Del 1
Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken
1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget 2015
1.1 Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk
Regjeringens hovedmål i skatte- og avgiftspolitikken er å finansiere fellesgoder mest mulig effektivt. Skatte- og avgiftspolitikken er en viktig del av strukturpolitikken og en av regjeringens fem hovedområder i arbeidet for en mer produktiv økonomi, jf. kapittel 5 i Meld. St. 1 (2014 – 2015) Nasjonalbudsjettet 2015.
Skatter og avgifter bør innrettes slik at ressursene utnyttes best mulig. Kombinasjonen av brede skattegrunnlag, lave skattesatser og skattemessig likebehandling av næringer, virksomheter og investeringer vil bidra til det. Disse retningslinjene har vært førende for utformingen av det norske skattesystemet siden skattereformen i 1992. Reformen bidro til at Norge fikk et bedre og mer vekstfremmende skattesystem. Avkastningen på investeringene ble høyere, og skatteinntektene samsvarte bedre med selskapenes faktiske inntjening.
Skattesystemet må stadig tilpasses og forbedres i lys av nye utviklingstrekk ved norsk og internasjonal økonomi. Norges konkurranseevne avhenger av at vi har en omstillingsdyktig økonomi der ressursene utnyttes best mulig. Det oppnås ved gode generelle rammebetingelser som gjør det attraktivt å investere i Norge. Da kan ikke skattenivået være for høyt, og bedriftene må ha god tilgang på kvalifisert arbeidskraft, en velfungerende infrastruktur og et effektivt byråkrati som gjør det enkelt å starte nye bedrifter og sette gode idéer ut i livet. Skattesystemet må også tilpasses slik at det blir mindre attraktivt å bruke ressurser på internasjonal skattetilpasning som undergraver norske skattegrunnlag.
Regjeringen arbeider for et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere, og skatte- og avgiftssystemet skal stimulere til mer miljøvennlig atferd. Regjeringen vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å spre makt, øke verdiskapingen og gi større frihet for familier og den enkelte.
En skattepolitikk i tråd med regjeringens mål vil ha gode dynamiske virkninger i økonomien. Skattegrunnlag vil øke, og det vil over tid bidra til å finansiere en del av skattelettelsene. Regjeringen fremmet en rekke forslag til skattelettelser for 2014 som vil ha positive dynamiske virkninger, og fremmer nye forslag for 2015. Reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt for alle i 2014 antas å være en særlig vekstfremmende skattelettelse. Dynamiske virkninger av forslaget til skatteopplegg for 2015 er nærmere omtalt i punkt 1.3.
Det gjennomføres nå flere offentlige utredninger som vil være viktige innspill i regjeringens arbeid for et mer vekstkraftig skattesystem. Scheel-utvalget, som vurderer selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklingen, ble satt ned av den forrige regjeringen. Utvalget skal legge vekt på at forslagene bidrar til effektiv ressursbruk og best mulige investeringsvalg for bedriftene. Utvalget har fått et justert mandat som er bedre tilpasset denne regjeringens mål om å redusere skattenivået. I lys av at landene rundt oss har gått langt i å redusere selskapsskattesatsen, er det mer realistisk at en oppfølging i Norge vil kreve lettelser. De ulike delene av det norske skattesystemet er tett integrert. Utvalget vil derfor vurdere eventuelle endringer i selskapsbeskatningen i sammenheng med det øvrige skattesystemet.
Regjeringen har videre varslet en gjennomgang av landbruksbeskatningen med sikte på enklere regler og mer effektiv ressursbruk.
Regjeringen har satt ned en ny grønn skattekommisjon som skal fremme forslag om grønne skatteskift som vrir mer av beskatningen over mot miljøskadelige aktiviteter. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 tar regjeringen sikte på å presentere en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene. Hensikten er å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg.
1.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget 2015
I tilleggsproposisjonen for 2014 fremmet regjeringen brede og vekstfremmende lettelser, som Stortinget sluttet seg til. Skatter og avgifter ble redusert med til sammen 7,3 mrd. kroner påløpt.
De viktigste skatte- og avgiftsendringene i 2014-budsjettet var følgende:
Skattesatsen på alminnelig inntekt ble redusert for alle fra 28 til 27 pst. Lavere skatt på alminnelig inntekt for personer og selskap gjør økonomien mer vekstkraftig fordi arbeidstilbudet, sparingen og investeringene stimuleres.
Formuesskatten ble redusert. Lavere formuesskatt øker avkastningen på den samlede sparingen og stimulerer ytterligere til sparing.
Arveavgiften ble fjernet. Det letter likviditetsbelastningen ved generasjonsskifte i familiebedrifter og er en stor forenkling.
Det var en klar dreining i retning av grønne skatter. Til sammen ble energi- og klimaavgiftene økt med om lag 1,75 mrd. kroner påløpt fra 2013 til 2014.
Regjeringen fortsetter arbeidet med å redusere skatte- og avgiftsnivået og forbedre skatte- og avgiftssystemet. I budsjettet for 2015 foreslås nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen i underkant av 8,3 mrd. kroner påløpt og 6,9 mrd. kroner bokført, jf. tabell 1.1. Redusert formuesskatt står for halvparten av lettelsene. Videre gjennomføres lettelser i inntektsbeskatningen for brede grupper, og flere avgifter blir redusert. Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsforslagene omtales nedenfor.
Inntekts- og formuesbeskatning av personer
Regjeringen mener formuesskatten bør ytterligere ned. Dagens formuesskatt har uheldige sider. For de som betaler formuesskatt, blir det mindre lønnsomt å spare. Regjeringen foreslår å redusere satsen i formuesskatten fra 1,0 til 0,75 prosent og øke bunnfradraget fra 1 til 1,2 mill. kroner (2,4 mill. kroner for ektepar) fra 2015. Regjeringen vil samtidig redusere verdsettingsrabatten for næringseiendom og sekundærboliger utover den først anskaffede sekundærboligen fra 40 til 20 pst. av markedsverdi. Dermed vil den skattemessige favoriseringen av slik eiendom reduseres. Økt likebehandling kan bidra til at sparingen i større grad plasseres der avkastningen for samfunnet er høyest. Alle skattytere vil fortsatt kunne ha én sekundærbolig som verdsettes som i dag. Verdsettingen av primærbolig og fritidseiendom endres heller ikke. Med regjeringens forslag vil kun 12 pst. av befolkningen betale formuesskatt.
Regjeringen legger opp til at brede grupper av befolkningen skal få skattelettelser. Det høyeste nivået på minstefradraget for lønn og trygd økes med om lag 1 000 kroner utover lønnsjustering, og satsen i minstefradraget for pensjon økes fra 27 til 29 pst. Forslaget om økt minstefradrag gjør at mange lønns- og trygdemottakere og pensjonister med lav inntekt og lav formue får skattelettelser.
Regjeringen foreslår endringer i trygdeavgiften og toppskatten som også vil redusere skatten for store grupper, samtidig som det vil lønne seg mer å arbeide. Trygdeavgiften på lønn/trygd og på næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet til hhv. 8,1 pst. og 11,3 pst. Innslagspunktet i toppskatten i trinn 1 økes med 7 500 kroner utover lønnsjustering. Regjeringen foreslår dessuten å fullføre utfasingen av skatteklasse 2 for ektepar i 2015. Forslaget vil styrke insentivene til arbeid, integrering og likestilling og føre til økt likebehandling av gifte og samboende.
Ny uføretrygd innføres fra 2015. Den nye uføretrygden skal skattlegges som lønnsinntekt. Det blir da enklere og mer oversiktlig å kombinere arbeid og uføretrygd. I dag får uførepensjonister med mer enn 2/3 uføregrad begrenset skatten etter skattebegrensningsregelen. Regelen har mange uheldige sider, blant annet gir den en høyere marginalskatt på arbeidsinntekt enn for andre på samme inntekstnivå. En høy marginalskatt gjør det mindre lønnsomt å jobbe. Regelen gir også en høy verdi av rentefradrag. Når ny uføretrygd blir skattlagt som lønnsinntekt fra 2015, oppheves skattebegrensningsregelen for uførepensjonister. Det er en ønskelig og nødvendig del av reformen. Ved en overgang til ordinære skatteregler kan uførepensjonister med store renteutgifter få en nedgang i nettoinntekten. For at overgangen ikke skal bli for brå, foreslår regjeringen å innføre en overgangsordning for de som har lån og får en reduksjon i nettoinntekten av en viss størrelse. Det foreslås at overgangsordningen utformes som et individuelt skattefradrag som trappes ned over tre år.
Næringsbeskatning
Regjeringen foreslår en rekke forenklinger i skattereglene for deltakerlignede selskaper, blant annet i reglene om skattested, innskuddsmåling og ektefeller som selskapsdeltakere. Regjeringen foreslår også at kommandittister ikke lenger skal kunne trekke fra selskapsunderskudd i alminnelig inntekt fra andre kilder, det vil si at dagens samordningsadgang oppheves. I stedet skal underskuddet framføres til fradrag i framtidig inntekt fra selskapet eller gevinst ved realisasjon av andel i selskapet.
Skattefunn skal utløse samfunnsøkonomisk lønnsom forskning og utvikling (FoU) i foretakene. Regjeringen foreslår å heve beløpsgrensen for fradraget til egenutført FoU fra 8 til 15 mill. kroner og beløpsgrensen for innkjøpt FoU fra 22 til 33 mill. kroner. Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan etter forslaget ikke overstige 33 mill. kroner. Høyere beløpsgrenser kan bidra til at noen flere større prosjekter blir gjennomført, og at noen FoU-prosjekter blir gjennomført raskere enn ellers planlagt.
Etter dagens regler skal det beregnes 31 pst. skatt på grunnrente i vannkraftverk. Kraftverk med generatorer under 5,5 MVA er fritatt for grunnrenteskatt. Denne grensen omtales gjerne som nedre grense i grunnrenteskatten. Regjeringen foreslår å øke nedre grense til 10 MVA i tråd med Sundvolden-erklæringen. Økt nedre grense reiser imidlertid EØS-rettslige problemstillinger, og regjeringen vil derfor notifisere tiltaket til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Den økte grensen kan tre i kraft ved positivt vedtak fra ESA.
Avgifter
Regjeringen foreslår flere endringer som forenkler merverdiavgiften og gjør den mer nøytral. Endringene bidrar til mer effektiv ressursbruk, som er i tråd med regjeringsplattformen. Den alminnelige grensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret økes fra 50 000 til 150 000 kroner i avgiftspliktig omsetning. Dette reduserer de administrative byrdene ved avgiften. Samtidig gir det økt proveny.
Personbiler som benyttes i leasing- og utleievirksomhet, får fradragsført hele merverdiavgiften på kjøretøyet dersom de leies ut i minst 3 år. Reglene gir leasingbiler en skattemessig fordel. Regjeringen foreslår derfor at avskrivningsperioden for merverdiavgiften blir økt fra 3 til 4 år. Samtidig foreslås det en vesentlig høyere avskrivning det første året enn de tre påfølgende årene. Endringen innebærer en innstramming for leasing/langtidsutleie av kjøretøy, mens korttidsutleie kan komme bedre ut enn i dag.
Regjeringen foreslår en ordning som nøytraliserer merverdiavgiften for statsforvaltningen. Dermed kan private tjenestetilbydere i større grad konkurrere om å utføre oppgaver i staten. Det foreslås også å fjerne merverdiavgiftsunntaket for forvaltningstjenester som leveres fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag. Dette gjør at private tilbydere kan konkurrere på like vilkår som boligbyggelagene.
Regjeringen foreslår videre å øke grensen for avgiftsfrie vareforsendelser fra utlandet fra 200 til 500 kroner. Samtidig inkluderes frakt- og forsikringskostnader i beløpsgrensen. Grensen for forenklet fortolling ved privat innførsel av varer øker fra 1 000 til 3 000 kroner.
Regjeringen foreslår betydelige lettelser i bilavgiftene, blant annet reduseres omregistreringsavgiften med 35 pst. i gjennomsnitt. For å redusere kostnadene i veitransporten blir vektårsavgiften for tyngre kjøretøy mer enn halvert. Det foreslås at veibruksavgiftene på drivstoff holdes nominelt uendret. Videre foreslås det at satsene i engangsavgiften for motorsykler og snøscootere reduseres med 30 pst. For å forenkle overgangen fra dagens årsavgift til en avgift på trafikkforsikring blir årsavgiften for campingtilhengere fjernet. Campingtilhengere er ikke pålagt trafikkforsikring.
Andre forslag til endringer i skatter, avgifter og gebyrer
Den nedre grensen for å betale trygdeavgift økes til 49 650 kroner, slik at den såkalte frikortgrensen øker til 50 000 kroner.
Enovas ordning for enøk-støtte rettet mot private husholdninger legges om og utvides. Det tas sikte på at ordningen senere skal kunne gjøres om til en fradragsordning i skattesystemet med Enova som godkjennende myndighet.
Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres med 2014-regler.
Personfradraget og det særskilte fradraget for Finnmark og Nord-Troms lønnsjusteres.
Skattefradraget for AFP- og alderspensjonister trappes fortsatt ned mot uføreytelser.
Regelen om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt oppheves for mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.
Satsene for skattefri kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på arbeidsreiser økes til 4,10 kroner per km for reiser inntil 10 000 km og holdes nominelt uendret på 3,45 kroner per km for reiser utover 10 000 km.
Påslaget i normrenten ved beregning av skattlegging av fordel ved lån i arbeidsforhold økes med 0,25 prosentenheter.
Enkelte beløpsgrenser mv. holdes nominelt uendret fra 2014 til 2015. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn, sjømannsfradraget, jordbruksfradraget, nedre grense og kilometersatsene i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid og maksimal sparing i BSU.
Den øvre grensen i fribeløpsordningen i arbeidsgiveravgiften økes til 500 000 kroner. For godstransport på vei økes grensen til 250 000 kroner.
Det innføres skatteplikt på inntekter fra de offentlige sykeshusapotekenes publikumsutsalg.
Satsen i produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk reduseres til 3,1 pst.
Det tas sikte på å innføre en ordning med refusjon av engangsavgift ved eksport av kjøretøy.
Avgiftsfritaket for spillolje fjernes. For å sikre fortsatt forsvarlig innsamling av spillolje økes tilskuddet til innlevering av spillolje til godkjent mottak. Økt tilskudd blir finansiert av økt smøreoljeavgift.
Avgiften på avfall til deponi fjernes.
De fleste tollsatser på landbruksvarer som er lavere enn 1 kroner per kg, settes til null.
Luftfartstilsynets gebyrer reduseres med til sammen 16 mill. kroner.
Losavgiftene reduseres med til sammen 36,9 mill. kroner.
1.3 Dynamiske virkninger
Lavere skattesatser kan bidra til bedre ressursbruk og styrket grunnlag for økonomisk vekst. Noe av det umiddelbare provenytapet vil da motvirkes av at skatte- og avgiftsgrunnlagene vokser. Skatteendringen kan dermed ha en viss grad av selvfinansiering. En slik økning av skattegrunnlagene kan skje over mange år. Det kan derfor ikke fullt ut budsjetteres med den tilhørende provenyøkningen i 2015, men etter hvert som nivået på skatte- og avgiftsinntektene heves, vil handlingsrommet i budsjettene øke.
Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer. Derimot er det i provenyanslagene for de fleste avgiftsendringene tatt hensyn til at avgiftsgrunnlaget endres når avgiftssatsene endres. Eksempelvis er det forutsatt at omsetningen av bruktbiler øker når omregistreringsavgiften reduseres. Slike endringer i etterspørselen ventes å skje relativt raskt.
Skattelettelser som innrettes på en effektiv måte, vil bedre ressursbruken på lang sikt ved at skattyterne får bedre insentiver til å jobbe, spare, investere mv. Enkelte skatter og avgifter bidrar til bedre ressursbruk. Det gjelder blant annet avgifter som sørger for en riktigere prising av helse- og miljøskadelige aktiviteter. Andre skatter kan virke nøytralt, slik som skatt på grunnrente. De fleste skatter fører derimot til at personer og bedrifter endrer sine beslutninger slik at ressursene i samfunnet utnyttes mindre effektivt enn i fravær av skatt. For eksempel gjør skatt på arbeid det mindre lønnsomt å jobbe. Tilsvarende blir det mindre lønnsomt å betale ned gjeld eller sette penger i banken eller i aksjer dersom en del av avkastningen trekkes inn i form av skatt. Skatt på selskapsoverskudd fører til at færre investeringer i Norge blir lønnsomme.
Mesteparten av skatteinntektene må komme fra skatter som virker negativt på økonomien. For et gitt skattenivå holdes de negative virkningene lavest mulig om man legger størst vekt på skatter som i liten grad påvirker personers og bedrifters beslutninger, og om man har lave skattesatser på brede grunnlag framfor høye satser på smale grunnlag. Høye skattesatser gir sterke motiver til å endre atferd og gjør det lønnsomt å omgå eller unndra skatten. Det hemmer den økonomiske veksten.
Skattereduksjoner kan derfor bidra til en bedre ressursbruk og gi grunnlag for økt vekst. Noen skattereduksjoner vil virke mer positivt enn andre. Dette har vi en del kunnskap om. For eksempel tyder økonomisk forskning på at særlig lavere skattesatser på selskapsoverskudd og arbeid kan ha store positive virkninger. Derfor anbefaler blant andre OECD å skifte noe av skattebyrden bort fra kapital og arbeid.
