 til Vennesla avgitt 10 % konsesjonkraft. I følge regulanten må dette stille seg hindrende til krav for tidligere periode.

Olje- og energidepartementet støtter NVEs forslag om å ta inn standardvilkåret og mener som NVE at det ikke kan kreves kompensasjon for manglende avgitt kraft i perioden mellom 1987 og 1995.

2.3.8 Departementets bemerkninger til manøvreringsreglementet

2.3.8.1 Minstevannføringer

Ut av Byglandsfjord

Iveland kommune og Evje og Hornnes kommune krever tapping av henholdsvis minimum 30 m³/sek og 50 m³/sek ut fra Byglandsfjord. Ved en eventuell lavere minstevannføring krever Evje og Hornnes utbygging av terskler på strekningen ned til Fennefoss. Bygland kommune bemerker at dersom de nedenforliggende kommunene får sine krav om økt vannføring nedover i vassdraget oppfylt, må dette skje gjennom tapping fra ovenforliggende magasin og ikke ved økt regulering av Byglandsfjord. Fylkesmannen i Vest-Agder og DN anbefaler 15 m³/sek i vintersesongen.

NVE har innstilt på 15 m³/sek hele året. Alminnelig lavvannføring er til sammenligning angitt til 10 m³/sek.

En garantert minstevannføring på denne strekningen er viktig av hensyn til landskapet, friluftsliv og biologiske forhold i elva. Olje- og energidepartementet går inn for å følge NVEs innstilling om 15 m³/sek hele året ut av Byglandsfjord.

Utbygde elvestrekninger nedenfor Byglandsfjord

NVE er av den oppfatning at krav til minstevannføring på fallstrekninger ikke vedkommer denne reguleringssaken. Rettighetene til å nytte vannet i kraftverk er knyttet til andre konsesjoner eller rettigheter som ikke er til vurdering i denne sammenheng, bl.a. konsesjon av 1974 med planendringer av 1979. Disse er omfattet av vanlige revisjonsregler.

Vennesla kommune påpeker at dersom den ikke kompenseres for de uheldige følger av reguleringen, kan ikke kommunen gå inn for ny konsesjon. På de delvis tørrlagte/tørrlagte elvestrekninger mellom Kilefjorden og Venneslafjorden kreves minstevannføring på minimum 10 m³/sek.

Iveland kommune påpeker at virkningene av reguleringene forplanter seg nedover i vassdraget. Kommunen går i mot at det innvilges ny konsesjon dersom det ikke gis kompensasjon for de uheldige skadevirkningene. Kommunen krever minstevannføring på minimum 10 m³/sek i sommermånedene på de tørrlagte elvestrekningene mellom Gåseflåfjorden og Iveland kraftstasjon, samt fra Beiehølen til Kringsjå.

Fylkesmannen i Vest- Agder går i mot at konsesjonsbehandlingen sluttføres før spørsmålene vedrørende minstevannføring forbi elvekraftverkene Iveland og Steinsfoss er avklart.

Miljøverndepartementet har i sin vurdering foretatt en helhetlig vurdering av de reguleringer og andre inngrep som er foretatt for kraftverksformål. Departementet mener det er viktig å merke seg at også elvekraftverkene nederst i vassdraget i stor grad nyter godt av de reguleringer som nå skal tas opp til fornyet vurdering. Ut fra denne helhetlige vurderingen av de miljømessige belastningene i vassdraget er departementet kommet til at de ikke vil frarå at det gis ny tillatelse for regulering av Byglandsfjorden og fjellmagasinene under den forutsetning at det fastsettes vilkår om minstevannføringer forbi inntakene for elvekraftverkene Iveland og Steinsfoss.

Selv om konsesjonene for Iveland og Steinfoss kraftverk ikke er oppe til vurdering nå, mener Miljøverndepartementet at den miljømessige belastningen som magasinene representerer kan godtas dersom dette kompenseres av tiltak for delvis å rette opp miljøinngrep lenger ned i vassdraget, bl.a. ut fra tankegangen om «hvor man får mest miljø for pengene». Miljøverndepartementet mener at Otteraaens Brugseierforening kan belastes et slikt krav, og den interne økonomiske kompensasjonen til kraftverkseieren er det opp til reguleringsforeningen å rede ut.

