2 Jordbruksforhandlingene 1999 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 15. mai mellom Staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag

2.1 Priser og tiltak over statsbudsjettet

Partene er enige om de endringer i avtalepriser og bevilgninger over statsbudsjettet som framgår av fordelingsskjemaet i vedlegg til sluttprotokollen.

Summen av jordbruksavtalens ramme, forslag om endringer i miljøavgiftene på kunstgjødsel og plantevernmidler, samt reduksjon i kostnadene til kraftfôr, vil gi økte inntektsmuligheter i jordbruket på 1.100 mill. kroner i avtaleåret. I tillegg er partene enige om å utbetale 40 mill. kroner av frie midler i 1999. Den varige rammen fordeler seg med 330 mill. kroner i økte avtalepriser, 540 mill. kroner i økte bevilgninger over kap. 1150, 80 mill. kroner i reduserte kostnader til kraftfôr og 150 mill kroner i netto reduksjon i kostnader til miljøavgiftene på gjødsel og plantevernmidler, jfr. tabell 1.

Tilskuddsøkningen på kap. 1150 disponeres slik at halvparten av bevilgningsøkningen på 540 mill kroner kommer til utbetaling i 1999. Innenfor rammen disponeres derfor 67 mill kroner til engangsutbetaling. Sammen med 40 mill kroner av frie midler, utgjør dette i alt 107 mill kroner i engangsutbetaling i 1999.

I inntektsberegningen for 1999 er det ikke regnet virkning av bortfall av miljøavgiftene på kunstgjødsel da de først er forutsatt iverksatt fra 01.01.2000. Fjerningen av miljøavgiftene på kunstgjødsel fra 01.01.2000 vil imidlertid kunne påvirke kostnadsutviklingen i 1999. Det vil i denne sammenhengen være rimelig å redusere det beregnede overhenget til år 2000 med om lag halvparten av inntektsvirkningen fra de reduserte miljøavgiftene på kunstgjødsel.

2.2 Internasjonale spørsmål

Partene viser til omtalen i statens tilbud om GSP-ordningene for landbruksvarer.

2.3 Markedsordningen for poteter og avsetningstiltak for poteter

Noteringssted endres fra «pris på potet til pakkeri justert for frakt til Oslo», til «pris på potet til pakkeri, ikke justert for frakt til Oslo». Som en teknisk oppfølging av dette reduseres målprisen med 13 øre pr kg fra 1,72 kroner pr kg. Dette tilsvarer gjennomsnittlig transportkostnad fra pakkeriene til Oslomarkedet. Noteringspris blir etter dette et veid gjennomsnitt av noteringsprisene ved de ulike pakkeriene på Østlandet.

Endringen fører til at importvernet må dimensjoneres ut fra en pris som ligger 13 øre over målpris for å sikre tilsvarende beskyttelse som i dag.

Noteringsgrunnlaget for poteter endres fra 40 til 42 millimeter. Som en teknisk oppfølging av dette økes målprisen med 7 øre pr kg.

Dette gir ny målpris, før reell endring av målpris i årets avtale, på 1,66 kr pr kg. Med et tillegg i målpris på 26 øre pr kg blir ny målpris for poteter 1,92 kr pr kg.

Det avsettes 18,5 mill kroner til prisnedskrivingstilskudd til potetsprit. Av inneværende års avsetning kan Omsetningsrådets sekretariat omdisponere inntil 3 mill kroner til kompensasjon for ekstra lagerkostnader inneværende sesong.

Omsetningsrådets sekretariat konsulterer jordbruksorganisasjonene i forbindelse med den pågående utredningen av markedsordningen for poteter.

2.4 Potet og grønnsaksproduksjon i Nord-Norge

Satsen for areal- og kulturlandskapstilskudd på potet og grønnsaker i Nord Norge økes med 100 kr pr dekar potet (opptil 120 dekar) og 300 kroner pr dekar grønnsaker. I tillegg økes underpost 70.11 avsetningstiltak med 1 mill kroner for å stimulere til etablering og drift av produsentsammenslutninger i Nord Norge. Midlene disponeres av Omsetningsrådet og det forutsettes at det utarbeides nærmere retningslinjer for bruken av midlene.

