3 Tettere samspill nasjonalt og regionalt

Innledning

Vi må innrette oss godt og spille på lag for å omsette våre mål og ambisjoner til praksis. For å lykkes trengs en helhetlig og handlekraftig politikk for næring, energi, klima og miljø som er effektiv, resultatorientert og trekker i samme retning. Det krever både en velkoordinert innsats på myndighetsnivå, og et tettere samspill mellom næringsliv og myndigheter.

3.1 Sterkere samordning i forvaltningen

Næringslivet skal møte en fremoverlent og godt samordnet forvaltning som er opptatt av å finne gode løsninger og som aktivt legger til rette for å realisere grønne og samfunnsøkonomisk lønnsomme industriprosjekter.

Ansvaret for rammevilkår og virkemidler som er avgjørende for å realisere ambisjonene i det grønne industriløftet, ligger under flere departementer og er fordelt på flere forvaltningsnivåer. Innsatsen må derfor koordineres på tvers av sektorer, både nasjonalt, regionalt, og i internasjonalt samarbeid. Det er regjeringens oppgave å sørge for at ulike satsinger for grønn omstilling henger godt sammen og for at ansvaret for de ulike satsingene fordeles tydelig mellom statsråder og departementer, etater og offentlige virksomheter.

Regjeringen har blant annet gjennom Grønt industriløft styrket samarbeidet mellom departementene. Veikartet fremmer felles problemforståelse og gir retning for arbeidet. Samtidig gir veikartet en oversikt over pågående og planlagte prosesser på relevante politikkområder, og sammenhengen mellom disse.

Regjeringen vil legge til rette for god dialog med fylkeskommunene og regionale aktører om arbeidet med Grønt industriløft, slik at utviklingen støtter opp om regionale muligheter og fortrinn. Det er etablert samarbeid mellom fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd i alle fylker og det finnes regionale partnerskap for regional næringsutvikling. Regjeringen utvikler regionvekstavtaler som verktøy i distrikts- og regionalpolitikken og har innledet dialog med Nordland og Rogaland.

Det er store, grønne investeringsprosjekter under planlegging i flere deler av landet, og enkelte prosjekter er store sammenlignet med størrelsen på berørte lokalsamfunn. Store industrietableringer krever tilrettelegging og handling fra mange ulike aktører, både offentlige og private. Det skal rekrutteres kompetent personell, noe som krever utdanning og tilflyttere. Tilflyttere vil trenge boliger og familiemedlemmer skal ha arbeid og gå på skole og få kommunale tjenester. Store private investeringer kan gjøre det nødvendig med offentlige investeringer i infrastruktur. Utbyggingene må ta godt hensyn til klima, natur og miljø. For at etableringene skal gi positive lokale virkninger, krever det innsats fra mange ulike offentlige aktører, koordinert og på samme sted. Det kreves innsats fra flere ulike organer, samtidig og på samme sted. Investeringene kan utfordre den sektoriserte staten, ved at mange avgjørelser må samordnes i tid og trekke i samme retning. Det vil være en risiko for at manglende samarbeid mellom sektorer og forvaltningsnivåer gjør at prosesser trekker ut i tid. Kommunene kan finne det vanskelig å få en samlet og målrettet dialog med staten om utfordringer og behov lokalt.

Politiske initiativ og prosesser

• Regjeringen vil legge til rette for god dialog med fylkeskommunene og regionale aktører om arbeidet med Grønt industriløft, for å sikre at utviklingen på området støtter opp om regionale muligheter og fortrinn.
• Regjeringen vil vurdere om det er formålstjenelig å etablere et statlig kontaktpunkt for store industrietableringer i Nord-Norge.

3.2 Tettere samarbeid med industrien, partene i arbeidslivet og kunnskapsmiljøer

Regjeringen vil legge til rette for godt samarbeid mellom alle relevante samfunnsaktører som kan bidra til å få fortgang på det grønne skiftet.

Tettere samarbeid med industrien, kunnskapsmiljøer og partene i arbeidslivet vil være avgjørende for å nå ambisjonene i det grønne industriløftet. Industrien må gå foran med tunge investeringer og engasjere seg i industrielle satsinger på områder de mener er eller vil bli bedriftsøkonomisk lønnsomme. Kunnskapsmiljøene bidrar til å utvikle teknologi og kunnskap som kan kutte utslipp og gi økt lønnsomhet – og investeringsvilje – i grønne verdikjeder. Partene i arbeidslivet er sentrale i tider med omstilling og store strukturelle endringer i samfunnet. Nye og eksisterende arenaer for strategisk dialog med industrien, kunnskapsmiljøer og partene i arbeidslivet vil gi regjeringen et solid grunnlag for å utforme en politikk for grønt industriløft som er relevant, målrettet, kunnskapsbasert og bidrar til en rettferdig omstilling i arbeidslivet.

