2 Gjennomføring av forhandlingene
2.1 Innledning
Jordbrukets krav ble lagt fram 26. april. Statens tilbud ble lagt fram 5. mai. Den 16. mai ble Statens forhandlingsutvalg enige med representantene fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om en jordbruksavtale for 2007-2008.
2.2 Jordbrukets krav
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 26. april fram et felles krav om økte inntektsmuligheter på 2 100 mill. kroner. Kravet var fordelt med 1 588 mill. kroner i økte bevilgninger på kap. 1150, 500 mill. kroner i målprisøkninger og 12 mill. kroner i reduserte avgiftsinntekter på kap. 4150.
I tillegg til rammen, var det lagt til grunn en disponering av ledige midler tilsvarende 31,178 mill. kroner fra 2006 og 133,482 mill. kroner fra 2007. Det ble videre foreslått en målprisøkning på melk fra 01.01.08, med beregnet inntektsvirkning på 150 mill. kroner på årsbasis, som også var holdt utenfor rammen.
Til grunn for kravet lå:
Kompensasjon for kostnadsvekst fra 2007 til 2008.
Lik kronemessig utvikling som andre grupper fra 2007 til 2008, som var anslått til 18.200 kroner pr årsverk.
Ekstra lavinntektstillegg (nivåheving) på 7000 kroner pr årsverk.
At 80 pst. av gevinsten ved økt arbeidsproduktivitet skal beholdes i jordbruket.
Målprisøkningene på 500 mill. kroner var fordelt i alle sektorer, med unntak av gris, hvor det var foreslått en reduksjon på 0,50 kroner pr. kg.
På budsjettet ble det i hovedsak foreslått økninger i direkte inntektsgivende tilskudd (tilskudd til husdyr, driftstilskudd, areal- og kulturlandskapstilskudd, beitetilskudd, pristilskudd og tilskudd til avløsning ferie/fritid). Produksjoner med underskudd av norsk vare (sau, storfe og fjørfekjøtt) var prioritert. Strukturprofilen i budsjettstøtten ble foreslått forsterket til fordel for mindre enheter. Bunnfradraget for produksjonstilskudd ble foreslått redusert fra 5.000 til 3.000 kroner pr. foretak. Grunnvilkåret for tildeling av produksjonstilskudd med krav om brutto omsetning på minimum 30.000 kroner pr. foretak ble foreslått fjernet.
Det ble videre foreslått enkelte nye tilskuddsordninger, blant annet driftstilskudd for sau. Det ble også foreslått en rekke tiltak rettet mot storfeproduksjon. For melk foreslo jordbruket en senking av kvotetak for samdrifter fra 750.000 liter til 570.000 liter, samtidig som begrensningen i antall medlemmer i samdrift på 5 medlemmer ble foreslått fjernet.
Jordbruket krevde også enkelte mindre tilpasninger i skattesystemet, og økt innflytelse over alle utviklings- og prosjektmidler, sentralt og regionalt.
2.3 Statens tilbud
Statens tilbud ble lagt fram 6. mai. Tilbudet hadde en samlet ramme på 720 mill. kroner. Rammen var finansiert med 390 mill. kroner i økte målpriser, 300 mill. kroner i økte bevilgninger på kap. 1150 og 30 mill. kroner i ledige midler fra 2006. I tillegg ble det utenfor rammen disponert 173 mill. kroner i innsparte midler i 2007.
Statens forhandlingsutvalg la følgende forhold til grunn for oppbygging av rammen:
Økning i markedsinntektene som følge av produksjonsøkning på om lag 100 mill. kroner i 2008.
Kompensasjon for kostnadsvekst i 2008.
Reduksjon i arbeidsforbruket på 3,5 pst.
Inntektsvekst for jordbruket tilsvarende 4 ½ pst. som for andre grupper fra 2007 til 2008.
En nivåheving av inntektene på 220 mill. kroner, utover lik prosentvis vekst.
Dette ga grunnlag for en økning i jordbruksinntektene på vel 7 pst., eller 12.400 kroner pr. årsverk, inkl. økt utnytting av eksisterende jordbruksfradrag.
Tilbudet hadde en klar distriktsprofil, der det var tatt spesielt hensyn til vanskeligstilte regioner. Det var lagt vekt på å styrke økonomien i det grasbaserte husdyrholdet på bruk i alle størrelseskategorier. Kravet til omsetning for å være berettiget produksjonstilskudd ble foreslått redusert fra 30.000 kroner til 20.000 kroner pr. foretak, og bunnfradraget ble foreslått redusert med 500 kroner. Velferdsordningene ble foreslått styrket ved at den kommunale landbruksvikarordningen ble foreslått erstattet med en landsdekkende ordning, og gjennom 6 pst. økning i satsene i avløserordningen ved ferie og fritid.
Tilbudet innebar videre en satsing på miljøtiltak og økologisk landbruk. Det ble blant annet foreslått en styrking av kulturlandskapstiltak for å hindre gjengroing og øke beiting, oppretting av et femårig program for å møte klimautfordringene, oppretting av et nytt nasjonalt tilskudd til ugrasharving gitt at det ikke brukes plantevernmidler, og et nytt tilskudd til miljøvennlig husdyrgjødselspredning. Satsingen på økologisk landbruk innebar bl.a. en vesentlig økning i areal- og husdyrtilskuddene og at det avsettes 4 mill. liter i kumelkkvoter til økologiske bruk, som selges gjennom den statlige salgsordningen.
2.4 Det videre forløp av forhandlingene
I møte mellom partene 7. mai meldte Jordbrukets forhandlingsutvalg at tilbudet ga grunnlag for forhandlinger. De overleverte et dokument der de konstaterte at det var meget stor avstand mellom krav og tilbud. De la til grunn i dokumentet at det fra statens side var betydelig forhandlingsvilje, og at dette var helt nødvendig for å komme jordbruket tilstrekkelig i møte, både med hensyn til inntektsutvikling og strukturell innretning.
Partene startet sonderinger tirsdag 8. mai. Tirsdag 15. mai klokken 11:00 la Statens forhandlingsutvalg fram en sonderingsskisse med utkast til sluttløsning. Jordbrukets forhandlingsutvalg ønsket å se nærmere på innholdet i skissen før de kunne ta stilling til den. I formannsmøte onsdag 16. mai klokken 01:00 presenterte jordbruket et nytt forslag til sluttløsning. I formannsmøte samme natt, klokken 05:15, presenterte så staten et tillegg til sonderingsskissen.
Deretter fortsatte forhandlingene utover dagen 16. mai på formannsplan. I plenumsmøte på kvelden den 16. mai inngikk Statens forhandlingsutvalg, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ny jordbruksavtale og avsluttet arbeidet med sluttprotokoll. Sluttprotokoll fra forhandlingene følger med som vedlegg 1.
Norges Bondelags styre godkjente avtalen i styremøte 23. mai. Norsk Bonde- og Småbrukarlags styre behandler avtalen 5. juni.