2.5 Landbrukets utviklingsfond

Partene legger følgende opplegg til grunn:

Bevilgningen til LUF økes med 40 mill kroner til 620 mill kroner i kommende avtaleperiode. Innvilgningsrammen økes fra 900 mill kroner i 1999 til 925 mill kroner i år 2000, og fordeles slik på de ulike forvaltningssystem:

1. BU-midlene fordeles med 50 mill kroner på sentrale tiltak, 488 mill kroner på fylkesvise tiltak i SND og 120 mill kroner på fylkesvise tiltak hos Fylkesmannen. Øremerkingen av etableringstilskudd vil bli videreført. Ved prioritering av midler til investeringer i tradisjonelt landbruk i fylkene forutsettes det at overordnede nasjonale strategier følges. Innenfor de sentrale BU-midlene prioriteres prosjekter knyttet til produktutvikling med tanke på nisjeprodukter, lokal foredling og omsetting av matvarer, herunder spesielt produkter fra geit, bruk av hest i næringssammenheng og bioenergi. Det avsettes 5 mill kroner til forvaltning av utmarksressursene inkl vilt og innlandsfisk med næring som formål. Det legges ikke opp til en ytterligere øremerking av midler knyttet til de ulike formål, prosjektene må vurderes ut fra de vanlige søknadskriterier. Markedsføringssamarbeidet landbruk/NORTRA tildeles 6,5 mill kr i henhold til samarbeidsavtale for 1998-2000. Markedsføringssamarbeidet landbruk-NORTRA skal evalueres, kostnadene dekkes ved bruk av ubenyttede midler innen ordningen og sentrale BU-midler.

2. Fordeling av midlene til miljø- og ressursvern skjer i fase 2.

3. Stortinget har vedtatt å overføre oppgaver og ordninger fra SLB og Fylkesmannen til SND. Dette berører direkte de ordninger og virkemidler som det forhandles om i jordbruksforhandlingene. Det legges til grunn overføring av følgende oppgaver og ordninger til SND:

   • SLBs utlånsvirksomhet

   • SLBs formidlings- og kompetansesenterfunksjon

   • forvaltning av de sentrale BU-midlene

   • forvaltning av de fylkesvise, bedriftsrettede BU-midlene, både til tradisjonelt jord- og hagebruk og nye næringer.

   Følgende oppgaver og ordninger overføres fra SLB til det nye, sentrale landbruksenheten:

   • sekretariatsoppgaver for Statens Naturskadefond og Ankenemnda for Naturskadefondet

   • sekretariatsoppgaver for EDL-fondet

   • klagebehandling på jordlovsaker

   Følgende ordninger under LUF administreres i Landbruksdepartementet og hos Fylkesmannen:

   • utrednings- og tilretteleggingstiltak under BU-midlene (mobilisering, lokalsamfunnstiltak, strukturtiltak, overrislingstiltak og utredninger)

   • onnebarnehager og praktikantordningen under BU-midlene

   • tilskuddsordningen til grøfting

   • miljøtiltaksmidlene under LUF

   • skogbrukstiltaksmidlene under LUF

   • ordningen med tilskudd til frukttrefelt

   • overføringer til Samisk Utviklingsfond (SUF)

4. Landbrukets utviklingsfond, LUF, opprettholdes som et eget fond, uten eget styre, med den samme administrative oppfølging i Landbruksdepartementet som i dag.

5. SND vil få sine styringssignaler fra Landbruksdepartementet gjennom St prp nr 1, St prp om Jordbruksoppgjøret, tildelingsbrev og forskrifter for ordningene. Det legges til grunn at det nye forvaltningsapparatet vil kunne bidra til gjennomføring av en fortsatt helhetlig landbrukspolitikk. Det stilles gjennom tildelingsbrev og forskrifter krav til resultatrapportering og resultatkontroll.

6. For de ordninger som overføres til SND opprettholdes klageadgangen. Det legges til grunn et system hvor avgjørelser i første instans skal begrunnes. Klageadgangen ivaretas ved at det opprettes ei klagenemnd i SND. Klagenemnda oppnevnes av hovedstyret i SND og får fem medlemmer, hvorav to representanter for landbruksnæringen etter forslag fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Det legges til grunn at det ikke blir anledning til å klage til en instans utenfor SND.