Brugseierforeningen medgir at antall tørrlagte dager øker med den regulering som her vurderes. Brugseierforeningen viser imidlertid til at dette er rettigheter som det enkelte kraftverk har og som ikke kan fratas disse ved en reguleringskonsesjonsbehandling. Forholdet har eksistert over lengre tid – de samlede reguleringer har eksistert i ca 20 år. Kraftverkene trenger ikke konsesjon etter vassdragsreguleringsloven. Pålegg om vannslipping kan ikke gjøres på annen måte enn ved ekspropriasjon fra vedkommende kraftverk, og det er ikke aktuelt.

Olje- og energidepartementet legger til grunn at kraftstasjonene nederst i vassdraget nyter en fordel av reguleringene øverst i vassdraget. Dette gjelder både reguleringer som nå er oppe til vurdering og reguleringer som følger av andre tillatelser. Bortføring av vannet på disse begrensede strekningene er imidlertid først og fremst et resultat av driften av de enkelte kraftverk som ikke er regulert av angjeldende tillatelser. Selv uten regulering ville det vært tørrlegging.

Olje- og energidepartementet bemerker at Miljøverndepartementet ikke viser til noe formelt hjemmelsgrunnlag for sitt krav, men fremmer rimelighetsbetraktninger basert på et generelt miljøperspektiv ut fra helhetlig vurdering av vassdraget - tanken «fra det mer til det mindre».

Vassdragsreguleringsloven åpner til en viss grad for å sette ytterligere vilkår enn de som er listet opp, jf § 12 nr 17. Et minimumskrav må være at pålegget har nødvendig sammenheng med det aktuelle inngrepet. Departementet kan ikke se at reguleringene som skal vurderes har tilstrekkelig årsakssammenheng med virkningene som skal kompenseres forbi elvekraftverkene nedenfor Byglandsfjord. Departementet finner derfor ikke rettslig grunnlag for å pålegge vannslipping i denne delen av vassdraget.

Ved Vigeland

Ved Vigeland Bruks vannmerke er kravet fra Vennesla kommune60 m³/sek.

Minstevannføringen i dag er i realiteten 50 m³/s i sommersesongen og langt over alminnelig lavvannføring angitt til 16,5 m³/s. NVE finner ikke grunnlag for å anbefale at minstevannføringen økes. NVE foreslår imidlertid at reglementet gis bestemmelse om mulighet til å pålegge lokkeflommer. Verken Miljøverndepartementet eller fylkesmannenhar kommet med merknader til dette. Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs innstilling.

Minstevannføring forbi Valle

Økt minstevannføring forbi Valle vannmerke er et vesentlig punkt for Valle kommune.

NVE har innstilt på 5 m³/s om sommeren dersom det gis tillatelse til overføring av Brokke nord. Hvis ikke, anbefales 4 m³/s. NVE tilrår ingen endring av vintervannføring, som i dag er på 2 m³/s. Kommunens krav er en økning til 5 m³/s om sommeren og til 3 m³/s om vinteren. Minstevannføringen er i følge kommunen meget viktig i forhold til landskapsbildet, tørkeskader, vanningsanlegg, brønner og gjerdehold. Kommunen opprettholder derfor sitt krav uavhengig av om det blir gitt tillatelse for Brokke nord.

I og med at det i denne proposisjonen foreslås å gi tillatelse også for Brokke nord, finner ikke departementet behov for å drøfte noen alternativ vannføring. NVE har videre foreslått inntatt i manøvreringsreglementet en adgang for departementet til å bestemme at vannføringen skal økes fra 2 til 3 m³/s om vinteren. Etter departementets syn ivaretar dette kommunens behov i tilstrekkelig grad, og departementet støtter NVEs forslag til minstevannføring forbi Valle.

