4 Sluttresultatet av forhandlingene
Resultatene fra forhandlingene om AsDF X ble nedfelt i en rapport. Styret i Asiabanken sluttet seg til konklusjonene i forhandlingsrapporten i juli 2008.
I rapporten oppsummeres de overordnede, strategiske satsningsområdene for AsDF X som følger:
inkluderende vekst
miljømessig bærekraftig utvikling
regionalt samarbeid og integrasjon
Asiafondet har dokumentert gode resultater innen infrastruktur og utdanning, og i rapporten understreker giverne at disse sektorene skal prioriteres. I tillegg skal Asiafondet kunne bidra sammen med andre givere innenfor helse, jordbruk og naturressursforvaltning, da disse sektorene er sentrale for å oppnå inkluderende og miljømessig bærekraftig vekst.
Likestilling og privat sektor utvikling skal behandles som tverrgående hensyn i alle prosjekter. Styresett, anti-korrupsjon og kapasitetsbygging skal også ligge til grunn for alt arbeid. I rapporten vises det i denne sammenheng til at Asiabankens handlingsplan for styresett og anti-korrupsjon fra 2006 er sentral.
Det skal tas spesielt hensyn til sårbare stater i AsDF X-perioden. I tråd med bankens handlingsplan på dette feltet fra 2007, skal prosjektene legge spesielt vekt på partnerskap (som nedfelt i Pariserklæringen), innovasjon og fleksibilitet, eierskap på landnivå og grundig analysearbeid.
Forhandlingene resulterte i en samlet påfylling på USD 11,3 milliarder. Av dette utgjør giverlandenes bidrag USD 4,2 milliarder. Hongkong har ennå ikke offentliggjort sitt bidrag, men det forventes at de vil opprettholde sin historiske byrdeandel. Finansieringsgapet, som representerer forskjellen på målet man har satt for byrdefordelte giverbidrag og det man faktisk totalt oppnår, er på 9,14 pst. De fremforhandlede giverbidragene er noe mindre enn under AsDF IX. Det høye påfyllingsnivået på USD 11,3 milliarder representerte en økning på over 50 pst. i forhold til forrige påfylling. Nivået ble i hovedsak oppnådd fordi bankgruppen bidro med en betydelig del – over 60 pst. av midlene til AsDF X.
Byrdefordelingen tar utgangspunkt i den prosentandel som hvert enkelt land bidro med i forrige påfylling. Dette har vært en måte å holde alle giverlandene kollektivt ansvarlige på. Kun Østerrike, Irland, Finland og Spania økte sine andeler til AsDF X sammenliknet med forrige påfylling. Norge reduserte sin andel fra 1,11 pst. til 0,97 pst. 1 Flere land, som Danmark, Frankrike, Italia, Nederland, Sveits, Storbritannia og USA, reduserte også sine andeler. Japan utgjorde som før største bidragsyter med om lag USD 1,6 milliarder. Dette tilsvarte 35 pst. av kapitalpåfyllingen. Blant de nordiske land er den svenske andelen høyest med 1,37 pst., fulgt av den norske på 0,97 pst. Danmarks og Finlands bidrag er henholdsvis 0,43 pst. og 0,72 pst.
Europa samlet bidro med i underkant av 30 pst., totalt omlag USD 1,3 milliarder, mens USA bidro med USD 461 millioner, hvilket utgjorde i underkant av 10 pst.
Det har vært en målsetting for de ikke-regionale landene å oppnå en 50-50 pst. byrdefordeling med de regionale landene. En slik byrdefordeling vil være et uttrykk for regional solidaritet. Under forrige fondspåfylling oppnådde man en fordeling hvor de regionale giverlandene sto for 48 pst. av giverbidragene mens de ikke-regionale medlemmene dekket nærmere 52 pst. 2 Flere regionale land gav også under denne forhandlingsrunden uttrykk for at det på grunn av stramme nasjonalbudsjetter heller ikke denne gang var realistisk å oppnå en 50-50 pst. fordeling. Denne gangen ble imidlertid de regionale givernes bidrag større enn de ikke-regionales, idet den foreløpige fordelingen innebærer at 52 pst. dekkes av de regionale giverne mens 48 pst. dekkes av de ikke-regionale landene.