7. Offentlighetsloven skal fortsatt gjelde for ordninger som overføres til SND.

8. Landbruksnæringen blir representert i hovedstyret og de regionale SND-styrene med 2 representanter i hvert styre etter forslag fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

9. Det oppnevnes et organ på fylkesnivå som får vedtaksfullmakt i saker på ordninger under Jordbruksavtalen. Dette organet får fem medlemmer og oppnevnes av hovedstyret i SND blant medlemmene i det lokale SND-styret slik at to av medlemmene representerer landbruksnæringen. Dette organet skal kun behandle saker som ligger under Jordbruksavtalen.

10. Det legges opp til at overordnede prioriteringer for BU-midler til utredning- og tilretteleggingstiltak og LUF-midlene til miljø, som disponeres av fylkesmannens landbruksavdeling, drøftes med fylkeslagene av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag

11. Den videre prosess i forhold til Stortinget vil bli at Regjeringen fremmer en egen Ot prp høsten 1999 om opphevelse av lov om Statens landbruksbank og andre nødvendige lovendringer i forbindelse med overføringen til SND. Budsjettmessige forhold vil bli fremmet i St prp nr 1 eller en tilleggsproposisjon til denne høsten 1999.

Praktikantordningen i landbruket

Praktikantordningen i landbruket styrkes og videreutvikles. Partene vil arbeide videre med å utforme et opplæringsprogram for praktikanter og praksisverter. Et hovedelement i opplegget må være å gi ungdom en innføring i bondens rolle som bedriftsleder og selvstendig næringsdrivende. Det legges opp til å trekke forbindelseslinjer til skoleverket. Midler til denne styrkingen tas innenfor bevilgningen til praktikantordningen.

2.6 Tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m.

Bevilgningen til tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m. økes med 1 mill kroner til 38,06 mill kroner. Midler i fondet som er avsatt til tiltak i forbindelse med skrapesyke på sau prioriteres til dette formålet. For øvrig prioriteres arbeidet med organisert beitebruk, kartlegging av beitemønster på utmarksbeite, tiltak for å redusere problemene med romeplanten, rovdyrarbeidet i Norsk Sau- og Geitalslag, avlsarbeid og semin.

2.7 Pelsdyr

Avsetningen til pelsdyrfôrlag styrkes med 3 mill kroner av overført beløp for å avhjelpe den ekstraordinært vanskelige markedssituasjonen pelsdyrnæringa er oppe i.

2.8 Tiltak vedrørende radioaktivitet i kjøtt m.v.

Partene er enige om at 9,1 mill kroner av overført beløp omdisponeres til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i kjøtt m.v.

2.9 Produksjonstilskudd til unge bønder

Satsen for produksjonstilskudd til unge bønder økes med kr 1000 til kr 4000 pr bruk for mannlige brukere og til kr 5000 pr bruk for kvinnelige brukere. Tilskuddet utbetales dersom minst en av brukerne er yngre enn 35 år, uavhengig av hvem som er ført opp først på søknaden om produksjonstilskudd. Dette innebærer at der det er en kvinnelig bruker under 35 år, settes satsen til kr 5000.

2.10 Avkorting av produksjonstilskudd for pensjonister

Partene er enige om å øke avkortingen av produksjonstilskuddene med kr 5000 for alle brukere over 67 år.

2.11 Melk

Prisutjevning

Partene viser til at den nye markedsordningen for melk nå har virket i 2 år. Selv om ordningen i hovedsak har virket etter hensikten er det etter partenes vurdering ønskelig å ta en gjennomgang av pris- og utjevningssystemet i ordningen og vurdere noen endringer.

Partene er enige om at det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe med følgende mandat:

1. Gjennomgå erfaringene med det utjevningssystemet som ble etablert fra 1.7.1997.

2. Utrede og vurdere endringer i systemet som innebærer at prisfastsettelsen på melk i jordbruksavtalen skjer på råvarenivå (i stedet for på foredlede melkeprodukter som i dagens system) og at utjevningsavgifter og tilskudd fastsettes ut fra behovet for differensiering i råvareverdi ved ulike anvendelser av melka. Det skal vurderes om det er hensiktsmessig at utjevningen praktiseres gjennom avgifter/tilskudd på salgsproduktene.

3. Det legges til grunn at det innenfor et konkurransenøytralt system skal ivaretas de samme hensyn og målsettinger som ved etablering av det nåværende system, jfr St prp nr 61 (1994-95) kap 7.4.3.

Kjøp og salg av melkekvoter

Partene er enige om at det ikke skal selges ut melkekvoter for kumelk ved omfordelingsrunden i 1999. For geitmelk skal kvotekjøp ut over 1 mill liter selges ut igjen.