Flere av skattereduksjonene som regjeringen foreslår for 2015, er i tråd med faglig godt forankrede anbefalinger om hvilke skattelettelser som vil bedre ressursbruken og styrke grunnlaget for økonomisk vekst. Redusert trygdeavgift på lønn og næringsinntekt og økt innslagspunkt i toppskatten vil redusere skattesatsen for mange yrkesaktive og dermed stimulere til arbeid. Disse endringene har dermed et innslag av selvfinansiering på sikt. Det er stor usikkerhet om graden av selvfinansiering, men beregninger på SSBs simuleringsmodell LOTTE-Arbeid tyder på at redusert trygdeavgift og økt innslagspunkt i toppskatten kan ha en selvfinansieringsgrad på om lag 5 – 10 pst.
Den foreslåtte reduksjonen i formuesskatten antas også å ha en positiv dynamisk virkning. Under bestemte forutsetninger om frie kapitalbevegelser overfor utlandet og perfekte kapitalmarkeder vil en formuesskatt kun påvirke nivået på sparingen og ikke investeringsnivået. Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen. De fleste empiriske studiene antyder at effekten av lavere skatt på sparing er positiv. Det kan imidlertid også tenkes at lavere formuesskatt kan øke tilgangen på kapital til prosjekter der det er vanskelig å finne finansiering i det ordinære kapitalmarkedet. OECD peker i sin rapport om norsk økonomi på at formuesskatten kan virke negativt på entreprenørskap. Videre kan verdsettingsreglene i formuesskatten ha betydning for fordelingen av investeringene på ulike typer real- og finanskapital. Forskjellig verdsetting av ulike formuesobjekter i dagens formuesskatt stimulerer til overinvestering i bolig og annen fast eiendom. Det reduserer avkastningen på sparing i Norge.
Regjeringens forslag om lavere formuesskattesats, økt bunnfradrag og økt verdsetting av næringseiendom og visse sekundærboliger antas på denne bakgrunn å ha en positiv langsiktig virkning på økonomien. Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å tallfeste virkningen.
Bedre arbeidsinsentiver i skattesystemet vil påvirke de langsiktige fordelingsvirkningene. Økt arbeidstilbud gir gevinster for samfunnet, men også for den enkelte, særlig i den grad det bidrar til at man kommer seg ut av lavinntektsfeller. Mange med lave inntekter har svak tilknytning til arbeidslivet. Personer som mottar trygd til erstatning for tapt arbeidsinntekt som følge av for eksempel helseproblemer eller arbeidsledighet, kan oppleve at de får lite igjen for å gå ut i arbeid. Det er derfor viktig å se trygde- og skatteregler i sammenheng. Regjeringens forslag om lavere marginalskatt på arbeid og fjerning av klasse 2 vil øke insentivene til arbeid. Samlet bedres arbeidsinsentivene både for personer som allerede jobber, og for personer med løsere tilknytning til arbeidsmarkedet.
1.4 Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer
Tabell 1.1 gir en oversikt over provenyvirkningene av regjeringens forslag. Provenyvirkningene av skatte- og avgiftsopplegget beregnes i forhold til referansesystemet for 2015. Referansesystemet for 2015 er basert på 2014-regler oppjustert med i hovedsak anslått pris-, lønns- eller formuesvekst. Fradrag og beløpsgrenser mv. i den generelle satsstrukturen i personbeskatningen er i referansesystemet i hovedsak justert til 2015-nivå med anslått lønnsvekst på 3,3 pst. Særskilte fradrag og andre grenser i personbeskatningen er hovedsakelig justert med anslått prisvekst fra 2014 til 2015 på 2,1 pst. En skattyter som kun har ordinære fradrag og en vekst i både alminnelig inntekt og personinntekt på 3,3 pst., får da om lag samme gjennomsnittlige inntektsskatt i referansesystemet for 2015 som i 2014. Ny uføretrygd innføres fra 2015 og skattlegges som lønn i referansesystemet. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2014 til 2015. Referansesystemet gir dermed reelt sett uendret skatte- og avgiftsnivå fra 2014 til 2015.
Tabell 1.1 Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2015. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2015. Mill. kroner
Påløpt | Bokført | |
---|---|---|
Formuesskatt | -4 130 | -3 210 |
Redusere formuesskattesatsen til 0,75 pst. Øke ligningsverdiene av næringseiendom og sekundærbolig utover den først anskaffede sekundærboligen til 80 pst. av markedsverdi. Øke bunnfradraget til 1,2 mill. kroner | -4 130 | -3 210 |
Skatt på inntekt | -2 983 | -2 380 |
Redusere trygdeavgiften for lønn/trygd til 8,1 pst. | -1 360 | -1 090 |
Øke innslagspunktet i toppskatten trinn 1 med 7 500 kroner | -630 | -500 |
Øke øvre grense i minstefradraget for lønn/trygd med 1 000 kroner | -725 | -580 |
Øke satsen i minstefradraget for pensjonsinntekt til 29 pst. | -280 | -220 |
Trappe ned skattefradraget for pensjonsinntekt mot uføretrygd1 | 30 | 25 |
Fjerne skatteklasse 2 for ektepar | 310 | 250 |
Fjerne skattebegrensningsregelen for mottakere av supplerende stønad | 0 | 0 |
Innføre overgangsordning for uførepensjonister | -335 | -270 |
Øke den nedre grensen for trygdeavgift til 49 650 kroner | -150 | -120 |
Øke påslaget i normrenten med 0,25 pst.enheter | 10 | 8 |
Lønnsjustere personfradraget2 | -60 | -50 |
Lønnsjustere særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms2 | -3 | -3 |
Videreføre andre satser og beløpsgrenser nominelt mv. | 210 | 170 |
Næringsbeskatning | 50 | -105 |
Redusere trygdeavgiften for næringsinntekt til 11,3 pst.3 | -80 | -80 |
Forenkle regler for deltakerlignede selskaper | 300 | 0 |
Øke nedre grense i grunnrenteskatten på kraftverk til 10 MVA | -20 | 0 |
Styrke Skattefunn | -120 | 0 |
Øke fribeløpet i den differensierte arbeidsgiveravgiften | -30 | -25 |
Innføre skatteplikt for offentlige sykehusapotek | 0 | 0 |
Merverdiavgift | 195 | 155 |
Øke registreringsgrensene til 150 000 kroner | 125 | 100 |
Endre reglene for leasing og utleie av kjøretøy | 200 | 165 |
Fjerne unntak for forretningsførsel for borettslag | 50 | 40 |
Øke grensen for avgiftsfri import til 500 kroner | -180 | -150 |
Bilavgifter | -1 350 | -1 319 |
Redusere vektårsavgiften for tyngre kjøretøy | -200 | -200 |
Redusere omregistreringsavgiften med 35 pst. | -660 | -660 |
Redusere engangsavgiften for motorsykler og snøscootere med 30 pst. | -100 | -90 |
Innføre refusjon av engangsavgift ved eksport av kjøretøy | -10 | -9 |
Fjerne årsavgift på campingtilhengere | -70 | -70 |
Ikke prisjustere veibruksavgiftene på drivstoff | -310 | -290 |
Andre særavgifter og toll | 20 | 17 |
Oppheve fritak for spillolje, øke tilskuddet og øke smøreoljeavgiften4 | 70 | 62 |
Fjerne avgift på deponering av avfall | -35 | -30 |
Fjerne tollsatser som har liten betydning for norsk jordbruk | -15 | -15 |
Sektoravgifter og overprisede gebyrer | -53 | -53 |
Redusere Luftfartstilsynets gebyrer | -16 | -16 |
Redusere losavgiftene | -37 | -37 |
Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 2015 | -8 251 | -6 895 |
Virkning av vedtak ifm. Nasjonalbudsjettet 2014 | 84 | -3 037 |
Virkning av vedtak ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2014 | -167 | -193 |
Virkning av endret differensiert arbeidsgiveravgift | 132 | 154 |
Samlet virkning i 2015 av vedtak i 2014-budsjettet | 49 | -3 076 |
Samlede skatte- og avgiftsendringer | -8 202 | -9 971 |
1 Skattefradraget for pensjonister trappes i 2014 ned mot samlet pensjonsinntekt, inkludert dagens uførepensjon. Fra 2015 vil den nye uføretrygden skattlegges som lønn, og den faller dermed ut av begrepet samlet pensjonsinntekt i referansesystemet for 2015. Regjeringen foreslår at skattefradraget for pensjonsinntekt fortsatt skal trappes ned mot uføreytelser. Dette har ingen merkbare endringer for dagens uførepensjonister ettersom det er en videreføring av reglene for 2014. Men sammenlignet med reglene i referansesystemet gir forslaget en provenyøkning.
2 Lønnsjustering innebærer en overkompensasjon sammenlignet med referansesystemet.
3 Dette inkluderer også trygdeavgiften på fiske, fangst og barnepass, som reduseres til 8,1 pst.
4 I provenyanslaget er det tatt hensyn til økt tilskudd på utgiftssiden på 30 mill. kroner.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 1.2 viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2015 samt anslag for 2014 og regnskapstall for 2013, fordelt på kapittel og post.
Tabell 1.2 Bokførte skatte- og avgiftsinntekter fordelt på kapittel og post. Mill. kroner
Budsjettanslag 2014 | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Kap. | Post | Betegnelse | Regnskap 2013 | Saldert budsjett | Anslag NB 2015 | Forslag 2015 |
5501 | Skatter på formue og inntekt | |||||
70 | Toppskatt mv. | 33 261 | 34 600 | 35 100 | 33 500 | |
72 | Fellesskatt | 208 848 | 212 941 | 211 800 | 225 700 | |
73 | Skatt på opparbeidede forpliktelser i rederiene | 1 254 | - | - | - | |
5506 | 70 | Avgift på arv og gaver | 2 246 | 1 750 | 1 750 | 0 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | |||||
71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 76 118 | 67 800 | 65 100 | 64 700 | |
72 | Særskatt på oljeinntekter | 125 386 | 111 900 | 105 100 | 100 500 | |
74 | Arealavgift mv. | 1 700 | 1 900 | 1 800 | 1 800 | |
5508 | 70 | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 3 293 | 4 900 | 6 300 | 6 600 |
5509 | 70 | Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | -61 | 10 | - | - |
5511 | Tollinntekter | |||||
70 | Toll | 2 882 | 2 900 | 3 000 | 3 000 | |
71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 229 | 195 | 205 | 200 | |
5521 | 70 | Merverdiavgift | 233 874 | 250 953 | 244 200 | 256 200 |
5526 | 70 | Avgift på alkohol | 12 239 | 12 540 | 12 470 | 12 600 |
5531 | 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 7 080 | 7 000 | 7 200 | 7 200 |
5536 | Avgift på motorvogner mv. | |||||
71 | Engangsavgift | 20 184 | 21 160 | 19 000 | 18 900 | |
72 | Årsavgift | 9 695 | 10 090 | 10 030 | 10 300 | |
73 | Vektårsavgift | 328 | 372 | 365 | 180 | |
75 | Omregistreringsavgift | 2 103 | 1 850 | 1 900 | 1 320 | |
5537 | 71 | Avgift på båtmotorer | 169 | 166 | 115 | 0 |
5538 | Veibruksavgift på drivstoff | |||||
70 | Veibruksavgift på bensin | 6 271 | 6 100 | 5 950 | 5 700 | |
71 | Veibruksavgift på autodiesel | 10 156 | 11 130 | 10 550 | 11 300 | |
5541 | 70 | Avgift på elektrisk kraft | 7 961 | 7 945 | 7 750 | 8 400 |
5542 | Avgift på mineralolje mv. | |||||
70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 1 335 | 2 000 | 1 850 | 1 900 | |
71 | Avgift på smøreolje mv. | 108 | 123 | 92 | 125 | |
5543 | Miljøavgift på mineralske produkter mv. | |||||
70 | CO2-avgift | 4 733 | 5 400 | 5 380 | 5 650 | |
71 | Svovelavgift | 35 | 34 | 34 | 48 | |
5546 | 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 49 | 47 | 35 | 5 |
5547 | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | |||||
70 | Trikloreten (TRI) | 1 | 1 | 1 | 1 | |
71 | Tetrakloreten (PER) | 1 | 1 | 1 | 1 | |
5548 | 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) | 282 | 415 | 368 | 400 |
5549 | 70 | Avgift på utslipp av NOX | 55 | 105 | 34 | 36 |
5550 | 70 | Miljøavgift plantevernmiddel | 64 | 50 | 50 | 50 |
5551 | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | |||||
70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum | 1 | 1 | 1 | 1 | |
71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven | 18 | 10 | 4 | 4 | |
5555 | 70 | Avgift på sjokolade og sukkervarer mv. | 1 265 | 1 250 | 1 380 | 1 425 |
5556 | 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 1 911 | 2 050 | 1 780 | 1 830 |
5557 | 70 | Avgift på sukker mv. | 201 | 197 | 197 | 210 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje | |||||
70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 1 222 | 1 350 | 1 320 | 1 500 | |
71 | Miljøavgift på kartong | 67 | 71 | 56 | 60 | |
72 | Miljøavgift på plast | 5 | 25 | 30 | 30 | |
73 | Miljøavgift på metall | -45 | 55 | 7 | 5 | |
74 | Miljøavgift på glass | 75 | 81 | 77 | 80 | |
5565 | 70 | Dokumentavgift | 7 310 | 7 800 | 7 400 | 7 700 |
Sektoravgifter1 | 1 911 | 2 139 | 2 142 | 2 223 | ||
5583 | 70 | Avgifter på frekvenser mv. | 236 | 297 | 279 | 307 |
5700 | Folketrygdens inntekter | |||||
71 | Trygdeavgift | 111 686 | 122 300 | 121 100 | 130 600 | |
72 | Arbeidsgiveravgift | 157 743 | 165 500 | 164 000 | 171 100 | |
Sum skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet | 1 055 482 | 1 079 505 | 1 057 303 | 1 093 391 |
1 Dette er en samlepost for sektoravgifter under de ulike departementene som berører flere kapitler og poster. Se tabell 9.1 for nærmere oversikt.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 1.3 viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2015, fordelt på kapittel og post. Summen av endringer fordelt på kapittel og post avviker noe fra summen av bokførte provenyvirkninger av nye skatte- og avgiftsendringer i tabell 1.1. Det skyldes at det i tabell 1.1 er trukket fra økt tilskudd ved innlevering av spillolje på 30 mill. kroner. Tilskuddsordningen posteres på budsjettets utgiftsside.
Tabell 1.3 Anslåtte bokførte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2015 fordelt på kapittel og post. Regnet i forhold til referansesystemet for 2015. Mill. kroner
Kap. | Post | Betegnelse | Endring |
---|---|---|---|
5501 | Skatter på formue og inntekt1 | ||
70 | Toppskatt mv. | -3 688 | |
72 | Fellesskatt | -636 | |
73 | Skatt på opparbeidede forpliktelser i rederiene | 0 | |
5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | ||
71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 0 | |
72 | Særskatt på oljeinntekter | 0 | |
74 | Arealavgift mv. | 0 | |
5508 | 70 | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 0 |
5509 | 70 | Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 0 |
5511 | Tollinntekter | ||
70 | Toll | -15 | |
71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 0 | |
5521 | 70 | Merverdiavgift | 155 |
5526 | 70 | Avgift på alkohol | 0 |
5531 | 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 0 |
5536 | Avgift på motorvogner mv. | ||
71 | Engangsavgift | -99 | |
72 | Årsavgift | -70 | |
73 | Vektårsavgift | -200 | |
75 | Omregistreringsavgift | -660 | |
5538 | Veibruksavgift på drivstoff | ||
70 | Veibruksavgift på bensin | -90 | |
71 | Veibruksavgift på autodiesel | -200 | |
5541 | 70 | Avgift på elektrisk kraft | 0 |
5542 | Avgift på mineralolje mv. | ||
70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 53 | |
71 | Avgift på smøreolje mv. | 27 | |
5543 | Miljøavgift på mineralske produkter mv. | ||
70 | CO2-avgift | 0 | |
71 | Svovelavgift | 12 | |
5546 | 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | -30 |
5547 | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | ||
70 | Trikloreten (TRI) | 0 | |
71 | Tetrakloreten (PER) | 0 | |
5548 | 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) | 0 |
5549 | 70 | Avgift på utslipp av NOX | 0 |
5550 | 70 | Miljøavgift plantevernmiddel | 0 |
5551 | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | ||
70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum | 0 | |
71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven | 0 | |
5555 | 70 | Avgift på sjokolade og sukkervarer mv. | 0 |
5556 | 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 0 |
5557 | 70 | Avgift på sukker mv. | 0 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje | 0 | |
70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 0 | |
71 | Miljøavgift på kartong | 0 | |
72 | Miljøavgift på plast | 0 | |
73 | Miljøavgift på metall | 0 | |
74 | Miljøavgift på glass | 0 | |
5565 | 70 | Dokumentavgift | 0 |
Gebyrer2 | -16 | ||
Sektoravgifter2 | -37 | ||
5583 | 70 | Avgift på frekvenser mv. | 0 |
5700 | Folketrygdens inntekter | ||
71 | Trygdeavgift | -1 352 | |
72 | Arbeidsgiveravgift | -19 | |
Sum endringer i skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet | -6 865 |
1 Virkninger gjelder for staten og kommunesektoren. Det vises til punkt 3.9 for omtale av de kommunale skatteørene.
2 For spesifisering av hvilke sektoravgifter og gebyrer som endres, vises det til tabell 1.1.
Kilde: Finansdepartementet.
