4 Endringer under departementene

4.1 Kulturdepartementet

Aksjer i Oslo Nye Teater A/S er oppført 2 ganger. Denne dobbeltføringen korrigeres. Dette innebærer at kr 20 000 tas ut av kapitalregnskapet under dette departementet

4.2 Miljøverndepartementet

Under Miljøverndepartementet er krav på kr 20 796 903 aktivert i forbindelse med opprenskningsaksjoner etter oljeforurensning.

Etter Miljøverndepartementets oppfatning bør slike krav i utgangspunktet ikke bli gjenstand for regnskapsmessig aktivering. Kravene bør tas ut av kapitalregnskapet.

Det presiseres at selv om posten tas ut av kapitalregnskapet, oppgir ikke staten sine refusjonskrav overfor dem som har forårsaket forurensningen.

Under Miljøverndepartementet er det videre aktivert et innskudd på ca kr 200 000 i en stiftelse. En gjennomgang av dokumentene til stiftelsen viser at det ikke er grunnlag for å behandle dette som et statlig innskudd. Innskuddet bør derfor tas ut av kapitalregnskapet.

Miljøverndepartementet mottok i 1974 en testamentarisk gave bestående av aksjer på til sammen kr 23 600 i Oppdal E-verk. Disse aksjene sorterer nå under Direktoratet for naturforvaltning. Aksjene er tidligere ikke aktivert i kapitalregnskapet. En finner det riktig at disse aksjene aktiveres i kapitalregnskapet på linje med de øvrige aksjene som Miljøverndepartementet har et forvaltningsansvar for.

4.3 Sosial- og helsedepartementet

I henhold til Bevilgningsreglementets § 13 skal kapitalregnskapet inneholde en oversikt over statens og trygdens eiendeler og gjeld. I tidligere stortingsmeldinger er kapitalregnskapet for folketrygden presentert som et vedlegg til kapitalregnskapet. I samråd med Sosial- og helsedepartementet foreslår Finansdepartementet at Folketrygdens kapitalregnskapsposter presenteres sammen med de øvrige kapitalregnskapsposter i statens kapitalregnskap. Dette innebærer at de lånetransaksjonene (90-postene) som er aktivert i Folketrygdens kapitalregnskap, overføres til statsregnskapet. Dette gjelder i all hovedsak utlån til biler i trygderevisjonen, innskudd kontorlokaler, samt en mindre post med utlån. De postene som er omtalt over er i trygdens kapitalregnskap for 1995 oppført med 20,3 mill kroner. En vil arbeide videre med fremstillingen av andre poster i kapitalregnskapet for Folketrygden.

I kapitalregnskapet pr 31.12.1995 er det aktivert diverse innskudd/utlån hvor Sosial- og helsedepartementet har stått som eier/forvalter, men hvor innskudd m m er overført til kommuner. Det dreier seg her om innskudd i Follebu vannverk, utlån til Reitgjerdet sykehus, Utlån til psykiatriske institusjoner m m. Videre er det bokført et betydelig antall leieboerinnskudd under dette departementet. Basert på foreliggende opplysninger foreslås det en nedjustering på kr 384 000. Usikkerheten vedrørende anslagene understrekes da det ikke har lykkes helt ut å stadfeste at samtlige bokførte leieboerinnskudd som sorterer under dette departement fremdeles eksisterer.

Under forpliktelser under Sosial- og helsedepartementet er det ellers ført opp en avsetning på kr 1 994 000 med bakgrunn i den gamle alkohollov av 1927. Denne loven ble erstattet av en ny alkohollov i 1989. Etter den nye loven er det ikke behov for en slik avsetning. Det foreslås derfor at denne avsetningen tas ut av kapitalregnskapet.

I årene 1954-1981 ble det opptatt lån til utbygging av Radiumhospitalet. Disse lånene er ikke ført opp i kapitalregnskapet. Låneporteføljen utgjorde ifølge Sosial- og helsedepartementet pr 31.12.1995 22,4 mill kroner. Det foreslås at denne gjelden tas inn i det korrigerte kapitalregnskapet pr 01.01.1996.

