6 Hovedtrekkene ved jordbruksoppgjøret i 1999

6.1 Hovedtrekk

I felleserklæringen fra Regjeringen heter det:

«En sentrumsregjering mener norsk landbruk skal bidra til å oppfylle viktige samfunnsmål som trygg matproduksjon og matforsyning, stabil bosetting i distriktene, en bærekraftig ressursforvaltning, et levende kulturlandskap og en verdiskaping som kan bidra til å opprettholde bosettingen på bygdene. Landbruket har dessuten et medansvar for å sikre det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner. En sentrumsregjering vil føre en landbrukspolitikk som ivaretar disse viktige samfunnshensyn.

Inntektsutviklingen og sosiale forhold vil avgjøre om en kan få rekruttering til næringen som kan sikre et livskraftig landbruk. En sentrumsregjering legger til grunn at yrkesutøverne i landbruket skal ha en inntektsutvikling og tilbys sosiale ordninger på linje med det øvrige samfunn og at det inntektsgapet som har oppstått i forhold til andre grupper de senere år blir redusert.»

Videre har en i jordbruksoppgjøret tatt utgangspunkt i retningslinjene og målsettingene for jordbrukspolitikken som i all hovedsak er trukket opp i St prp nr 8 (1992-93) Landbruk i utvikling, i stortingsproposisjonene om de årlige jordbruksoppgjørene og de årlige budsjettproposisjoner, samt i Stortingets behandling av disse proposisjonene. Det vises til kapittel 1 for omtale av retningslinjer og målsettinger gitt i disse dokumentene.

Målsettingene for næringspolitikken i jordbruket er i St prp nr 1 (1998-99) for Landbruksdepartementet oppsummert slik:

• sikre næringsutøverne mulighet for inntekt og levekår på linje med befolkningen ellers

• sikre miljøvennlig produksjon der også hensynet til kulturlandskapet, kulturminner og biologisk mangfold står sentralt

• medvirke til lavere kostnadsnivå, konkurransedyktige råvarepriser, rimelige matvarepriser og en produksjon som er tilpasset etterspørselen og

• styrke rekrutteringen til og likestillingen i næringen

Næringspolitikken i jordbruket forutsettes å gi grunnlag for et aktivt landbruk i hele landet med særlig vekt på distriktspolitiske hensyn. Videre er en desentralisert struktur viktig for å opprettholde arbeidsplasser og økonomisk aktivitet i distriktene.

I Budsjett-innst S nr 8 (1997-98) uttaler stortingsflertallet:

«Flertallet mener at norsk jordbruk må bygge på et småskala- og miljøvennlig jordbruk, hvor det legges vekt på at de som har sin hovedinntekt fra jordbruket blir tilgodesett. Dessuten må de arbeidsintensive produksjonene i distriktene prioriteres. Rekrutteringen til landbruket må sikres gjennom en styrket satsing på familiebruk og nyetablerere. Den distrikts- og regionale profil skal opprettholdes og videreføres slik at inntektsvilkår og produksjon i distriktene blir sikret. Landbruksbefolkningen må gis mulighet til en inntektsutvikling på lik linje med den øvrige befolkningen.

Flertallet har merket seg at Regjeringen i sin tiltredelseserklæring er opptatt av å styrke inntektsutviklingen i landbruket. Dette vil være i tråd med intensjonen i årets landbruksoppgjør, og flertallet har ingen innvendinger mot dette.»

Norges topografiske og klimatiske forhold, våre politiske målsettinger om bosetting og aktiv jordbruksdrift over hele landet, samt miljøhensyn, gjør et høyt støttenivå i landbruket nødvendig. Innenfor disse rammene må det imidlertid søkes etter bedre og mer effektive virkemidler i politikken. Ved Stortingets behandling av fjorårets jordbruksoppgjør, ble det gitt tilslutning til dette.

For å sikre at retningslinjene og målsettingene som er satt følges opp, er det fortsatt nødvendig med omstillinger i norsk landbruk. Et kostnadseffektivt investeringsnivå, en effektiv bruk av arbeidskraften, reduserte driftskostnader, tilpassing av produksjonen til markedet og en konkurransedyktig norsk næringsmiddelindustri er en forutsetning for å få til en ønsket inntektsutvikling i landbruket. Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen og næringsmiddelindustrien. Dette gjelder særlig den delen av næringsmiddelindustrien som i hovedsak bruker norske råvarer. Derfor vil konkurransesituasjonen og kostnadsutviklingen i leddene etter primærproduksjonen ha stor betydning for inntektsmulighetene i primærjordbruket og for produkttilbud og servicenivå til forbrukerne.