1.5 Profilen på skatteopplegget
Regjeringen har lagt vekt på at brede grupper av befolkningen skal få del i skattelettelsene. I beregningene av hvordan skatteopplegget slår ut for ulike grupper sammenlignes skatten som følger av regjeringens forslag, med skatten som følger av referansesystemet for 2015. Beregningene inkluderer alle skatteendringer som det er mulig å regne på i skattemodellen LOTTE-Skatt, herunder endringer i satser og grenser i inntektsbeskatningen av personer og endringer i formuesskatten. Beregningene omfatter en netto lettelse på om lag 6,8 mrd. kroner påløpt. Fjerning av skattebegrensningsregelen for mottakere av supplerende stønad, overgangsordning for uførepensjonister, nedtrapping av skattefradraget for pensjonister mot uføretrygd, økt ligningsverdi på sekundærboliger og økt påslag i normrenten inngår ikke. Heller ikke endringer i selskapsbeskatningen eller avgiftsendringene er medregnet.
I disse beregningene får alle inntektsgrupper skattelettelser i gjennomsnitt, jf. tabell 1.4. Om lag halvparten av lettelsene går til personer med mellom 350 000 kroner og 1 mill. kroner i bruttoinntekt. Her befinner de fleste vanlige lønnsmottakerne seg.
Figur 1.1 viser skattelettelsen som andel av bruttoinntekt for ulike inntektsdesiler for personskatter. Desil 1 er de 10 pst. av personer 17 år og eldre med lavest inntekt, desil 10 er de 10 pst. med høyest inntekt. Figuren skiller mellom lettelser i inntektsskatten og i formuesskatten.
De 10 pst. med lavest inntekt får den største lettelsen målt som andel av bruttoinntekten. I laveste desil er det en del pensjonister. Det er særlig økt minstefradrag for pensjonsinntekt som har betydning for denne gruppen. Ettersom pensjonister generelt har relativt høy formue også på lave inntektsnivå, er formuesskattelettelsen som andel av bruttoinntekten også relativt høy. Lettelsene for de 10 pst. med høyest inntekt skyldes hovedsakelig lavere formuesskatt.
Tabell 1.4 viser hvordan endringene i skattleggingen av personinntekt og formue påvirker gjennomsnittsskatten i ulike bruttoinntektsintervaller. I gjennomsnitt reduseres skatten med om lag 1 600 kroner, som tilsvarer 0,4 pst. av bruttoinntekten. Lettelsen i formuesskatten utgjør i gjennomsnitt om lag 1 000 kroner. På lave inntektsnivåer er skattelettelsen relativt liten målt i kroner. Det må ses i sammenheng med at disse gruppene allerede betaler svært lite skatt. Fra om lag 200 000 kroner i bruttoinntekt er gjennomsnittlig skattelettelse om lag 800 – 1 000 kroner, og den stiger med inntekten. Gruppen med over 2 mill. kroner i bruttoinntekt får i gjennomsnitt en skattelettelse på om lag 38 400 kroner. Lettelsen utgjør om lag 1,1 pst. av gjennomsnittlig bruttoinntekt for denne gruppen. Vel 36 000 kroner kommer fra lavere formuesskatt. Denne gruppen fikk om lag 39 000 kroner lavere skatt i 2014. Til sammenligning er det beregnet at personer med over 2 mill. kroner i bruttoinntekt fikk 270 000 kroner i økt skatt fra 2005 til 2013.
Tabell 1.4 Gjennomsnittlig endring i skatt for alle personer 17 år og eldre. Forslaget sammenlignet med referansesystemet for 2015 (2014-regler framført til 2015). Negative tall betyr lettelser. Kroner
Bruttoinntekt | Antall | Gjennomsnittlig skatt i 2014 (pst.) | Gjennomsnittlig endring i skatt | Gjennomsnittlig endring i pst. av bruttoinntekten | Herav: Gjennomsnittlig endring i formuesskatt |
---|---|---|---|---|---|
0 – 150 000 kr | 551 100 | 5,6 | -500 | -0,7 | -200 |
150 000 – 200 000 kr | 256 900 | 7,1 | -500 | -0,3 | -300 |
200 000 – 250 000 kr | 334 700 | 11,5 | -1 000 | -0,4 | -400 |
250 000 – 300 000 kr | 357 100 | 16,2 | -900 | -0,3 | -400 |
300 000 – 350 000 kr | 369 000 | 18,9 | -800 | -0,2 | -500 |
350 000 – 400 000 kr | 356 400 | 21,0 | -900 | -0,2 | -500 |
400 000 – 450 000 kr | 350 900 | 22,5 | -1 000 | -0,2 | -500 |
450 000 – 500 000 kr | 321 700 | 23,6 | -1 100 | -0,2 | -600 |
500 000 – 600 000 kr | 487 000 | 24,9 | -1 500 | -0,3 | -700 |
600 000 – 750 000 kr | 370 100 | 27,6 | -2 300 | -0,4 | -1 000 |
750 000 – 1 mill. kr | 245 300 | 30,8 | -3 100 | -0,4 | -1 700 |
1 mill. kr – 2 mill. kr | 171 000 | 35,1 | -5 900 | -0,5 | -4 200 |
2 mill. kr og over | 28 300 | 37,9 | -38 400 | -1,1 | -36 100 |
I alt | 4 199 500 | 25,1 | -1 600 | -0,4 | -1 000 |
Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.
Selvstendig næringsdrivende kommer godt ut av skatteendringene. For personer som har hovedinntekten fra selvstendig næringsvirksomhet, vil samlede lettelser utgjøre om lag 425 mill. kroner. Dette innebærer en gjennomsnittlig lettelse på 3 600 kroner, hvorav 2 900 kroner kan tilskrives formuesskatten.
Eiere av næringsvirksomhet som ikke er selvstendig næringsdrivende, vil også få betydelige lettelser i formuesskatten. Noen eiere av næringseiendom kan likevel få økt formuesskatt når ligningsverdien på slike eiendommer øker. Det kan gjelde for eiere av eiendommer med høy gjeldsgrad fordi skatteverdien av gjelden går ned når formuesskattesatsen reduseres. Økte ligningsverdier av næringseiendom er samtidig viktig fordi det bidrar til større grad av skattemessig likebehandling av ulike typer investeringer. Lavere formuesskatt på andre formuesobjekter vil motvirke eventuell økt formuesskatt på næringseiendom.
Oppryddingen i skattereglene for deltakerlignede selskaper samt enkelte avgiftsendringer trekker isolert sett i retning av økt skatt for næringslivet. Samtidig vil enkelte forslag til lettelser i bilavgiftene, blant annet redusert omregistreringsavgift og redusert vektårsavgift for tyngre kjøretøy, bidra til reduserte kostnader for næringslivet. Innføring av nøytral merverdiavgift i staten innebærer at private tilbydere av tjenester i større grad kan konkurrere om å utføre oppgaver i statlig sektor. Økt grense for registrering i merverdiavgiftsregisteret innebærer at færre små næringsdrivende må forholde seg til de administrative byrdene som følger av å være registrert for merverdiavgift.
Lønnstakere (de med lønn som hovedinntekt) får også en betydelig lettelse med forslaget til skatteopplegg for 2015. De foreslåtte endringene som kan beregnes i LOTTE-Skatt, gir en samlet lettelse til denne gruppen på om lag 4,1 mrd. kroner. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig skattelettelse på 1 800 kroner per lønnstaker, herav 900 kroner i redusert formuesskatt.
Alderspensjonister kommer i gjennomsnitt bedre ut enn lønnstakere. Samlet får pensjonistene som gruppe om lag 1,8 mrd. kroner lavere skatt. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig skattelettelse på om lag 2 100 kroner, herav 1 700 kroner i redusert formuesskatt. Lettelser i formuesskatten er særlig viktig for denne gruppen ettersom mange alderspensjonister har nedbetalt huslån og har netto formue i form av bankinnskudd og verdipapirer. 32 pst. av pensjonistene betaler formuesskatt med dagens regler, mens kun 14 pst. av alle skattytere gjør det. Tabell 1.5 viser gjennomsnittlig skatt for AFP- og alderspensjonister med forslaget samt lettelser samlet og i formuesskatten.
Tabell 1.5 Gjennomsnittlig endring i skatt for alderspensjonister (personer med rett til særskilt skattefradrag for pensjonister). Forslaget sammenlignet med referansesystemet for 2015 (2014-regler framført til 2015). Negative tall betyr lettelser. Kroner
Bruttoinntekt | Antall | Gjennomsnittlig skatt i 2014 | Gjennomsnittlig endring i skatt per person | Herav: Endring i formuesskatt |
---|---|---|---|---|
0 – 150 000 kr | 37 600 | 0,6 | -200 | -200 |
150 000 – 200 000 kr | 119 200 | 1,3 | -700 | -400 |
200 000 – 250 000 kr | 142 600 | 6,5 | -1 500 | -600 |
250 000 – 300 000 kr | 125 900 | 12,7 | -1 300 | -800 |
300 000 – 350 000 kr | 113 300 | 16,5 | -1 000 | -1 000 |
350 000 – 400 000 kr | 83 400 | 19,2 | -1 400 | -1 400 |
400 000 – 450 000 kr | 57 900 | 21,3 | -1 800 | -1 800 |
450 000 – 500 000 kr | 41 600 | 23,0 | -2 400 | -2 400 |
500 000 – 600 000 kr | 48 200 | 24,7 | -3 300 | -2 900 |
600 000 – 750 000 kr | 38 400 | 27,1 | -4 300 | -3 400 |
750 000 – 1 mill. kr | 27 400 | 30,0 | -5 500 | -4 500 |
1 mill. kr – 2 mill. kr | 19 200 | 34,5 | -10 900 | -9 700 |
2 mill. kr og over | 3 400 | 36,2 | -64 200 | -63 000 |
I alt | 858 000 | 19,6 | -2 100 | -1 700 |
Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.
Beregningene ovenfor viser hvordan skatteendringene slår ut i gjennomsnitt for ulike inntektsgrupper. Beregningene på individnivå viser at 98 pst. av skattyterne får lettelser eller om lag uendret skatt, mens om lag 2 pst. av skattyterne får en skatteøkning. Gjennomsnittsinntekten er høyest blant de som får de største lettelsene. Men også blant de som får skatteøkninger over 2 000 kroner, er gjennomsnittsinntekten høy. Det er særlig fjerningen av klasse 2 og økt verdsettelse av næringseiendom i formuesskatten som kan føre til en isolert skjerpelse av en viss størrelse. Dette må ses i lys av at gruppen som omfattes av klasse 2, får samme skattebelastning som enslige eller samboere med tilsvarende inntekt. For de som mister klasse 2, vil skjerpelsen dempes gjennom andre lettelser i opplegget.
Gini-koeffisienten er et mye brukt mål på inntektsulikheten i samfunnet. Norge er et av landene i Europa med jevnest inntektsfordeling målt ved Gini-koeffisienten. Forslaget til skatteopplegg vil gi om lag uendret Gini-koeffisient fra 2014 til 2015. Det gjenspeiler at omfordelingen gjennom skattesystemet endrer seg lite med regjeringens skatteforslag.
1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser
Tabell 1.6 viser skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2014 og med regjeringens forslag for 2015. Etter justering med anslått vekst i lønn, pensjon eller pris fra 2014 til 2015 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra nivået på de ulike vekstanslagene. Lønnsveksten anslås til 3,3 pst., prisveksten til 2,1 pst. og veksten i ordinær alderspensjon til 2,5 pst. For øvrig vises det til forslag til skattevedtak i denne proposisjonen og til oversikt over fradrag og beløpsgrenser på departementets internettside.
Tabell 1.6 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2014 og forslag for 2015
2014-regler | 2015-regler | Endring 2014 – 2015 | |
---|---|---|---|
Skatt på alminnelig inntekt | |||
Personer1 | 27 pst. | 27 pst. | - |
Bedrifter2 | 27 pst. | 27 pst. | - |
Toppskatt | |||
Trinn 1 | |||
Innslagspunkt | 527 400 kr | 552 300 kr | 4,7 pst. |
Sats3 | 9,0 pst. | 9,0 pst. | - |
Trinn 2 | |||
Innslagspunkt | 857 300 kr | 885 600 kr | 3,3 pst. |
Sats | 12,0 pst. | 12,0 pst. | - |
Trygdeavgift | |||
Nedre grense for å betale trygdeavgift | 39 600 kr | 49 650 kr | 25 pst. |
Opptrappingssats | 25,0 pst. | 25,0 pst. | - |
Sats | |||
Lønnsinntekt | 8,2 pst. | 8,1 pst. | -0,1 pst.enhet |
Fiske, fangst og barnepass4 | 8,2 pst. | 8,1 pst. | -0,1 pst.enhet |
Annen næringsinntekt | 11,4 pst. | 11,3 pst. | -0,1 pst.enhet |
Pensjonsinntekt mv. | 5,1 pst. | 5,1 pst. | - |
Arbeidsgiveravgift | |||
Sone I | 14,1 pst. | 14,1 pst. | - |
Sone Ia | 14,1 pst. | 14,1 pst. | - |
Sone II | 10,6 pst. | 10,6 pst. | - |
Sone III | 6,4 pst. | 6,4 pst. | - |
Sone IV | 5,1 pst. | 5,1 pst. | - |
Sone IVa | 7,9 pst. | 7,9 pst. | - |
Sone V | 0,0 pst. | 0,0 pst. | - |
Høyeste effektive marginale skattesatser | |||
Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift | 47,2 pst. | 47,1 pst. | -0,1 pst.enhet |
Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift | 53,7 pst. | 53,6 pst. | -0,1 pst.enhet |
Pensjonsinntekt5 | 44,1 pst. | 44,1 pst. | - |
Næringsinntekt4 | 50,4 pst. | 50,3 pst. | -0,1 pst.enhet |
Utbytte og uttak6 | 46,7 pst. | 46,7 pst. | - |
Personfradrag | |||
Klasse 1 | 48 800 kr | 50 400 kr | 3,3 pst. |
Klasse 2 | 72 000 kr | Utgår | Utgår |
Minstefradrag i lønnsinntekt | |||
Sats | 43,0 pst. | 43,0 pst. | - |
Nedre grense | 4 000 kr | 4 000 kr | - |
Øvre grense7 | 84 150 kr | 87 950 kr | 4,5 pst. |
Minstefradrag i pensjonsinntekt | |||
Sats | 27,0 pst. | 29,0 pst. | 2 pst.enheter |
Nedre grense | 4 000 kr | 4 000 kr | - |
Øvre grense | 70 400 kr | 72 200 kr | 2,6 pst. |
Særskilt fradrag i arbeidsinntekt8 | 31 800 kr | 31 800 kr | - |
Særfradrag for uførhet mv. | 32 000 kr | Utgår | Utgår |
Særfradrag for enslige forsørgere | 48 804 kr | 48 804 kr | - |
Særskilt skattefradrag for pensjonister | |||
Maksimalt beløp | 30 000 kr | 30 800 kr | 2,7 pst. |
Nedtrapping, trinn 1 | |||
Innslagspunkt | 175 900 kr | 180 800 kr | 2,8 pst. |
Sats | 15,3 pst. | 15,3 pst. | - |
Nedtrapping, trinn 2 | |||
Innslagspunkt | 266 900 kr | 273 650 kr | 2,5 pst. |
Sats | 6,0 pst. | 6,0 pst. | - |
Skattebegrensningsregelen9 | |||
Avtrappingssats | 55,0 pst. | 55,0 pst. | - |
Skattefri nettoinntekt | |||
Enslig | 131 400 kr | 135 700 kr | 3,3 pst. |
Gift | 120 800 kr | 124 800 kr | 3,3 pst. |
Formuestillegget | |||
Sats | 1,5 pst. | 1,5 pst. | - |
Enslig | 200 000 kr | 200 000 kr | - |
Gift | 100 000 kr | 100 000 kr | - |
Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms | |||
Klasse 1 | 15 000 kr | 15 500 kr | 3,3 pst. |
Klasse 2 | 15 000 kr | Utgår | Utgår |
Sjømannsfradraget | |||
Sats | 30,0 pst. | 30,0 pst. | - |
Øvre grense | 80 000 kr | 80 000 kr | - |
Fiskerfradraget | |||
Sats | 30,0 pst. | 30,0 pst. | - |
Øvre grense | 150 000 kr | 150 000 kr | - |
Særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv. | |||
Inntektsuavhengig fradrag | 63 500 kr | 63 500 kr | - |
Sats utover inntektsuavhengig fradrag | 38,0 pst. | 38,0 pst. | - |
Maksimalt samlet fradrag | 166 400 kr | 166 400 kr | - |
Særfradrag for store sykdomsutgifter10 | |||
Nedre grense | 9 180 kr | 9 180 kr | - |
Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning | 15 000 kr | 15 000 kr | - |
Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid | |||
Sats per km | 1,50/0,70 kr | 1,50/0,70 kr | - |
Nedre grense for fradraget | 15 000 kr | 15 000 kr | - |
Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner | 16 800 kr | 16 800 kr | - |
Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. | 3 850 kr | 3 850 kr | - |
Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU) | |||
Sats for skattefradrag | 20,0 pst. | 20,0 pst. | - |
Maksimalt årlig sparebeløp | 25 000 kr | 25 000 kr | - |
Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen | 200 000 kr | 200 000 kr | - |
Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn | |||
Øvre grense | |||
Ett barn | 25 000 kr | 25 000 kr | - |
Tillegg per barn utover det første | 15 000 kr | 15 000 kr | - |
Skattefri kilometergodtgjørelse ved yrkeskjøring med privatbil | |||
Sats per kilometer til og med 10 000 km | 4,05 kr | 4,10 kr | 1,2 pst. |
Sats per kilometer over 10 000 km | 3,45 kr | 3,45 kr | - |
Formuesskatt11 | |||
Kommune | |||
Innslagspunkt | 1 000 000 kr | 1 200 000 kr | 20,0 pst. |
Sats | 0,7 pst. | 0,7 pst. | - |
Stat | |||
Innslagspunkt | 1 000 000 kr | 1 200 000 kr | 20,0 pst. |
Sats | 0,3 pst. | 0,05 pst. | -0,25 pst.enheter |
Verdsettingsrabatter (i pst. av markedsverdi) | |||
Primærbolig | 75 pst. | 75 pst. | - |
Næringseiendom og sekundærbolig | 40 pst. | 20 pst. | -20 pst. enheter |
Først anskaffede sekundærbolig | 40 pst. | 40 pst. | - |
Avskrivningssatser | |||
Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.) | 30 pst. | 30 pst. | - |
Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi) | 20 pst. | 20 pst. | - |
Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.) | 20 pst. | 20 pst. | - |
Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar mv.)12 | 20 (30) pst. | 20 (30) pst. | - |
Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.) | 14 pst. | 14 pst. | - |
Saldogruppe f (fly, helikopter) | 12 pst. | 12 pst. | - |
Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak) | 5 pst. | 5 pst. | - |
Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.) 13,14 | 4 (6/10) pst. | 4 (6/10) pst. | - |
Saldogruppe i (forretningsbygg) | 2 pst. | 2 pst. | - |
Saldogruppe j (tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg) | 10 pst. | 10 pst. | - |
1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 23,5 pst.
