2 Bakgrunn
Det asiatiske utviklingsfond (AsDF), ble opprettet i 1973 for å imøtekomme behovet for en ordning med rimelige lån til Den asiatiske utviklingsbankens fattigste medlemsland. Norge har vært medlem av fondet siden det ble opprettet. I tillegg til de opprinnelige bidrag ved etableringen av fondet, er det med den nåværende forhandlingsrunden gjennomført ni kapitalpåfyllinger av fondet. Denne forhandlingsrunden kalles AsDF X, i og med at etableringen av fondet ble kalt AsDF I. Norge har deltatt i alle tidligere kapitalpåfyllinger. Den åttende påfyllingen ble vedtatt i 2004 for perioden 2005-2008 og var på totalt USD 7 milliarder hvorav giverbidragene utgjorde USD 3,3 milliarder. Det norske tilskuddet under denne påfyllingen var på nærmere NOK 258 millioner, hvilket tilsvarte en bidragsandel på 1,11 pst. av de totale bidragene fra giverlandene, jfr. St.prp. nr. 68 (2004-05) og Innstilling S.nr. 246 (2004-05).
Den asiatiske utviklingsbanken (Asiabanken) finansierer sine utlån ved låneopptak på de internasjonale kapitalmarkedene med grunnlag i aksjeinnskudd fra medlemslandene, og låner ut til medlemslandene på gunstigst mulige markedsvilkår. Grunnlaget for utlånsvirksomheten i AsDF er derimot basert på de finansielle bidragene som de 30 giverlandene (både industri- og utviklingsland) stiller til disposisjon gjennom jevnlige påfyllinger av kapital til fondet. Dessuten spiller tilbakebetaling fra låntakerland og overføringer til AsDF fra overskuddet i Asiabankens ordinære virksomhet en stadig større rolle. Fra fondet gis det rentefrie lån med lang tilbakebetalingstid. For tiden gir AsDF lån med opptil 40 års tilbakebetalingstid og 10 års avdragsfrihet. Lånene er rentefrie i hele låneperioden, med unntak av et mindre administrasjonsgebyr. Lån gis til de fattigste landene som har et lavt bruttonasjonalprodukt per innbygger og en begrenset gjeldshåndteringsevne. Det er for tiden 29 asiatiske land som kvalifiserer for lån fra AsDF. De største låntakerne i 2007 var Bangladesh, Sri Lanka, Vietnam, Pakistan og Afghanistan.
Asiabanken og fondet har felles administrasjon og stab og i praksis felles styre. Den øverste beslutningsmyndighet er guvernørstyret med guvernører fra hvert medlemsland som møtes årlig. Mellom årsmøtene blir banken ledet av et styre på 12 representanter for medlemslandene (eksekutivdirektører), hvorav 8 representerer asiatiske land og 4 representerer ikke-regionale land. De nordiske land utgjør sammen med Canada, Nederland og Irland en valggruppe med felles eksekutivdirektør i styret. Gjennom det løpende styrearbeidet samarbeider de nordiske land tett om utformingen og gjennomføringen av fondets og øvrige deler av Asiabankgruppens utlånspolitikk.
Asiabankens overordnede målsetning har siden 1999 vært fattigdomsreduksjon. Bidrag til oppnåelse av FN’s Tusenårsmål i Asia i 2015 ligger til grunn for all virksomhet. Banken vedtok en ny langsiktig strategi i 2008 med følgende hovedprioriteringer: inkluderende vekst, miljømessig bærekraftig utvikling og regionalt samarbeid. Både likestillingshensyn og tiltak for bedret styresett skal integreres i all virksomhet.
Banken vedtok i 2004 en reformagenda. Agendaen fokuserte på institusjonell endring av banken, for eksempel tiltak for økt åpenhet, mer fokus på bankens resultater og en mer effektiv personalforvaltning.
Norsk støtte til AsDF er et uttrykk for et ønske om å bidra til å styrke en regional asiatisk institusjon. Bistand gjennom en multilateral kanal som Asiafondet tar utgangspunkt i landenes nasjonale utviklingsstrategier og bidrar til forutsigbar bistand for den neste 4-års perioden.