4.4 Forsvarsdepartementet

De poster som foreslås tatt ut av kapitalregnskapet pr 01.01.1996 vedrører i all hovedsak aksjer og andeler i vannverk. I følge Forsvarsdepartementet er det ikke grunnlag for aktivering av flere av de andeler som står oppført i kapitalregnskapet pr 31.12.1995. Selskapene er enten overtatt av kommunene, blitt nedlagt eller selskapene har gått konkurs. I sum utgjør dette kr 384 000 som foreslås tatt ut av kapitalregnskapet.

Forsvarsdepartementet har ansvaret for statens eierandeler i den Skandinaviske skole i Brüssel. Disse eierandelene er tidligere ikke oppført i kapitalregnskapet. Eierandelene utgjør kr 805 000 som foreslås aktivert i kapitalregnskapet. Utover ovenstående poster er det behov for korrigering av utlån under Forsvarsdepartementets forvaltning på i alt kr 73 000. De bokførte tall vil da være i samsvar med Forsvarsdepartementets oppgaver pr 01.01.1996.

4.5 Fiskeridepartementet

Fiskeridepartementet har ansvaret for lån til Fiskerianlegg og kjøleanlegg. En gjennomgang av disse lånene viser at de er oppført med 1,3 mill kroner for mye i kapitalregnskapet pr 31.12.1995. Det foreslås at lånene korrigeres i kapitalregnskapet slik at lånene er i samsvar med de faktiske forhold pr 01.01.1996.

4.6 Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet

De poster som er foreslått korrigert under Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet vedrører i all hovedsak den aksjeporteføljen som dette departementet og dets underliggende virksomheter forvalter.

Gjennomgangen viser at universiteter og høgskoler, som ligger under dette departementet, har en større aksjeportefølje enn hva som er presentert i kapitalregnskapet pr 31.12.1995. Leieboerinnskuddene er videre oppført med et for høyt beløp ved sist avlagte kapitalregnskap.

Det er aktivert enkelte innskudd i stiftelser. Korrekt regnskapsmessig behandling vil her være å ikke inkludere stiftelsene i kapitalregnskapet.

Videre er det aktivert en andel i et vannverk hvor andelen er blitt overført Tana kommune. Innskuddene i stiftelser samt andel i vannverk utgjør kr 155 000 som bør tas ut av kapitalregnskapet.

De aksjer som ikke tidligere er oppført i kapitalregnskapet består i all hovedsak av aksjer som forvaltes av Norges Forskningsråd, Universitet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet og Universitetet i Tromsø. De største postene som ikke er aktivert, vedrører Universitetsforlaget AS, Høyteknologisenteret i Bergen AS samt aksjer i Integrated System Inc. Finansdepartementet foreslår, i samråd med Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet at disse aksjene aktiveres i kapitalregnskapet.

Sist avlagte kapitalregnskap viser at det i sum er bokført ca 16 mill kroner i kapitalregnskapet som vedrører leieboerinnskudd m m under Kirke- utdannings og forskningsdepartementets forvaltning. Foreslåtte korreksjoner pr 31.12.1995 utgjør 1,4 mill kroner som foreslås tatt ut av kapitalregnskapet. Gjennomgangen av leieboerinnskuddene har vært vanskelig da det ofte dreier seg om gamle saker. Det kan derfor i departementets videre gjennomgang av disse saker vise seg at det er behov for ytterligere endringer.

4.7 Samferdselsdepartementet

Gjennomgangen for Samferdselsdepartementet viser at aksjer i Luftfartsverkets Parkeringanlegg AS er ført opp dobbelt i kapitalregnskapet idet dette både fremstår som en eiendel i form av aksjer samtidig som beløpet inngår som en del av statens faste kapital i Luftfartsverket. Luftfartsverkets Parkeringsanlegg er eiet av staten via Luftfartsverket og bør således kun inngå i statens faste kapital i denne forvaltningsbedriften. Aksjeposten på kr 100 000 foreslås derfor fjernet fra kapitalregnskapet.