Landbruksdepartementet har iverksatt et forprosjekt i samarbeid med aktørene i produksjons- og distribusjonskjeden for å kartlegge priser og prisdannelsen i matvarekjeden. Dette forprosjektet tar en sikte på å videreføre i 1999.

Regjeringen vil legge betydelig vekt på at markeds- og konkurranseforholdene gjennom hele matvarekjeden skal gi en kostnadseffektiv produksjon og distribusjon, og vil følge med i utviklingen i de ulike leddene i matvarebransjen.

Forbrukerne setter gjennom sine krav og sine valg rammevilkår for landbruksnæringen. Det legges i tråd med St meld nr 37 (1992-93) «Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid» og St meld nr 40 (1996-97) «Matkvalitet og forbrukertrygghet» vekt på at all mat som omsettes i Norge skal være helsemessig sunn og trygg. Regjeringen vil videre stimulere til produksjon og foredling som i større grad utnytter lokale produktvarianter og nisjer i markedet og til produksjon av andre varer og tjenester med utgangspunkt i brukerfamiliens og brukets samlede ressurser. Det vil bidra til å oppfylle forbrukernes ønske om et bredere produktutvalg, også med hensyn på økologisk produserte varer.

For å møte forbrukerkrav og målsettingene om et bærekraftig landbruk må landbrukspolitikken bygge på et helhetlig perspektiv med miljøhensyn integrert. Det legges vekt på å fremme bærekraftige produksjonsmåter og miljømerking av produkter. Miljøhensyn i landbruket medfører til dels kostnadskrevende tilpasninger i produksjonen, og ulike tiltak overfor sektoren. Samtidig er miljøforsvarlig produksjon sentralt for å ta vare på produksjonsgrunnlaget. Økt satsing på disse forholdene synes nødvendig.

Regjeringen vil med utgangspunkt i de nasjonale og internasjonale utfordringene som foreligger, og på bakgrunn av utviklingstrekkene etter at Stortinget behandlet landbrukspolitikken i 1993, fremme en melding om landbrukspolitikken i 1999. Landbrukets funksjon i forhold til matsikkerhet og matvareberedskap, langsiktig ressursforvaltning og produksjon av miljøgoder, bosetting og sysselsetting på bygdene vil stå sentralt i meldingen. Langsiktige rammevilkår, reelle inntektsmuligheter og likeverdige sosiale forhold er avgjørende for rekrutteringen til næringen, og utgjør grunnlaget for at landbruket skal kunne utføre sine mangesidige samfunnsoppgaver på en tilfredsstillende måte.

En vil også vurdere, og legge strategier for, den videre utviklingen av virkemiddelsystemet. Regjeringen legger stor vekt på å videreføre forbrukerorienteringen av landbrukspolitikken. I stortingsmeldingen vil det bli vurdert å utforme en særskilt handlingsplan for oppfølging av disse spørsmålene.

Det legges fra myndighetenes side stor vekt på at utformingen av landbrukspolitikken må skje i et nært samarbeid med næringen selv. Dette samarbeidet stimulerer til medansvar og aktiv medvirkning som er nødvendig for å møte utfordringene i framtida.

Inntekt og levekår

Materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at jordbruket har hatt en klart svakere inntektsutvikling enn andre yrkesgrupper fra 1990 til 1997. Et viktig utgangspunkt for jordbruksavtalen i 1998 var å bidra til å redusere inntektsgapet som hadde oppstått i forhold til andre grupper. Tallmateriale fra Budsjettnemnda for Jordbruket (BFJ) viser at inntektsveksten fra 1997 til 1998 ble på om lag 10 %. Dette er om lag 1.200 kroner pr årsverk høyere enn det som ble forutsatt ved oppgjøret i 1998. BFJ har budsjettert med nedgang i inntektene pr årsverk fra 1998 til 1999 på -3.300 kroner (-2,3 %), før avtale. Stortinget vedtok å redusere bevilgningen over jordbruksavtalen med 100 mill kroner ved behandlingen av statsbudsjettet for 1999. Dette er inkludert i anslaget over inntektsutvikling. Direktetilskuddene var høye i 1998 som følge av at det ble utbetalt 310 mill kroner i tilskudd av engangsmidler dette året.

