4 Kommisjonsdirektiv 1999/39/EF av 6. mai 1999 om endring av direktiv 96/5/EF om bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR -
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 89/398/EØF av 3. mai 1989 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om næringsmidler beregnet på spesielle ernæringsmessige behov 1
, endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 96/84/EF 2
, særlig artikkel 4 nr. 1,
etter samråd med Vitenskapskomiteen for næringsmidler og
ut fra følgende betraktninger:
I artikkel 6 i kommisjonsdirektiv 96/5/EF 3
, endret ved direktiv 98/36/EF 4
, fastsettes det at bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat ikke skal inneholde noe stoff i en mengde som kan medføre helsefare for spedbarn og småbarn, og at det umiddelbart må fastsettes maksimumsverdier for slike stoffer.
Ulike regler for maksimumsverdier for rester av plantevernmidler i bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat fører til handelshindringer mellom visse medlemsstater.
Maksimumsverdiene for rester av plantevernmidler, som er fastsatt i rådsdirektiv 76/895/EØF av 23. november 1976 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på og i frukt og grønnsaker 5
, sist endret ved direktiv 97/41/EF 6
, i rådsdirektiv 86/362/EØF av 24. juli 1986 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på og i korn 7
, sist endret ved direktiv 98/82/EØF 8
, i rådsdirektiv 86/363/EØF av 24. juli 1986 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på og i næringsmidler av animalsk opprinnelse 9
, sist endret ved direktiv 98/82/EF og i rådsdirektiv 90/642/EØF av 27. november 1990 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på eller i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker 10
, sist endret ved direktiv 98/82/EF, får anvendelse på bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat, med forbehold for særlige bestemmelser.
Samtidig som det tas hensyn til Fellesskapets internasjonale forpliktelser, kan Fellesskapet i tilfeller der aktuelle vitenskapelige beviser er utilstrekkelige, ved anvendelse av føre var-prinsippet vedta midlertidige tiltak på grunnlag av tilgjengelige relevante opplysninger, i påvente av en ny risikovurdering og en revisjon av tiltaket innen en rimelig frist.
På grunnlag av to uttalelser fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler av 19.september 1997 og 4. juni 1998 har det oppstått tvil om det akseptable daglige inntak (ADI) er tilfredsstillende med hensyn til å verne helsen til spedbarn og småbarn. Tvilen som har kommet til uttrykk, gjelder ikke bare plantevernmidler og rester av plantevernmidler, men også farlige kjemiske stoffer, og Kommisjonen vil derfor undersøke muligheten til så snart som mulig å fastsette maksimumsverdier for tungmetaller i næringsmidler beregnet på spedbarn og småbarn.
Inntil det er foretatt vitenskapelige undersøkelser og vurderinger av hvert enkelt stoff, bør det derfor fastsettes en svært lav felles maksimumsgrense for alle plantevernmidler i næringsmidler for spesielle ernæringsmessige behov, beregnet på spedbarn og småbarn.
Denne svært lave felles maksimumsgrensen bør fastsettes til 0,01 mg/kg, som tilsvarer laveste påviselige verdi.
Kommisjonen vil i samarbeid med de berørte parter bestrebe seg på å avslutte vurderingen umiddelbart og fastsette hensiktsmessige og vitenskapelig underbygde verdier som skal innlemmes i et nytt vedlegg VII.
Det bør fastsettes strenge begrensninger for rester av plantevernmidler. Ettersom bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat gjennomgår omfattende bearbeiding under produksjonen, er det mulig å framstille produkter med meget lave verdier av rester av plantevernmidler dersom råvarene velges med omhu.
For et lite antall plantevernmidler kan imidlertid selv så lave verdier i verste fall føre til at ADI for disse plantevernmidlene overskrides. Bearbeidede næringsmidler og barnemat bør derfor være fri for disse plantevernmidlene, og bør produseres uten dem.
Så snart ADI er fastslått ut fra en vitenskapelig vurdering av plantevernmidler foretatt i henhold til rådsdirektiv 91/414/EØF 11
, sist endret ved kommisjonsdirektiv 1999/1/EF 12
, vil denne ADI bli brukt som grunnlag for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder i bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat, eventuelt etter den framgangsmåten som anvendes innenfor rammen av direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF.
Dette direktiv gjenspeiler den nåværende kunnskap om disse stoffene. Enhver endring på grunnlag av vitenskapelige og tekniske framskritt vil bli vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 13 i direktiv 89/398/EØF.
Direktiv 96/5/EF bør endres tilsvarende.
Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmidler -
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
I direktiv 96/5/EF gjøres følgende endringer:
I artikkel 1 nr. 4 tilføyes følgende strekpunkt:
«rester av plantevernmidler», rester i bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat av et plantefarmasøytisk produkt, som definert i artikkel 2 nr. 1 i rådsdirektiv 91/414/EØF (*EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1.*), herunder deres metabolitter og produkter som følge av deres nedbryting eller reaksjon.»
Ny artikkel 6 skal lyde:
«Artikkel 6
1. Bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat skal ikke inneholde noe stoff i en mengde som kan medføre helsefare for spedbarn og småbarn. Nødvendige maksimumsverdier skal fastsettes umiddelbart.
2. Bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat skal ikke inneholde rester av plantevernmidler i en mengde som overstiger 0,01 mg/kg, med unntak av stoffer som det i vedlegg VII er fastsatt særlige verdier for, der disse verdiene skal gjelde.»
Ovennevnte verdier gjelder for bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat, slik de tilbys ferdig for konsum eller er tilberedt i samsvar med produsentens anvisninger.
Analysemetodene for fastsettelse av verdier for rester av plantevernmidler skal være allment anerkjente standardiserte metoder.
3. Plantevernmidlene oppført i vedlegg VIII skal ikke brukes i landbruksprodukter beregnet på framstilling av bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat.
4. Det skal om nødvendig fastsettes mikrobiologiske kriterier.»
Vedlegg VII og VIII tilføyes som nye vedlegg:
«VEDLEGG VII
Særskilte maksimumsverdier for rester av plantevernmidler i bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat
Stoffets kjemiske betegnelse Maksimumsgrense for restmengder(*) (*) Den anvendte analysemetode skal godkjennes og ha en påvisningsgrense som gjør det mulig å påvise stoffet ved den fastsatte maksimumsgrensen for restmengder.
VEDLEGG VIII
Plantevernmidler som ikke skal brukes i landbruksprodukter beregnet på framstilling av bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat
Stoffets kjemiske betegnelse »
Artikkel 2
Medlemsstatene skal senest 30. juni 2000 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.
Disse lover og forskrifter skal anvendes slik at de:
innen 30. juni 2000 tillater handel med produkter som er i samsvar med dette direktiv,
fra 1. juli 2002 forbyr handel med produkter som ikke er i samsvar med dette direktiv.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Artikkel 4
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 6. mai 1999.
For Kommisjonen
Martin BANGEMANN
Medlem av Kommisjonen
Fotnoter
EFT L 186 av 30.6.1989, s. 27.
EFT L 48 av 19.2.1997, s. 20.
EFT L 49 av 28.2.1996, s. 17.
EFT L 167 av 12.6.1998, s. 23.
EFT L 340 av 9.12.1976, s. 26.
EFT L 184 av 12.7.1997, s. 33.
EFT L 221 av 7.8.1986, s. 37.
EFT L 290 av 29.10.1998, s. 25.
EFT L 221 av 7.8.1986, s. 43.
EFT L 350 av 14.12.1990, s. 71.
EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1.
EFT L 21 av 28.1.1999, s. 21.