2 Gjennomføringen av jordbruksoppgjøret 1999

2.1 Jordbrukets krav

Jordbruksorganisasjonene la 27. april 1999 fram et felles krav med ramme og fordeling. Kravet innebar tillegg i priser og tiltak over statsbudsjettet, bortfall av miljøavgift på kunstgjødsel, reduserte avgifter på proteinråvarer til kraftfôr. Jordbruksorganisasjonene opplyste at kravet tilsvarte en inntektsramme på 1730 mill kroner for avtaleåret 1999/2000. Av dette ble 240 mill kroner krav om engangsbevilgning, slik at den varige ramme i kravet var 1490 mill kroner.

Den varige rammen fordelte seg med 883 mill kroner i økte bevilgninger, 207 mill kroner i reduserte avgifter og 400 mill kroner i økte avtalepriser. Kravet skulle i følge jordbruksorganisasjonene gi en inntektsvekst på 15.000 kroner pr årsverk fra 1998 til 1999.

Jordbruksorganisasjonene krevde samme rettigheter og muligheter som andre grupper, gjennom de offentlige midler som avsettes til kompetansereformen, og i tillegg at det ble nedsatt ei partssammensatt arbeidsgruppe for å utrede gjennomføring av et kompetanseutviklingsprogram i landbruket.

Kravet innebar endringer i ordningen med tidligpensjon til jordbrukere. For å redusere uheldige sideeffekter av tilskudd utbetalt pr dekar foreslo jordbruksorganisasjonene å redusere areal- og kulturlandskapstilskuddet til grovfôr på bruk uten husdyr med 25 %. Det ble foreslått flere tiltak for å opprettholde og øke omfanget av geitemelkproduksjonen.

Organisasjonene ba om en orientering av framdriften i regjeringens arbeid med å vurdere innføring av et auksjonssystem for import av storfekjøtt og snittblomster fra MUL og om det kan innføres et offentlig krav om at alt kjøtt blir merket i henhold til opprinnelse, slik flertallet i Næringskomiteen ba om ved behandlingen av fjorårets jordbruksavtale, jfr St prp nr 67 (1997-98).

Jordbruksorganisasjonene foreslo at innkjøpt kumelkkvote under 35 mill liter ikke skulle trekkes inn og at 50 % av salg utover 35 mill liter skulle selges ut.

Kornprisene ble foreslått økt med 4 øre pr kg. Målprisene for kumelk og geitemelk ble foreslått økt tilsvarende 7 øre pr liter. Det ble foreslått økninger i målprisen for sauekjøtt med 4 kroner pr kg og for egg med 20 øre pr kg. Målprisen på potet ble foreslått økt med 26 øre pr kg, mens målprisen på grønnsaker og frukt ble foreslått økt med vel 10 %. På budsjettet ble pristilskuddene foreslått økt med om lag 46 mill kroner inkludert et nytt distriktstilskudd til fjørfekjøtt i Midt-Norge. Direkte tilskudd ble foreslått økt med 752 mill kroner. Det ble ikke foreslått økte bevilgninger til velferdsordningene.

2.2 Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt fram 4. mai 1999. Tilbudet var basert på en økning i rammen på 900 mill kroner, fordelt med 300 mill kroner i økte avtalepriser, 370 mill kroner i økte bevilgninger over statsbudsjettet og 230 mill kroner i reduserte avgifter. Det ble lagt til grunn at om lag halvparten av den varige rammen skulle få inntektsvirkning i 1998. Tilbudet tilsvarte en inntektsramme på 11.200 kroner pr årsverk for avtaleåret 1999/2000 i forhold til inntekten i 1999 før oppgjør.

Det ble i tilbudet vist til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett vil foreslå å fjerne miljøavgiften på kunstgjødsel med virkning fra 01.01.2000. Avgiften på plantevernmiddel ble forutsatt økt med 15 mill kroner for år 2000. Det ble foreslått å innføre en miljøpakke gjennom en kombinasjon av nye miljøtiltak og utvidelse av eksisterende tiltak på miljøområdet. Det ble understreket at det samlede opplegg på miljøsiden var forutsatt å styrke miljøinnsatsen i landbruket.

Staten signaliserte at en ville komme tilbake til spørsmålet om kompetansereform og endringer i tidligpensjonsordningen for jordbrukere under forhandlingene.

Næringsmiddelindustriens betydning for sysselsetting og verdiskapning ble understreket. Videre ble det vist til at en konkurransedyktig næringsmiddelindustri er nødvendig for å opprettholde omfanget av primærproduksjonen. Det ble på denne bakgrunn foreslått en betydelig økning i midlene til utviklingstiltak innenfor næringsmiddelindustrien.

Som et ledd i satsingen på likestilling og rekruttering ble det foreslått å styrke og videreutvikle praktikantordningen i landbruket. Det ble også foreslått å sette av 15 mill kroner til etablering og drift av et produktutviklingssenter og til kvalitets- og utviklingstiltak for næringsmiddelindustrien.

På grunn av markedssituasjonen for melk og melkeprodukter ble det foreslått å kjøpe opp 45 mill liter gjennom kvoteordningen for melk.

2.3 Gjennomføringen av jordbruksforhandlingene 1999

Forhandlingene mellom partene ble tatt opp torsdag 6. mai og en gjennomgikk de viktigste spørsmålene i forhandlingsmøter på grunnlag av krav og tilbud. De viktigste spørsmålene ble deretter gjennomgått i formelle forhandlingsmøter. Partene var enige om å gjennomføre sonderinger i tråd med Hovedavtalen med sikte på å komme fram til en forhandlingsløsning. Den 11. mai la Statens forhandlingsutvalg fram en sonderingsskisse om etterutdanningsreform for jordbruket. Statens forhandlingsutvalg la den 12. mai fram en sonderingsskisse om endringer i tidligpensjonsordningen for jordbrukere. Under den videre forhandlingsprosessen drøftet partene ramme, distrikts- og strukturprofil, miljøvirkemidler og andre hovedspørsmål i oppgjøret.

Den 15. mai kom partene fram til en forhandlingsløsning. Hovedtrekkene i den inngåtte avtalen og den nærmere utforming av landbrukspolitikken er behandlet i henholdsvis kapittel 6, 7 og 8. referat fra det avsluttende forhandlingsmøtet er gjengitt i vedlegg 1. Sluttprotokollen fra forhandlingene er gjengitt i vedlegg 2.