Det tas budsjettmessig høyde for et samlet oppkjøp av 45 mill liter ved at bevilgningen til kvotekjøp økes med 162,5 mill kroner til 247,5 mill kroner.

Hvis oppkjøp av kvoter blir lavere enn 45 mill liter, skal ledige midler disponeres som overført beløp på kap 1150 fra 1999 til 2000.

Hvis oppkjøp av kvoter blir større enn 45 mill liter skal salg av overskytende kvote vurderes ved omfordelingsrunden i år 2000. Det ekstra behovet for midler i 1999 forutsettes dekket av omdisponering innenfor kap 1150 for avtaleåret 1999/2000.

Partene har lagt til grunn at kvoter som i omfordelingsrunden i 1998 ble kjøpt opp men ikke solgt ut igjen (på grunn av manglende etterspørsel eller manglende betaling) blir inndratt på varig basis. Dette gjelder både ku- og geitmelk.

Samdrifter i melkeproduksjon

For nyetablering av samdrifter i melkeproduksjon settes det en grense på maksimalt 3 medlemmer pr samdrift med virkning for søknader etter 15. mai 1999. Ved godkjenning og kontroll skal forvaltningen påse at regelverket for samdrifter følges.

2.12 Korn og kraftfôr

1. Prisene på proteinråvarer til kraftfôr reduseres som beskrevet i statens tilbudsdokument.

2. Partene konstaterer at den konkurransen som hittil er skapt i kornmarkedet ikke synes å ha redusert kostnadene ved mottak og håndtering av norsk korn. Partene mener at det her foreligger et betydelig potensiale for kostnadsreduksjoner. Et unødig høyt kostnadsnivå bidrar til en unødig høy kraftfôrpris og til at grunnlaget for den norske melforbrukende industrien svekkes. En kostnadsreduksjon i kornomsetningen på 3 øre pr kg vil kunne redusere kostnadene i primærjordbruket med om lag 30 mill kroner. Partene legger til grunn at aktørene i kornmarkedet gjennomfører de nødvendige tiltak for å legge til rette for en mest mulig kostnadseffektiv kornomsetning innenfor de rammer som jordbruksavtalens ordninger gir, slik at kostnadene reduseres.

3. Det gjennomføres endringer i ordningen med mellomfrakttilskudd som beskrevet i statens tilbudsdokument punkt 7.4.4. Det skal i den forbindelse foretas en særskilt vurdering av prisen på kraftfôrråvarer i Balsfjord i forhold til andre basissteder, som grunnlag for vurdering av mellomfraktsatsen til Balsfjord.

4. Partene skal gjennomgå grunnlaget og satsene for stedsfrakttilskudd for kraftfôr, med spesiell fokus på Trøndelag og Nord-Norge. Gjennomgangen skal tilpasses tidsmessig arbeidet med ny forskrift for fraktordningene som skal gjelde fra 1. august 1999.

2.13 Kjøtt

1. Partene er enige om å endre representantvare og målpris for kylling og kalkun fra frossen til fersk kylling. Ny målpris fastsettes i fase 2 av forhandlingene.

2. Det innføres distriktstilskudd for kylling og kalkun i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag. Satsen settes til 20 øre pr kg.

2.14 Velferdsordningene

1. Partene viser til at velferdsordningene ble revidert og lagt om ved jordbruksoppgjøret i 1998. Redusert antall søknadsomganger og utbetalinger av tilskudd til avløsning ved ferie og fritid ble koplet mot en fremskyndet utbetaling av areal- og kulturlandskapstilskudd. Partene er enige om at omleggingen samlet sett har gitt jordbruket en rentegevinst, men at det også har økt behovet hos bøndene for å forskuttere kostnader til avløsningen. Partene er enige om at det er viktig at forvaltningen legger stor vekt på å betale ut refusjonstilskuddet så raskt som mulig.

2. Partene er enige om at tilskuddet til sykepengeordningen i jordbruket reduseres med 4 mill kroner til 88 mill kroner i samsvar med beregnet behov til ordningen.

3. Partene er enige om at administrasjonstilskuddet til avløserlag uten arbeidsgiveransvar settes til 50% av satsen for tilskudd til avløserlag med arbeidsgiveransvar. Bevilgningen reduseres med 4 mill. kroner til 30 mill. kroner. Videre nyttes 6,6 mill kroner av ledige midler på posten i 1999 til dekning av restutbetaling etter den tidligere refusjonsordningen.