Kostnadene er budsjettert å øke med om lag 320 mill kroner (1,7 %). Økningen er i stor grad knyttet til renter på lånt kapital. Siden 1997 har de nominelle rentekostnadene økt med 460 mill kroner. Bortfallet av investeringsavgift slår ut med om lag 150 mill kroner i reduserte kostnader i 1999. Arbeidsforbruket viser en reduksjon på vel 21/2 % pr år etter 1995.

I tråd med forutsetningene i St prp nr 8 (1992-93) er det utviklet et bredt resultatrapporteringssystem som skal vise utviklingen i landbruket og supplere materialet over inntekt og inntektsutvikling. Denne rapporteringen viser en gjennomgående positiv utvikling på de fleste områder i landbruket, jfr kapittel 3. Levekårsundersøkelsene har videre tydet på at husholdningsinntektene i jordbruket er om lag på linje med den øvrige befolkningen.

Selv om det ut fra offentlig statistikk er vanskelig å konkludere med at rekrutteringen til landbruket er svak, viser materialet fra utvalget som vurderte rekruttering og likestilling, at utviklingen i næringen ikke fanger opp de omfattende utfordringene næringen står overfor i å sikre en langsiktig rekruttering. Usikkerhet i næringen etter mange år med omstilling og svak inntektsutvikling har på mange gårdsbruk skapt tvil om neste generasjon vil ta over. Ut fra dette var det nødvendig å gjennomføre klare forbedringer i de økonomiske og sosiale forhold ved jordbruksoppgjøret i 1998.

Regjeringen vil understreke at det er klare forskjeller mellom lønnsoppgjør og jordbruksoppgjøret. Gjennom jordbruksoppgjøret fastsettes rammevilkårene for landbruket som gir næringen inntekts muligheter. Det er en rekke forhold utenfor avtalen som er med å avgjøre hvilken inntektsutvikling jordbruket oppnår. Det er viktig å styrke bøndenes rolle som selvstendige næringsdrivende med økt vekt på utformingen av de generelle og langsiktige rammevilkår for næringens utvikling. Aktive og velutdannede bønder som makter å utvikle produksjonen, styre kostnader og sikre en god utnytting av arbeidskraften er en forutsetning for at næringen skal kunne følge med i utviklingen framover. Som selvstendige næringsdrivende har bøndene selv ansvar for å utnytte ressursene og utvikle bruket slik at inntektsmulighetene kan realiseres. Det vises også til at det fortsatt må legges til grunn en økt effektivitet i bruken av bevilgningene over statsbudsjettet bl.a. for å øke inntektsvirkningen over tid.

Målsettingen fra Arntsen-utvalget om å bringe kostnadsveksten i Norge ned på nivå med våre handelspartnere har stått sentralt i årets lønns- og inntektsoppgjør. Det er lagt en trinnvis strategi til grunn, som innebærer en reduksjon av lønnsveksten ned til 4,5 % i år og til i overkant av 3 % neste år. Også jordbruksoppgjøret må underlegges slike hensyn. På sikt vil jordbruket som næring ha klar fordel av lav kostnadsvekst og lavere renter. I statsministerens brev til LO og NHO av 25. mars 1999 heter det blant annet: «Hvis vi ikke får kostnadsveksten raskt ned til internasjonalt nivå, vil resultatet lett bli en særnorsk høy rente over lang tid, som sammen med svekket konkurranseevne vil kunne føre til en betydelig og langvarig økning i arbeidsledigheten..»

Avtalens ramme

Den inngåtte avtalen for avtaleåret 1999-2000 legger til rette for at jordbruket skal kunne følge med i den generelle inntektsutviklingen i samfunnet, og ha forutsetninger for å beholde den inntektsforbedring som ble lagt inn i fjorårets oppgjør. Det er imidlertid nødvendig å se rammen i sammenheng med de forbedringer i kostnadssituasjonen som en forventet rentereduksjon, og andre forhold, vil kunne gi i avtaleåret.