2 Særskatten for petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten er henholdsvis 51 og 31 pst.
3 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.
4 Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 8,2 pst. trygdeavgift på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 8,2 pst. og 11,4 pst. trygdeavgift. Disse satsene foreslås redusert til hhv. 8,1 pst. og 11,3 pst. fra 2015.
5 For personer som omfattes av skattebegrensningsregelen, kan den høyeste effektive marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.
6 Inkludert 27 pst. selskapsskatt.
7 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 87 950 kroner for 2015.
8 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.
9 Skattebegrensningsregelen oppheves for uførepensjonister fra 2015.
10 Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres med 2014-regler.
11 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.
12 Det ble innført 10 pst. startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe d i 2014.
13 Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 10 pst. Satsen på 10 pst. gjelder også anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.
14 Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 1.7 viser gjeldende satser for merverdiavgift og særavgifter samt forslag til satser for 2015. Alle særavgiftssatser er i utgangspunktet justert opp med 2,1 pst. fra 2014 til 2015 for å ta hensyn til forventet prisvekst. Små avvik fra dette skyldes avrundinger av satsene. For øvrig vises det til avgiftsvedtak i denne proposisjonen.
Tabell 1.7 Avgiftssatser i 2014 og foreslåtte satser for 2015
Avgiftskategori | 2014-regler | Forslag 2015 | Endring i pst. |
---|---|---|---|
Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien1 | |||
Generell sats | 25 | 25 | - |
Redusert sats | 15 | 15 | - |
Lav sats | 8 | 8 | - |
Avgift på alkoholholdige drikkevarer | |||
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 vol.pst., kr/vol.pst. og liter | 6,98 | 7,13 | 2,1 |
Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 vol.pst., kr/vol.pst. og liter | 4,54 | 4,64 | 2,2 |
Annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 vol.pst., kr/liter | |||
a) 0,0 – 0,7 vol.pst. | - | - | - |
b) 0,7 – 2,7 vol.pst. | 3,12 | 3,19 | 2,2 |
c) 2,7 – 3,7 vol.pst. | 11,74 | 11,99 | 2,1 |
d) 3,7 – 4,7 vol.pst. | 20,34 | 20,77 | 2,1 |
Avgift på tobakkvarer | |||
Sigarer, kr/100 gram | 239 | 244 | 2,1 |
Sigaretter, kr/100 stk | 239 | 244 | 2,1 |
Røyketobakk, kr/100 gram | 239 | 244 | 2,1 |
Snus, kr/100 gram | 97 | 99 | 2,1 |
Skrå, kr/100 gram | 97 | 99 | 2,1 |
Sigarettpapir, kr/100 stk. | 3,65 | 3,73 | 2,2 |
Engangsavgift på kjøretøy | |||
Personbiler mv. Avgiftsgruppe a2 | |||
Egenvekt, kr/kg | |||
første 1 150 kg | 38,30 | 39,10 | 2,1 |
neste 250 kg | 83,50 | 85,25 | 2,1 |
neste 100 kg | 167,01 | 170,52 | 2,1 |
resten | 194,23 | 198,31 | 2,1 |
Motoreffekt, kr/kW | |||
første 70 kW | 0 | 0,00 | - |
neste 30 kW | 240,00 | 245,04 | 2,1 |
neste 40 kW | 695,00 | 709,60 | 2,1 |
resten | 1 720,00 | 1 756,12 | 2,1 |
NOX-utslipp, kr per mg/km | 46,14 | 47,11 | 2,1 |
CO2-utslipp, kr per g/km | |||
første 105 g/km | 0 | 0,00 | - |
neste 15 g/km | 779,00 | 795,36 | 2,1 |
neste 40 g/km | 785,00 | 801,49 | 2,1 |
neste 70 g/km | 1 830,00 | 1 868,43 | 2,1 |
resten | 2 938,00 | 2 999,70 | 2,1 |
fradrag for utslipp under 105 g/km, gjelder ned til 50 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 105 g/km | 829,00 | 846,41 | 2,1 |
fradrag for utslipp under 50 g/km, gjelder kun kjøretøy med utslipp under 50 g/km | 984,00 | 1 004,66 | 2,1 |
Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b,3 | |||
egenvekt, pst. av personbilavgift | 22 | 22 | - |
motoreffekt, pst. av personbilavgift | 22 | 22 | - |
NOX-utslipp, pst. av personbilavgift | 30 | 30 | - |
CO2-utslipp, pst. av personbilavgift | 30 | 30 | - |
Campingbiler. Avgiftsgruppe c,4 | |||
pst. av personbilavgift | 22 | 22 | - |
Beltebiler. Avgiftsgruppe e, | |||
pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | 36 | 36 | - |
Motorsykler. Avgiftsgruppe f, | |||
stykkavgift, kr | 11 043 | 7 895 | -28,5 |
Motoreffekt, kr/kW | |||
første 11 kW | 0 | 0 | - |
resten | 491,44 | 250,00 | -49,1 |
Slagvolum, kr/cm3 | |||
første 125 cm3 | 0 | 0 | - |
neste 775 cm3 | 37,93 | 32,14 | -15,3 |
resten | 83,17 | 70,48 | -15,3 |
Snøscootere. Avgiftsgruppe g | |||
Egenvekt, kr/kg | |||
første 100 kg | 15,56 | 13,19 | -15,2 |
neste 100 kg | 31,13 | 26,38 | -15,3 |
resten | 62,23 | 52,74 | -15,2 |
Motoreffekt, kr/kW | |||
første 20 kW | 41,51 | 21,19 | -49,0 |
neste 20 kW | 82,99 | 42,37 | -48,9 |
resten | 165,96 | 84,72 | -49,0 |
Slagvolum, kr/cm3 | |||
første 200 cm3 | 3,25 | 2,32 | -28,6 |
neste 200 cm3 | 6,49 | 4,64 | -28,5 |
resten | 12,97 | 9,27 | -28,5 |
Drosje. Avgiftsgruppe h,5 | |||
egenvekt, pst. av personbilavgift | 40 | 40 | - |
motoreffekt, pst. av personbilavgift | 40 | 40 | - |
NOX-utslipp, pst. av personbilavgift | 100 | 100 | - |
CO2-utslipp, pst. av personbilavgift | 100 | 100 | - |
Veteranbiler. Avgiftsgruppe i, | |||
stykkavgift, kr | 3 637 | 3 713 | 2,1 |
Minibusser. Avgiftsgruppe j,6 | |||
pst. av personbilavgift | 40 | 40 | - |
Årsavgift, kr/år | |||
Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter | 2 995 | 3 060 | 2,2 |
Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter | 3 490 | 3 565 | 2,1 |
Campingtilhengere | 1 120 | 0 | -100,0 |
Motorsykler | 1 835 | 1 875 | 2,2 |
Traktorer, mopeder mv. | 425 | 435 | 2,4 |
Vektårsavgift, kr/år | varierer | varierer | -51,6 |
Omregistreringsavgift | varierer | varierer | -33,6 |
Veibruksavgift på drivstoff, kr/liter | |||
Bensin7 | 4,87 | 4,87 | 0,0 |
Autodiesel8 | 3,82 | 3,82 | 0,0 |
Biodiesel som oppfyller bærekraftskriteriene | 1,91 | 1,91 | 0,0 |
Avgift på elektrisk kraft, øre/kWh | |||
Generell sats | 12,39 | 12,65 | 2,1 |
Redusert sats | 0,45 | 0,45 | - |
Grunnavgift på mineralolje mv. | |||
Mineralolje, kr/liter | 1,557 | 1,590 | 2,1 |
Mineralolje i treforedlingsindustrien, produksjon av fargestoffer og pigmenter, kr/liter | 0,126 | 0,126 | - |
Avgift på smøreolje, kr/liter | 1,94 | 2,59 | 33,5 |
CO2-avgift | |||
Petroleumsvirksomhet, kr/liter eller Sm3 | 0,98 | 1,00 | 2,0 |
Mineralolje generell sats, kr/liter | 0,88 | 0,90 | 2,3 |
Mineralolje ilagt veibruksavgift, kr/liter | 0,62 | 0,63 | 1,6 |
Mineralolje til innenriks kvotepliktig luftfart, kr/liter | 0,56 | 0,57 | 1,8 |
Mineralolje til annen innenriks luftfart, kr/liter | 0,84 | 0,86 | 2,4 |
Mineralolje til treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien, kr/liter | 0,31 | 0,31 | - |
Mineralolje til fiske og fangst i nære farvann, kr/liter | 0,26 | 0,27 | 3,8 |
Bensin, kr/liter | 0,93 | 0,95 | 2,2 |
Naturgass, kr/Sm3 | 0,66 | 0,67 | 1,5 |
LPG, kr/kg | 0,99 | 1,01 | 2,0 |
Redusert sats for naturgass, kr/Sm3 | 0,05 | 0,05 | - |
Svovelavgift, kr/liter | 0,079 | 0,081 | 2,5 |
Avgift på utslipp av NOX, kr/kg | 17,33 | 17,69 | 2,1 |
Avgift på sluttbehandling av avfall, kr/tonn | |||
Avgift på biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene | 488 | 0 | -100,0 |
Avgift på deponering av annet avfall | 294 | 0 | -100,0 |
Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), kr/kg | 66,65 | 68,05 | 2,1 |
Avgift på HFK og PFK, kr/tonn CO2-ekvivalenter | 330 | 337 | 2,1 |
Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., kr/kg | 18,91 | 19,31 | 2,1 |
Avgift på alkoholfrie drikkevarer | |||
Ferdigvare, kr/liter | 3,12 | 3,19 | 2,2 |
Konsentrat (sirup), kr/liter | 19,03 | 19,43 | 2,1 |
Sukkeravgift, kr/kg | 7,32 | 7,47 | 2,0 |
Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk. | |||
Grunnavgift, engangsemballasje | 1,10 | 1,12 | 1,8 |
Miljøavgift | |||
a) Glass og metall | 5,34 | 5,45 | 2,1 |
b) Plast | 3,22 | 3,29 | 2,2 |
c) Kartong og papp | 1,32 | 1,35 | 2,3 |
Dokumentavgift, pst. av salgsverdi | 2,5 | 2,5 | - |
1 Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentenheter.
2 Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.
3 Gruppe b: Varebiler klasse 2. Endring oppgitt i prosentenheter. Høyeste trinn i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe b, og nest høyeste trinn er på 25 pst. av avgiften for personbiler.
4 Gruppe c: Campingbiler. Endring oppgitt i prosentenheter. Ilegges ikke NOX-komponent.
5 Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. Endring oppgitt i prosentenheter. De to høyeste trinnene i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe h.
6 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentenheter. Høyeste trinn i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe j. Ilegges ikke NOX- komponent.
7 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.
8 Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere. Satsen gjelder også biodiesel som ikke oppfyller bærekraftskriteriene.
Kilde: Finansdepartementet.
1.7 Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter
Tabell 1.8 gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til 1 261 mrd. kroner i 2014. Av dette tilfaller om lag 87 pst. staten, i underkant av 11 pst. kommunene og drøyt 2 pst. fylkeskommunene.
Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere. Av statens skatte- og avgiftsinntekter kommer om lag 32 pst. fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Om lag 26 pst. kommer fra personlige skattytere, mens om lag 23 pst. er inntekts- og formuesskatt fra etterskuddspliktige samt arbeidsgiveravgift i Fastlands-Norge. Om lag 16 pst. av statens inntekter i 2014 kommer fra skatter og avgifter i petroleumssektoren. Andre skatter og avgifter utgjør om lag 3 pst.
Tabell 1.8 Påløpte skatter og avgifter fordelt på skattekreditorer. Anslag for 2014. Mrd. kroner
I alt | Stat | Kommune | Fylke | |
---|---|---|---|---|
Personlige skattytere | 443,2 | 285,8 | 129,4 | 27,9 |
Skatt på alminnelig inntekt | 283,6 | 135,5 | 120,2 | 27,9 |
Toppskatt | 23,9 | 23,9 | - | - |
Trygdeavgift | 122,5 | 122,5 | - | - |
Formuesskatt | 13,2 | 3,9 | 9,2 | - |
Bedrifter (etterskuddspliktige) | 84,8 | 83,2 | 1,4 | 0,2 |
Inntektsskatt (medregnet kraftverk) | 84,5 | 82,9 | 1,4 | 0,2 |
Formuesskatt | 0,4 | 0,4 | - | - |
Eiendomsskatt | 9,0 | - | 9,0 | - |
Arbeidsgiveravgift | 165,9 | 165,9 | - | - |
Avgifter | 349,4 | 349,4 | - | - |
Merverdiavgift | 246,6 | 246,6 | - | - |
Særavgifter og toll | 102,8 | 102,8 | - | - |
Petroleum | 174,0 | 174,0 | - | - |
Skatt på inntekt | 165,8 | 165,8 | - | - |
Avgift på utvinning mv. | 8,2 | 8,2 | - | - |
Andre skatter og avgifter | 34,2 | 33,6 | 0,6 | - |
Trygde- og pensjonspremier, andre stats- og trygderegnskaper1 | 25,6 | 25,6 | - | - |
Skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer | 2,8 | 2,8 | - | - |
Arveavgift | 1,8 | 1,8 | - | - |
Andre skatter og avgifter2 | 4,1 | 3,5 | 0,6 | - |
Samlede skatter og avgifter | 1 260,5 | 1 092,0 | 140,3 | 28,2 |
Herav direkte skatter | 911,1 | 742,6 | 140,3 | 28,2 |
1 Blant annet Statens pensjonskasse.
2 Herunder en del inntektsposter som grupperes som skatteinntekt i nasjonalregnskapet, men som ikke føres som skatteinntekt i statsbudsjettet.
Kilde: Finansdepartementet.
2 Skatte- og avgiftssystemet – hovedelementer og utviklingstrekk
2.1 Innledning
Skatte- og avgiftssystemet finansierer offentlige velferdsordninger og bidrar til omfordeling. Skatter og avgifter bør innrettes slik at de bidrar til høy verdiskaping og en god utnyttelse av ressursene i samfunnet. Det bør unngås at skattesystemet påfører skattyterne og myndighetene unødig store administrative kostnader. Skatter og avgifter spiller dessuten en rolle i konjunkturreguleringen. Skattesystemet bidrar til en automatisk stabilisering av økonomien fordi innbetalingen av skatt går opp i gode tider og ned i dårlige.
Figur 2.1 viser anslag for samlede skatter og avgifter til stat og kommuner for 2014. Beskrivelsen i dette kapitlet tar utgangspunkt i reglene for 2014. Figuren illustrerer tallene i tabell 1.8 og viser at de største skatteinntektene kommer fra skatt på alminnelig inntekt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og petroleumsskatt.
De ulike skatteartene kan deles inn i direkte skatter og indirekte skatter.
Direkte skatter omfatter blant annet inntektsskatt for personer og bedrifter, formuesskatt og eiendomsskatt. De direkte skattene utgjør 72 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene. Av dette er 47 pst. inntektsskatt for personer, inkludert trygdeavgift og toppskatt, og 27 pst. inntektsskatt for bedrifter, inkludert petroleumsvirksomhet. Skatteinntektene fra fastlandsbedriftene utgjør 8 pst. av skatteinntektene fra Fastlands-Norge.
Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter og toll og utgjør 28 pst. av samlede skatter og avgifter. Merverdiavgiften er den største inntektskilden blant de indirekte skattene og utgjør 20 pst. av samlede skatter og avgifter, mens særavgiftene samlet utgjør 8 pst. Tollavgiftene har i dag liten betydning for statens inntekter.
2.2 Retningslinjer for et godt skattesystem
Skattesystemet påvirker arbeidstilbud, forbruk, sparing og investeringer. Det er derfor viktig at skattesystemet er utformet med utgangspunkt i noen grunnleggende prinsipper som sikrer at ressursene i samfunnet utnyttes mest mulig effektivt. Dette kan oppnås ved
først å benytte skatter og avgifter som bidrar til bedre ressursbruk (for eksempel miljøavgifter),
deretter å benytte nøytrale skatter som ikke påvirker valgene til produsenter og forbrukere (for eksempel grunnrenteskatter i petroleumsnæringen og kraftnæringen) og
til slutt å bruke vridende skatter for å oppnå tilstrekkelige inntekter til fellesskapet og mål om omfordeling.
