Strategi for norsk humanitær politikk

Til innholdsfortegnelse

DEL IV VEIEN VIDERE

En ung gutt som løper nedover en vei i Bardarash flyktningleir for syriske flyktninger i Irak.

Foto: © NRC/Ahmed Kaka

8 Kontinuerlig kompetanseutvikling og læring

Humanitære kriser oppstår som oftest under krevende omstendigheter og i komplekse politiske situasjoner. Dette krever at utenrikstjenesten og Norad har relevant kompetanse og bruker sine samlede ressurser best mulig.

Norge skal ha en bred kontaktflate i det humanitære arbeidet. I land der Norge har diplomatisk tilstedeværelse vil ambassadene ha en viktig rolle i arbeidet med å vurdere den humanitære situasjonen, følge opp organisasjonene som mottar norsk humanitær støtte, koordinere med andre givere og arbeide aktivt med humanitært diplomati. Utenriksstasjonene er også sentrale for å sikre helhetlig innsats og se ulike virkemidler i sammenheng. Arbeidet med kompetanseheving innenfor det humanitære feltet, særlig innenfor humanitært diplomati, vil styrkes.

I møte med økte humanitære behov og voksende finansieringsgap må den humanitære innsatsen være så effektiv som mulig. Den må bygge på beste tilgjengelige kunnskap om behov og virkemidler, bruke kunnskap, evalueringer, gjennomganger og tilbakemeldingsmekanismer fra rammet befolkning for å styrke læring, ny kunnskapsutvikling i utenrikstjenesten og Norad og sikre god prioritering av midler. Nye initiativ og satsinger forutsetter fagkompetanse på områder vi særlig ønsker å løfte.

Vi skal søke samarbeid med andre givere, berørte land og naboland for å dele kunnskap, og for å prøve ut nye samarbeidsformer som kan gi bedre resultater og lette vår egen og våre partneres forvaltningsbyrde. Vi skal søke å engasjere nye støttespillere for det globale humanitære systemet. Dette er viktig både for å styrke finansieringen av global humanitær innsats, men også for å styrke universell oppslutning om de humanitære prinsippene og humanitærretten.

Økt innsamling, deling og analyse av data vil styrke humanitære aktørers evne til å forutse, forebygge og respondere på humanitære kriser. Støtte til videreutvikling av datagrunnlaget for finansieringsstrømmer til humanitære operasjoner, tidlig varslingsmekanismer og handling i forkant vil vektlegges. Bruk av kunstig intelligens og maskinlæring har også potensiale til å forbedre beslutningsgrunnlaget for forebyggende handling og beredskap i humanitær sektor, samtidig som risiko må håndteres. Bedre tilgang på statistikk på tvers av ulike demografiske kjennetegn, inkludert kjønn og alder, er også viktig for å sørge for at humanitære programmer er tilpasset kriserammet befolkning sine ulike behov.

Samarbeidet med innovasjonsaktører og med norske og internasjonale forsknings- og kunnskapsmiljøer skal videreføres for å fremme nye løsninger, analysekapasitet og kunnskapsbaserte beslutninger i det humanitære arbeidet. Også våre humanitære partnerorganisasjoner er verdifulle sparringspartnere her.

Regjeringen vil

  • styrke den humanitære fagkompetansen i utenrikstjenesten og Norad
  • videreføre samarbeidet for økt kunnskaps- og kompetansedeling med humanitære forskings- og kunnskapsmiljøer

9 Oppfølging av strategien

Denne strategien gjelder i fem år, fra 2024 til 2029. Det vil bli foretatt en midtveisgjennomgang, og oppfølgingen av strategien vil bli evaluert etter utløpet av strategiperioden.

Det vil til enhver tid ligge oppdaterte versjoner av veiledere på Regjeringen.no, herunder veileder for de humanitære prinsippene og veileder for helhetlig innsats, samt andre fremtidige relevante veiledere for gjennomføring av strategien.