4. Tilskudd til landbruksvikar videreføres med uendrede satser.

5. Partene er enige om at den kommende evaluering av Landbrukshelsen må legges til grunn for en samlet vurdering av fremtidig satsing på tiltaket. Frem til evalueringen er gjennomført legges det til rette for en viss utvidelse av ordningen ved at bevilgningen økes med 1,7 mill. kroner til 9,5 mill. kroner. I tillegg kan inntil 400.000 kroner av frie midler på posten benyttes i 1999 for å dekke budsjettert underskudd.

Tidligpensjon til jordbrukere

Av hensyn til å få mer likebehandling av ektefeller/samboere med ulik aldersforskjell kan ektefelle/samboer som er yngre enn brukeren utløse tobrukerpensjon dersom vedkommende er minst 57 år når brukeren går over på tidligpensjon. Retten til tidligpensjon bortfaller for begge ektefeller fra det tidspunkt brukeren går over på ordinær alderspensjon ved fylte 67 år. I de tilfeller ektefelle går over på alderspensjon før brukeren, fortsetter brukeren å være med i ordningen med sin tobrukerdel fram til fylte 67 år.

Denne senking av aldersgrensen for ektefelle/samboer gjelder til og med år 2007 og får virkning fra 01.01.2000. Personer som leverer søknad om å gå inn i jordbrukets tidligpensjonsordning før 01.01.2000 og oppfyller alle krav til tidligpensjon, følger eksisterende regelverk i hele sin pensjonsperiode.

Ordningen gjøres gjeldende for forpaktere som oppfyller alle krav i ordningen, med unntak av kravet om at hjemmelen til landbrukseiendommen tinglyses på ny eier. Det stilles som krav at forpaktningsforholdet opphører. Denne endringen gis virkning fra 01.01.99 for søknader sendt innen 1. oktober 1999, jfr overgangsreglene i § 18 i forskrift om tidligpensjon til jordbrukere.

2.15 Distrikts- og kvalitetstilskudd frukt bær og veksthusgrønnsaker

1. Bevilgningen til distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt, bær og veksthusgrønnsaker økes med 5 mill kroner. Satsene endres som følger:

   • Frukt: + 45 øre pr kg i alle soner

   • Søtkirsebær: + 10 øre pr kg i alle soner

   • Andre bær: + 30 øre pr kilo i alle soner

2. Hageblåbær tas inn i forskriften som tilskuddsberettiget bærproduksjon.

3. Forskriften justeres slik at minste omsatt kvantum pr produsent for å bli tilskuddsberettiget økes til 1.000 kg for bær og 2.000 kg for frukt og veksthusgrønnsaker.

2.16 Sonegrenser

Partene viser til sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene i 1998 og legger til grunn at en partssammensatt arbeidsgruppe nedsettes og legger frem vurderinger omkring justeringer av sonegrensene for distriktstilskudd til melk og kjøtt.

2.17 Tilskudd til husdyr

1. Partene viser til de markedsforstyrrelser dagens telledato for tilskudd til husdyr (storfe) medfører og er enige om at det foretas en utredning med sikte på å benytte individregisteret i den nye merkeordningen for storfe som grunnlag for utbetaling av tilskudd pr dyr (storfe).

2. Forskriften for tilskudd til husdyr endres slik at villsvin og villsvinkrysninger blir berettiget samme tilskuddssats som gris for øvrig.

3. Tilskudd til slaktegris endres fra innsatte til slaktede dyr i perioden. Det foretas en teknisk justering av satsene.

2.18 Miljøvirkemidler

1. Med bakgrunn i at miljøavgiftene på kunstgjødsel er foreslått avviklet er partene enige om at det er nødvendig å styrke miljøprofilen i jordbruksavtalen. Styrkingen av miljøprofilen innebærer en videreføring av miljøsatsingen i jordbruket herunder obligatorisk gjødslingsplan, innsats rettet mot plantevernmidler og »Kvalitetssystemer i landbruket». Avtalepartene mener at disse tiltakene vil føre til økt miljøbevissthet og bidra til å redusere forurensningen fra jordbruket til omgivelsene. Partene vil fortsette arbeidet med at næringsutøverne i jordbruket integrerer miljøhensyn i sin virksomhet.