Elementene som inngår i rammen vil gi økte inntektsmuligheter i jordbruket på i alt 1.100 mill kroner for avtaleåret 1999-2000. I tillegg er partene enige om å utbetale 40 mill kroner av frie midler på avtalen i 1999. Til sammen blir dette 1.140 mill kroner. Den varige rammen fordeler seg med 330 mill kroner i økte avtalepriser, 540 mill kroner i økte bevilgninger over kap 1150, og netto kostnadsreduksjoner som følge av forslag endringer i avgifter på -230 mill kroner, jfr. tabell 6.1. Tilskuddsøkningen på kap. 1150 disponeres slik at halvparten av bevilgningsøkningen gir inntektsvirkning i 1999, dvs. 270 mill kr. I rammen inngår også 80 mill kroner i reduserte kraftfôrkostnader og Regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett om bortfall av kunstgjødselavgiften på 165 mill kroner. Det er tatt hensyn til bortfall av miljøavgiftene på kunstgjødsel ved fordelingen av de inntektsgivende tiltakene over jordbruksavtalen. Videre har partene lagt til grunn at miljøavgiftene på plantevernmidler vil bli økt med 15 mill kroner i år 2000.

Med dette opplegget legger Regjeringen til grunn at jordbruket, i avtaleperioden samlet, skal ha forutsetninger for å få en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet. Økningen i inntektsmulighetene i avtaleperioden (14.000 kroner pr årsverk) utgjør om lag 10 % i forhold til inntektene i 1999 før oppgjør. Denne økningen skal også dekke evt økninger i kostnader. En betraktning av inntektsutviklingen på kalenderår fra 1998 til 1999 viser en beregnet økning i inntektsmulighetene på 2,8 %. I inntektsberegningen for 1999 er det ikke regnet virkning av bortfall av miljøavgiftene på kunstgjødsel da de først er forutsatt iverksatt fra 01.01.2000. Fjerningen av miljøavgiftene på kunstgjødsel fra 01.01.2000 vil imidlertid kunne påvirke kostnadsutviklingen i 1999. Partene er enige om at det i denne sammenhengen vil være rimelig å redusere det beregnede overhenget til år 2000 med om lag halvparten av inntektsvirkningen fra de reduserte miljøavgiftene på kunstgjødsel.

Internasjonale forhold

Importvernet er ikke gjenstand for forhandlinger i henhold til hovedavtalen. Importvernet og opplegget for de kommende WTO-forhandlinger er omtalt i kapittel 5. Det vil bli utredet en auksjonsordning for importkvoten av storfekjøtt fra MUL-land på 2700 tonn i år 2000. Det forutsettes at utredningen ferdigstilles innen 15.09.99 og danner basis for utformingen av en auksjonsordning for import av storfekjøtt fra MUL-land med virkning fra og med år 2000.

Rammen og fordelingen er utformet innenfor norske WTO-forpliktelser. Internstøtten i gul boks (AMS) anslås å øke med om lag 350 mill kroner i avtaleåret, forutsatt at melkeproduksjonen reduseres slik avtalen legger opp til. Blå støtte anslås å øke med knapt 250 mill kroner, jfr kap 5.1.2.

Prioriteringer i fordelingen

Regjeringen legger opp til at jordbruksavtalen skal ha en klar distriktsprofil med en gunstig utvikling i inntekter og i framtidige produksjonsmuligheter i distriktene. Prinsippene for kanaliseringspolitikken ligger fast. Avtalen innebærer en viss økning i distriktsdifferensierte virkemidler for melk, poteter, grønnsaker og fjørfekjøtt. Fordelingen av de inntektsgivende tiltakene over jordbruksavtalen har gitt sterkest prioritet til de grovfôrbaserte produksjonene. Videre er utnyttingen av utmarksarealene styrket gjennom en økning i tilskuddet til utmarksbeite med vel 40 mill kroner (20 %).

De økonomiske virkemidlene er i dag differensiert med ekstratillegg for bruk og produksjoner i distriktene og for små driftsenheter/de første areal- og dyreenhetene på hvert bruk. En fortsatt prioritering av småskalajordbruket med variert bruksstruktur er lagt til grunn for oppgjøret. Ved utformingen av virkemidlene er det tatt hensyn til at arbeidsmulighetene utenom bruket er størst i sentrale strøk og at de praktiske muligheter for å hente inntekter utenom bruket er vanskeligst for arbeidsintensive husdyrproduksjoner med middels stort driftsomfang. Videre viser referansebruksmaterialet fra BFJ at inntektsutviklingen fra 1998 til 1999 har vært svakest på slike bruk. Derfor er det lagt vekt på å sikre en tilfredsstillende inntektsutvikling på bruk med middels stort produksjonsomfang, spesielt i melkeproduksjonen.