Vedlegg

Liste over forkortelser

  • AU Den afrikanske union
  • ATT FNs våpenhandelsavtale
  • CERF FNs nødhjelpsfond
  • DREF Det internasjonale nødhjelpsfondet til Røde Kors og Røde Halvmåne
  • FN De forente nasjoner
  • FAO FNs organisasjon for ernæring og landbruk
  • ICRC Den internasjonale Røde Kors-komiteen
  • IDA Det internasjonale utviklingsfondet
  • IFAD Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling
  • IOM Den internasjonale organisasjonen for migrasjon
  • IPC System for integrert klassifisering av matsikkerhetsfaser
  • Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid
  • OCHA FNs kontor for koordinering av humanitær innsats
  • OECD Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling
  • UCPM EUs ordning for sivil beredskap
  • UNFPA FNs befolkningsfond
  • UNHCR FNs høykommissær for flyktninger
  • UNHAS FNs humanitære lufttjeneste
  • WFP Verdens matvareprogram
  • WHO Verdens helseorganisasjon

Ordforklaringer

Ansvarlighet overfor rammet befolkning: De humanitære organisasjonene skal kunne holdes ansvarlige av kriserammede mennesker for kvaliteten på og effektiviteten i det humanitære arbeidet. Dette prinsippet, på engelsk Accountability to AffectedPopulations (AAP), innebærer også at kriserammede mennesker skal kunne delta og ha innflytelse på beslutninger uten diskriminering, og at menneskers verdighet, kapasiteter og ferdigheter anerkjennes.

Beskyttelse: Med beskyttelse forstår vi i en humanitær sammenheng styrking og etterlevelse av det folkerettslige rammeverket som gjelder i væpnede konflikter (internasjonal humanitærrett), herunder krigførende parters plikt til å beskytte sivile og andre sårbare grupper mot å bli rammet av militære angrep og mot øvrige skadevirkninger, direkte eller indirekte, forårsaket av militær krigføring. Beskyttelse omfatter videre operative tiltak i alle humanitære kriser, som bidrar til beskyttelse mot vold og overgrep, inkludert brudd på internasjonale menneskerettigheter eller andre folkerettslige regler, som skjer som følge av den aktuelle humanitære krisen.

De humanitære prinsippene. Prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet som skal ligge til grunn for humanitære aktørers operative innsats. De springer ut av Røde Kors-bevegelsens grunnleggende prinsipper og av humanitærretten. Se boks 3.3.

Do no harm: Er et vær-varsom-prinsipp for å unngå skadevirkninger av humanitær innsats og utviklingsinnsats.

EducationCannotWait: Fond for utdanning i kriser etablert i 2016. Fondet skal mobilisere politisk vilje til å styrke arbeidet med utdanning i kriser gjennom økt økonomisk støtte og bedre koordinering og samspill mellom humanitær innsats og langsiktig bistand.

Flyktning: En flyktning er i henhold til flyktningkonvensjonen en person som har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe. Det er et vilkår at hun/han befinner seg utenfor sitt hjemland, det vil si har krysset en internasjonal grense, og er ute av stand til, eller på grunn av frykt for forfølgelse, er uvillig til å påberope seg hjemlandets beskyttelse. Under tilsvarende vilkår omfattes også statsløse som befinner seg utenfor det land hvor han/hun har sin vanlige bopel.

Flyktningretten: Flyktningkonvensjonen av 1951 inneholder bestemmelser om hvem som er å anse som flyktning, om beskyttelse mot retur til områder hvor det er fare for forfølgelse (non-refoulement) og om hvilke rettigheter en flyktning har. Konvensjonens anvendelsesområde ble utvidet gjennom protokollen av 1967, som opphevet begrensninger med hensyn til tid og rom.

Fordrevne: Begrepet fordrevne brukes gjerne som en overordnet betegnelse på personer som flykter eller blir tvunget på flukt fra sitt hjemsted. Dersom de fortsatt befinner seg i eget land, kalles de ofte for internt fordrevne. Dersom de har krysset en landegrense, regnes de som flyktninger dersom de også oppfyller kravet om velbegrunnet frykt for forfølgelse etter Flyktningkonvensjonen.