Minstevannføring fra Hovatn og Longeraksvatn

Av hensyn til husholdning, jordvanning og brannslukking krever Bygland kommune at det fastsettes minstevannføring fra Hovatn og Longeraksvatn. NVE foreslår minstevannføring fra Longeraksvatn. Hovatn er i hovedsak et senkingsmagasin. På grunn av stor reguleringsgrad viser NVE til at det vil legge store begrensninger på magasinbruken å pålegge vannføring fra dammen, eller alternativt må det etableres et pumpesystem. Høy sommervannstand i Hovatn er prioritert. Da det vil være sideelver nedenfor magasinet som vil bidra til vannføring i elva ned mot Byglandsfjorden, er departementet enig med NVE i at en minstevannføring fra Hovatn ikke bør pålegges.

Minstevannføring ved Hoslemo

Bykle kommune har ikke fått medhold fra NVE i kravet om økt minstevannføring ved Hoslemo vannmerke. NVEs begrunnelse er at «bortfallet av vann i hovedelva på strekningen nedenfor Lislevatn (er) knyttet til rettigheter som ikke er til vurdering nå . . .»

Kommunen bestrider dette og hevder at reguleringene medfører betydelige endringer i vannføringen og at manøvreringen av de omsøkte magasiner også påvirker vannføringen ved Hoslemo vannmerke.

Kommunen viser til at ved vurderingen av hvilke konsesjonsvilkår som bør settes, må det foretas en vurdering av samfunnsmessige hensyn og at konsesjonssøker ikke har rettskrav på konsesjon. Skal ny konsesjon gis må fordelene være overveiende i forhold til ulempene, og vurderingen må ta utgangspunkt i hvordan situasjonen ville være uten reguleringene. Det vises til at vregl § 12 nr. 17 gir hjemmel for å oppstille vilkår for ivaretakelse av almene eller private interesser.

Kommunen viser til at konsesjonsmyndighetene også kan gå lenger enn hva som vil være nødvendig i forhold til minstevannføring ved Hoslemo vannmerke, nemlig pålegge vilkår for utbedring av skader som ikke har direkte årsakssammenheng med den aktuelle reguleringen. Dette følger direkte av lovteksten, og det vises til Arendalssaken, jfr. St.prp. nr. 64 (1991-92) side 164, der departementet uttaler:

«AVB reiser i brev av 05.12.90 spørsmål om hvorvidt det er juridisk adgang til å sette vilkår der det ikke er tale om å avbøte skader forårsaket av reguleringene. . .. Olje- og energidepartementet viser her til at vassdragsreguleringsloven gir en svært vid adgang til å sette vilkår for konsesjonen. . .. Departementet vil her bemerke at regulanten underlegges et manøvreringsreglement som skal overholdes. Dette fastsettes ikke bare for å optimalisere kraftproduksjonen, men også ut fra hvilke andre samfunnshensyn som skal ivaretas. Selv om reguleringen ikke skaper flommer må det være adgang til å sette vilkår som ytterligere reduserer flomproblemene i vassdraget.»

Olje- og energidepartementet finner som NVE at vannføringen ved Hoslemo vannmerke først og fremst skyldes de overføringer som er gjennomført i medhold av 1974-konsesjonen. Av den grunn er det rett å vurdere spørsmål om økt minstevannføring ved en eventuell revisjon av 1974-konsesjonen. Etter departementets syn er det også en vesensforskjell mellom det flomdempingsvilkåret som ble satt i Arendalssaken og det krav om minstevannføring som fremmes her. Den reduserte vannføringen ved Hoslemo kan tilskrives konkrete andre inngrep som er undergitt revisjonsadgang. Flomfaren i Arendalsvassdraget kan ikke på samme måte tilskrives andre inngrep. Det må videre bemerkes at flomdemping i seg selv kan være et hensyn bak regulering.

Departementet slutter seg til NVEs konklusjon. Økt minstevannføring må eventuelt tas opp som egen sak i forhold til 1974-konsesjonen.

