1 Innledning

I denne proposisjonen legger regjeringen frem forslag til endringer i Forsvarets styrkestruktur. Endringene innebærer utfasing av materiell som ikke lenger skal inngå i krigsstrukturen, og nedleggelse av eventuelt tilknyttede avdelinger/elementer. Hensikten er å redusere driftsutgiftene og frigjøre ressurser til annen prioritert virksomhet i Forsvaret. Proposisjonen omhandler følgende forslag:

• utfasing av F-5 jagerfly, og nedleggelse av avdelinger/elementer tilknyttet F-5

• utfasing av åtte STORM-klasse missiltorpedobåter

• utfasing av to KOBBEN-klasse undervannsbåter.

Proposisjonen inneholder også to saker til orientering:

• mobiliseringslagring av alt kanonluftvern L-70, og stans av styrkeproduksjon til L-70

• allierte treningssentre.

Forslagene om utfasing av materiell er basert på de overordnede retningslinjer behandlet i Innst S nr 245 (1997-98), jfr St meld nr 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002. Vedtaks- og orienteringssakene som framlegges i proposisjonen har et samlet innsparingspotensiale over ti år på inntil 660 millioner kroner.

Drift og vedlikehold av materiell, eiendommer, bygg og anlegg utgjør sammen med personellkostnadene hoveddelen av Forsvarets driftsutgifter. For å nå de mål og få til de omprioriteringer som beskrives i langtidsmeldingen, er det viktig å oppnå driftsinnsparinger innenfor disse kategoriene. St meld nr 23 (1998-99) Forsvarets investeringsprofil påpeker at mange av Forsvarets våpensystem er modne for oppdatering eller utfasing. I flere tilfeller er den operative levealder forlengst passert, noe som klart begrenser våpensystemenes nytteeffekt. Selv om det de senere år er foretatt betydelige investeringer i nytt og moderne utstyr, tilsier den totale materiellmessige status at Forsvaret har et betydelig investeringsbehov. Derfor er det viktig at Forsvaret fortsatt fokuserer på behovet for videre endring og utvikling, samt en rimelig balanse mellom driftsnivå og behov for nyinvesteringer. Det vil være nødvendig med nye tiltak som berører hele Forsvarets organisasjon for å kunne avstemme driftsutgiftene mot Forsvarets framtidige oppgaver og investeringsbehov.

For utviklingen av Forsvarets styrkestruktur skal følgende hovedretningslinjer legges til grunn; helhet, handlefrihet, nøkternhet og evne til fellesoperasjoner. Et helhetlig forsvar innebærer at de ulike delene av styrkestrukturen er avstemt mot hverandre, og mot de ulike delene av Forsvarets virksomhet. En slik helhet bidrar til en effektiv bruk av ressursene, og gir handlefrihet til å bygge ut vårt militære forsvar om og når det er nødvendig. Dette oppnås blant annet ved at styrkestrukturen er sammensatt av operative og mobiliserbare elementer.

De mobiliserbare enheter utgjør en vesentlig del av Forsvarets krigsstruktur. Dette innebærer at materiellet som avdelingene skal anvende for å utføre sine oppgaver i hovedsak ligger på mobiliseringslagre. For Sjøforsvaret legges fartøyene i opplag. Materiellet tas i bruk i forbindelse med repetisjonsøvelser, og det kontrolleres og vedlikeholdes i henhold til fastlagte prosedyrer for å sikre en god beredskapsmessig standard. Utdanning av personell til krigsstrukturen medfører at noe av dette utstyret også anvendes i fredsorganisasjonens styrkeproduksjon. For å gi en jevn slitasje blir materiellet rullert mellom mobiliseringslagre/opplag og styrkeproduksjon/daglig bruk. Når utdanningen har resultert i at befal og mannskaper har nådd et tilfredsstillende kompetansenivå, vil enheten kunne utføre oppdrag også innen sitt område av Forsvarets fredstidsoppgaver. Avdelingen vil bidra til at Forsvaret har en operativ evne innen det aktuelle kapasitetsområdet. For enheter som har et stort innslag av vernepliktige mannskaper vil denne effekten opphøre/reduseres når mannskapene dimitteres. Denne syklus preger store deler av Forsvarets fredsvirksomhet.

Følgende hovedforutsetninger ligger til grunn for de foreslåtte endringene i Forsvarets styrkestruktur:

• Forsvarets driftsutgifter skal reduseres ved at materiell med minimal framtidig funksjon skal fases ut, evt langtidslagres. Dette gjelder systemer

  • som nærmer seg slutten på sin tekniske levealder

  • som er teknologisk foreldet, ved at det finnes annet og vesentlig bedre materiell, eller at konseptet for anvendelse av militære styrker er i utvikling bort fra de aktuelle systemene

  • der Forsvaret har, eller i de nærmeste år vil innføre, materiell med vesentlig bedre yteevne.

• Eksisterende infrastruktur skal utnyttes optimalt.

• Personellressursene i ny struktur skal nøye harmoniseres til framtidige oppgaver.

Med utfasing forstås i denne proposisjonen at Forsvaret slutter å operere og/eller vedlikeholde materiellet, i den hensikt at materiellet senere skal avhendes eller destrueres.

Arbeidstakerorganisasjonene er under forberedelsene til proposisjonen gitt medinnflytelse i henhold til hovedavtalene og Tilpasningsavtalen for Forsvaret. Tiltakene i proposisjonen vil bli gjennomført i nært samarbeid med de tilsatte og deres organisasjoner. Personellmessige konsekvenser vil bli behandlet i henhold til de prinsipper og retningslinjer som følger av Innst S nr 182 (1993-94), jfr St meld nr 31 (1993-94).