De samfunnsøkonomiske kostnadene som oppstår ved vridende beskatning, bør holdes så lave som mulig. Skatte- og avgiftssystemet har siden skattereformen i 1992 bygget på prinsippene om brede skattegrunnlag, lave satser og symmetrisk behandling av inntekter og utgifter. Det bidrar til å holde kostnadene ved beskatning nede og til at skattyterne i stor grad behandles likt. Brede skattegrunnlag som fanger opp alle typer inntekter, er en forutsetning for at personer med lik inntekt skal skattlegges likt, og for at progressiviteten i skattesatsene vil føre til bedre fordeling. Endringene i skattesystemet som følge av skattereformen i 1992 og endringer i etterfølgende år har utvidet skattegrunnlaget slik at det er blitt bedre samsvar mellom skattbar inntekt og faktisk inntekt. Prinsippet om brede skattegrunnlag fikk fornyet oppslutning i forbindelse med skattereformen i 2006. Dette prinsippet har også ligget til grunn for endringer i formuesskatten de siste årene.
Unntak og særordninger i skattesystemet for å støtte bestemte grupper, bransjer eller aktiviteter gjør skattesystemet mindre effektivt og mer administrativt komplisert og krevende. For å opprettholde skatteinntektene må andre skatter og avgifter økes, og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattlegging øker vanligvis mer enn proporsjonalt med økte skattesatser. Dersom det er ønskelig å støtte en bestemt aktivitet eller gruppe i samfunnet, er tiltak over budsjettets utgiftsside ofte både mindre kostbare og mer treffsikre fordi de kan rettes mer direkte mot målet.
I en del tilfeller kan det være konflikter mellom ulike mål for skattesystemet. Ved utformingen av skatte- og avgiftssystemet må derfor ulike hensyn veies mot hverandre. Generelt bør en enkelt skatte- og avgiftsart ikke rettes inn mot flere mål.
I Norge gjør offentlig finansiering av omfattende velferdsoppgaver det nødvendig å opprettholde betydelige skatte- og avgiftsinntekter. En del skatter og avgifter skal imidlertid også ivareta andre viktige hensyn utover å skaffe staten inntekter. Det gjelder i første rekke ønsket om å omfordele inntekt og hensynet til helse og miljø.
Skattesystemet bidrar til omfordeling blant annet ved at gjennomsnittsskatten stiger med inntekten. Skatt på lønn trekker i retning av et lavere arbeidstilbud, men skattesystemet bør så langt som mulig bidra til gode beslutninger om arbeidsdeltakelse, utdanning og yrkesvalg. Empirisk forskning indikerer at lavinntektsgruppenes arbeidstilbud påvirkes mer av endringer i økonomiske rammebetingelser enn arbeidstilbudet til høyinntektsgrupper.
Personer med de laveste inntektene betaler lite eller ingen skatt. Endringer i skattesystemet har derfor liten betydning for denne gruppen. Mange med vedvarende lav inntekt er ikke i arbeid. Skattereglene bør i størst mulig grad utformes slik at det lønner seg å arbeide. For personer som mottar trygd til erstatning for (midlertidig) tapt arbeidsinntekt som følge av helseproblemer eller arbeidsledighet, er dessuten samspillet mellom trygde- og skatteregler vesentlig for insentivene til å komme tilbake i jobb eller øke arbeidstiden. En utfordring i skatte- og velferdspolitikken er å balansere hensynet til inntektssikring mot hensynet til arbeidsinsentiver. Dette illustreres i boks 2.1 som viser at det i noen tilfeller kan være liten økonomisk gevinst ved å arbeide framfor å motta trygd.
Boks 2.1 Insentiver til å arbeide avhenger av både skatte- og trygdesystemet
Insentiver til arbeid påvirkes både av skattesatsene på arbeid og av eventuelle netto overføringer den enkelte mottar. Inntektssikringssystemet i Norge (i første rekke folketrygden) består av en rekke overføringsordninger som gjør at personer som av ulike grunner er utenfor arbeidsmarkedet, har en inntekt å leve av. Eksempler er uførepensjon («uføretrygd» fra 2015) og dagpenger ved arbeidsledighet. Disse ordningene faller ofte helt eller delvis bort når en begynner å arbeide, og de fungerer dermed som en ekstra «skatt» på arbeid. For å illustrere hva dette betyr for insentivene til å arbeide, beregnes ofte effektiv gjennomsnittsskatt på arbeid. De effektive skattesatsene tar både hensyn til skatt og det som faller bort av netto overføringer når en begynner å arbeide. Slike satser er nyttige, men de må tolkes med forsiktighet. Beregningene tar i utgangspunktet kun hensyn til nivået på overføringene. Andre sider ved ordningene som tidsbegrensning for ytelsene og aktivitetskrav til mottakerne, vil også ha betydning for insentivene til arbeid.
Figur 2.2 viser noen gjennomsnittlige effektive skattesatser på arbeid ved overgang fra arbeidsledighet til fullt arbeid for de nordiske landene for 2012. Beregningene er gjort for henholdsvis en enslig forsørger med to barn og et par med to barn hvor den ene er hjemmeværende. Figuren viser at den effektive skattesatsen på arbeid kan bli betydelig. En enslig forsørger med to barn og med inntekt på 67 pst. av gjennomsnittet vil i Norge reelt skattlegges med om lag 89 pst. av brutto arbeidsinntekt når man inkluderer bortfall av dagpenger ved arbeidsledighet.
Miljøavgifter bidrar til en riktigere prising av miljøskadelige aktiviteter og motiverer enkeltpersoner og bedrifter til mer miljøvennlig atferd. Bruk av miljøavgifter samsvarer dessuten med prinsippet om at forurenseren skal betale. Inntekter fra miljøavgifter kan benyttes til å styrke velferdsordningene og fellesgodene eller til å redusere andre skatter og avgifter.
Skatt på bedrifter bør i første rekke rettes inn mot å sikre staten inntekter og ikke hindre sunn forretningsmessig atferd. En mest mulig konsekvent og ensartet skattlegging av alle reelle inntekter bidrar til at ressursbruken ikke påvirkes av for eksempel skattemotiverte investeringer. Overskuddet som beskattes, bør svare til faktisk verdiskaping. Dette gir samtidig et bredt skattegrunnlag, slik at skattesatsen kan holdes lavere.
I bedrifts- og kapitalbeskatningen må det også legges vekt på forutsigbarhet. Manglende stabilitet kan påvirke bedriftenes investeringer på en uheldig måte og svekke verdiskapingen.
I næringer som utnytter naturressurser, kan det oppstå en ekstra avkastning i form av grunnrente. Det er viktig å sikre fellesskapet en høy andel av den ekstra avkastningen. Derfor er det en særskilt beskatning av overskuddet fra petroleumsvirksomheten og vannkraftanlegg. Petroleumsskattesystemet og Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) sørger for at staten får en stor andel av de høye inntektene på kontinentalsokkelen uten å hindre at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer blir gjennomført. SDØE virker som en kontantstrømskatt på det enkelte felt, men inntektene regnes formelt ikke som skatteinntekter.
Figur 2.3 sammenligner skatte- og avgiftsinntekter i prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) for ulike land og gir et grovt bilde av forskjeller i størrelsen på offentlig sektor mellom land. Skattebyrden vil variere noe avhengig av blant annet i hvilken grad offentlige pensjons- og trygdeutbetalinger er skattepliktig inntekt. Figuren viser at Norge og de andre skandinaviske landene har et relativt høyt skatte- og avgiftsnivå. Det gjenspeiler blant annet godt utbygde offentlige velferdsordninger. Norge har en svært spesiell næringsstruktur med en betydelig verdiskaping i petroleumssektoren. Ved internasjonale sammenligninger er skattenivået i fastlandsøkonomien mest relevant for Norge. Til tross for at en vesentlig del av inntektene fra petroleumsvirksomheten tilfaller staten, er likevel skattenivået i økonomien samlet sett noe lavere enn i fastlandsøkonomien. Årsaken er at inntektene fra SDØE tilfaller staten direkte og derfor ikke skattlegges.
Siden 1985 har inntektene fra skatter og avgifter i Norge ligget mellom 41 og 45 pst. av BNP. I Sverige har andelen ligget mellom 45 og 53 pst., mens andelen i Danmark har ligget mellom 41 og 51 pst. av BNP. Det gjennomsnittlige skattenivået i OECD har i samme periode variert mellom 30 og 36 pst. av BNP.
Den økte mobiliteten av kapital, varer og tjenester innebærer at forskjeller i beskatning mellom land kan få økt betydning. Norge må ha gode generelle skatte- og avgiftsregler for å beholde og tiltrekke seg næringsvirksomhet og kapital. Lokaliseringsbeslutninger avhenger imidlertid av mer enn skatt. Politisk stabilitet, god infrastruktur, tilgang på godt kvalifisert arbeidskraft, godt fungerende finansielle markeder, eiendomsrett og et stabilt og forutsigbart regelverk betyr også mye for de samlede rammebetingelsene for næringsvirksomhet.
2.3 Direkte skatter
2.3.1 Inntektsskatt for personlige skattytere
Satsstruktur og skattegrunnlag
Inntektsskatten for personer beregnes på to ulike grunnlag. For det første betales en flat skatt på 27 pst. av «alminnelig inntekt» fratrukket personfradrag og enkelte særfradrag. Alminnelig inntekt består av alle skattepliktige inntekter (lønn inkludert skattepliktige naturalytelser, pensjon, netto næringsinntekt, skattepliktig aksjeinntekt og andre kapitalinntekter) fratrukket minstefradrag, fradragsberettigede tap og utgifter som gjeldsrenter mv., foreldrefradrag og andre fradrag. Den flate skattesatsen på et netto skattegrunnlag sikrer lik skatteverdi av alle fradrag og symmetri i kapitalbeskatningen, dvs. at inntekter (gevinster) og utgifter (tap) skattlegges med samme sats.
For det andre betales trygdeavgift og eventuell toppskatt av «personinntekt», som består av brutto arbeids- og pensjonsinntekt, uten fradrag av noen art. Også beregnet personinntekt for selvstendig næringsdrivende inngår i personinntekten.
Personer med høy personinntekt betaler en større andel av inntekten i skatt enn personer med lav inntekt. Denne progresjonen oppnås gjennom bunnfradrag og toppskatt. Antall toppskattytere anslås til om lag 950 000 i 2014. Boks 2.2 viser hvordan marginal- og gjennomsnittsskatten stiger ved økende lønnsinntekt. Høyeste marginalskatt på lønn uten arbeidsgiveravgift er 47,2 pst. i 2014. Dersom arbeidsgiveravgiften inkluderes, øker høyeste marginalskatt til 53,7 pst. Figur 2.4 viser at Norge ligger om lag i midtsjiktet når det gjelder høyeste marginalskatt på lønnsinntekt blant landene som er med i figuren.
Siden skattereformen i 2006 har det vært en viktig egenskap ved skattesystemet at de høyeste marginalskattesatsene på lønnsinntekt, aksjeinntekt og personinntekt fra næring skal være om lag like. Når forskjellen i marginalskattesatser på eierinntekt og lønnsinntekt er liten, er det lite lønnsomt å framstille faktisk arbeidsavkastning som aksjeinntekt for å få lavere skatt. Denne formen for inntektsskifting var et omfattende problem før 2006.
Boks 2.2 Beregning av skatt på lønnsinntekt
Marginalskatt er den skattesatsen som gjelder for den siste kronen skattyteren har tjent. Marginalskatten er med på å påvirke beslutninger om hvor mye han eller hun velger å jobbe. Dersom marginalskatten er høy, kan det svekke arbeidstakernes motivasjon til å øke arbeidsinnsatsen. Slike vridninger av arbeidstilbudet innebærer at ressursene utnyttes mindre effektivt. Jo høyere skattesatsene er, desto større blir disse vridningene.
Gjennomsnittsskatt er skatt som andel av den skattbare inntekten. I et skattesystem med bunnfradrag, andre fradrag og en progressiv satsstruktur er marginalskatten alltid høyere enn gjennomsnittsskatten på samme inntektsnivå, og de med høyest inntekt betaler størst andel av inntekten i skatt.
Figurene nedenfor viser henholdsvis marginalskatt og gjennomsnittsskatt på lønnsinntekt med 2014-regler.
Figur 2.5 viser at marginalskatten varierer med nivået på inntekten. Skatten er null opp til den såkalte frikortgrensen. Deretter betales trygdeavgift etter en opptrappingssats (25 pst.). Opptrappingssatsen benyttes inntil det lønner seg å betale trygdeavgift etter ordinær sats på 8,2 pst. av hele lønnsinntekten. Dersom lønnsinntekten overstiger summen av personfradraget og minstefradraget (43 pst. av inntekten), vil skattyter betale skatt på alminnelig inntekt (27 pst.), noe som gir en marginalskatt på 23,59 pst. (8,2 pst. + 27 pst. * (1 – 0,43)). Om skattyter har høy nok inntekt til å få maksimalt minstefradrag, vil marginalskatten være 35,2 pst. (8,2 pst. + 27 pst.). Fra innslagspunktene i toppskatten øker marginalskatten til henholdsvis 44,2 pst. i trinn 1 og 47,2 pst. i trinn 2.
Figur 2.6 viser at gjennomsnittsskatten er vesentlig lavere enn marginalskatten.
Skatt på pensjonsinntekt
Særlige skatteregler fører til at pensjonister og mottakere av enkelte trygdeytelser betaler mindre skatt enn lønnsmottakere. Trygdeavgiften på pensjon er lavere enn på lønn. Minstefradraget er på den annen side noe lavere for pensjonsinntekt enn for lønn.
Det gis et særskilt skattefradrag for pensjonsinntekt for AFP- og alderspensjonister som medfører at det ikke betales skatt av en pensjon tilsvarende minste pensjonsnivå, og at det over dette nivået betales mindre skatt av pensjon enn av lønn. Skattefradraget nedtrappes mot pensjonsinntekt over minstepensjon, slik at differansen mellom skatt på pensjon og lønn blir mindre ettersom pensjonsinntekten stiger.
Uførepensjonister får i 2014 et særfradrag for uførhet i alminnelig inntekt. Det gjelder videre en skattebegrensningsregel for uførepensjonister med mer enn 2/3 uføregrad og for mottakere av enkelte behovsprøvde ytelser. Regelen medfører at inntekt på om lag minste pensjonsnivå er skattefri. Inntekter over dette, inkludert et formuestillegg, skattlegges med en sats på 55 pst., slik at fordelen trappes ned inntil det lønner seg å bli skattlagt etter ordinære skatteregler. Stortinget har vedtatt at ny uføretrygd skal innføres fra 2015. Den nye uføretrygden skal skattlegges som lønnsinntekt, dvs. at særfradrag for uførhet og skattebegrensning for uførepensjonister avvikles.
Figur 2.7 viser beregnet skatt på pensjonsinntekt for henholdsvis enslige AFP-/alderspensjonister og enslige uførepensjonister med 2014-regler sammenlignet med skatt på lønnsinntekt for lønnstakere i klasse 1. Det er lagt til grunn at skattyterne ikke har andre inntekter enn henholdsvis lønn og pensjon, og at uførepensjonistene ikke har nettoformue over 200 000 kroner. Skattyterne har heller ingen andre fradrag enn standard fradrag. Skatten på en alderspensjon på 250 000 kroner er 30 200 kroner og ligger om lag 21 900 kroner under skatten på en tilsvarende lønnsinntekt.
Skatt på aksjeinntekter til personer
Aksjeutbytte og -gevinster til personlige aksjonærer skattlegges etter aksjonærmodellen. Det innebærer at aksjeinntekter som overstiger et skjermingsfradrag, skattlegges som alminnelig inntekt på eierens hånd. Skjermingsfradraget beregnes i utgangspunktet som aksjens kostpris multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsrenten skal gjenspeile renten etter skatt på en sikker investering. Det er dermed avkastning utover det man kan oppnå ved en alternativ, risikofri plassering av kapitalen, som ilegges utbytteskatt.
Dersom inntektene fra aksjen er lavere enn skjermingsfradraget, legges ubenyttet skjermingsfradrag til skjermingsgrunnlaget for neste år. I praksis betyr dette at ubenyttet skjermingsfradrag framføres med rente. Ubenyttet skjermingsfradrag følger den enkelte aksje og kan ikke trekkes fra i inntekter fra andre aksjer.
Av praktiske hensyn er det eieren av aksjen den 31. desember som får skjermingsfradraget beregnet for det året. Ved salg av aksjen får selgeren trekke tidligere ubenyttet skjermingsfradrag fra eventuell gevinst. Ved tap trekkes hele tapet fra i alminnelig inntekt. Den nye eieren får beregnet nytt skjermingsfradrag tilsvarende den nye kostprisen multiplisert med skjermingsrenten.
Skatt på næringsinntekt
Eiere av enkeltpersonforetak skattlegges etter foretaksmodellen, mens deltakere i deltakerlignede selskaper (ansvarlig selskap, kommandittselskap og andre) skattlegges etter deltakermodellen. Det prinsipielle utgangspunktet for begge disse modellene er det samme som for skattlegging av aksjeinntekter, nemlig at inntekter som ligger innenfor risikofri avkastning av den investerte kapitalen (slike inntekter tilsvarer skjermingsfradraget), kun skal skattlegges som alminnelig inntekt. Det har bidratt til stor grad av skattemessig likebehandling ved ulike måter å organisere virksomhet på.
Overskudd i deltakerlignede selskaper skattlegges løpende som alminnelig inntekt hos deltakerne. I tillegg skattlegges utdelt selskapsoverskudd over skjermingsfradraget på nytt som alminnelig inntekt på personlige deltakeres hånd.