Ved fordeling av rammen er det tatt hensyn til virkning av bortfall av miljøavgiftene på kunstgjødsel og reduserte priser på proteinkraftfôr. De kraftfôrbaserte produksjonene er ikke gitt inntektstillegg av betydning utenom virkningen av lavere kraftfôrkostnader. I kornproduksjonen svarer bortfall av miljøavgiftene på kunstgjødsel til om lag 4 øre pr kg korn. I tillegg er arealstøtten økt. Driftstillegget i melkeproduksjonen er økt med 2000 kroner pr bruk. Videre er produksjonstilleggene i melkeproduksjonen og saueholdet økt for mindre og middels store bruk.

Avtalen innebærer i hovedsak en videreføring av dagens tilskuddssystem. Spørsmålet om større forenklinger i virkemiddelbruken vil bli vurdert i stortingsmeldingen om landbrukspolitikken.

Næringsmiddelindustrien

En konkurransedyktig næringsmiddelindustri er viktig også for jordbruket, for å sikre avsetningsmulighetene og økonomisk aktivitet over hele landet. Avtalen innebærer at bevilgningene over konkurransestrategiene økes med 14 mill kroner. Herav er det satt av 11 mill kroner til etablering og drift av et produktutviklingssenter for næringsmiddelindustrien og til kvalitets- og utviklingstiltak i næringsmiddelbedriftene.

Miljøpakke og miljøavgifter på kunstgjødsel og plantevernmidler

Det er i Revidert nasjonalbudsjett foreslått å fjerne miljøavgiften på kunstgjødsel med virkning fra 01.01.2000. Dette vil senke kostnadene i jordbruket med om lag 165 mill kroner pr år. Partene er enige om å målrette og styrke miljøtiltakene, jfr kapittel 7.7.1. Det legges derfor opp til et samlet opplegg med følgende hovedelementer:

• Utarbeiding av et miljøprogram i landbruket

• Krav om miljøplan på alle gardsbruk som mottar støtte gjennom miljøprogrammet

• Opptrapping av plantevernmiddelavgiften

• Avsetning av melkekvote og bruk av BU-midler i rovdyrutsatte områder

• Økt satsing på spesielle kulturlandskapstiltak

• Økt satsing på endret jordarbeiding, inkl. bruk av fangvekster

Prinsippene for utformingen av miljøprogrammet vil inngå i stortingsmeldingen. Det vil i statsbudsjettet for år 2000 bli lagt opp til å følge opp handlingsplanen for plantevernmidler ved å øke miljøavgiften med 15 mill kroner. Samlet sett vil dette opplegget styrke miljøinnsatsen i landbruket.

Kraftfôr

Avtalen innebærer at prisene på proteinråvarer til kraftfôr reduseres med om lag 80 mill kr fra 1.7.99. Dette forutsettes å redusere prisen på råvarer til kraftfôr med om lag 5 øre pr kg i gjennomsnitt.

Produksjonstilpassing i ku- og geitemelkeproduksjonen

Avtalepartene er enige om at det ikke skal selges ut melkekvoter for kumelk ved omfordelingsrunden i 1999. Reduksjonen i produksjonen vil øke produsentprisen på melk og frigjøre midler over avtalen. Det vises til omtalen av dette i kapittel 7.3.1.

For geitemelk skal kvotekjøp ut over 1 mill liter selges ut igjen. Maksimalgrensen for kvotekjøp oppheves. Partene er enige om at det skal arbeides videre med å vurdere mulighetene for geitemelkproduksjonen, jfr sluttprotokollens pkt 21.

Samlet legges det opp til å inndra inntil 45 mill liter melkekvoter. Eventuelle oppkjøp utover dette forutsettes overført til omfordelingsrunden i 2000.