Under Samferdselsdepartementets forvaltning ligger det også diverse leieboerinnskudd. Under dette departement er det identifisert leieboerinnskudd på kr 2 975 000 som bør tas ut av kapitalregnskapet.

Samferdselsdepartementet opplyser at grunnfondskapitalen i Norges Postbank er økt til 2 100 mill kroner i 1995. Økningen framgår av St prp nr 38/Innst S nr 212 (1993-1994) Om fusjonen mellom Postgiro og Norges Postbank. I statsregnskapet for 1995 er grunnfondskapitalen oppført med 1 925 mill kroner. Bokført grunnfondskapital i Norges Postbank bør på dette grunnlag justeres opp med 175 mill kroner slik at posten stemmer med de faktiske forhold.

Statens faste kapital i Postverket er ført opp med et feilaktig beløp i kapitalregnskapet for 1995. Riktig beløp er iht Samferdeselsdepartementet 15,2 mill kroner høyere enn hva kapitalregnskapet for 1995 viser. Finansdepartementet anser det som mest hensiktsmessig at også denne post korrigeres selv om fast kapital i Postverket tas ut av kapitalregnskapet pr 31.12.96 da Postverket på slutten av i 1996 gikk over til å bli et selskap med begrenset ansvar.

4.8 Justisdepartementet

Det er under dette departement kun behov for mindre korreksjoner av de bokførte kapitalregnskapsposter pr 31.12.1995. De foreslåtte justeringene består av at det er oppført andeler i kraftverk og vannverk hvor staten ikke lenger har eierinteresser. Utover dette har også departementet leieboerinskudd som bør korrigeres. Gjennomgangen viser at i alt kr 330 000 av den bokførte verdi av disse leieboerinnskuddene bør tas ut av kapitalregnskapet. Det understrekes at det fremdels er noe usikkerhet omkring enkelte av leieboerinnskuddene også under dette departement.

Under dette departement er det ikke tidligere blitt aktivert et utlån til stiftelsen hybelhuset «Forsøket». Fordringen som staten har på stiftelsen utgjør pr 31.12.1995 kr 522 000. Denne bør etter Justisdepartementets og Finansdepartementets vurdering aktiveres i kapitalregnskapet.

4.9 Utenriksdepartementet

4.9.1 Eiendeler under Utenriksdepartementet

Gjennomgangen av postene under dette departementet har påvist at det behov for å foreta flere endringer. Utenriksdepartementet har ansvaret for forvaltningen av statens interesser i fohold til følgende utviklingsfond:

Innskuddene i disse fondene ble opprinnelig budsjettert på 90-poster og ble dermed aktivert i kapitalregnskapet. Fra 1986 ble imidlertid innskudd i utviklingsfond bevilget på 70-poster.

Endringen i budsjettpraksis innebar ikke noen endringen i realitetene bak overføringen av midler til utviklingsfondene. Utbetalingene utgjør ingen fordring den norske stat har på det enkelte utviklingsfond. Dette tilsier en nullstilling av de tidligere aktiveringene.

Under Utenriksdepartementets forvaltning ligger også innskudd i utviklingsbanker. Dette vedrører aksjer i Den internasjonale bank for gjenreisning og utvikling (IBRD), innskudd i Den asiatiske utviklingsbank (ADB), innskudd i Den Europeiske Bank for Gjenoppbygging og Utvikling, innskudd i Den afrikanske utviklingsbank, innskudd i Den inter-amerikanske utviklingsbank og innskudd i Det internasjonale garantiinstitutt for investeringer. I henhold til Utenriksdepartementet er bokførte regnskapstall i kapitalregnskapet pr 31.12.1995 ikke riktige for disse postene. For å få et riktigere bilde av hva som er innskutt av kapital i bankene, foreslår Utenriksdepartementet at bokførte regnskapstall for utviklingsbankene pr 31.12.1995 korrigeres med kr 119 822 000. I dette beløpet ligger også innskudd i Den østafrikanske utviklingsbank, som ifølge Utenriksdepartementet feilaktig er oppført i kapitalregnskapet med 29 mill kroner, og aksjer i Det internasjonale Finansieringsinstitutt som etter Utenriksdepartementets oppfatning ikke skal aktiveres i kapitalregnskapet. I Utenriksdepartementets anslag for innskudd i utviklingsbankene er det lagt inn valutamessige omregningsforhold i USD/NOK og ECU/NOK.