2. I forbindelse med landbruksmeldingen og arbeidet med landbrukets sektorvise miljøhandlingsplan prioriteres arbeidet med et helhetlig resultatoppfølgingssystem på miljøområdet i landbrukssektoren. Det legges opp til at det foretas en gjennomgang og drøfting av resultatoppfølgingsystemene med jordbrukets organisasjoner før jordbruksforhandlingene år 2000.

3. Det arbeides videre med en samordning av miljøvirkemidlene i landbruket til et miljøprogram med basis i det grunnlag som er lagt i arbeidsgruppen som har utredet produksjonsuavhengige virkemidler. Miljøprogrammet vil innebære en samordning av ulike virkemidler med miljøeffekt over jordbruksavtalen. Støtten kan gis som arealtilskudd eller som støtte pr bruk. Ved utforming av miljøprogrammet vurderes det også å knytte støtten til beitebruk og beiteutnytting. Den endelige innretning og utforming av miljøprogrammet skal skje i dialog mellom avtalepartene. Prinsippene for miljøprogrammet trekkes opp i landbruksmeldingen.

4. Det tas sikte på å innføre krav om miljøplan på alle bruk som mottar støtte gjennom miljøprogrammet, jf pkt c over. Miljøplanen skal bygge på en videreutvikling av eksisterende systemer, og kontrollen skal være basert på internkontrollprinsippet. Det skal etableres reaksjonsformer som fører til at planen blir fulgt. Den videre utforming av miljøplankonseptet m.h.p hvilke krav som skal stilles og hvilke elementer som skal inngå må skje i et samarbeid mellom avtalepartene. Prinsipper for en miljøplan trekkes opp i landbruksmeldinga.

5. Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler følges opp for år 2000 gjennom en økt avsetning til handlingsplanen fra 9 til 12 mill kr. Midlene fordeles på de ulike tiltakene høsten 1999 etter drøftinger i arbeidsgruppen for oppfølging av planen.

6. Det avsettes 5 mill kroner til plantehelsetiltak.

7. Regjeringen vil foreslå en økning av plantevernmiddelavgiften med 15 mill kr fra 1.1.2000.

8. Det avsettes 105 mill kroner til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger (STILK). STILK-midlene fordeles slik:

   Tiltak	Bevilgning 2000 Mill kroner
   Prosjektmidler	96
   Forskning	3
   Resultatkontroll	4
   Informasjon	2
   Sum	105

Innenfor rammen av prosjektmidler settes det av 2 mill kr til «Takaksjonen» under forutsetning av tilsvarende ekstern finansiering. Det legges opp til drøftingsmøter med jordbrukets organisasjoner for å drøfte strategien for bruken av STILK-midlene høsten 1999. Ordningen Miljørettet omlegging i kornområder videreføres på uendret nivå.

1. Det avsettes 140 mill kroner til Tilskudd til endret jordarbeiding. Av midlene avsettes 8 mill kroner til områdetiltak og 7 mill kroner til prosjekter, forsøk, kartlegging og informasjon. Ordningen målrettes sterkere mot nedbørsfelter til nitrogenfølsomme områder og erosjonsutsatte områder. Det arbeides for en betydelig økning av omfanget av arealer med fangvekster. Videre legges det opp til at tiltaket lett høstharving og høstkorn med mindre eller lik jordarbeiding som lett høstharving tas inn under ordningen. Det er viktig å få til et fleksibelt og balansert system som ivaretar hensynet til at det er sammenhenger mellom redusert avrenning og bruk av plantevernmidler. Satsene fastsettes i fase 2.

2. For å holde jordbrukets kulturlandskap oppe og hindre gjengroing er tilskudd til seterdrift betydningsfullt. Tilskuddet økes med 1.000 kroner pr seter til 12.000 kroner pr seter.

3. Næringsutøvere innenfor kjerneområdene for rovdyr og viktige leveområder for ulv som på frivillig grunnlag ønsker tilpasning/omlegging av drifta, skal likebehandles med øvrige søkere innenfor BU-systemet. Dette vil bidra til å redusere tap på grunn av rovdyr. Dagens restriksjoner med hensyn til bruk av BU-midler til utvidelse av saueholdet innenfor kjerneområdene for rovdyr opprettholdes. Omlegging til melkeproduksjon forutsettes fortsatt finansiert over Miljøverndepartementets budsjett.

