Vedlegg III
Veiledning om føring av driftsresultat, avskriving og renter i forvaltningsbedrifter

Nærmere om føringen av utgifter og inntekter innenfor «driftsresultatet», jf. bevilgningsreglementet § 7 første ledd

Forvaltningsbedriftenes driftsresultater føres opp i statsbudsjettet under kapittelserien 2445–2499 Statens forvaltningsbedrifter14, mens driftsresultatet for Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten føres opp under kapittel 5440.

Det er «driftsresultatet» som skal føres opp til bevilgning. I Finansdepartementets rundskriv R-101 om statens kontoplan for statsbudsjettet og statsregnskapet, er det gitt en del bestemmelser om den tekniske føringen av driftsresultatet, jf. punkt 4.3.1 i rundskrivet.

Rundskrivet forutsetter at standardposten post 24 Driftsresultat skal benyttes for forvaltningsbedriftene og SDØE. For forvaltningsbedriftene er det videre fastsatt en standard inndeling av post 24 Driftsresultat i følgende faste underposter:

• 24-01 Driftsinntekter. Underposten omfatter ulike inntekter som knytter seg til driften av virksomheten.
• 24- 02 Driftsutgifter. Underposten omfatter alle ordinære driftsutgifter til lønn (herunder arbeidsgiveravgift) og varer og tjenester.
• 24- 03 Avskrivninger. Underposten benyttes til avskriving av verdien på utstyr og anlegg. Avskrivningene føres for øvrig som inntekt (teknisk motpost) under et felleskapittel 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter, post 30 Avskrivninger.
• 24-04 Renter av statens kapital og mellomværendet med statskassen. Underposten omfatter renter av statens kapital i virksomheten og renter av mellomværende med statskassen. Renteinntektene føres under et felleskapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter, post 80 Renter av statens faste kapital og post 81 Renter av mellomværende. Renter av mellomværende budsjetteres ikke, men bokføres og rapporteres til bevilgningsregnskapet.
• 24-05 Investeringsformål. Underposten omfatter bedriftens egenfinansiering av investeringene. Egenfinansieringen reduserer bedriftens rentebelastning. Bidraget inntektsføres under de ulike bedriftenes inntektskapittel i statsbudsjettet og bevilgningsregnskapet.
• 24-06 Reguleringsfond. Forvaltningsbedriftene blir budsjettert med et bestemt driftsresultat under post 24. Dersom driftsresultatet blir høyere enn budsjettert, kan det overskytende overføres til reguleringsfondet. I motsatt fall kan det trekkes på fondet for å oppnå det vedtatte driftsresultatet.

Det vises til rundskriv R-101 der innholdet av de enkelte underpostene beskrives nærmere. I praksis har ikke alle forvaltningsbedriftene hatt behov for å ta i bruk samtlige underposter.

For SDØE benyttes det underposter som avviker noe fra det mønsteret som er beskrevet ovenfor.

Dersom inntektene under underpost 24-01 Driftsinntekter overstiger utgiftene under de øvrige underpostene, vil driftsresultatet på post 24 som helhet vise overskudd. Siden forvaltningsbedriftene er budsjettert på statsbudsjettets utgiftsside (kapitlene 2445–2499), settes et minustegn foran beløpet for driftsresultatet for å markere at en står overfor en inntekt. Dette er ikke nødvendig for SDØE ettersom driftsresultatet her er ført opp på statsbudsjettets inntektsside (kapittel 5440).

Ordinære bruttobudsjetterte bevilgninger budsjetteres ikke med underposter i bevilgningsvedtaket. Dette stiller seg annerledes for den nettobudsjetterte post 24 Driftsresultat. Her tas også underpostene med i vedtaket.

Hvilke fullmakter som knytter seg til bevilgningen under post 24 Driftsresultat

De generelle prinsippene for fortolkning av Stortingets budsjettvedtak er omtalt under punkt 5.4.2.2 i Veileder om statlig budsjettarbeid. Som der nevnt, må Stortingets vedtak fortolkes konkret i det enkelte tilfelle for å finne hva som er bindende forutsetninger. Hovedregelen er at beløpet under hver post i hvert fall er bindende. For forvaltningsbedrifter innebærer det først og fremst at det oppførte netto driftsresultatet er bindende. Generelt må det kunne sies at det bevilgede driftsresultat under post 24 er bindende i følgende forstand:

• Det faktiske overskuddet må ikke bli mindre enn budsjettert.
• Det faktiske underskuddet må ikke bli større enn budsjettert.
• Et eventuelt underskudd ved en bedrift som er budsjettert med balanse/overskudd, må ikke under noen omstendighet bli så stort at det ikke kan dekkes ved overføringer fra reguleringsfondet.

Som nevnt ovenfor, tas imidlertid også underpostene med i bevilgningsvedtaket for post 24 Driftsresultat. Dette reiser spesielle tolkningsproblemer.

Det oppførte beløpet under underpost 24-02 Driftsutgifter må i utgangspunktet anses som anslag, som må kunne overskrides så langt merutgiftene dekkes av tilsvarende merinntekter under underpost 24-01 Driftsinntekter, eventuelt ved overføring fra reguleringsfondet.

Avskrivninger og renter beregnes i tråd med beskrivelsen nedenfor, og beløpene føres på underpostene 24-03 Avskrivninger og post 24-04 Renter.

Beløp som er ført opp under underpost 24-05 Investeringsformål15 føres også som inntekt under bedriftenes inntektskapitler. Dette innebærer at vedkommende bedrift er bundet til å avsette minst dette beløpet. Det kan imidlertid avsettes mer dersom dette er mulig innenfor det fastsatte driftsresultatet, eventuelt ved overføringer fra reguleringsfondet.