4.9.3 Gjeld og forpliktelser under Utenriksdepartementet

Ved overføring av midler til utviklingsfond og utviklingsbanker baserer Utenriksdepartementet seg på at man utgiftsfører i bevilgningsregnskapet den beløpsmessige del av gjeldsbrev som utstedes overfor utviklingsfond og utviklingsbanker. Beløpene føres også opp som en forpliktelse for staten. Etterhvert som utviklingsbankene trenger likvider, trekker bankene på gjeldsbrevene slik at penger overføres fra Norges Bank til utviklingsbankene. Ordningen baserer seg på at det er utviklingsbankenes praktiske behov for likvider som styrer tidspunkt og sum trekk på kontiene.

Utenriksdepartementets gjennomgang av avsetninger har vist at det er behov for justeringer. Utenriksdepartementet forslår at forpliktelsene oppjusteres med 355 mill kroner for å få et riktigere bilde av disse forpliktelsenes størrelse pr 01.01.1996.

4.10 Kommunal- og arbeidsdepartementet

Under Kommunal- og arbeidsdepartementet er det aktivert innskudd i stiftelsen Lulesamisk senter på kr 70 000. Det foreslås at innskuddet i denne stiftelsen tas ut av kapitalregnskapet. Videre har Kommunal- og arbeidsdepartementet aksjer i Vanføres arbeidssentral AS og Nytt fra Norge AS som ikke er oppført i kapitalregnskapet pr 31.12.1995. Aksjenes kostpris er henholdsvis kr 65 000 og kr 1000, som foreslås aktivert i kapitalregnskapet pr 01.01.1996.

Kommunal- og arbeidsdepartementet har lånt ut kr. 2 395 000 som rente og avdragsfrie lån til gjennomgangsboliger for yrkeshemmede. Dette utlånet er ikke aktivert i utlånsporteføljen under Kommunal- og arbeidsdepartements forvaltning. Det foreslås at dette utlånet aktiveres.

Kommunal- og arbeidsdepartementet har også det overordnede ansvaret for Husbanken. Husbanken er pr 31.12.1995 inkludert i kapitalregnskapet ved Husbankens grunnfond 20 mill kroner og Husbankens Risikofond 6 mill kroner samt Husbankens innlån fra statskassen på 83,3 mrd kroner. Kommunal- og arbeidsdepartementet har i forbindelse med kapitalregnskapsgjennomgangen tatt opp spørsmålet om endret presentasjon av risikofond i Husbanken.

Husbanken forvalter to typer risikofond; risikofond for personlige og risikofond for ikke personlige låntakere. I tillegg kommer avsetning til tapsfond i sammenheng med engasjement fra det nå avviklede SIFBO. I St prp nr 1 Tillegg nr 13 (1991-1992) er det lagt til grunn at Husbankens tap som følge av overtakelsen av SIFBOs engasjement ikke skal belaste det øvrige budsjettet til Husbanken og at SIFBO-delen regnskapsmessig skal holdes adskilt. På denne bakgrunn tilrår Kommunal- og arbeidsdepartementet en tredeling av risikofond og tapsfond under Kommunal- og arbeidsdepartementet. Basert på regnskapstall fra Husbanken for 1995 vil dette innebære at man tar bort det tidligere risikofond i kapitalregnskapet på 6 mill kroner og erstatter dette med risikofond personlige låntakere, 9 mill kroner, risikofond ikke personlige låntakere 102 mill kroner og tapsfond SIFBO 147 mill kroner. Samlet sett innebærer dette et korreksjonsbehov vedrørende presentasjonen av risikofond og tapsfond i Husbanken på 252 mill kroner. En slik presentasjon innebærer at kapitalregnskapet viser de verdier i form av risiko og tapsfond som Husbanken delvis har bygget opp og forvalter på vegne av statskassen.