Good HumanitarianDonorship: Initiativ og forum etablert av giverstater i 2003 for å dele erfaring og definere felles prinsipper og standarder i det humanitære arbeidet. Målet er en mer effektiv og prinsipiell humanitær innsats.

Grand Bargain-erklæringen: Erklæring vedtatt under Verdens humanitære toppmøte i 2016. Målet er å redusere det humanitære finansieringsgapet gjennom effektivisering, innovasjon og bedre samspill med langsiktig utviklingsinnsats. Se boks 7.1 i kapittel 7.

Humanitær assistanse: Med assistanse forstår vi, i bred forstand, materiell og logistisk støtte. Dette kan være tjenester og varer som helsehjelp, medisiner, mat, vann, sanitære tjenester, husly og utdanning.

Humanitær innovasjon: Nye produkter, samarbeidsformer eller løsninger som gir økt effektivitet og/eller kvalitet i det humanitære arbeidet

Innovativ finansiering: Finansieringsordninger og -modeller som søker å svare på utviklingsutfordringer og humanitære oppgaver som ikke blir tilstrekkelig dekket av tradisjonelle giverstrømmer, og som søker å finansiere raskere, mer effektivt og med bedre resultater enn tradisjonelle finansieringsmodeller.

Internasjonal humanitærrett: Et folkerettslig regelsett som regulerer hvordan partene til væpnede konflikter skal føre sine militæroperasjoner. Reglene har som formål å begrense skadevirkningene krig fører med seg, og å beskytte dem som ikke deltar i krigføringen. Humanitærretten (også omtalt som krigens folkerett) er bygd opp gjennom over 100 år av en rekke konvensjoner og internasjonal sedvanerett, og er bindende for alle. De fire Genève-konvensjonene fra 1949 utgjør sammen med tilleggsprotokoll I og II fra 1977 kjernen i internasjonal humanitærrett med sine regler om bl.a. vern av sivile, beskyttelse av sanitetspersonell og behandling av krigsfanger og sårede og syke soldater.

Internt fordrevne:Mennesker som er blitt tvunget til å forlate sine hjem på grunn av væpnede konflikter, situasjoner med utbredt vold, menneskerettighetsbrudd eller naturkatastrofer, og som ikke har krysset en internasjonalt anerkjent statsgrense.

Klimatilpasning: Klimatilpasning innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for på den ene siden å hindre eller redusere skade, og på den andre siden å utnytte mulighetene som endringene kan innebære.

Leavenoonebehind: Prinsipp nedfelt i bærekraftsmålene om at ingen personer, grupper, regioner eller land skal utelates.

Matsikkerhet: Matsikkerhet betyr at alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok, trygg og ernæringsriktig mat som dekker de ernæringsmessige behovene og deres matpreferanser, slik at de kan leve et aktivt og sunt liv.

Migrant: En migrant har på samme måte som en flyktning krysset en landegrense, men har ikke krav på særskilt beskyttelse etter flyktningkonvensjonen. Migranter kan likevel ha store humanitære beskyttelsesbehov og har krav på beskyttelse fra menneskerettighetsbrudd der hvor de befinner seg.

Safe Schools Declaration/Erklæringen om trygge skoler: Safe Schools Declaration ble vedtatt i Oslo i 2015 og har som mål å styrke beskyttelsen av skoler i situasjoner av væpnet konflikt, blant annet gjennom at statene følger de tilhørende Safe Schools-retningslinjene om å unngå bruk av skoler og andre utdanningsinstitusjoner til militære formål i slike situasjoner, for å unngå at de gjøres til mål for militære angrep.

Sendai-rammeverket: Internasjonalt rammeverk med omforente mål og indikatorer for katastrofeforebygging. Vedtatt på Verdenskonferansen om katastrofeforebygging (World Conference onDisaster Risk Reduction) i 2015.

Varslingsbasert innsats:(Anticipatory action) Formålet med varslingsbasert innsats er å redusere de humanitære konsekvensene av ekstreme værhendelser gjennom tiltak i forkant av at hendelsen inntreffer.

Til forsiden