Inntekt fra enkeltpersonforetak utover skjermingsfradraget skattlegges som beregnet personinntekt og ilegges toppskatt og trygdeavgift. Den beregnede personinntekten blir altså skattlagt løpende. Aksjeinntekt blir derimot skattlagt som alminnelig inntekt først ved utbytteutbetaling eller realisasjon. Denne forskjellen må ses i sammenheng med at enkeltpersonforetak ikke er egne rettssubjekter. En utdeling av midler vil derfor kun være overføring av midler innenfor eierens egen økonomi. Selvstendig næringsdrivende betaler en høyere trygdeavgift enn lønnstakere på personinntekten fra næring. På den annen side betaler ikke selvstendig næringsdrivende arbeidsgiveravgift på personinntekten. Samtidig har selvstendig næringsdrivende i en del tilfeller lavere sosiale ytelser enn lønnsmottakere. Næringsdrivende fiskere betaler trygdeavgift etter mellomsats (som lønnstakere), men ilegges i tillegg en produktavgift.
2.3.2 Bedriftsbeskatning
Overskudd i selskap skattlegges som alminnelig inntekt med en flat skattesats på 27 pst. Underskudd kan framføres og trekkes fra mot senere overskudd. I bedriftsbeskatningen er det lagt særlig vekt på prinsippene om likebehandling av ulike investeringer, finansieringsformer og organisasjonsformer og symmetrisk behandling av inntekter (gevinster) og utgifter (tap). Dette tilsier blant annet at skattepliktig overskudd så langt som mulig skal fastsettes i samsvar med bedriftsøkonomisk overskudd. «Varige og betydelige» driftsmidler skal aktiveres i ulike saldogrupper og avskrives med satser som i prinsippet skal gjenspeile antatt årlig verdifall.
Fritaksmetoden innebærer at selskap i utgangspunktet fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer mv. Samtidig bortfaller fradragsretten for tilsvarende tap. Målet med fritaksmetoden er å unngå kjedebeskatning i selskapssektoren, dvs. at utbytter og gevinster skattlegges flere ganger for aksjer som eies av selskap.
Arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor er pliktige til å betale arbeidsgiveravgift av lønnskostnader. Satsen for arbeidsgiveravgiften avhenger av hvor bedriften er lokalisert.
Figur 2.8 viser at selskapsskattesatsen i Norge lå betydelig under gjennomsnittene for OECD og EU i 1992. Mens selskapsskattesatsen har vært uendret i Norge fram til 2014, har andre land redusert sine satser. De gjennomsnittlige formelle selskapsskattesatsene i OECD og EU er derfor nå noe lavere enn i Norge.
Den effektive beskatningen av selskap vil også avhenge av skattegrunnlaget. Effektiv gjennomsnittlig skattesats er betalt skatt som andel av selskapets reelle overskudd. Den er lavere enn den formelle skattesatsen hvis det er knyttet skattekreditter til investeringene, for eksempel gjennom sjenerøse avskrivningsmuligheter. Det er den effektive gjennomsnittlige skattesatsen som er mest relevant når et selskap ut fra skattemessige hensyn skal velge i hvilket land det skal investere. Den effektive marginale skattesatsen er mest relevant når et selskap skal velge nivået på investeringen.
Tabell 2.1 viser formelle skattesatser og beregnede effektive gjennomsnittlige og marginale skattesatser i noen utvalgte land i 2013. Effektive skattesatser beregnes med utgangspunkt i en tenkt investering med en gitt avkastning mv. og tar hensyn til både formell skattesats og sentrale deler av skattegrunnlaget (avskrivningssatser mv.).
Tabell 2.1 Formelle og beregnede effektive selskapsskattesatser i 2013. Prosent
Land | Formell skattesats | Effektiv gjennomsnittsskattesats | Effektiv marginalskattesats |
---|---|---|---|
Irland | 12,5 | 14,4 | 13,2 |
Sveits | 21,2 | 18,6 | 12,4 |
Sverige | 22,0 | 19,4 | 14,5 |
Storbritannia | 23,0 | 24,2 | 26,5 |
Finland | 24,5 | 22,3 | 17,3 |
Østerrike | 25,0 | 23,0 | 18,4 |
Danmark | 25,0 | 22,0 | 14,7 |
Nederland | 25,0 | 22,3 | 15,7 |
Hellas | 26,0 | 24,1 | 19,8 |
Canada | 26,5 | 24,9 | 24,0 |
Norge | 28,0 | 26,5 | 23,3 |
Portugal | 30,0 | 27,1 | 20,8 |
Tyskland | 31,0 | 28,2 | 22,5 |
Italia | 31,3 | 25,1 | 11,2 |
Belgia | 34,0 | 26,5 | 5,9 |
Spania | 35,3 | 33,7 | 34,8 |
Frankrike | 37,1 | 34,3 | 29,6 |
USA | 37,9 | 36,5 | 34,3 |
Japan | 38,6 | 40,1 | 42,1 |
Kilde: Europakommisjonen og ZEW Mannheim (TAXUD/2013/CC/120).
Selskapenes overskudd skattlegges også på eiernes hånd gjennom utbytte- og gevinstbeskatningen, jf. punkt 2.3.1. Figur 2.9 viser samlet marginalskatt på utbytte på selskapets og eiernes hånd i utvalgte land i 2014.
Petroleumsbeskatning
Det er en betydelig meravkastning (grunnrente) ved utvinning av olje og gass. Det er derfor en særskatt på 51 pst. for inntekter fra petroleumsutvinning i tillegg til den ordinære overskuddsskatten.
Petroleumsbeskatningen bygger i utgangspunktet på reglene for den ordinære bedriftsbeskatningen. Imidlertid bestemmes skattegrunnlaget for inntekter fra salg av råolje ved hjelp av administrativt fastsatte normpriser. Det gis fradrag for alle relevante driftskostnader, og letekostnader kan utgiftsføres direkte. Det trekkes fra en såkalt friinntekt i det ordinære skattegrunnlaget for å komme fram til særskattegrunnlaget. Dersom selskapet går med underskudd, kan underskuddet og ubenyttet friinntekt framføres med et rentetillegg. Dersom et selskap aldri får tilstrekkelig skattemessig overskudd, vil staten refundere skatteverdien av underskuddet ved opphør av virksomhet på norsk sokkel. Systemet er dermed utformet slik at selskapene har full sikkerhet for å få utnyttet skattefradragene. Sikre framtidige skattefradrag skal verdsettes med en risikofri rente etter ordinær skatt. Verdsatt med en risikofri rente er verdien av investeringsfradragene (avskrivning, friinntekt og rentefradrag) høyere enn investeringskostnaden, jf. Prop. 150 LS (2012 – 2013) punkt 5.4. Investeringsfradragene er dermed for sjenerøse sammenlignet med en nøytral petroleumsskatt, jf. vedlegg 1 punkt 4.
SDØE, hvor staten deltar finansielt direkte i lisenser, er også en viktig del av statens inntekter fra sokkelen. SDØE har samme egenskaper som en feltvis kontantstrømskatt, der staten løpende dekker sin andel av investeringer og driftskostnader og får den samme andel av inntektene.
Figur 2.10 viser sammensetningen av statens inntekter fra petroleumsvirksomheten. Økte oljepriser vil, alt annet likt, slå ut i større overskudd i oljeselskapene og dermed økte inntekter for staten. Tilsvarende vil statens inntekter fra petroleumsnæringen falle betydelig i perioder med lave priser. Over tid har også inntektene vokst som følge av økt produksjon.
Kraftverksbeskatning
Overskuddet i kraftforetak skattlegges som alminnelig inntekt på samme måte som i andre foretak. Det beregnes i tillegg 31 pst. skatt til staten på grunnrenten i vannkraftverk. Kraftverk med generatorer under 5,5 MVA er etter dagens regler fritatt for grunnrenteskatt. Grunnrenten beregnes som en normert markedsverdi av kraftproduksjonen (faktisk produksjon multiplisert med spotmarkedspriser) fratrukket driftsutgifter, konsesjonsavgift, eiendomsskatt, avskrivninger samt friinntekt. Friinntekten beregnes som den risikofrie avkastningen av den nedskrevne verdien på driftsmidlene. Det er full sikkerhet for investeringsfradragene i grunnrenteskatten. Negativ grunnrenteinntekt i et kraftverk kan samordnes med positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk i samme skattekonsern. Videre utbetales eventuell negativ grunnrenteinntekt etter samordning mellom kraftverk. Risikofri rente er dermed tilstrekkelig for å skjerme alternativavkastningen og sikre at grunnrenteskatten ikke gjør lønnsomme prosjekter ulønnsomme etter skatt.
Kraftforetakene ilegges også en naturressursskatt (betales til kommune og fylkeskommune) på 1,3 øre per kWh. Naturressursskatt er fradragsberettiget krone for krone mot utlignet fellesskatt til staten. I tillegg betaler kraftprodusentene konsesjonsavgift og (vanligvis) eiendomsskatt til vertskommunene, samt at de må avstå konsesjonskraft.
Rederibeskatning
Rederibeskattede selskaper har fra og med inntektsåret 2007 skattefritak for skipsfartsinntekter og betaler kun en tonnasjeskatt. Tonnasjeskatten er en årlig avgift som beregnes på grunnlag av skipenes nettotonnasje, og satsen varierer med ulike tonnasjeintervaller. Satsen kan reduseres for skip mv. som tilfredsstiller miljøkrav fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.
2.3.3 Skatt på kapitalbeholdning
Formuesskatt
Personlige skattytere betaler formuesskatt på 1 pst. av skattepliktig nettoformue, dvs. bruttoformue fratrukket gjeld, over et bunnfradrag på 1 mill. kroner kroner i 2014. Ektefeller får hvert sitt bunnfradrag. Formuesskatten utgjør et supplement til inntektsbeskatningen og fører til at skattesystemet for personer samlet sett virker mer progressivt. Figur 2.11 illustrerer dette.
Den skattemessige verdien av formueseiendelene er i utgangspunktet lik markedsverdi. Bolig og annen fast eiendom verdsettes imidlertid betydelig lavere enn markedsverdi. Næringseiendom utenom kraftverk, jordbruk og skogbruk verdsettes i gjennomsnitt til om lag 60 pst. av markedsverdi i 2014. For primærbolig (boligen en bor i) er ligningsverdien i gjennomsnitt 25 pst. av markedsverdi, mens den er 60 pst. for sekundærboliger (boliger utover primærboligen som ikke er nærings- eller fritidseiendom). En sikkerhetsventil skal sikre at ingen primærboliger eller fritidseiendommer får høyere ligningsverdi enn 30 pst. av markedsverdi som kan dokumenteres av skattyter. For næringseiendom og sekundærboliger er sikkerhetsventilen 72 pst.
Andelen personer som betaler formuesskatt, er redusert de siste årene som følge av økt bunnfradrag, men gjennomsnittlig skattebeløp blant de som betaler formuesskatt, er økt. Det anslås at om lag 14 pst. av skattyterne betaler formuesskatt i 2014, jf. figur 2.12.
Eiendomsskatt
Det er opp til den enkelte kommune å innføre eiendomsskatt. Inntektene fra eiendomsskatten tilfaller i sin helhet kommunen. Eiendomsskattesatsen skal være mellom 2 og 7 promille av takstgrunnlaget, som skal fastsettes ved taksering hvert tiende år. Ved taksering av bolig kan kommunene fra eiendomsskatteåret 2014 velge å bruke formuesskattegrunnlagene. Kommunene kan velge om de vil bruke reduksjonsfaktor ved verdsetting av eiendommene. For bolig og fritidseiendom kan de også bruke et bunnfradrag for å redusere takstgrunnlaget. For eiendomsskatt på kraftverk gjelder egne takseringsregler, som baserer seg på verdien av produksjonen innenfor en minimums- og maksimumsgrense.
I 2014 har 341 av 428 kommuner innført eiendomsskatt i en eller annen form, hvorav 211 hadde eiendomsskatt på bolig i hele eller deler av kommunen. Kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatten var om lag 8,9 mrd. kroner i 2013.
Skatt på eiendom internasjonalt
Boks 2.3 gir en oversikt over inntekter fra skatt på eiendom i OECD-landene.
Boks 2.3 Inntekter fra skatt på eiendom i OECD-landene
OECDs skattestatistikk gir oversikt over inntektene fra ulike skattearter. Skatt på eiendom omfatter skatter som berører bruken, eierskapet og overføringen av eiendom. Gevinstbeskatning omfattes ikke. For Norge vil både kommunal eiendomsskatt, formuesskatt, arveavgift og dokumentavgift omfattes.
For enkelte land kan det være forskjell mellom brutto- og nettoskatten på eiendom. Det gjelder for eksempel i USA hvor mange skattytere kan fradragsføre innbetalt lokal eiendomsskatt før inntektsskatten beregnes. OECD-tallene er basert på uveide gjennomsnitt av bruttoskattene.
Figur 2.13 viser inntektene fra skatt på eiendom i utvalgte OECD-land. Norge får 2,9 pst. av skatteinntektene fra eiendom, og ligger godt under OECD-gjennomsnittet. Dette anslaget inkluderer som nevnt de samlede inntektene fra formuesskatt og arveavgift mv. og omfatter dermed også skatt på formuesobjekter som aksjer mv. Den faktiske skatten på fast eiendom utgjør trolig under 2 pst. av de samlede skatteinntektene. I tillegg skiller Norge seg ut internasjonalt ved det ubegrensede fradraget for gjeldsrenter.
2.4 Indirekte skatter
2.4.1 Merverdiavgiften
Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlands forbruk av varer og tjenester og har som formål å skaffe inntekter til staten. Merverdiavgiften oppkreves og innbetales av avgiftspliktige næringsdrivende. Merverdiavgiften beregnes i alle omsetningsledd. Merverdiavgiftspliktige virksomheter får fradragsført inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Dette bidrar til at avgiften ikke belaster avgiftspliktige virksomheter i omsetningskjeden, og at den dermed beskatter det endelige forbruket av varer og tjenester. Ved at avgiften bare beskatter sluttforbruk, gir den heller ikke tilpasninger i produksjonen. En generell merverdiavgift som omfatter alle varer og tjenester med én sats, vil ikke påvirke sammensetningen av forbruket. I så fall kunne merverdiavgiften innkreves på en enkel måte og medføre relativt lave administrative kostnader for de næringsdrivende.
Den generelle merverdiavgiftssatsen i Norge er på 25 pst. Danmark og Sverige har også en generell sats på 25 pst. Satsene i de skandinaviske landene er høye i internasjonal sammenheng. Bare Ungarn (27 pst.) og Island (25,5 pst.) har høyere generell sats. Inntektene fra merverdiavgiften som andel av BNP er høyere i Norge enn gjennomsnittet for OECD-landene, men noe lavere enn i Danmark og Sverige.
Selv om dagens merverdiavgift i utgangspunktet er en generell avgift på forbruk, er det flere unntak, fritak og reduserte satser. I Norge er matvarer omfattet av redusert sats på 15 pst., mens flere tjenester er omfattet av lav sats på 8 pst. Enkelte varer har fritak ved såkalt nullsats, som innebærer full fradragsrett for merverdiavgift på vare- og tjenesteinnsats, men at det ikke beregnes merverdiavgift av omsetningen. Flere tjenester står utenfor merverdiavgiftssystemet, blant annet finansielle tjenester, helsetjenester og undervisning. Virksomheter som står utenfor merverdiavgiftssystemet, får ikke fradrag for merverdiavgift på varer og tjenester som de anskaffer.
Bruk av reduserte satser, fritak og unntak medfører at en fjerner seg fra et enkelt, generelt system med én sats på alt forbruk av varer og tjenester. Dermed vil merverdiavgiften påvirke sammensetningen av forbruk og produksjon og valget mellom egenproduksjon og eksternleveranser i sektorer som er unntatt fra avgiftsplikten. I tillegg blir de administrative kostnader høyere. Merverdiavgiftssystemet er lite egnet til å ivareta fordelingshensyn, støtte bestemte formål eller til å vri forbruket i en ønskelig retning. Hvis for eksempel hensikten er å redusere forbruket av goder som anses skadelig for den enkelte og samfunnet, vil det være mer effektivt å benytte særavgifter.
Boks 2.4 Satser og grunnlag for merverdiavgiften i OECD-land
Merverdiavgiften er innført i 160 land verden over. I OECD-landene utgjør nå merverdiavgiftsinntektene i gjennomsnitt en femdel av samlede skatteinntekter.
OECD har sammenlignet merverdiavgiftssystemene i de enkelte medlemslandene og de ulike systemenes evne til å skaffe inntekter. Dette gjøres ved å sammenligne de faktiske merverdiavgiftsinntektene for et land med hva inntektene hadde vært om alt forbruk, både privat og offentlig, var ilagt den generelle satsen i landet. Hvis alt forbruk beskattes med den generelle merverdiavgiftssatsen, vil også inntektene fra merverdiavgiften som andel av forbruket være lik merverdiavgiftssatsen. Lavere inntektsandel enn den generelle satsen kan skyldes flere forhold. En del av dette kan skyldes hvordan systemet er utformet, hvor bruk av reduserte satser, fritak og unntak bidrar til å redusere inntektsandelen. Andre forhold som effektiviteten i skatteinnkreving og etterlevelse, herunder omfanget av skatteplanlegging, unndragelse og svindel, kan også påvirke inntektsandelen. Selv om en slik indikator må tolkes med forsiktighet, og tapte merverdiavgiftsinntekter kan skyldes flere forhold, kan den gi et bilde av hvor effektivt merverdiavgiftssystemet fungerer. En avvikling av reduserte satser, fritak og unntak ville dessuten gjort det mulig å opprettholde statens inntekter med en lavere sats.
Figur 2.14 viser de generelle merverdiavgiftssatsene for Norge, OECD-gjennomsnittet og enkelte andre land det kan være naturlig å sammenligne seg med. Figuren viser også inntekt fra merverdiavgiften som andel av forbruk. Norge har en like høy generell merverdiavgiftssats som Danmark og Sverige, men inntektene fra merverdiavgift som andel av forbruk er likevel noe lavere. New Zealand har et svært bredt merverdiavgiftssystem med én felles sats og få unntak og fritak. Dermed beskattes tilnærmet alt forbruk med den generelle satsen, også offentlig forbruk.