2.3.8.2 Reguleringsgrenser

Hartevatn, Breivatn – Sesvatn og Store Førresvatn

Bykle kommune opprettholder krav om tapperestriksjoner i Hartevatn, Breivatn – Sesvatn og Store Førresvatn til maks 0,5 m under HRV i sommermånedene fra vårflommens kulminasjon og frem til 18. september.

NVEs anbefaling er i tråd med kommunens krav når det gjelder reguleringshøyden i Breivatn-Sesvatn men begrenset til perioden ut august måned. For Hartevatn er reguleringen redusert fra 7 til 1,6 meter ved konsesjonen av 1974. For denne reguleringen gjelder dette ikke bare for sommersesongen, dvs at det er en garantert minstevannsstand i Hartevann på kote 757,3 året rundt. Departementet finner at NVEs forslag til restriksjoner i tilstrekkelig grad ivaretar kommunens behov og går heller ikke inn for å forlenge tapperestriksjonen i Breivatn-Sesvatn utover 31. august.

Byglandsfjorden

Bygland kommune bemerker at reguleringen av Byglandsfjorden, som ligger midt i bygda, er et vesentlig inngrep som fører med seg en rekke negative konsekvenser. En halv meter senking til kote 202,5 sommerstid vil være svært fordelaktig for friluftsliv og turisme. Kommunen viser til at tilsynelatende små variasjoner i sommerreguleringen har store konsekvenser. Ved dagens HRV kote 203, vil strendene rundt Byglandsfjorden i stor grad stå under vann. Kommunen er derfor uenig i NVE uttalelse om at en «senking med en halv meter vil ha begrenset betydning, og at nytten ikke står i forhold til ulempene for landskapet og dermed friluftsliv og turisme.»

En halv meter senking, til kote 202,5, vil øke tilgjengeligheten til strendene, samt redusere erosjonsvirkningene. Kommunen hevder at vannstanden i de senere årene har vært holdt rundt kote 202,5 sommerstid. Regulanten vil på denne måten ha et sommermagasin mellom kote 202 og 202,5.

Olje- og energidepartementet ser de åpenbare ulempene det har for mange grunneiere at vannstanden holdes på HRV i sommersesongen. Samtidig er det viktig å ha for seg at den betydelige minstevannføringen ved Vigeland på 50 m³/s, som er vesentlig høyere enn naturlig lavvannføring på 16,5 m³/s, gjør det nødvendig å nytte reguleringen i Byglandsfjord for å garantere minstevannføringskravet. Fordelen ved den høye vannføringen ved Vigeland, for eksempel for fisk, må tas med i vurderingen når departementet vurderer kommunens krav om restriksjoner på reguleringen. Av den grunn er departementet kommet til at dagens HRV kote 203 bør beholdes, men at regulanten i reglementet oppfordres til, så langt det lar seg gjøre, å holde vannstanden på kote 202,5 i denne perioden.

På grunn av jordbruksvanning og utvidet turistsesong krever kommunen tapperestriksjonene forlenget til 30. september. Det er aktuelt med jordbruksvanning i september fordi produksjonen i dag er mer intensiv. Bruken av båt i dag er langt mer omfattende enn tidligere og det er også i økende grad organiserte opplegg for næringsfiske/kultiveringsfiske. Byglandsfjorden er utpekt som et satsingsområde i fylkesplanen for Aust-Agder. Miljøet rundt Byglandsfjorden er avgjørende for å kunne tilby et attraktivt turistområde. Utviklingen viser at turistsesongen stadig blir utvidet, slik at september nå er en viktig turistmåned.

NVE legger til grunn at en slik utvidelse kan føre til økt flomproblem. Til dette bemerker kommunen at høstflommen normalt først kommer etter utgangen av september.

Olje- og energidepartementet mener at konsekvensene av flom kan være så store, at reglementet også må ta høyde for at flommen kan komme tidligere på høsten. Departementet støtter derfor NVE på dette punkt.

Fylkesmannen i Aust- Agder foreslår at vannstanden i Byglandsfjord holdes på kote 200,5 i blekas gytetid i Byglandsfjorden, dvs. normalt i perioden 20.11.- 20.12 . Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet støtter forslaget.

