5 Konvensjon nr. 180 og rekommandsjon nr. 187 om hyrer, arbeidstid og bemanning av skip

Teksten for konvensjonen er å finne på sidene 33-39 og teksten for rekommandasjonen på sidene 40-44.

Innkomne uttalelser

Nærings- og handelsdepartementet

(18. mars 1998)

«......... Saken har vært sendt på høring til følgende instanser:

1. Finansdepartementet

2. Norsk Sjømannsforbund

3. Det norske maskinistforbund

4. Norsk Sjøoffisersforbund

5. Norges Rederiforbund

6. Fraktefartøyenes rederiforening

7. Rederienes Landsforening

8. Sjøfartsdirektoratet

Konvensjon nr. 180 er en revisjon av konvensjon nr. 109, som Norge har ratifisert med forbehold om konvensjonens artikler om lønn. Konvensjonen har ikke trådt i kraft. Flertallet av medlemslandene ønsker ikke å konvensjonsfeste bestemmelser om lønn pga. at de fleste land har overlatt til arbeidslivets parter å fremforhandle tariffavtaler. Under forhandlingene i 1996 ble bestemmelser om minstelønn tatt ut av konvensjon nr. 180 og overført til rekommandasjon nr. 187, der det er fastsatt en minstelønnsstandard som partene kan forhandle seg frem til etter nærmere retningslinjer. Av andre nyskapninger nevnes at det fastsettes regler om arbeidstid og hviletid. Det er unntaksadgang bl.a. for innenriks fart etter nærmere vilkår, jf. konvensjonens artikkel 5, pkt. 6.

Norsk lovgivning om arbeidstid på skip, jf. lov av 3. juni 1977 nr. 50, er under endring som følge av implementeringen av Protokoll av 1995 til Internasjonal konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjømenn av 1978, eller den såkalte STCW-konvensjonen. STCW-konvensjonen med endringer, som er en konvensjon under FN»s Sjøfartsorganisasjon, «International Maritime Organization», IMO, tilsvarer ikke helt ut bestemmelsene i ILO-konvensjon nr. 180, da bla hviletidsbestemmelsene er strengere i konvensjon nr. 180. STCW-konvensjonen har bestemmelser om hviletid og ikke bestemmelser om arbeidstid. Videre gjelder konvensjonen for vaktgående personell, mens ILO-konvensjon nr. 180 gjelder for enhver person som er definert som sjømann i nasjonale lover, forskrifter eller kollektive avtaler og som er ansatt i enhver stilling som kommer inn under konvensjonen. Arbeidstidsloven gjelder ansatte på norske skip, men med en rekke unntak som nevnt i lovens § 1 nr. 2. Etter ILO-konvensjon nr. 180, artikkel 6, skal sjømann under 18 år ikke arbeid om natten, men det kan gjøres unntak for opplæring av sjømann mellom 16 og 18 år. Etter arbeidstidsloven § 11 gjelder dette ungdom under 17 år. Når det gjelder de øvrige bestemmelser i konvensjon nr. 180, er norsk rett i hovedtrekk i samsvar.

I utgangspunktet vil endringene som en eventuell ratifikasjon av nevnte instrumenter krever ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser ut over hva som følger av implementeringen av de nye reglene i STCW-konvensjonen som Norge nå er forpliktet av, og som har vært sendt på høring til berørte parter tidligere av Sjøfartsdirektoratet. Det må foretas endringer i lov om arbeidstid på skip av 1978.

Finansdepartementet har ingen merknad til saken.

Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund slutter seg til at Norge skal ratifisere konvensjonen og tiltre rekommandasjonen.

Norges Rederiforbund uttaler at: «Norge er det eneste skipsfartsland av betydning som har implementert og ratifisert ILO-konvensjon nr. 109 om arbeidstid, bemanning og hyrer fra 1958.

Ingen større skipsfartsland i eller utenfor OECD-området har gjort dette, heller ikke de øvrige nordiske land. Konvensjonen har derfor ikke trådt i kraft.

Den norske ratifiseringen har medført at norske skip i en årrekke har vært omfattet av særegne regler som ikke har vært gjeldende i andre skipsfartsland. Det har vært meget uheldig fordi disse regler har en helt sentral innflytelse på rederienes lønnsutgifter. Det er viktig at disse uheldige forhold nå blir rettet opp, og at norske regler om arbeidstid for skip blir i overensstemmelse med de regler som gjelder i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med.»