Landbrukets Utviklingsfond, LUF

Innvilgningsrammen for LUF er i den inngåtte avtalen økt til 925 mill kroner. Bevilgningen til fondet økes med 40 mill kroner. Av innvilgningsrammen er 538 mill kroner forutsatt forvaltet av SND, mens 387 mill kroner er forutsatt forvaltet av landbruksforvaltningen. Når det gjelder forvaltningen av BU-midlene vises det til kapittel 7.2.1. Innvilgningsrammen økes for investeringer i tradisjonelt landbruk med 20 mill kroner, grøfting med 8 mill kroner, skogbrukstiltak med 8 mill kroner og miljøtiltak med 11 mill kroner.

Økologisk landbruk

I den kommende stortingsmeldingen om landbrukspolitikken skal det trekkes opp mer langsiktige retningslinjer for økologisk landbruk. Resultatkontrollen viser at omleggingen til økologisk produksjon øker sterkt. Samtidig er det en betydelig nedgang i andelen av produkter som omsettes som økologiske i markedet, jfr kap 3.8. Denne ubalansen må søkes rettet opp. Som et midlertidig tiltak vil omleggingstilskuddet bli halvert for grovfôrproduksjon. Videre vil tiltak for å gjøre produktene tilgjengelige for forbrukerne bli prioritert. Det vises til omtalen i kapittel 7.8.

Tidligpensjonsordningen for jordbrukere

Det gjennomføres to tilpasninger i regelverket for tidligpensjonsordningen for jordbrukere, som ble etablert i medhold av avtalen i 1998. Det innføres en tidsavgrenset reduksjon i kravet til ektefelle/samboers alder for å utløse tobrukerpensjon. Endringen innebærer at med virkning fra 1.1.2000 til og med 2007, kan ektefelle/samboer som er yngre enn brukeren utløse tobrukerpensjon dersom vedkommende er minst 57 år når brukeren går over på tidligpensjon. Retten til tidligpensjon bortfaller for begge ektefeller når brukeren går over på ordinær alderspensjon.

Med virkning fra 1.1.1999 gjøres ordningen gjeldende for forpaktere som oppfyller alle krav i ordningen når forpaktningsforholdet opphører, jfr vedlegg 2, sluttprotokollens pkt 14.

Kompetansereformen

Partene er enige om å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal fremme forslag til opplegg og gjennomføring av et kompetanseutviklingsprogram i landbruket.

Helse og ernæringsmessige hensyn

Bevilgningen til frukt og grønt i skolen er økt fra 1,5 til 7 mill kroner. Videre er målprisene på frukt og grønnsaker økt mindre enn kravet fra jordbruksorganisasjonene av ernæringsmessige hensyn.

6.2 Fordeling på priser og tiltak

Målprisene er i den inngåtte avtalen forutsatt økt som vist i tabell 6.2.

Avtalen innebærer en økning i målprisene på 330 mill kroner. Målprisene økes for melk, melkeprodukter, sauekjøtt og poteter i tråd med jordbrukets krav. For frukt og grønnsaker økes målprisene med om lag 5 %. Kornprisene holdes uendret. Fordelingen av økningen i melkepris (117,5 mill kroner) vil bli avklart av partene som særskilt sak. Stortinget vil bli orientert om resultatet.

Resultatet av jordbruksavtalen ha liten betydning for den enkelte forbrukerprisene. Isolert sett tilsvarer økningen i målprisene en økning i konsumprisindeksen på knapt 0,1 prosent og en økning i matvareprisindeksen på knapt 1 %. Markedssituasjonen gjør at det vil være krevende å ta ut målprisøkningene i markedet.

Bevilgningsendringene som går fram av tabell 6.3 gjelder for avtaleåret. Endringene i bevilgningene på statsbudsjettet for kalenderåret 1999 på kap 1150 blir 270 mill kroner. Hoveddelen av økningen er lagt på direkte tilskudd og utviklingstiltakene. Endringene i bevilgningene for 1999, inkl. underposter på kap 1150, går fram av kap 9. De detaljerte forslag til disponering av midler under de ulike poster er gjennomgått i kapittel 8.

6.3 Økonomisk utslag av avtalen

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet utslaget av de ulike elementene som inngår i rammen, inkl. bortfall av miljøavgift på kunstgjødsel fra 1.1.2000, på grupper av referansebruk, jfr tabell 6.4. Fordelingsprofilen er i samsvar med de prioriteringer for distrikts- og strukturprofil som er beskrevet i kapittel 6.1.