4.11 Nærings- og energidepartementet

Nærings- og energidepartementet har forvalteransvaret for aksjer i AS Kongsberg Våpenfabrikk. Disse er bokført i kapitalregnskapet med 597 mill kroner. AS Kongsberg Våpenfabrikk har vært under akkordbehandling siden 1987. I St prp nr 63 (1996-97) er det fremmet forslag for Stortinget om fullmakt for Nærings- og energidepartementet til å overdra statens aksjer i AS Kongsberg Våpenfabrikk til Kongsberg Gruppen ASA. Det fremgår ellers av proposisjonsteksten at en regner med å kunne fremme forslag om bevilgning i samband med salget og om nedskrivning av statens kapital ved nysaldering av statsbudsjettet for 1997.

Under Nærings- og energidepartementets forvaltning finnes også aksjer i diverse ventureselskaper. En gjennomgang av denne aksjeporteføljen har vist at aksjene er oppført med kr 969 000 for lite i kapitalregnskapet pr 31.12.1995. Det foreslås at dette korrigeres i kapitalregnskapet pr 01.01.1996. I aksjeporteføljen under dette departementet har også vært aktivert aksjer i Norsk Kjøpmannsinstitutt AS. Dette må korrigeres da staten ikke eier aksjer i dette selskapet.

Under dette departementet er det videre bokført et leieboerinnskudd som har sammenheng med en leieavtale vedrørende kontorer for Statens teknologiske institutt. Dette leieforholdet er avsluttet og oppgjort på første halvdel av 80-tallet. Det foreslås at dette leieboerinnskuddet på kr 465 000 tas ut av kapitalregnskapet.

Nærings- og energidepartementet forvalter diverse fond til støtte av skipsbygging (jf omtale i St prp nr 1 Nærings- og energidepartementet (1996-1997)). Fondenes midler blir bevilget i statsbudsjettet basert på antatt kontraheringsbeløp det enkelte år. Nærings- og handelsdepartementet ser i samråd med Finansdepartementet det naturlig å presentere disse fondene i kapitalregnskapet i St meld nr 3 da innestående i fondene er statens midler inntil utbetaling fra fondene finner sted.

I og med at det både dreier seg om et innskudd av fondsmidler i Norges Bank og en tilhørende forpliktelse i form av antatt framtidige utbetalinger, bør fondene presenteres som en eiendel og en forpliktelse med samme verdi. Samlet innestående i Norges Bank for disse fondene var pr 31.12.1995 2 659 mill kroner.

4.12 Finansdepartementet

4.12.1 Eiendeler under Finansdepartementet

Under Finansdepartementets forvaltning ligger flere store fond som f.eks Statens petroleumsfond, Statens Banksikringsfond, Statens Bankinvesteringsfond og Folketrygdfondet. Av disse fondene er det pr 31.12.1995 kun Statens Bankinvesteringsfond og Statens Petroleumsfond som er aktivert i kapitalregnskapet. Finansdepartementet finner det naturlig at også Staten Banksikringsfond og Folketrygdfondet tas inn i kapitalregnskapet da disse fondene representerer eiendeler for staten på linje med Statens Bankinvesteringsfond.

Statens Bankinvesteringsfond står pr 31.12.1995 oppført i kapitalregnskapet med det beløp som staten har skutt inn i fondet (4,5 mrd kroner). Dette er identisk med grunnkapitalen i Statens Bankinvesteringsfond.

Når det gjelder Folketrygdfondet, har staten via folketrygden i årene 1967 til 1979 skutt inn 11,8 mrd kroner. Dette er derfor statens innskutte kapital i fondet som foreslås presentert i kapitalregnskapet.

