4 Vurdering

Etter EØS-avtalen skulle direktivene ha vært innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i EØS/EFTA-statene samtidig med EU-statene, dvs. for flere år siden. Statens ernæringsråd (nå Sosial- og helsedirektoratet) har tidligere advart mot å gjennomføre direktivene 96/5/EF og 98/36/EF i norsk rett, grunnet de høye maksimumsgrensene som tillates i direktivene. Spesielt gjelder dette vitamin A og vitamin D. Statens næringsmiddeltilsyn og Forbrukerrådet har støttet dette synet. Bakgrunnen for standpunktet er faglige rapporter utarbeidet av ernæringseksperter som konkluderer med at direktivets maksimumsverdier for tilsetting av protein, sukker, vitamin A, vitamin D og jern til grøt vil kunne føre til at barn med et høyt grøtinntak kan få en helsemessig uheldig tilførsel av disse næringsstoffene. I Norge er det en utstrakt bruk av industrifremstilt grøt til spedbarn og småbarn. Rapporten ble overlevert Kommisjonen i 1998 med anmodning om vurdering i EUs vitenskapskomité for næringsmidler. En tilleggsrapport ble overlevert i november 2000. EUs vitenskapskomité for næringsmidler har ikke behandlet disse rapportene. Kommisjonen har imidlertid gitt en faglig begrunnet negativ tilbakemelding i januar 2002.

EØS/EFTA-statene har ved to anledninger overlevert utkast til EØS-komitébeslutninger til Kommisjonen med anmodning om tilpasning til direktivene. Kommisjonen har imidlertid ikke akseptert de norske og islandske argumentene i saken. De er grunnleggende uenig i den måten beregningene i de ovennevnte faglige rapportene er gjort på, og viser til at direktivene lenge har vært gjennomført i EU-statene uten at det har oppstått noen former for rapporterte helseproblemer. Kommisjonens holdning er derfor at man må tillate import og samtidig sørge for at en mulig risiko fjernes gjennom saklig og objektiv informasjon til befolkningen. Argumentasjonen er i tråd med EF-domstolens rettspraksis på området.

De norske faglige vurderingene står fast. Norge har imidlertid uttømt mulighetene for å fremforhandle tilpasninger til direktivene. Fra norske myndigheters side har det vært lagt stor vekt på å finne en løsning som ivaretar de helsemessige aspektene i denne saken. Av hensyn til EØS-samarbeidets viktighet for Norge, og det framtidige samarbeidet med EU om mattrygghet, har det samtidig vært viktig å finne en løsning som er akseptabel for EU-siden.

Ut fra en helhetsvurdering og med vekt på ovennevnte aspekter tilrår Regjeringen å innlemme direktivene i EØS-avtalen, med kompenserende tiltak mht. overvåking av spedbarns og småbarns kosthold og sammensetningen av barnemat på det norske markedet, meldeplikt for nye barnematprodukter og informasjonstiltak til småbarnsforeldre, helsepersonell og matvarebransjen. Tiltakene er i samsvar med faglige råd fra Sosial- og helsedirektoratet og Statens næringsmiddeltilsyn.

Elementene i arbeidet med kompenserende tiltak vil være:

• Å sikre oversikt over sammensetning av barnematprodukter på det norske marked, blant annet gjennom utvikling og drift av system for meldeplikt for produktene til Statens næringsmiddeltilsyn;

• kostholdsundersøkelser blant spedbarn/småbarn;

• eventuell revisjon av anbefalinger for spedbarnsernæring og utarbeidelse av nye kostråd;

• kompetanseheving / materiell til helsepersonell, spesielt ved helsestasjonene;

• informasjonsvirksomhet til småbarnsforeldre og andre nøkkelgrupper;

• kontakt med industrien angående berikingspraksis.

På kort sikt vil det neppe skje store endringer i sammensetningen av barnemat på det norske markedet. Representanter fra norsk matvarebransje og dagligvarehandel har gitt uttrykk for at de ønsker å fastholde dagens praksis for beriking så langt det er mulig selv etter at direktivene blir gjennomført, selv om de ikke kan forplikte seg eksplisitt til dette. Unntaket blir de minimumsgrenser som må følges, men disse anses ikke å medføre økt helserisiko.

På bakgrunn av ovennevnte tiltak mener Regjeringen det er fullt ut forsvarlig å gjennomføre direktivene i norsk rett.