Strategi for norsk humanitær politikk

Til innholdsfortegnelse

DEL I HOVEDMÅL

En kvinne ser ut over ødeleggelsene av byen Jinderis i Aleppo-regionen etter jordskjelvene som rammet Syria og Tyrkia i 2023.

Foto: © UNFPA/Karam Al-Masri

1 Norges humanitære visjon og rolle

Målet med norsk humanitær politikk er å redde liv, lindre nød og ivareta menneskers verdighet og rettigheter i humanitære kriser, i tråd med det humanitære imperativ. Norge skal være en ledende humanitærpolitisk aktør og giver.

Vi skal være tydelige på verdiene og prinsippene som danner grunnlaget for vårt humanitære engasjement. Vi skal fremme et multilateralt system der folkeretten, internasjonale menneskerettigheter og humanitærretten respekteres.

Norges humanitære innsats skal være basert på de humanitære prinsippene og svare på akutte behov. Formålet skal være tydelig humanitært, men ses i sammenheng med andre deler av norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Denne strategien legger opp til en videreført og tydelig satsing på beskyttelse av sivile mot vold og overgrep, og brudd på folkeretten i humanitære kriser og væpnet konflikt. Norge skal fortsatt være pådriver for beskyttelse av internt fordrevne og bidra til bedre langsiktig respons på de store flyktningsituasjonene verden står overfor. Den internasjonale innsatsen for å hjelpe flest mulig i nærheten av deres hjem må styrkes der dette er mulig.

Vi har lang tradisjon som aktiv pådriver for etterlevelse og videreutvikling av folkeretten og det internasjonale rammeverket som ligger til grunn for det humanitære arbeidet. Rettslig bindende konvensjoner som minekonvensjonen og konvensjonen om klaseammunisjon og den politiske erklæringen om trygge skoler er noen eksempler. Dette engasjementet skal videreføres.

Matsikkerhet og respons på akutte sultkriser vil være en ny satsing i strategiperioden. Vi vil styrke beredskap og handling i forkant for å hindre nye og gjentakende sultkriser. Norge vil bidra til å avhjelpe de voksende humanitære konsekvensene av klimaendringer. Arbeidet med helse og utdanning i krise og konflikt skal fortsette.

Norge vil i strategiperioden vektlegge humanitært diplomati. Norge skal fortsatt være åpen for dialog med alle stater, parter og aktører i konflikt og humanitære katastrofer for å fremme vern av sivilbefolkningen og deres rett til beskyttelse og nødhjelp. Vi skal også støtte humanitære partnerorganisasjoner i deres arbeid for å sikre humanitær tilgang i konfliktområder.

Vi vil bidra til en sterkere og mer effektiv humanitær sektor. Vi vil følge opp Grand Bargain-erklæringen1 og fortsatt engasjere oss for å forbedre det globale humanitære systemet. Målsettingen er å styrke humanitær innsats og redusere finansieringsgapet gjennom effektivisering, innovasjon og styrket lokal humanitær respons. Vi skal sikre godt samspill mellom humanitært arbeid, forebygging og løsning av konflikter, stabiliseringsinnsats, utviklingssamarbeid og fredsbygging for å redusere omfanget av akutte og varslede kriser.

Vi skal være pådriver for styrking av beredskap og handling i forkant av forventede kriser. Norge skal bidra til tidlig gjenoppbygging og bærekraftige løsninger i langvarige humanitære kriser, og vi skal velge samarbeidspartnere som arbeider i tråd med disse føringene.

Det er nasjonale myndigheters plikt og ansvar å beskytte og hjelpe egen befolkning når den rammes av en humanitær krise. Oppgaven for det internasjonale samfunnet og de humanitære aktørene er å respondere der myndighetene ikke kan eller vil beskytte og bistå dem som har humanitære behov. Denne innsatsen skal utfylle og styrke lokal innsats.

Ulike humanitære kriser krever ulik respons. Den humanitære innsatsen skal være tilpasset kriserammede menneskers behov. Norge skal arbeide for en rettighetsbasert tilnærming2 hvor menneskene som rammes av kriser, får større medvirkning og inkluderes som deltakere, ikke bare som mottakere av humanitær bistand. Dette innebærer blant annet at personer med funksjonsnedsettelse må inkluderes, og deres organisasjoner må delta i planlegging og gjennomføring av programmene. Kjønnsperspektivet skal være en integrert del av innsatsen, og kvinners rettigheter og deltakelse skal ha særskilt prioritet.

Beslutninger om norsk humanitær støtte skal være basert på behov hos rammet befolkning, vurdering av lokal kapasitet, humanitære organisasjoners responsevne, tilstedeværelse, tilgang og engasjement fra andre givere. Våre beslutninger vil også tas i lys av hvilke temaområder og landsituasjoner som har særlig prioritet fra norsk side, og der vår innsats kan ha merverdi.

Det skal være klar sammenheng mellom Norges humanitærpolitiske prioriteringer og Norges rolle som giverland. Det vil være viktigere enn noen gang å søke allianser som ikke bare inkluderer likesinnede land og tradisjonelle samarbeidspartnere, men også andre land og aktører enn dem vi vanligvis samarbeider med.

I all hovedsak vil Norges humanitære midler bli kanalisert gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og humanitære sivilsamfunnsorganisasjoner. Disse skal i størst mulig grad jobbe med lokalt ansatte og gjennom lokale partnere. Partnerskapene skal være likeverdige og sikre kompetanseutveksling med lokale organisasjoner. Vi skal gi våre partnere forutsigbarhet og fleksibilitet og samtidig stille krav til kvalitet og resultater. Norge skal også arbeide for at flere bidrar til å finansiere den globale humanitære innsatsen, og investere i gode humanitære mekanismer globalt og på landnivå for å bidra til at innsatsen blir samordnet og effektiv.

Norge skal vise åpenhet og vilje til å vurdere nye og effektive løsninger og teknologi for å styrke den humanitære innsatsen. Vi skal fremme grønn humanitær respons slik at miljø- og klimahensyn blir bedre integrert i det humanitære arbeidet.

Den humanitære innsatsen må videreutvikles gjennom kunnskap, læring, innovasjon og ved en bred kontaktflate med ulike aktører og berørte grupper. Forskningsbasert kunnskap og dialog med fagmiljøer, humanitære partnere og andre land skal bidra til at norsk humanitær politikk er best mulig tilpasset vår tids utfordringer.

Hovedmål

Den humanitære innsatsen skal redde liv, lindre nød og ivareta menneskers verdighet og rettigheter i væpnede konflikter og humanitære kriser.

Mennesker i nød skal få nødvendig beskyttelse og assistanse i tråd med de humanitære prinsippene. Utviklings-, klima-, freds- og humanitær innsats skal sees i sammenheng for å redusere humanitære behov.

Vi skal være pådriver for lokalt ledet respons, innovasjon og reform. Kjønnsperspektivet skal legges til grunn i all innsats.

I samarbeid med andre skal Norge prioritere å:

  • styrke beskyttelse mot skadevirkningene forårsaket av militær maktbruk, vold og overgrep i væpnede konflikter og humanitære kriser.
  • fremme respekt for humanitærretten, flyktningeretten og menneskerettighetene.
  • bekjempe sult og arbeide for å avverge fremtidige sultkriser og humanitære konsekvenser av klimaendringer.
  • bidra til rask, fleksibel og forutsigbar finansiering av humanitær innsats.

Fotnoter

1.

 Vedtatt på Verdens humanitære toppmøte i 2016.

2.

 Se definisjon av begrepet rettighetsbasert tilnærming i kapittel 3.
Til forsiden