3 Nærmere om gjennomgangen av kapitalregnskapet

3.1 Innledning

Gjennomgangen av kapitalregnskapet har tatt utgangspunkt i det avlagte kapitalregnskapet for budsjetterminen 1995 som er trykt i St meld nr 3 (1995-1996).

De postene som er ført opp i denne balansen er av det enkelte fagdepartement vurdert mot et sett kriterier som gjelder eksistens, eiendomsrett og fullstendighet.

Gjennomgangen av postene i kapitalregnskapet har vist at flere poster ikke eksisterer. Departementene er bedt om å gå gjennom sine eiendeler for å sikre at eiendeler som er avhendet er tatt ut av kapitalregnskapet.

Videre har hvert departement blitt bedt om å påse at alle aksjer, leieboerinnskudd, utlån m m som departementene forvalter, er medtatt i kapitalregnskapet.

3.2 Spesielt om leieboerinnskudd m m

Det er i kapitalregnskapet pr 31.12.1995 aktivert kr 149 308 993 i leieboerinnskudd m m.

Leieboerinnskuddene pr 31.12.1995 kan deles i en gruppe hvor de underliggende papirer som skal dokumentere leieboerinskuddet ligger i Norges Bank og en annen gruppe hvor det i tidens løp er innrapportert leieboerinnskudd m m på 90-poster, men hvor pantobligasjoner, partialobligasjoner m m ikke er deponert i Norges Bank.

Etter Finansdepartementets syn har gjennomgangen vist at det er behov for å forbedre de rutinene som er etablert for å rapportere leieboerinnskudd til det sentrale statsregnskap, samt behandlingen av de verdipapirer som underbygger disse leieboerinnskuddene. Det vil bli tatt skritt for å sikre bedre oppfølging i fremtiden.

Finansdepartementet har, basert på den informasjon som er mottatt fra departementene og depot i Norges Bank, søkt å fordele leieboerinnskuddene pr departement. Departementene har, som for de øvrige kapitalregnskapsposter, blitt bedt om å vurdere postene mot de kriterier som er satt opp for kapitalregnskapet. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til endel av leieboerinnskuddene. Departementet vil derfor i samråd med de enkelte fagdepartementer arbeide videre med disse postene.

Finansdepartementet er i ferd med å vurdere statlige fond, herunder hvordan statlige fond bør presenteres i kapitalregnskapet. Dette kan medføre at enkelte statlige fond vil kunne presenteres på en annen måte enn hva som er tilfellet i dagens kapitalregnskap.