NVE mener det skal unngås raske variasjoner i vannstanden og at det skal holdes mest mulig stabil vannstand i perioden 15.11 til 15.12.

Brukseierforeningener skeptisk til en slik formulering, ikke av hensyn til redusert kraftproduksjon, men av hensyn til flomfaren. I følge brukseierforeningen er sen-høsten en periode da man kan få betydelige flommer.

Departementet viser til St.meld. nr. 42 (1996-97) der Regjeringen ga uttrykk for at forholdene skulle legges til rette for bruk av vassdragsreguleringer til flomdemping ved eksisterende reguleringer. I Innst. S nr. 244 (1996-97) merket en samlet komite seg at vassdragsreguleringer er sentralt for demping av flommer. Departementet viser til faren for betydelige flommer i den omtalte perioden, og at det av reglementet framgår at vassdragets flomvannføring ikke unødig skal økes. Departementet har kommet til at hensynet til flom må være avgjørende. Samtidig vil det være viktig for blekas gyteforhold at vannstanden holdes lav i gyteperioden. Det tas derfor inn i manøvreringsreglementet en oppfordring til regulanten om å søke å holde vannstanden stabil og så lav som mulig – ikke over kote 200,5 – i blekas gytetid, normalt i perioden 20. november til 20. desember.

Hovatn

Av hensyn til gjerdehold og miljø mener Bygland kommune det er viktig med sammenhengende vannflate om sommeren i Hovatn og at minstevannstanden bør økes til kote 686,5. På grunn av den store reguleringsgraden og dermed lang oppfyllingstid, er det vanskelig å garantere høye vannstander. NVEs forslag er at det i perioden 01.05 til 01.09 skal prioriteres oppfylling til kote 685,7, som tilsvarer naturlig sommervannstand og vil gi et vannspeil frem mot demningen. Departementet slutter seg til NVEs forslag.

Brukseierforeningen har i sitt brev av 31. august 99 bedt om en presisering av om dette kravet innebærer at det etter oppfylling kan foretas en viss nedtapping også før 1. september. Departementet legger til grunn at det kan tappes også før 1. september, men ikke så mye at vannstanden kommer under kote 685,7.

Gyvatn

Når det gjelder Gyvatn fremsettes krav fra Bygland kommune om minstevannstand på kote 562,5 fra 1. mai til 30. september av hensyn til båtferdsel. Nedre reguleringskote bør settes til 561,9. NVE viser til at det her ikke er påvist noen skader fra tidligere reguleringer, og ser ikke grunnlag for å endre reguleringsgrensen fra dagens grense. Departementet slutter seg til NVEs vurdering.

2.3.8.3 Effektkjøring

Bykle kommune og Valle kommune påpeker spørsmålet om fremtidig effektkjøring som regulanten bes gjøre nærmere rede for. Valle kommune tar forbehold om å fremsette ytterligere krav om tiltak mot skader og høyere økonomisk kompensasjon på denne bakgrunn.

Brukseierforeningen viser til at spørsmålet om effektkjøring er et kraftstasjonsanliggende som avhenger av kraftstasjonenes tillatelser og rettighetserverv. I praksis vil det si bruk av et inntaksmagasin til større produksjon om dagen. Ingen av de magasiner det nå søkes om ny reguleringstillatelse for er i følge regulanten inntaksmagasin for kraftverk. Det tas et lite forbehold for midterste del av Vatnedalsvatn og nederst i Botsvatn. Effektkjøringsspørsmålet har derfor ingen betydning for vurderingen av de omsøkte reguleringer. Reguleringen av vassdraget vil i noen grad avhenge av markedssituasjonen, men på grunn av vassdragets art og kraftstasjonenes slukeevne, er det begrenset hvilken betydning markedssituasjonen får.

Etter Olje- og energidepartementets syn vil det ut fra de foreliggende opplysninger være liten anledning til effektkjøring i vassdraget med virkning for de magasiner som omfattes av søknaden. Utnyttelsen av magasinene må uansett til enhver tid være underlagt de krav og rammer som fremgår av det fastsatte manøvreringsreglement.