2.4.2 Særavgifter
Særavgiftene skal finansiere offentlige utgifter, men brukes også som virkemiddel for å prise samfunnsøkonomiske kostnader ved bruk av helse- og miljøskadelige produkter.
Særavgifter på enkelte produkter vil, i motsetning til generelle forbruksavgifter, vri forbruket bort fra avgiftsbelagte produkter. Særavgifter er dermed et egnet virkemiddel for å redusere samfunnsøkonomiske kostnader ved produkter som er skadelige for miljø eller helse. Enkelte særavgifter har kun som formål å skaffe staten inntekter. Eksempler på slike avgifter er dokumentavgiften på omsetning av fast eiendom og omregistreringsavgiften på motorvogner og tilhengere. Andre avgifter har også som formål å påvirke forbruk eller atferd. Dette gjelder i første rekke miljøavgiftene og avgiftene på alkohol og tobakk.
Avgiftenes formål er av betydning for hvordan avgiften utformes. For å begrense de samfunnsøkonomiske kostnadene ved beskatning bør fiskale avgifter ikke legges på produserte innsatsvarer. Miljøavgifter som skal prise et miljøproblem, bør derimot omfatte alle kilder til miljøproblemet, og avgiftssatsen bør avspeile miljøskaden.
Miljøavgifter
Norges første avgift med miljøformål var avgiften på svovelinnholdet i mineralolje, som ble innført i 1970. Først mot slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-årene ble bruken av miljøavgifter mer omfattende. Det har senere blitt innført miljøavgifter på flere områder.
Miljøavgifter gjør at markedsprisene i større grad inkluderer samfunnets kostnader ved miljøskadelige aktiviteter. Det bidrar til å redusere de miljøskadelige aktivitetene. Inntektene fra miljøavgifter kan benyttes til å redusere andre vridende skatter.
Bruk av miljøavgifter er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale. Dette prinsippet innebærer at den som bruker miljøgoder, også skal betale kostnadene den miljøskadelige aktiviteten påfører samfunnet.
Kostnaden ved å redusere utslipp fra miljøskadelig aktivitet kan variere mellom ulike sektorer i økonomien, og myndighetene har ikke full informasjon om hvor store disse kostnadene er for ulike bedrifter og husholdninger. For eksempel vil en riktig utformet miljøavgift omfatte alle utslippskilder med én felles sats. Det legger til rette for desentraliserte beslutninger som gir miljøgevinst til lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. Kvoter er et annet sektorovergripende virkemiddel som kan virke på tilsvarende måte som miljøavgifter. Kvoter og avgifter er nærmere omtalt i boks 2.5.
Boks 2.5 Sammenheng mellom avgifter og kvoter
Miljøavgifter priser kostnadene miljøskadelig aktivitet påfører samfunnet. Det blir økonomisk lønnsomt for aktørene å gjennomføre tiltak som reduserer utslipp, enten i form av redusert produksjon, omlegging av produksjonsmetoder eller ved rensetiltak som koster mindre enn avgiften. Med en avgift setter myndighetene en pris på forurensende utslipp, men styrer ikke mengden utslipp direkte. I et kvotesystem fastsetter derimot myndighetene utslippsmengden, mens priser på utslipp blir markedsbestemt. Kostnaden ved rensetiltakene som gjennomføres, vil imidlertid bestemmes av prisen på kvoter som etableres i kvotemarkedet, og vil avhenge av tilbudet av og etterspørselen etter kvoter.
Når prisen på kvoter tilsvarer avgiften, vil miljøavgifter og kvoter gi de samme utslippsreduksjonene. Hvis kvotene auksjoneres ut, kan disse gi tilsvarende inntekter til staten som avgifter. Det skyldes at restutslippet vil tilsvare det samlede nivået på kvotene. Aktørene vil dermed være villige til å betale en pris for kvotene som tilsvarer avgiften. Hvis kvotene deles ut gratis, vil myndighetene gå glipp av inntektene og miste muligheten til å oppnå eventuelle ytterligere samfunnsøkonomiske gevinster gjennom å redusere andre skatter.
Når miljøavgifter virker etter hensikten, bidrar de til å redusere miljøskadelig aktivitet. Dette gjør at inntektene til staten reduseres. Dette kan forklare deler av fallet i inntekter fra miljøavgifter de senere årene. Erstattes miljøavgifter med utslippskvoter som ikke selges (såkalte gratiskvoter), bidrar dette til ytterligere fall i inntektene. Reduserte inntekter fra miljøavgifter kan innebære at andre skatter og avgifter må økes for å opprettholde nivået på skatteinntektene. Figur 2.15 sammenligner inntekter fra miljøavgifter i ulike land.
Det kan være flere grunner til at miljøavgifter eller kvotesystemer ikke er kostnadseffektivt utformet. Ofte skyldes det et ønske om å skjerme bestemte grupper eller næringer. Marginalkostnaden ved utslipp av klimagasser i ulike sektorer i Norge er vist i figur 2.16. Ulike priser på utslipp av klimagasser øker de samlede kostnadene ved å redusere nasjonale utslipp.
Miljøavgifter på energiprodukter kommer ofte i tillegg til avgifter som priser andre samfunnsøkonomiske kostnader ved energibruken. Miljøeffekten vil være et resultat av det samlede avgiftsnivået. Veibruksavgiften på drivstoff bidrar også til å begrense forbruket av bensin og diesel og dermed til å redusere utslipp av blant annet CO2. Grunnavgiften på mineralolje bidrar til å hindre en miljømessig uheldig overgang fra oppvarming med elektrisk kraft til fyringsolje.
I tillegg til miljø- og energiavgifter er det andre avgifter som er fiskalt begrunnet, men som også tillegges miljøformål. Dette gjelder for eksempel engangsavgiften på motorvogner, som blant annet er differensiert etter CO2- og NOX-utslipp. Avgifter på drivstoff og kjøretøy utgjør en stor andel av de miljørelaterte avgiftene.
Helse- og sosialrelaterte avgifter
Forbruk av andre goder enn miljøgoder kan også medføre kostnader for samfunnet som ikke gjenspeiles i markedsprisene. Forbruk av alkohol og tobakk er eksempler på dette. Avgiftene på alkohol og tobakk gir staten inntekter, men bidrar også til at prisene på disse produktene i større grad inkluderer kostnadene bruken medfører for samfunnet. Disse kostnadene er knyttet til helseutgiftene som dekkes av fellesskapet, og ulempene ved at røyking og alkoholforbruk kan ha negative virkninger for andre enn de som bruker varene.
I tillegg er det kostnader knyttet til at forbrukere selv ikke tar tilstrekkelig hensyn til de langsiktige virkningene av forbruket sitt, eller at de ignorerer uheldige virkninger. Et høyt avgiftsnivå på forbruksvarer kan øke omfanget av grensehandel, smugling og hjemmebrenning av alkohol. Helseeffektene ved avgiftsleggingen må vurderes opp mot de samfunnsmessige kostnadene ved nevnte aktiviteter.
2.4.3 Toll
Toll har til formål å beskytte innenlandske produsenter mot konkurranse fra utlandet. Importtoll fører normalt til dyrere varer for forbrukerne og økte produksjonskostnader for næringslivet. Videre vil toll redusere omfanget av handel og bidra til at ulike lands relative fortrinn i produksjon av varer og tjenester ikke blir utnyttet fullt ut. Handel med varer og tjenester har åpnet for å utnytte Norges konkurransefortrinn. Norge er i dag et av landene i verden med minst tollbeskyttelse for industrivarer. Av industrivarene er bare enkelte typer klær og tekstiler ilagt toll.
Tollbeskyttelse på landbruksvarer står sentralt i norsk landbrukspolitikk. Importvernet bidrar blant annet til å sikre omsetning av norske landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk. Tollsatsene for landbruksvarer varierer sterkt, avhengig av beskyttelsesbehovet.
Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennom internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO1 har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer medførte WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte og eksportstøtte for landbruksvarer.
I likhet med andre industriland gir Norge tollpreferanser til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of Preferences). Ordningen går ut på at de enkelte industrilandene gir utviklingslandene bedre markedsadgang på sine varer. GSP er en ensidig ordning, og den kan i prinsippet trekkes tilbake eller endres.
2.5 Gebyrer og sektoravgifter
Finansdepartementet fastsatte i 2006 generelle retningslinjer for statlige gebyrer og sektoravgifter. Gebyrer skal helt eller delvis dekke kostnaden ved tjenester som retter seg mot en bestemt bruker, mens sektoravgifter normalt knytter seg til finansiering av fellesgoder for en avgrenset næring eller gruppe. Retningslinjene fikk umiddelbar effekt for eventuell innføring av nye gebyrer og sektoravgifter. For eksisterende ordninger ble det lagt opp til gradvis tilpasning. Endringer av grunnlag eller sats for overprisede statlige gebyrer og alle endringer i sektoravgifter regnes som en del av skatte- og avgiftsopplegget.
Oppfølgingen av retningslinjene har hittil dreid seg mye om å fjerne overprising, men det er også ryddet opp i ulike finansieringsordninger. Flere ordninger som tidligere ble betegnet som gebyrer eller refusjoner, er nå synliggjort i statsbudsjettet som sektoravgifter. Nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester er gjort gjeldende fra 2015. Regjeringen foreslår å redusere enkelte overprisede gebyrer i 2015 og vil sette i gang en kartlegging av offentlig gebyr- og avgiftsfinansiering med sikte på en revisjon av retningslinjene, jf. omtale i kapittel 9.
2.6 Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftssystemet
2.6.1 Fordelingen i Norge
Fordeling av inntekt
Det er ingen enkelt indikator som gir all ønsket informasjon om fordelingen av inntekt, verken over tid, mellom grupper eller mellom land. Gini-koeffisienten er et mye benyttet mål på graden av inntektsulikhet i et land. Dersom alle har like inntekter, vil Gini-koeffisienten være lik 0, mens den vil være 1 dersom én person eller husholdning har all inntekt i samfunnet. Inntektsbegrepet som benyttes, omfatter samlet husholdningsinntekt etter skatt og overføringer. Inntektene justeres for bedre å kunne sammenligne inntektene og forbruksmulighetene til personer som tilhører husholdninger med ulik størrelse og forsørgeransvar. Metoden for å justere inntekten til en såkalt ekvivalent inntekt er beskrevet i boks 2.6.
Boks 2.6 Forbruksmuligheter og ekvivalent inntekt
En persons forbruksmuligheter bestemmes av blant annet personens inntekt etter skatt, nettoformue, tilgang til offentlige varer og tjenester og hjemmeproduksjon. Ideelt sett burde analyser av hvordan ressursene er fordelt i befolkningen sett på samlede forbruksmuligheter. På grunn av målevansker er det imidlertid mest vanlig å basere fordelingsanalyser på inntekt.
Bruk av skattepliktig bruttoinntekt som inntektsbegrep og grunnlag for inndeling i inntektsgrupper gir ikke et fullstendig uttrykk for hvordan skatteendringer slår ut i endrede forbruksmuligheter og velferd. En persons forbruksmuligheter påvirkes av husholdningen personen tilhører. Personer som bor sammen, kan dele på faste kostnader, for eksempel til bolig, bil og strøm (stordriftsfordeler), og personer uten egen inntekt kan likevel ha forbruksmuligheter hvis de tilhører en husholdning hvor andre har inntekter (forsørgeransvar).
For å ta hensyn til stordriftsfordeler og forsørgeransvar i fordelingsanalyser tilordnes hvert medlem av husholdningen en inntekt med utgangspunkt i den samlede inntekten til husholdningen. Denne inntekten er større enn husholdningens faktiske inntekt per person. Den tilordnede inntekten kalles ofte for «ekvivalent inntekt». Begrepet skal uttrykke inntekten et husholdningsmedlem måtte hatt som enslig for å ha de samme forbruksmulighetene han eller hun har som del av den større husholdningen. En person kan eksempelvis ha lav ekvivalent inntekt fordi hennes egen bruttoinntekt er lav, eller fordi personen har forsørgeransvar for andre medlemmer av husholdningen som ikke har inntekt.
Det finnes ulike metoder eller «skalaer» for å justere inntekten på denne måten. I Norge benyttes ofte EU-skalaen, OECD-skalaen og kvadratrotskalaen. Med kvadratrotskalaen får det enkelte husholdningsmedlemmet tilordnet en inntekt lik samlet husholdningsinntekt dividert med kvadratroten av antall personer i husholdningen. Det vil for eksempel si at en husholdning på fire personer kun trenger dobbel så høy bruttoinntekt som en enpersonhusholdning for å ha like forbruksmuligheter. Med EU- og OECD-skalaene benyttes litt andre vekter, slik at stordriftsfordelene er noe annerledes. Prinsippet er imidlertid det samme med alle skalaene.
Eksemplene i tabell 2.2 viser beregningen av ekvivalent inntekt for en husholdning på fire og for en husholdning på to med kvadratrotskalaen.
Tabell 2.2 Eksempler på beregnet ekvivalent inntekt for en husholdning på hhv. fire og to personer med kvadratrotskalaen
Eksempel 1: Par med to barn | Eksempel 2: Par uten barn | |||
---|---|---|---|---|
Inntekt (kroner) | Inntekt (kroner) | |||
Voksen med inntekt | 450 000 | Voksen med inntekt | 450 000 | |
Voksen med inntekt | 350 000 | Voksen med inntekt | 350 000 | |
Barn | 0 | |||
Barn | 0 | |||
Sum | 800 000 | Sum | 800 000 | |
Ekvivalent inntekt per person (800 000/√4) | 400 000 | Ekvivalent inntekt per person (800 000/√2) | 565 685 |
Kilde: Finansdepartementet.
Målt ved utviklingen i Gini-koeffisienten har inntektsulikheten i Norge vært relativt stabil de siste 25 årene, jf. figur 2.17. Dette er særlig slående når en ser på inntekter utenom aksjeutbytte. En svak tendens til økende ulikhet ser ut til å ha stoppet opp eller snudd i perioden etter 2005. De relativt store svingningene i Gini-koeffisienten basert på registrert samlet inntekt må ses i sammenheng med at kapitalinntektene i større grad ble synliggjort i statistikken etter skattereformen i 1992. Den store endringen rundt 2005 har sammenheng med at skatteytere tok ut ekstra mye utbytte før innføringen av utbytteskatt i 2006.
Figur 2.18 viser inntektsfordelingen målt ved Gini-koeffisienten i de fleste europeiske land i 2011. Ifølge disse beregningene fra Eurostat var Norge det landet i Europa med den jevneste inntektsfordelingen i 2011. Hellas, Spania, Portugal, Latvia og Bulgaria er blant landene med de største økonomiske forskjellene.
Fordeling av formue
Formue er langt mer ulikt fordelt i befolkningen enn inntekt. Dette er også vanlig i andre land. Figur 2.19 viser andelen av formue for ulike grupper etter størrelsen på formuen. De 10 pst. mest formuende eier om lag 50 pst. av all nettoformue i Norge i perioden 2010 – 2012. Den mest formuende prosenten eier om lag 18 pst., mens den rikeste 0,1 pst. av husholdningene (om lag 2 200 husholdninger) eide 8 pst. av all formue i 2012. Fordelingen av formue har blitt noe jevnere fordelt de siste årene, og den er jevnere i Norge enn i land som Frankrike, Storbritannia og USA.
Vedvarende lavinntekt
I analyser av inntektsfordelingen er utbredelsen av og utviklingen i lavinntekt relevant. OECD definerer lavinntekt som inntekt under 50 pst. av medianinntekten (den midterste inntekten når inntektene til alle husholdningene ordnes i stigende rekkefølge), mens EU setter lavinntektsgrensen ved 60 pst. av medianinntekten. Det er også enkelte andre forskjeller mellom EU- og OECD-målene, jf. boks 2.6. Forekomsten av årlig lavinntekt er liten i Norge og de andre skandinaviske landene sammenlignet med andre land.
For å unngå at tallene påvirkes for mye av personer som har lav inntekt kun i en kort periode, benyttes indikatoren vedvarende lavinntekt, her definert som gjennomsnittsinntekt over en treårsperiode. Figur 2.20 viser at EUs og OECDs mål på vedvarende lavinntekt gir både ulike nivåer og ulik utvikling over tid når de benyttes på norske data. Med EUs definisjon har andelen med vedvarende lavinntekt vært relativt stabil på om lag 8 pst. siden slutten av 1990-årene, mens den har økt fra 2 pst. til vel 3 pst. med OECDs definisjon.
Sammensetningen av gruppen med vedvarende lavinntekt har endret seg over tid. Endrede familiemønstre med flere enslige forsørgere og aleneboende har bidratt til dette. Opptrapping av minstepensjonen har bidratt til at færre eldre har lavinntekt, og høy innvandring har bidratt til å holde antallet husholdninger med lavinntekt oppe. Innvandrere og norskfødte barn av innvandrere er overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntekt. Barnefamilier utgjør den største enkeltgruppen med vedvarende lavinntekt i treårsperioden fra 2010 til 2012.
Fordeling over livsløpet
Analyser over en treårsperiode kan overdrive omfanget av reell lavinntekt og inntektsulikhet. Over tid vil inntektene være jevnere fordelt. Særlig i den nederste delen av inntektsfordelingen vil det kunne være mange personer som reelt sett ikke tilhører lavinntektsgrupper, men som likevel blir plassert der når man ser på korte tidsperioder. For de aller fleste vil inntekten variere en del over livsløpet, jf. illustrasjon i figur 2.21. Fordelingsanalyser basert på livsinntekt kan derfor være et nyttig supplement til tradisjonelle ettårsanalyser.