Beløp som er ført opp under underpost 24-06 Reguleringsfond kan fravikes og tilpasses hva som er hensiktsmessige avsetninger i forhold til vedtatt beløp under post 24 Driftsresultat.

Nærmere om avskriving, renter, mv. i forvaltningsbedriftene, jf. bevilgningsreglementet § 7 annet ledd

Avskrivning

Bevilgningsreglementet § 7, annet ledd sier ikke noe om hvordan avskrivningene skal beregnes. Beregningene baseres dels på generelle prinsipper som Stortinget har vedtatt utenom bevilgningsreglementet, og dels på særskilt godkjente ordninger for de enkelte virksomhetene. Dette innebærer at virksomhetene ikke vil ha helt ensartede ordninger for beregning av avskrivningene. De forvaltningsbedriftene som bruker de statlige regnskapsstandardene (SRS) kan følge standardenes avskrivningsregler også i bevilgningsregnskapet. Forvaltningsbedriftene er for øvrig relativt ulike med hensyn til omfang og type anleggsmidler for avskrivning.

Tre hovedelementer danner grunnlaget for beregning av avskrivningene:

• avskrivningsobjektene
• verdiberegningen
• avskrivningsmetoden

Avskrivningsobjektene: Normalt avskrives maskiner, utstyr, bygninger, anlegg og transportmidler mv., mens grunn, tomter, naturområder og varebeholdninger ikke avskrives. Hva som er gjenstand for avskrivning, varierer en del mellom de enkelte bedriftene.

Investeringer som gjøres på investeringsposter i forvaltningsbedriftene inngår i fast kapital som aktiveres i kontogruppe 68 i kapitalregnskapet. I henhold til de statlige regnskapsstandardene (SRS) beregnes avskrivninger fra det tidspunkt når kapitalgjenstanden tas i bruk i virksomheten eller senest måneden etter den er tatt i bruk. Dette kan etter særskilt beslutning16 erstatte tidligere hovedregel og praksis i forvaltningsbedriftene om at det for kapitalgjenstander anskaffet i løpet av budsjettåret først skal beregnes avskrivninger fra 1. januar i påfølgende budsjettår.

Verdiberegning og metode for avskrivninger: Avskrivningene skal baseres på historisk anskaffelsespris og det skal normalt legges til grunn et lineært avskrivningsprinsipp. Dette ble slått fast ved Stortingets vedtak av 14. juni 1990 på grunnlag av St.prp. nr. 87 (1989–90), jf. Innst. S. nr. 243 (1989–90). Lineære avskrivninger og historisk kost er også gjeldende hovedregel i SRS.

I praksis inndeler de enkelte forvaltningsbedriftene avskrivningsobjektene i et håndterlig antall grupper med bestemte avskrivningsperioder.

Ved salg eller annen avhending av kapitalgjenstander som normalt avskrives, må den bokførte restverdien av vedkommende gjenstand avskrives.

For SDØE baseres avskrivningene på etablert standard i oljebransjen som avviker fra prinsippene for forvaltningsbedriftene.

Renter

Etter bevilgningsreglementet § 7 annet ledd skal driftsresultatet inneholde renter på statens kapital og mellomværende med statskassen.

Renter av statens kapital

Den generelle rentesatsen for statens kapital i forvaltningsbedriftene settes lik den gjennomsnittlige renten på 5-års statsobligasjonslån i 12-månedersperioden fra 1. oktober to år før budsjettåret til 30. september året før budsjettåret. Samme rentesats skal anvendes ved beregningen av driftsresultatet for SDØE. Ordningen ble nærmere omtalt i punkt 2.2 i St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 7 (1993–94). Rentesats fastsettes av Finansdepartementet for ett år av gangen i rundskriv R-1/202x i slutten av desember.

Av de gjeldende forvaltningsbedrifter er det for Statsbygg vedtatt egne regler for rente og kapital. For å bedre synliggjøre kostnaden ved binding av kapital i statens eiendommer, ble all kapital i Statsbygg gjort rentebærende med virkning fra 1. januar 2021. Fra 2022 settes rentesatsen på Statsbyggs rentebærende kapital fast til 3,5 prosent.

Renter av mellomværendet med statskassen

Forvaltningsbedriftene skal også beregne renter av mellomværendet med statskassen. Dette har vært gjeldende ordning siden 1994, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7(1993–94). Mellomværendet representerer et unntak fra et rent kontantprinsipp, og oppstår ved at virksomhetene kan føre ut- eller innbetalinger på visse definerte balanseposter, jf. R-101 Statens kontoplan for statsbudsjettet og statsregnskapet og rundskrivets omtale av kontogruppe 70/72. Renten skal reflektere det norske rentenivået og ble med virkning fra 1. januar 2000 knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt regel. Rentesatser fastsettes av Finansdepartementet gjennom årlige rundskriv. Rentesats for første halvår fastsettes i rundskriv R-1/20xx i slutten av desember og i oppdatert rundskriv i juni for annet halvår. Av R1/2023 fremgår at renten på forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen skal være knyttet opp mot renten på kortsiktige statspapirer og at det benyttes samme rentesats som for kortsiktige kontolån til statskassen.

Mellomværendet med statskassen kan i denne sammenheng beregnes ved å ta utgangspunkt i den daglige endringen i virksomhetenes netto innestående i Norges Bank.

Det beregnes renter etter samme regler for mellomværendet med statskassen for SDØE.

Som nevnt budsjetteres ikke renter av mellomregnskapet, men de føres i bevilgningsregnskapet.