Hvorfor oppdatere veikart for grønt industriløft?
Regjeringens grønne industriløft skal ta oss gjennom den største omstillingen norsk økonomi har sett i moderne tid. Det haster å komme i gang. Skal vi lykkes, krever det større ambisjoner, høyere tempo, bedre gjennomføringsevne og mer systematisk samarbeid enn i dag. Vi må forsterke vårt samarbeid langs flere akser, innsatsen må dra i samme retning, og effekter av små og store politiske beslutninger må ses i sammenheng.
Norge kan ikke gjøre jobben alene, og vår tilnærming må være gjennom samarbeid på tvers av landegrenser, samtidig som vi må gjøre jobben med utslippskutt, omstilling og bærekraft her hjemme, i alle deler av samfunnet. Våre største bidrag til den globale klimautfordringen vil være gjennom spredning av kunnskap, grønn teknologi og produksjon av grønne produkter, og skal vi få til dette trengs samarbeid – ikke alenegang.
Norge er en handelsnasjon. Vårt livsgrunnlag har i generasjoner vært basert på bytte av fisk mot vin, bildeler mot biler, ingeniørtjenester mot mobiltelefoner osv. Vårt hardføre klima i nord, med rike naturressurser og en samfunnsmodell preget av demokrati, tillit og forutsigbarhet, har gjort «made in Norway» synonymt med kvalitet, skreddersøm og «just in time».
Grønt industriløft skal bygge på vårt gode utgangspunkt fra forvaltning av rike naturressurser, industriell kompetanse, regionale fortrinn og den norske modellen, og utnytte mulighetene som ligger i markedet for grønne produkter. Samtidig kan vi ikke møte utfordringene vi står overfor med gårsdagens verktøy alene. For å nå våre mål må vi heie på, tilrettelegge og avlaste industrielle entreprenører som går foran med nyskapende prosjekter. Om vi skal vente til risikoen er lav nok og informasjonsbildet er stort nok, vil omstillingen gå for sakte. Samtidig må vi finne en god balanse mellom privat kapital og offentlig støtte, som fremmer gode prosjekter og forretningsmessig tilnærming, i tråd med målene vi har satt oss. Våre verktøy må være målrettede og treffe de utfordringer og behov som aktørene og samfunnet står overfor, og vi må prioritere bedre bruken av våre knappe ressurser.
Den veksten verden har stått overfor de siste tiårene har løftet mange ut av fattigdom, gitt stor verdiskaping for samfunnet og stor nytte for forbrukerne. Samtidig har ikke veksten vært bærekraftig. Den forringer framtidige verdiskapingsmuligheter og truer livsgrunnlaget på jorda. Framover må vi derfor prioritere bedre, bruke fornybare ressurser så langt det er mulig og gjenbruke produkter og materialer i helhetlige sirkulære systemer. Vårt mål må være å sikre en god, rettferdig og bærekraftig økonomisk utvikling, ikke størst mulig vekst. Det er først når verdikjedene gjennomgående baseres på fornybar kraft og bærekraftig aktivitet at vi vil se den fulle effekten av vår grønne omstillingspolitikk.
Europa skal på få år omstille seg fra fossil til fornybar, og ta lederskap i kompetanse for framtida. Dette krever massiv utbygging av ny fornybar energiproduksjon som sol, vann og vind, muligheter for energilagring og en rekke nye lavutslippsløsninger eksempelvis innenfor transport. Etterspørselen etter grønne produkter er sterkt økende. Markedet for batterier forventes å vokse 30 pst. per år fram mot 2030, mens markedet for solkraft ventes å vokse enda mer. Alt dette krever skreddersydde materialer og produkter i stor skala. Det er utelukkende positivt at mange land kommer på banen med kraftfulle ambisjoner og tilrettelegging for grønn omstilling. Det gir grunn til optimisme, og betyr ikke at vi i Norge skal la være. Det er både nødvendig og plass for at mange aktører etablerer seg i disse markedene. Verdikjedene består av mange ledd, og ulike bruksområder krever sine særskilte produkttilpasninger. Produktspekteret er mao. stort.
Verden endrer seg i raskt tempo. Etter tiår med økende globalisering, har handelspolitikken og globaliseringen de siste årene endret karakter. Samtidig er konsekvensene av klimaendringene mer synlige. Mange uttrykker utålmodighet for grønn omstilling, og bedriftene står i kø for å realisere sine prosjekter.
Russlands angrepskrig på Ukraina har endret Europa, gjennom forsterket samhold, taktskifte i omstilling fra fossil til fornybar og økt oppmerksomhet om sårbarheter ved energi, råvarer teknologi og kompetanse. Som NATOs Generalsekretær Jens Stoltenberg sa på NHOs årskonferanse 2023, fungerer verdikjedene godt fram til de en dag plutselig ikke gjør det lenger. Vi har fått klare påminnelser om at butikk også er politikk og at handel med autoritære stater kan medføre en risiko for å havne i et avhengighetsforhold som potensielt kan utnyttes. Samtidig opplever mange private og offentlige virksomheter digitale sikkerhetsutfordringer. Dette er områder som i økende grad brukes politisk av stater som ønsker å utøve press på oss eller Vesten for å fremme egne interesser som ikke nødvendigvis er overlappende med våre interesser.
Behovet for økt tempo i vårt arbeid med grønt industriløft, styrket samarbeid med våre nærmeste handelspartnere og fornyet kraft bak tiltak som skal løse klimautfordringene er bakgrunnen for at vi nå oppdaterer og forsterker veikartet for grønt industriløft.
Jonas Gahr Støre – Statsminister
Jan Christian Vestre – Næringsminister
Trygve Slagsvold Vedum – Finansminister
Anniken Huitfeldt – Utenriksminister
Sandra Borch – Forsknings- og høyere utdanningsminister
Bjørnar Selnes Skjæran – Fiskeri- og havminister
Espen Barth Eide – Klima- og miljøminister
Jon-Ivar Nygård – Samferdselsminister
Geir Pollestad – Landbruks- og matminister
Terje Aasland – Olje- og energiminister
Sigbjørn Gjelsvik – Kommunal- og distriktsminister
