3 Nærmere om den økonomiske utviklingen i næringen

3.1 Totalregnskapet for reindriften

Totalregnskap for reindriftsnæringen gir en oversikt over den økonomiske utviklingen i næringen. Det henvises til tabell 3.1 som presenterer hovedtallene for regnskapsårene 2002 – 05, og foreløpig regnskap for 2006.

Totalregnskapet viser en negativ endring i resultatmålene fra 2004 til 2005. Vederlag for arbeid og egenkapital reduseres fra 130,3 mill kr i 2004 til 121,7 mill kr i 2005 (-8,6 mill kr). Målt per årsverk reduseres vederlag for arbeid og egenkapital fra 123.665 kr i 2004 til 117.817 kr i 2005, og målt per driftsenhet reduseres vederlag for arbeid og egenkapital fra 211.126 kr i 2004 til 202.186 kr i 2005.

Sum produksjonsbaserte inntekter reduseres fra 141,7 mill kr i 2004 til 127,7 mill kr i 2005 (-14,1 mill kr), som følge av en reduksjon i kjøttinntekter (-10,9 mill) og negativ endring i reinhjordverdien (-4,3 mill kr). Kjøttinntektene reduseres fra 121,7 mill kr i 2004 til 110,8 mill kr i 2005 (-10,9 mill kr), som følge av en nedgang i kvantum levert slakteri (-217 tonn). I likhet med kjøttinntektene, reduseres også posten binæringsinntekter (-0,5 mill kr). Posten andre produksjonsbaserte inntekter øker fra 2004 til 2005 (+1,5 mill kr).

Sum statstilskudd reduseres fra 90,2 mill kr i 2004 til 84,9 mill kr i 2005 (-5,3 mill. kr). Reduksjonen kan knyttes til postene Verdiskapingsprogram for reindriften (-8,3 mill kr), ordinære tilskudd (-2,8 mill kr) og tilskudd til næringskombinasjoner (-0,7 mill kr). Bakgrunnen for en reduksjon av tilskuddsutbetalinger fra Verdiskapingsprogrammet skyldes forskyvninger i utbetalingstidspunktet. Det er en økning på postene andre tilskudd (+6,5 mill.kr) og tiltak mot radioaktivitet (+0,3 mill.kr).

Erstatningene for tap av rein økte fra 22,4 mill kr i 2004 til 29,5 mill kr i 2005 (+7,1 mill kr), mens erstatningene for arealinngrep hadde en reduksjon fra 5,4 mill kr i 2004 til 5,1 mill kr i 2005 (-0,3 mill kr).

Totalt sett gir dette en reduksjon i de samlede inntektene fra 259,8 mill kr i 2004 til 247,2 mill kr i 2005 (-12,6 mill kr).

Driftsenhetenes kostnader reduseres fra 95,4 mill kr i 2004 til 93,2 mill kr i 2005 (-2,2 mill kr). Reduksjonen kan i hovedsak knyttes til postene varekjøp, avskrivninger og diverse. I likhet med driftsenhetenes kostnader, reduseres også tamreinlagenes kostnader (-0,9 mill kr), vesentlig som følge av en reduksjon på posten diverse. Felleskostnadene er på om lag samme nivå i 2005 som i 2004 (+0,1 mill kr). I sum gir dette en reduksjon i de totale kostnadene fra 122,5 mill kr i 2004 til 119,6 mill kr i 2005 (-3,0 mill kr). Siden 2002 har driftsenhetenes kostnader økt med 23 mill kroner. Det påpekes at driftsenhetenes kostnader for 2003 – 2006 ikke er direkte sammenlignbare med tilsvarende kostnader for tidligere år. Dette har sin årsak i endringene i næringsoppgavene, samt som en følge av endringer i avregningene fra slakteriene.

Renter på lånt kapital reduseres fra 7,0 mill kr i 2004 til 5,9 mill kr i 2005 (-1,0 mill kr), og rentesatsen reduseres fra 6,5  % i 2004 til 5,9  % i 2005.

Når det gjelder utviklingen fra 2005 til 2006, indikerer tabell 3.1 en økning på postene kjøttinntekter og erstatninger, samt en reduksjon i statstilskuddene. Foreløpig regnskap viser små endringer i kostnadene. Med bakgrunn i at datamaterialet for endring i reinhjordverdien ikke foreligger er denne holdt utenfor i det foreløpige regnskapet for 2006. De foreløpige resultatmålene er derfor ikke beregnet for 2006.

3.2 Totalregnskapet for 2005 etter reinbeiteområde

Tabell 3.2 viser totalregnskapet for 2005 fordelt etter reinbeiteområder. Det går frem av tabellen at det er klare nivåforskjeller i resultatene mellom reinbeiteområdene sør for Nordland og de nordlige reinbeiteområdene med unntak av Polmak/Varanger. Vederlag for arbeid og egenkapital for Sør-Trøndelag/Hedmark som ligger høyest, utgjør 428.454 kr per årsverk. For Troms som ligger lavest, viser tilsvarende beregning 68.728 kr per årsverk.

