Strategi for norsk humanitær politikk

Til innholdsfortegnelse

Forord

De humanitære behovene øker dramatisk. Dette skjer primært som følge av mange væpnede konflikter. Det pågår nå mer enn 110 væpnede konflikter, samtidig som antallet væpnede grupper har økt kraftig. FN anslår at rundt en fjerdedel av verdens befolkning, to milliarder mennesker, lever i områder med konflikt. Høykommissæren for flyktninger anslår at 130 millioner mennesker vil være tvunget på flukt i eget land eller over landegrenser i 2024. Humanitærarbeideres sikkerhet er enda mer truet enn før, og respekten for humanitærretten og de humanitære prinsippene utfordres. Akselererende klimaendringer er også en betydelig utløsende årsak til kriser, som forsterker eksisterende humanitære behov.

Det er viktig for Regjeringen å bidra til å redusere humanitære behov og bekjempe årsakene til at mennesker må flykte. Vi vil styrke den humanitære bistanden. Vi skal vise solidaritet med – og ta vår del av ansvaret for mennesker på flukt. De aller fleste fordrevne oppholder seg i eget land eller i nærområdene. Regjeringen har etablert en solidaritetspott for å bedre forholdene for mennesker på flukt og gi fattige land som mottar mange flyktninger mulighet til å ivareta dem bedre.

Engasjement og støtte til mennesker rammet av humanitære kriser og væpnet konflikt henger tett sammen med Norges arbeid for sentrale norske utenrikspolitiske interesser som fred, sikkerhet, bærekraftig utvikling og en regelbasert verdensorden. Den humanitære politikken er en helt sentral del av utenrikspolitikken.

Med denne strategien ønsker vi å gi retning til Norges humanitære politikk og innsats i årene fremover, og å løfte frem noen satsingsområder som kan bidra til å møte vår tids største humanitære utfordringer. Strategien skal legges til grunn i alle våre partnerskap og i all forvaltning av humanitære midler.

For det første vil vi fortsatt prioritere det prekære behovet for å beskytte sivile mot skadevirkningene av militær maktbruk, vold og overgrep som i dag preger konfliktrammede land og regioner. Vi vil legge særlig vekt på kamp mot seksualisert og kjønnsbasert vold, beskyttelse av barn og unge, beskyttelse av flyktninger og internt fordrevne, beskyttelse av helse- og utdanningsinstitusjoner, samt humanitære konsekvenser av miner og andre eksplosiver og de særlige konsekvensene av krig i byer.

For det andre vil vi styrke vår innsats mot sult. Et av de mest nedslående trekkene i dagens verden er det store antallet mennesker som er rammet av matmangel og sult. Bildet er dessverre kraftig forverret de siste fem årene. Over 300 millioner mennesker i 72 land er rammet av sultkrise ved inngangen til 2024. Klimaendringene vil gjøre arbeidet på dette feltet enda viktigere.

For det tredje vil vi bidra til å redusere gapet mellom økte humanitære behov og tilgjengelige ressurser. Norges humanitære budsjett skal forbli på høyt nivå i årene fremover. Vi skal fortsatt være en stor humanitær giver til FN, Røde Kors-bevegelsen og frivillige humanitære organisasjoner. Vi skal fortsatt være en forutsigbar og fleksibel giver slik at våre partnere skal kunne reagere raskt på skiftende humanitære behov. Samtidig skal vi gjennom helhetlig innsats arbeide for å redusere humanitære behov. Vi vil stille krav til kvalitet og resultater. Det omfatter blant annet klare forventninger om gode systemer og praksis for å forhindre og reagere på seksuelle overgrep.

En midtveisgjennomgang av vår forrige humanitære strategi (2019–2023) ble gjennomført i 2021. Den konkluderte blant annet med at norsk lederskap og satsing på beskyttelse av sivile har gitt gode resultater. Den anbefalte at Norge tar tydelig lederskap på noen få utvalgte områder der finansiering, partnerskap og politikkutvikling kombineres. Det ble pekt på at vår tilnærming til helhetlig innsats bør tydeliggjøres.

Nettopp helhetlig innsats må til for å redusere behovene over tid, og for å finne varige løsninger for flyktninger og internt fordrevne. Det er også avgjørende for å gjøre lokalsamfunn i fattige land bedre i stand til å håndtere behovene både til egen lokalbefolkning, fordrevne og migranter. Humanitære kriser og væpnede konflikter har sammensatte årsaker. Vi kan ikke forebygge, avhjelpe eller løse dem med humanitære virkemidler alene. Et eget kapittel om helhetlig innsats beskriver hvordan samspillet i hele vårt virkemiddelapparat må involveres og gir overordnede føringer. I strategiens operative del 3 har vi nedfelt og tydeliggjort hvordan helhetlig innsats må operasjonaliseres i alle deler av vårt humanitære arbeid.

Norge har lange tradisjoner for humanitært lederskap og givervilje. Vi har også tradisjon for å opptre som en prinsipiell aktør. Målet for Norges humanitære innsats skal derfor fortsatt være å redde liv, lindre nød og ivareta menneskers verdighet i humanitære kriser – i tråd med humanitærretten og humanitære prinsipper.

Vi ønsker å takke alle organisasjonene som har bidratt med viktige innspill til Norges nye humanitære strategi.

Espen Barth Eide

Anne Beathe Tvinnereim

Til forsiden