4. Det settes av en kvote på 1 mill liter melk for år 2000 innenfor kvotesystemet til omlegging av driften fra sau til melkeproduksjon innenfor kjerneområdene for rovdyr og viktige leveområder for ulv. Dette finansieres over Miljøverndepartementets budsjett.

2.19 Økologisk landbruk

1. Gjennom den miljøvennlige driften er det økologiske landbruket et gode i seg selv. Det er likevel slik at en fortsatt utvikling av den økologiske landbruksdriften er avhengig av at de økologiske produkter får en avsetning og merpris i markedet. Resultatkontrollen viser at omleggingen til økologisk produksjon øker sterkt, samtidig er det en betydelig nedgang i andelen av produkter som omsettes som økologisk i markedet. Det er nå nødvendig å konsentrere innsatsen om å øke etterspørsel og omsetting av allerede eksisterende kjøtt og melkeproduksjon. Samtidig er det nødvendig å arbeide for å øke åpenåkerproduksjonen for å dekke etterspørselen etter korn, kraftfôr, grønnsaker og poteter.

2. Som et midlertidig tiltak halveres omleggingstilskuddet for grovfôrproduksjoner. Omleggingstilskuddet beholdes uendret for åpenåkerproduksjoner og urter. Omleggingstilskuddet for innmarksbeite fjernes. Reduksjonen i omleggingstilskuddet omfatter ikke arealer som er i karens før 1.7.99. Dette innebærer at de som allerede har gått inn i omleggingen ikke rammes av reduksjonen. Samtidig halveres avsetningen til «Gratis førsteråd».

3. For å stimulerer til økt økologisk produksjon på åpenåkerarealer økes arealtilskuddet til åpenåkerproduksjoner fra 150 kr/da til 200 kr/da.

4. Markedsarbeidet framover skal sette fokus på en helhetlig profilering av norsk jordbruksproduksjon hvor økologisk landbruk er integrert. Prosjekter som er basert på delfinansiering med markedsaktørene vil bli prioritert. Til dette arbeidet disponeres 6,3 mill kr, herav 4,8 mill avsatt i jordbruksoppgjøret 1998. Bevilgningen administreres av Omsetningsrådet.

Bevilgningene til økologisk landbruk opprettholdes på 58,8 mill kroner. Bevilgningene fordeles som følger:

2.20 Kompetanseutvikling

Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Staten ser behovet for en felles strategi for å utvikle etterutdanningstilbud som retter seg mot jordbrukere som selvstendig næringsdrivende. Partene er enige om følgende:

1. Det forutsettes at jordbrukets organisasjoner, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, blir trukket inn i planleggingen av ordningen med kompetanseutviklingsprogram.

2. Det forutsettes at det gis økonomisk og faglig støtte til prioriterte prosjekter innenfor rammen av de midler som blir avsatt til kompetanseutvikling på statsbudsjettet. Det forutsettes at næringen selv i de konkrete prosjekter bidrar med tilsvarende beløp.

3. I arbeidet med å etablere et system for anerkjennelse og dokumentasjon av realkompetansen må det tas hensyn til situasjonen innenfor primærnæringene. Videre er avtalepartene enige om at følgende tiltak følges opp gjennom jordbruksavtalen.

4. EDL-fondets virksomhet rettes inn mot etterutdanningsvirksomhet som supplerer og underbygger kompetanseutviklingsprogrammet.

5. Avtalepartene vil utrede nærmere å utvide avløserordningen til avløsning ved etterutdanning.

6. Det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som skal fremme forslag til opplegg og gjennomføring av et kompetanseutviklingsprogram i landbruket. Det vurderes nærmere om arbeidsgruppa skal utvides til også å omfatte kompetanseutviklingsprogram i skogbruket. Gruppen skal avgi sin rapport i god tid før jordbruksforhandlingene i 2000.

2.21 Geitmelkproduksjon

Geitmelkproduksjonen er basert på utnytting av lokale ressurser i distriktene og er viktig både med hensyn til bosettingen og kulturlandskapet. Produksjonsnivået for geitmelk er for høyt og det er derfor fortsatt nødvendig å redusere produksjonen. Det norske produksjonsmiljøet for geit er sterkt svekket. Antallet produsenter er mer enn halvert de siste ti årene. Samtidig finnes det i mange områder ikke et fungerende foredlings- og omsetningssystem. Dette tilsier at det er nødvendig med endringer og målrettet innsats som kombinerer stimulerende og begrensende tiltak.