Endringene fra 2004 til 2005 i totalregnskapets hovedposter gir følgende forklaring til endringene i resultatmålene i de ulike reinbeiteområdene:

• Polmak/Varanger: En negativ endring i reinhjordverdien kombinert med økte kostnader og reduserte inntektsoverføringer i form av statstilskudd gir en negativ endring i resultatmålene, selv om kjøttinntektene og erstatningene øker.

• Karasjok: Resultatmålene har en liten negativ endring, selv om binæringsinntektene, andre produksjonsbaserte inntekter, erstatningene og reinhjordverdien øker, og kostnadene reduseres. Den negative endringen har sammenheng med reduserte kjøttinntekter og lavere statstilskudd.

• Vest-Finnmark: Kjøttinntektene og reinhjordverdien reduseres, mens statstilskuddene og erstatningene øker. Kombinert med økte kostnader gir dette en negativ endring i resultatmålene.

• Troms: En negativ endring i reinhjordverdien, kombinert med reduserte inntektsoverføringer i form av statstilskudd gir en negativ endring i resultatmålene, selv om kjøttinntektene og erstatningene øker, og kostnadene reduseres.

• Nordland: En positiv endring i reinhjordverdien kombinert med reduserte kostnader og økt erstatning gir en forbedring av resultatmålene, selv om kjøttinntektene og statstilskuddet reduseres.

• Nord-Trøndelag: En positiv endring av reinhjordverdien, økte erstatninger og reduserte kostnader gir en forbedring av resultatmålene, selv om statstilskudd og kjøttinntektene reduseres.

• Sør-Trøndelag/Hedmark: I likhet med Nordland og Nord-Trøndelag, har Sør-Trøndelag/Hedmark en forbedring i resultatmålene. Dette skyldes økte erstatninger og statstilskudd, og reduserte kostnader samt en positiv endring i reinhjordverdien.

• Tamreinlag: Reduserte statstilskudd, erstatninger og kjøttinntekter gir en reduksjon i resultatmålene, selv om kostnadene reduseres og reinhjordverdien har en positiv endring.

3.3 Driftsenhetens økonomi

Gjennomsnittlige nøkkeltall per driftsenhet og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i tabell 3.3. Tabellen viser store variasjoner mellom områdene. Eksempelvis varierer kjøttinntektene per driftsenhet mellom 100.620 kr i Troms og 398.512 kr i Polmak/Varanger. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 367 kr i Troms og 807 kr i Sør-Trøndelag/Hedmark.

Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlige statstilskudd mellom reinbeiteområdene. Reinbeiteområdene der flest driftsenheter og distrikter oppfyller de kravene som avtalepartene setter, får uttelling i form av høyere utbetaling per driftsenhet. Dette gjelder i hovedsak de produksjonsavhengige tilskuddene, der utbetalingene er knyttet opp mot ulike produksjonskrav som er satt bl.a. for å hindre vekst i reintallet og ytterligere slitasje av lavbeitene. For 2005 er inntektsoverføringene per driftsenhet høyest i Sør-Trøndelag/Hedmark (245.500 kr) og lavest i Troms (64.920 kr per). Dersom inntektsoverføringene relateres til reintall, er overføringene i 2005 størst i Sør-Trøndelag/Hedmark (542 kr) og minst i Karasjok (269 kr).

De totale kostnadene per driftsenhet varierer også mellom områdene, men i noe mindre grad enn de totale inntektene. Totale kostnader per rein varierer derimot noe mer mellom områdene. Troms har det klart høyeste kostnadsnivået sett i forhold til reintallet (769 kr), mens Karasjok har de laveste kostnadene per rein (453 kr).

Tabell 3.3 viser for øvrig til dels store forskjeller i lønnsomhet mellom områdene. I Sør-Trøndelag/Hedmark hvor resultatet er best, utgjør vederlag for arbeid og egenkapital 574.099 kr per driftsenhet. Derimot utgjør vederlaget under en femtedel (104.126 kr) i Troms, hvor resultatet er svakest. Den store variasjonen skyldes forskjeller både når det gjelder reintall per driftsenhet og inntjening per rein, hvorav sistnevnte ser ut til å ha størst betydning for resultatet. Dette innebærer at en forbedring av driftsenhetenes økonomi først og fremst betinger en økt inntjening per rein, men også et økt reintall per driftsenhet.

Mange reindriftsfamilier henter deler av sin inntekt utenfor reindriftsnæringen. Det er i all hovedsak kvinner som står for inntekten utenfor næringen. Sum lønn m.v. utenfor reindriften øker fra 2004 til 2005 i samtlige reinbeiteområder. Polmak/Varanger skiller seg ut med høyest gjennomsnittlig lønn m.v. utenfor næringen. Gjennomsnittlig sum lønn m.v. per driftsenhet varierer fra 138.651 kr i Nordland til 265.767 kr i Polmak/Varanger. Dette er betydelige beløp sett i forhold til kjøttinntektene i reindriftsnæringen. I Karasjok, Vest-Finnmark og Troms utgjør inntektene utenfor næringen et større beløp enn godtgjørelsen til arbeid og egenkapital i næringen.