I Statens Banksikringsfond (opprettet ved lov av 15. mars 1991 nr. 2 Banksikringsfondsloven) ble det i løpet av 1991 bevilget i alt 11 mrd kroner. I tillegg ble det i 1992 tilført ytterligere 2,5 mrd kroner, slik at statens samlede innskudd i Statens Banksikringsfond beløper seg til 13,5 mrd kroner. I årene etter opprettelsen av fondet har deler av statens kapital i banksikringsfondet blitt tilbakebetalt til staten. I henhold til regnskapet hadde fondet pr. 31.12.1995 en bokført egenkapital på 4 059 mill kroner.Dette foreslås aktivert i kapitalregnskapet pr 01.01.1996.

Markedsverdien av Statens Bankinvesteringsfond, Statens Banksikringsfond og Folketrygdfondet ligger betydelig over hva som foreslås bokført i kapitalregnskapet. Informasjon om fondenes virkelige verdier foreslås tatt inn i noter til kapitalregnskapet.

Under Finansdepartementet er det bokført leieboerinnskudd på 3,4 mill kroner som bør tas ut av kapitalregnskapet.

Det internasjonale valutafond (IMF) er under Finansdepartementets ansvarsområde. I kapitalregnskapet pr 31.12.1995 er det bokført et innskudd på 9,5 mill kroner. Dette innskuddet representerer ikke noen reell verdi for staten. Finansdepartementet foreslår derfor å ta innskuddet i det internasjonale valutafond (IMF) ut av kapitalregnskapet pr 01.01.1996.

4.12.2 Gjeld og forpliktelser under Finansdepartementet

Det er i tidligere år avsatt midler for å dekke beregnede utbetalinger og renter og provisjoner på spareobligasjoner. En gjennomgang av disse avsetninger viser at anslagene på renter, provisjoner m.m. har vært noe høyere enn faktiske utbetalinger. Pr. 31.12.95 er det i alt bokført avsetninger for å dekke utbetalinger til spareobligasjonslån m.m. på 198 mill kroner. Etter Finansdepartementets beregning var det tilstrekkelig med en avsetning på 14.4 mill. kroner pr 31.12.1995. Dette medfører at avsetningen bør justeres med 183.6 mill kroner pr 01.01.1996.

Under Finansdepartementets forvaltning ligger også avsetninger i form av forfalte, ikke avhentede avdrag på innlån til staten i form av statskasseveksler. Av denne type poster er det avsatt kr 651 000 som vedrører statskasseveksler innenlands. Disse statlige forpliktelser er foreldet og bør således tas ut av kapitalregnskapet.

Finansdepartementets forvalter også en post som inneholder renter av riksinnskott på kr 338 000. Det har ikke vært bevegelser på denne kontoen de siste 30 år. Det foreslås at denne forpliktelsen fjernes fra kapitalregnskapet idet det ikke lenger er noen realitet bak posten.

I kapitalregnskapet pr 31.12.1995 er det bokført en mindre avsetning som har sin bakgrunn i Lov om forsikringsselskaper av 29. juli 1911. Denne loven er erstattet av lov om forsikringsvirksomhet av 10. juni 1988. Etter den nye lov er det ikke behov for denne type avsetninger. Det foreslås at den tidligere avsetning på kr 17 000 tas ut av kapitalregnskapet.

4.12.3 Garantiforpliktelser under Finansdepartementet

Finansdepartementet har forvalteransvaret for de norske interesser i den Nordiska investeringsbanken. I denne banken har den norske staten tegnet seg med en andel på ca. 19 pst. Det er kun en mindre del av grunnkapitalen i den Nordiska investeringsbanken som er innbetalt. Resten er garantikapital som medlemslandene har forpliktet seg å innbetale dersom dette skulle være nødvendig. I statsregnskapet er den del av grunnkapitalen som er innbetalt, aktivert. Garantikapitalen har tidligere ikke blitt presentert i Statsregnskapet. Pr 31.12.1995 utgjorde denne forpliktelsen 3 857 mill kroner basert på ECU kurs pr 31.12.1995. Finansdepartementet finner det riktig at forpliktelsen tas inn i kapitalregnskapet.