1. Det er et mål å sikre at all produksjon av melk og kjøtt skal gå til menneskemat, primært til det innenlandske markedet. Det foreslås at kvotekjøp utover 1 mill liter i 1999 selges ut i områder der det er etablerte foredlingsbedrifter. Det legges bedre til rette for produsenter som ønsker å satse på geitmelk ved at maksimalgrensen for kvotekjøp oppheves.

2. Avtalepartene er enige om at det skal arbeides videre med å vurdere mulighetene for geitmelkproduksjonen. Partene er enige om at utredningsarbeidet og referansegruppas vurderinger skal avsluttes 1.3.2000. Det legges til grunn at referansegruppa sørger for at følgende utredes nærmere:

   • Virkemidler og tiltak for å stimulere etablerte geitmelkprodusenter, i områder der geitmelka ikke foredles til geitmelksprodukter, til å gå over til lokal foredling. Det legges til grunn at omlegging skjer gjennom frivillighet og positive virkemidler.

   • En begrenset nyetablering av geitmelkprodusenter. I utredningsarbeidet vurderes nærmere forutsetningene for at en slik begrenset ordning, basert på nyetablering ved lokal foredling, kan innarbeides i et samlet opplegg.

3. Partene er enige om at melkemengden til nyetableringer med egenforedling av geitmelk kan tas opp i kvotedrøftingene i 1999.

2.22 Frukt og grønt i skolen

Avsetningen til frukt og grønt i skolen økes fra 1,5 mill. kroner til 7 mill kroner fra 1998 til 1999. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker og Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Det legges til grunn at økningen i bevilgningen går til prisnedskriving. De nærmere retningslinjer for prosjektet utformes av avtalepartene i samråd med Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet og Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. De økonomiske rammene tildeles via Omsetningsrådets sekretariat.

2.23 Redusert areal- og kulturlandskapstilskudd til grovfôr på bruk uten husdyr

Det vises til jordbrukets forslag. Det er enighet om at tilskuddene bør gå til aktive brukere og at en utvikling mot at eiendommer drives av andre enn de som mottar tilskudd ikke er ønskelig. Det er behov for å utrede effekter av forslaget nærmere, og partene forutsettes at dette gjøres frem til jordbruksforhandlingene i år 2000.

2.24 Kvalitets- og salgsfremmende tiltak

Det gjennomføres følgende bevilgningsendringer:

Utvikling av plantemateriale fordeles med 9,7 mill kroner til fremavl av smittefritt materiale av sorter tilpasset norske dyrkingsforhold og 5 mill kroner til tiltak for å heve standarden på norsk plantehelse. Avsetningen til tiltak for å heve standarden for norsk plantehelse forutsettes overført kap 1110 Statens landbrukstilsyn fra 1.1.2000.

Konkurransestrategiene for norsk mat fordeles slik:

Produktutvikling avsettes til videreutvikling og drift av et nasjonalt produktutviklingssenter (PU-senter) som inngår i en ny strategisk satsing for å styrke næringsmiddelindustriens konkurransekraft.

2.25 Finansiering av engangstiltakene i 1999

Det foretas en engangsutbetaling av AK-tilskudd (kap 1150 post 74) på 40 mill kroner i 1999 som finansieres ved å omdisponere ledige midler på kap 1150 post 78. I tillegg foretas det en engangsutbetaling av AK-tilskudd (kap 1150 post 74) i 1999 på 67 mill kroner for å sikre at halvparten av varig bevilgningsøkning på kap 1150 reelt sett kommer til utbetaling i 1999.

2.26 Saker til fase 2

Det vises til Statens tilbud og forslag i protokollen.

2.27 Øvrige saker

Partene vil ta opp fordelingen av melkepris som særskilt sak. For saker som ikke er tatt opp i denne protokollen, legges Statens tilbud til grunn.

Oslo den 15. mai 1999

2A Jordbruksavtalen 1999-2000, fordeling på avtalepriser og tilskudd

Endringer på kap. 1150 og 4150

Kap. 1150 Post 76.11 Markedsordningen for korn

Kap. 4150 Post 80

Post 73.11 Tilskudd til norsk ull

Post 73.13 Pristilskudd, melk

Post 73.15 Pristilskudd, kjøtt

Post 73.16

Post 74.11 Driftstilskudd, melk

Post 74.14 Produksjonstilskudd, husdyr

Post. 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd

Engangsutbetalinger i 1999