Videre uttaler forbundet: «Ved revisjon av ILO-konvensjon nr. 109 og vedtagelse av det nye instrument konvensjon nr. 180 ble det lagt stor vekt på å få et instrument som ville få bredere tilslutning enn konvensjon nr. 109. En rekke av reglene fra nr. 109 ble derfor utelatt eller overført til den reviderte rekommandasjon nr. 187. Rekommandasjon nr. 187 inneholder ved dette anbefalinger av betydning for lønnsfastsettelse som primært er tenkt som veiledende for ILO»s «Joint Maritime Committee»s» fastsettelse av minimum lønn. Det vil etter vår oppfatning være uriktig av norske myndigheter ved lovregulering å trekke inn regler som er nevnt i rekommandasjon nr. 187. Da vil man komme i konflikt med ILO-konvensjonene nr. 87 og nr. 98 om at statene ikke skal blande seg inn i tariffpartenes anliggender.»

Videre peker Norges Rederiforbund på:

«Hensynet til en bred tilslutning til en revidert konvensjon har medført at ILO-konvensjon nr. 180 i vid utstrekning er basert på de nye IMO-reglene om hviletid for vaktgående. Vi har inntrykk av at dette samtidig gjør at mange skipsfartsland er tvilende til om det er behov for ratifisering og oppfølging av også ILO-konvensjon nr. 180.

EU»s «Joint Maritime Committee» har utarbeidet et forslag til EU-direktiv basert på ILO-konvensjon nr. 180. Det er uklart når et endelig arbeidstidsdirektiv vil foreligge og hvorledes det vil bli fulgt opp i EU-landene. Det må antas at dette forslaget medfører at EU-landene er nølende til ratifisering og oppfølging av ILO-konvensjon nr. 180 før det foreligger større avklaring mht. EU-direktivet.

Disse forhold medfører at det etter vår oppfatning er for tidlig for norske myndigheter å vurdere en ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 180.»

Forbundet viser avslutningsvis til at norske myndigheter bør konsentrere seg om oppfølging av IMO»s regler.

Sjøfartsdirektoratet er av den mening at Norge bør ratifisere ILO-konvensjon nr. 180 og at arbeidstidsloven bør endres tilsvarende. Direktoratet legger vekt på at man bør regulere hviletiden. Dette vil kunne redusere de unntak som i dag er lovfestet i arbeidstidsloven § 1 nr. 2. Det fremholdes at disse unntakene må ses i historisk perspektiv og at de ikke er aktuelle på samme måte i dag. Krav om hviletid er knyttet til sikkerhetsaspektet som må ivaretas om bord. Direktoratet mener imidlertid at Norge ikke bør tiltre rekommandasjon nr. 187. Det vises til at någjeldende regelverk i hovedsak er i tråd med prinsippene i rekommandasjonen, men at det er en sentral forskjell ved at regelverket ikke opererer med minstelønnsbestemmelser som anbefales i rekommandasjonen. Sjøfartsdirektoratet er av den emning at partene er de rette til å forhandle om lønn, og at dagens system ivaretar sjøfolks tarv på en tilfredsstillende måte.

Nærings- og handelsdepartementet viser til at man fra norsk side nå arbeider med å tilfredsstille STCW-konvensjonens bestemmelser på området. Dette arbeidet er gitt første prioritet. Som Norges Rederiforbund peker på i sin uttalelse er det uklart om konvensjon nr. 180 får stor utbredelse. Innen EU-landene er det satt i gang et arbeid, hvor det nå er for tidlig å trekke konklusjoner om hvordan utfallet vil bli. Norge må derfor ta hensyn til bestemmelsene som måtte komme i et eventuelt arbeidstidsdirektiv. Ut i fra disse forhold foreslås at man avventer norsk holdning til konvensjon nr. 180 og rekommandasjon nr. 187.»

Den norske ILO-komite

(15. april 1998)

«Komiteen tilrår at Norge ikke ratifiserer konvensjonen eller tiltrer rekommandasjonen nå. Komiteen tilrår at denne saken taes opp igjen når de forhold NHD peker på, er blitt avklaret.»

Kommunal- og regionaldepartementet viser til uttalelsen fra Nærings- og handelsdepartementet og tilrår at Norge ikke ratifiserer konvensjon nr. 180 eller tiltrer rekommandasjon nr. 187 i denne omgang. Departementet vil ta denne saken opp igjen når de forhold Nærings- og handelsdepartementet har pekt på, er blitt avklart.