2.3.9 Øvrige krav

Den nordlige delen av Byglandsfjorden, Åraksfjorden, er svært flomutsatt. Dette skyldes i stor grad oppstuving av vann ved Storestraumen.

Bygland kommuneviser til at regulanten har erkjent at innsnevringen i Storestraumen fører til at vannet stiger i Åraksfjorden. Det finnes ikke andre alternative måter å løse dette problemet på enn utvidelse av Storestraumen. Dersom utviding er teknisk mulig innenfor forsvarlige økonomiske rammer, mener kommunen at regulanten må pålegges et slikt tiltak.

Kommunen mener også at vannmerket/målestanden bør flyttes til like på oppsiden av Storestraumen. Plasseringen i dag innebærer at flom blir registrert senere enn når den faktisk oppstår.

NVE harikke gått inn for å pålegge utsprengninger i den naturlige terskelen som deler de to delene av Byglandsfjorden. Skadene som er påvist er ikke store nok. I innstillingen har NVE lagt til grunn at det stort sett bare er èn eiendom, Støylehommen camping, som blir rammet. Dette er i følge Bygland kommune ikke korrekt, og viser til at flere grunneiere har tatt opp problemstillingen tidligere.

Brukseierforeningen viser til at reguleringene med deres utjevning av vannføringen reduserer flommene. Av den grunn kan det etter brukseierforeningens syn ikke være adgang til å pålegge en slik utviding av elveløpet for å oppnå ytterligere flomdemping.

Departementet vil peke på at et slikt inngrep vil kunne ha andre virkninger som krever grundige utredninger. Dette er noe kommunen selv peker på i forhold til kulturminner. Etter departementets syn er denne flomstigningen heller ikke blitt forverret som følge av reguleringen. Selv om det også er andre grunneiere enn eierne av Støylehommen camping som står bak et slikt krav, mener departementet at det ikke er grunnlag for å pålegge et så omfattende tiltak.

Bykle kommune mener de økonomiske konsekvensene for rettighetshaverne av ulempene med krypsiv må erstattes gjennom avholdelse av skjønn. Disse skadene har i følge kommunen ikke vært behandlet tidligere.

Olje- og energidepartementet kan ikke se at den nye konsesjonen medfører noen endringer i forhold til dagens drift av anleggene. Den nye konsesjonen vil tvert imot pålegge tiltakshaver ytterligere krav i forhold til å avbøte skader og ulemper med særlig fokus på bekjempelse av krypsiv. Dersom det likevel viser seg at den nye konsesjonen medfører skader eller ulemper ut over det som fulgte av tidligere konsesjon, må dette løses etter vanlige ekspropriasjonsrettslige regler.

Bykle kommune mener regulanten bør bidra økonomisk ved etablering av en fangdam ved Hovden for å bedre forholdene for rafting.

Brukeierforeningen viser til at vannet er ført bort ved konsesjonene av 1974, og setter også et spørsmålstegn ved om en slik ny allemannsrett kan ha prioritet foran en regulering som har vart i 80 år.

Olje- og energidepartementet kan ikke se at en slik ny interesse kan berettige noe krav i forhold til regulanten. Det vises for øvrig til at avgivelse av midler til næringsfond nettopp er ment å skulle anvendes til fremme av næringslivet i kommunen, jf kommunens uttalte satsning nettopp på reiseliv/turisme.

Bygland kommune krever i forbindelse med regulering av Hovatn at regulanten blir pålagt vedlikehold av anleggsveiene.

Olje- og energidepartementet vil bemerke at regulanten ikke er pliktig til større vedlikehold enn det som er nødvendig til egen bruk, for øvrig er forholdene rundt vedlikehold av anleggsveiene noe som følger av skjønn og avtaler i forbindelse med den utløpte konsesjonen.

Bygland kommune opprettholder kravene om at regulanten må pålegges bygging av båtplasser og båtopptrekk i flere av magasinene.

Olje- og energidepartementet kan ikke se hensynet til allmennheten er sterke nok til å begrunne pålegg om slike innretninger i magasinene som krevd av kommunen.