Toppledermøter om grønt industriløft ledet av statsministeren

For å forsterke samarbeidet på tvers og få relevante innspill til arbeidet med Grønt industriløft vil regjeringen jevnlig avholde tematiske toppledermøter under ledelse av statsministeren. Deltakelse vil avhenge av tema for møtet, men omfatter toppledere fra arbeidslivets parter, frivillige organisasjoner, næringslivet, forskningsaktører, kommunesektoren og staten. Målet med disse møtene er å styrke regjeringens beslutningsgrunnlag på sentrale områder. Det har allerede vært gjennomført toppledermøter om hhv. verdikjeden for batteri og havvind.

Grønt industriråd ledet av næringsministeren

Regjeringen vil opprette et grønt industriråd ledet av næringsministeren, der partene i arbeidslivet, industriaktører, miljøbevegelsen og forsknings- og utviklingsmiljøer kan drøfte utfordringer og utvikle en felles forståelse av ulike aktørers rolle og ansvar når det gjelder grønn industriutvikling. Særskilte tema for arbeidet vil være temaer omtalt i dette veikartet, slik som industriens tilgang til fornybar kraft, kompetanse og virkemidler. Rådet skal ha som oppgave å styrke kunnskapsgrunnlaget om industrirelaterte utfordringer, og sørge for at relevante problemstillinger belyses og løftes opp. Arbeidet og diskusjonene i rådet kan gi viktige innspill, som vil inngå i regjeringens beslutningsgrunnlag og de samlede vurderingene som gjøres i forbindelse med grønt industriløft. Representasjonen vil være rullerende.

5G-industriforum

I et samarbeid mellom kommunal- og distriktsministeren og næringsministeren er det nylig opprettet et 5G-industriforum, som har til hensikt å legge til rette for at industri- og næringslivsaktører skal kunne utnytte de muliggjørende egenskapene til femtegenerasjons mobilteknologi (5G). Smart bruk av 5G i ulike industrielle prosesser er en viktig innsatsfaktor for å gjennomføre et grønt industriløft. Forumet samler involverte aktører fra industribedrifter, ekombransje og myndigheter. Det er lagt opp til halvårlige møter på toppledernivå (Strategisk råd).

Politiske initiativ og prosesser

• Regjeringen vil gjennomføre en serie av tematiske toppledermøter ledet av statsministeren, for å forsterke samarbeidet med næringslivet og få relevante innspill til arbeidet med Grønt industriløft.
• Regjeringen vil opprette et grønt industriråd ledet av næringsministeren, der partene i arbeidslivet, industriaktører, miljøbevegelsen og forsknings- og utviklingsmiljøer kan drøfte utfordringer og utvikle en felles forståelse av ulike aktørers rolle og ansvar når det gjelder grønn industriutvikling.

3.3 Klimapartnerskap mellom myndighetene, partene i arbeidslivet og industrien

Gjennom klimapartnerskap jobber vi sammen for at Norge skal nå sine klimamål, og vi begynner der potensialet er størst.

Regjeringen har utviklet klimapartnerskap som en arena for strukturert dialog mellom stat og næringsliv på bransje-/sektornivå. Formålet er å sette fart på arbeidet med utslippsreduksjoner og grønn omstillingen i næringslivet. Det er også en målsetting med klimapartnerskap å fremme økt bærekraftig verdiskaping, økt konkurranseevne i norsk næringsliv og økt eksport av grønne produkter til internasjonale verdikjeder.

Klimapartnerskap skal bidra til felles forståelse om hva som må til for å nå klimamålene. Arbeidet skal identifisere og forankre nødvendige utslippskutt og identifisere potensial for styrket innsats for øvrig grønn omstilling i næringen, herunder energi- og ressurseffektivisering og økt sirkularitet. Klimapartnerskap skal legge til rette for systematisk erfaringsutveksling om effekt av virkemidler og behov for endringer i virkemiddelbruken, uten å redusere statens overordnede handlingsrom i klimapolitikken.

Det er etablert dialog om klimapartnerskap for tre bransjer, hhv. maritim næring, bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen, og prosessindustrien. Regjeringen tar stilling til inngåelse av ytterligere klimapartnerskap når man har høstet erfaringer fra arbeidet med disse første partnerskapsavtalene. Klimapartnerskapene er utformet i tråd med et fast rammeverk og baseres på gjensidige forpliktende avtaler. Regjeringen inngikk en overordnet intensjonsavtale med hovedorganisasjonene i arbeidslivet i januar 2023, om rammene for klimapartnerskapene.47 De bransjevise partnerskapene er på litt ulike stadier, men det tas sikte på å signere alle partnerskapsavtalene i løpet av 2023.

Politiske initiativ og prosesser

• Regjeringen vil inngå forpliktende avtaler om klimapartnerskap med de tre bransjene maritim næring, bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen, og prosessindustrien.
• Regjeringen vil legge til rette for implementering av bærekraftsrapportering, i tråd med nytt regelverk. Norske aktører vil bli pålagt detaljerte krav om bærekraftsrapportering gjennom nytt EU-regelverk.