Finansdepartementet har i samarbeid med Statistisk sentralbyrå utviklet en modell for å analysere inntektsfordelingen over hele livsløp. Modellen konstruerer fiktive livsløp for utvikling i inntekt, formue mv. for om lag 7 500 personer basert på norske data for om lag 386 000 personer. Dermed kan det gjennomføres analyser av fordeling med utgangspunkt i livsløpsinntektene.
Beregninger viser at Gini-koeffisienten faller fra 0,294 basert på årlig inntekt til 0,154 basert på livsløpsinntekt. Dette er en nedgang på om lag 48 pst. Nedgangen skyldes at man har tatt gjennomsnittet over alle inntektene i et livsløp, slik at enkeltår med veldig høy eller veldig lav inntekt blir glattet ut. Utslagene er enda større for lavinntektsmålene. Kun 0,1 pst. har en livsløpsinntekt som er lavere enn 50 pst. av medianinntekten, mens om lag 10 pst. av befolkningen har årsinntekt som er under 50 pst. av medianen.
2.6.2 Betydningen av skatte- og avgiftssystemet for fordelingen
Personskattenes betydning for inntektsfordelingen
Høy yrkesdeltakelse, lav arbeidsledighet og et relativt stort innslag av sentraliserte lønnsforhandlinger bidrar til at Norge har små inntektsforskjeller allerede før det tas hensyn til omfordelingen som finner sted gjennom skatter og overføringer, jf. figur 2.22.
Omfordelingen gjennom skatter og overføringsordninger betydelig i Norge, jf. figur 2.23. Viktige offentlige overføringsordninger forsikrer mot bortfall av inntekt ved sykdom, uførhet, høy alder og tap av arbeid. Disse ordningene reduserer Gini-koeffisienten med om lag 30 pst. i Norge. Sett under ett reduserer offentlige overføringer og skatter Gini-koeffisienten med over 40 pst. i Norge. Skattesystemets viktigste bidrag til omfordeling er dermed å finansiere velferdstjenester og ordninger for sikring av inntekt.
Skattesystemet bidrar samtidig til å omfordele finansieringsbyrden. Figur 2.24 viser gjennomsnittlig utlignet skatt som andel av bruttoinntekt for ulike inntektsgrupper. Progressiviteten i skattesystemet kommer tydelig fram ved at gjennomsnittlig skatt i prosent av inntekten stiger med inntektsnivået. De med aller høyest inntekt betalte i 2000 og 2005 prosentvis mindre i skatt enn andre høy- og mellominntektsgrupper. Dette har blitt endret, særlig etter innføringen av utbytteskatt i skattereformen i 2006. Samtidig har gjennomsnittlig skatteprosent blitt noe redusert for de ti prosentene av befolkningen med lavest inntekt.
Et godt, offentlig finansiert utdanningstilbud og et bredt utbygd studiefinansieringssystem bidrar også til å redusere inntektsforskjellene og betydningen av foreldrenes inntekt for barnas inntekt.
Avgiftenes betydning for inntektsfordelingen
Når en skal se på hvordan skatte- og avgiftssystemet påvirker husholdningenes forbruksmuligheter og velferd, kan det være relevant å ta hensyn til at også avgifter påvirker forbruksmulighetene. Slike beregninger utføres på Statistisk sentralbyrås modeller LOTTE-Skatt og LOTTE-Konsum.
I figur 2.25 er alle personer i befolkningen rangert etter ekvivalent inntekt (jf. boks 2.6) og rangert etter stigende inntekt i ti like store grupper (inntektsdesiler). Tilsvarende er alle personer tilordnet en andel av husholdningenes innbetalte skatter og avgifter.
Figuren viser at personer med lave forbruksmuligheter har lavere skatte- og avgiftsbelastning enn personer med høye forbruksmuligheter. Samtidig bidrar avgiftene til å svekke progressiviteten i skatte- og avgiftssystemet. Dette skyldes delvis at beregningene tar utgangspunkt i husholdningenes bruttoinntekt. Personer med høy bruttoinntekt betaler en større andel av bruttoinntekten i skatt enn personer med lav bruttoinntekt og har dermed en mindre andel av inntekten disponibel til forbruk. Det er inntekten etter skatt (og sparing) som kan forbrukes og belastes med avgifter. For en person med høy bruttoinntekt vil dermed avgiftene utgjøre en mindre andel av bruttoinntekten enn for en person med lav bruttoinntekt. Dersom beregningene var basert på inntekt etter skatt (disponibel inntekt), ville avgiftsbelastningen fordelt seg forholdsvis likt i de ulike inntektsgruppene.
2.7 Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner
Skatte- og avgiftssystemet benyttes av og til som virkemiddel for å nå politiske mål. Det gir seg utslag i unntak og særordninger som reduserer inntektene til staten, og som følgelig innebærer en støtte til enkelte grupper og aktiviteter. Den beregnede støtten kalles skattesubsidier eller skatteutgifter. Eksempler er særordninger for enslige forsørgere og for næringsdrivende i jordbruket. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet finnes skattesanksjoner, det vil si at det i noen tilfeller ilegges en skatt eller avgift som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk. Også slik ekstrabeskatning er et uttrykk for politiske prioriteringer. Et eksempel er fiskale avgifter på produktinnsats i næringsvirksomhet.
I motsetning til tilsvarende tiltak over budsjettets utgiftsside vedtar ikke Stortinget nivået på skatteutgifter og -sanksjoner i de årlige budsjettene. Dette avsnittet er derfor ment å gi supplerende informasjon om de ulike tiltakene og virkemidlene som er innarbeidet i gjeldende skatte- og avgiftsregler. Oversikten er ikke fullstendig. Vedlegg 1 gir en detaljert oversikt over departementets beregninger av skatteutgifter og skattesanksjoner samt en nærmere analyse av skatteutgifter.
Størrelsen på skatteutgifter og skattesanksjoner avhenger av hvordan referansesystemet defineres. I utgangspunktet legges de generelle skatte- og avgiftsreglene til grunn. På noen områder legges hovedprinsipper for utformingen av skatte- og avgiftssystemet til grunn, slik disse er nedfelt i blant annet skattereformene i 1992 og i 2006. Dette gjelder for eksempel for avskrivningssatser, beskatning av bolig og enkelte avgifter. I likhet med de fleste andre land benytter departementet inntektstapsmetoden, det vil si at skatteutgiften settes lik skatteinntektene som det offentlige taper som følge av lempeligere regler enn det referansesystemet tilsier. Ved beregningene ser en bort fra atferdsendringer. Beregningene vil derfor i mange tilfeller ikke tilsvare et realistisk anslag på provenytapet av skatteutgiften.
Figur 2.26 viser hvordan netto skatteutgifter i 2014 fordeles på ulike områder. Som figuren viser, er beskatningen av egen bolig og fritidseiendom den største skatteutgiften. Denne utgjør om lag 33 pst. av de samlede skatteutgiftene.2 Skatteutgifter ved finanskapital og pensjonssparing utgjør om lag 6 pst. av samlede skatteutgifter. Unntak i merverdiavgiftssystemet utgjør 24 pst., mens den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften og skatteutgifter på lønn og pensjon utgjør henholdsvis 9 og 8 pst.
2.8 Metoder for provenyberegninger
Endringer i skatte- og avgiftsregelverket vil som regel påvirke statens inntekter fra skatter og avgifter. Virkningene på statens inntekter av endringer i skatte- og avgiftsregelverket omtales ofte som provenyvirkninger, til forskjell fra endringer i skatte- og avgiftsinntektene som skyldes andre utviklingstrekk, herunder de økonomiske konjunkturene. Et godt beslutningsgrunnlag må inneholde informasjon om hvilke provenyvirkninger forslag til endringer i skatte- og avgiftsregelverket har.
Finansdepartementet anslår provenyvirkninger av skatte- og avgiftsendringer ved hjelp av en rekke ulike metoder. Metodene varierer fra avanserte modeller til enkle anslag basert utelukkende på statistikk. Hvilken metode som brukes, avhenger av hvilke modeller som er utviklet, hvilke datagrunnlag som er tilgjengelige og hvilken tidsfrist beregningen gjøres under.
Finansdepartementet publiserer årlig en rapport som beskriver beregningsmetodene som anvendes for å anslå provenyvirkninger av endringer i skatte- og avgiftsregelverket. 3 Nedenfor gis en kort oppsummering av beregningsmetodene.
2.8.1 Referansesystem og referansealternativ
Referansesystem for skatte- og avgiftsreglene
Provenyvirkningene av endringer i skatte- og avgiftsreglene i budsjettåret beregnes i forhold til et referansesystem for skatte- og avgiftsregelverket. Referansesystemet er kjennetegnet ved at skatter og avgifter holdes reelt sett uendret fra året forut for budsjettåret. Det innebærer at grenser og satser4 i skatte- og avgiftsregelverket justeres hvert år i takt med anslag for den relevante vekstfaktoren, for eksempel veksten i konsumpriser, lønninger, pensjoner eller formuesverdier.
Referansesystemet for skatt er basert på gjeldende skatteregler for inneværende år, hvor fradrag og inntektsgrenser i den generelle satsstrukturen i personbeskatningen i hovedsak er justert med anslått lønnsvekst. En skattyter som kun har standard fradrag og en vekst i både alminnelig inntekt og personinntekt som er identisk med anslått lønnsvekst, får da tilnærmet samme gjennomsnittlige inntektsskatt i referansesystemet som i inneværende år. Tilsvarende justeres bunnfradraget i formuesskatten i referansesystemet slik at en person med en formuessammensetning lik gjennomsnittet får samme formuesskatt i referansesystemet som i inneværende år, målt som andel av formuen. Særskilte fradrag og enkelte andre grenser i personbeskatningen justeres med anslått prisvekst.
I referansesystemet for særavgiftene justeres alle kvantumssatsene med anslått prisvekst (endring i konsumprisindeksen). Avgiftsbelastningen i referansesystemet blir dermed reelt sett uendret. Referansesystemet for merverdiavgiften baseres på gjeldende merverdiavgiftsregelverk.
Referansealternativ for skatte- og avgiftsinntektene
Provenyet som tilsvarer at alle skatter og avgifter holdes reelt sett uendret, omtales gjerne som referansealternativet for skatte- og avgiftsinntektene. Referansealternativet bestemmes av referansesystemet for skatte- og avgiftsregelverket og anslått utvikling i skatte- og avgiftsgrunnlagene. Framskrivningen av skatte- og avgiftsgrunnlagene bygger blant annet på anslag for den makroøkonomiske utviklingen.
2.8.2 Provenyberegninger uten atferdsvirkninger
Ved den enkleste formen for provenyberegning forutsettes det at skatte- eller avgiftsendringen ikke endrer husholdningenes eller bedriftenes atferd. Provenyvirkningen gjenspeiler da kun den direkte virkningen på skatteinntektene. For eksempel beregnes provenyvirkningen av en satsendring som skattegrunnlaget multiplisert med endringen i skatte- eller avgiftssatsen.
Provenyberegninger som kun inkluderer direkte virkninger, vil i mange tilfeller være en god tilnærming til provenyvirkningen i budsjettåret som regelen endres. Dette gjelder i de tilfellene hvor det er liten grunn til å anta at endringen vil gi vesentlige atferdsendringer på kort sikt, og hvor regelverksendringer i liten grad vil påvirke andre skattegrunnlag.
2.8.3 Provenyberegninger med atferdsvirkninger
Endringer i skatter, avgifter og enkelte offentlige utgifter kan ha betydning for offentlige finanser utover den umiddelbare, direkte budsjettvirkningen. Det skyldes at endringene kan påvirke bedriftenes og husholdningenes atferd. For eksempel vil en økning i en særavgift normalt føre til at prisen på varen øker, og at etterspørselen etter varen reduseres.
Det er rimelig å anta at det vil ta tid før endringer i beskatningen av arbeids- og trygdeinntekter vil slå ut i atferdsendringer som gir et varig endret arbeidstilbud. Mange har fast arbeidstid og kan derfor ikke endre arbeidstiden uten å finne seg ny jobb eller reforhandle eksisterende arbeidskontrakter. På denne bakgrunn vil som regel provenyvirkningen uten atferdsendringer være den mest relevante å innarbeide i budsjettet.
I en del tilfeller kan det imidlertid være relevant å legge til grunn atferdsvirkninger allerede første året. Generelt skjer finansielle tilpasninger forholdsvis raskt, mens realøkonomiske tilpasninger tar lengre tid. For eksempel ble utbyttene mer enn halvert fra 2000 til 2001 som følge av den midlertidige utbytteskatten i 2001. Også ved avgiftsendringer kan tilpasninger i konsumet skje ganske fort. Generelt innarbeider departementet derfor atferdsvirkninger i budsjettanslagene for avgifter. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å legge til grunn relativt raske tilpasninger ved enkelte endringer i inntektsskatten for personer. Ett eksempel er omleggingen av pensjonistbeskatningen i 2011, der departementet antok en viss virkning på arbeidstilbudet første året.
I enkelte tilfeller vil tilpasningene kunne komme før skatteendringen har trådt i kraft. Et eksempel er utbytteskatten som ble innført som en del av skattereformen i 2006. Mange personlige aksjonærer tilpasset seg den varslede utbytteskatten ved å ta ut store, skattefrie utbytter før reformen trådte i kraft. De ekstraordinære utbyttene før reformen ble i stor grad tilbakeført til selskapene i form av lån og ny egenkapital. På denne måten fikk aksjonærene omgjort tilbakeholdt overskudd, som ville blitt skattepliktig ved utdeling etter reformen, til innbetalt lån og ny egenkapital som kan tas ut uten utbyttebeskatning også etter reformen. Et annet eksempel er omleggingen av engangsavgiften. Da budsjettforslaget ble lagt fram i oktober 2006, ble det klart at biler med lave CO2-utslipp ville få lavere engangsavgift etter 1. januar 2007, mens biler med høye CO2-utslipp ville få høyere engangsavgift. Dette førte til at kjøp av bilmodeller som ville få lavere avgift, ble utsatt, mens kjøp av bilmodeller som ville få høyere avgift, ble framskyndet.
Normalt vil en provenyberegning som inkluderer atferdsvirkninger, kun inneholde den direkte virkningen på skatteinntektene gjennom det skattegrunnlaget som blir direkte påvirket av regelverksendringen. Provenyberegningen vil da både ta hensyn til regelverksendringen og hvordan atferdsendringer hos husholdninger og selskaper vil påvirke skattegrunnlaget.
I enkelte tilfeller bør en ta hensyn til at endringer i ett skattegrunnlag vil gi atferdsvirkninger som også vil påvirke andre skattegrunnlag. Regelverksendringen vil da ha en indirekte virkning på skatteprovenyet via et skattegrunnlag som ikke er direkte berørt av regelverksendringen. For eksempel vil en økning i avgiftene på brennevin ikke bare øke prisen og redusere etterspørselen etter brennevin. Økningen kan også vri alkoholkonsumet fra brennevin til vin eller øl. En økning i avgiften på brennevin kan derfor øke provenyet fra avgiftene på vin og øl.
Varige virkninger
Den varige virkningen av en skatteendring omfatter alle langsiktige virkninger av en skatteendring. Hvor lang tid det tar før alle tilpasninger er gjennomført, vil avhenge av hvilken skatt som endres.
2.8.4 Virkninger av ekspansiv finanspolitikk
Alle skattelettelser må før eller siden finansieres. Det skjer enten ved å øke andre skatter og avgifter, redusere utgiftene eller ved å betale rentekostnader på offentlig gjeld (eller tapte renteinntekter ved at formuen blir lavere). Finansieringen av en skattelette kan også påvirke skattegrunnlagene, som for eksempel ved reduksjon i offentlige utgifter.
En skattelette som i utgangspunktet er ufinansiert, vil på kort sikt kunne føre til at disponibel inntekt øker.5 Økte inntekter i privat sektor vil kunne øke etterspørselen og aktiviteten i økonomien. Dermed øker også skatteinntektene, og den initiale svekkelsen av statsbudsjettet dempes. Aktivitetsutslaget vil blant annet avhenge av hvor mye ledige ressurser det er i økonomien. I en høykonjunktur vil aktivitetsutslaget være lite, mens det i en lavkonjunktur kan være stort. Over tid må alle skattelettelser uansett finansieres gjennom økte skatter eller reduserte utgifter. Det vil isolert sett redusere etterspørselen etter varer og tjenester, og således motvirke utslaget på aktivitetsnivå og budsjettbalanse av den initiale skattelettelsen. Kortsiktig økning i etterspørselen ved ufinansierte skatte- og avgiftslettelser må ikke forveksles med varige effekter av atferdsendringer. Det er de varige atferdsendringene som er relevant å måle ved vurderinger av om en skatteendring bidrar til å gjøre skattesystemet mer effektivt eller ikke. Aktivitetsutslaget av en eventuell ekspansiv finanspolitikk tas normalt hensyn til i departementets modellberegninger av hele statsbudsjettet.
Fotnoter
WTO (Verdens handelsorganisasjon) ble etablert i 1995, til avløsning av den tidligere Generalavtalen om tariffer og handel (GATT) fra 1947.
I skatteutgiften for bolig og fritidseiendom er dokumentavgift ved omsetning av selveierleiligheter trukket fra.
Rapporten er tilgjengelig på siden: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/skatter_og_avgifter/metoder-for-provenyberegninger.html?id=717071
Prosentsatser, som for eksempel merverdiavgiftssatsen og trygdeavgiftssatsene, holdes i referansesystemet uendret fra året forut.
Tilsvarende vil økte trygder også øke disponibel inntekt i privat sektor. Etterspørselsvirkninger er derfor et generelt resultat av en ekspansiv finanspolitikk, og er ikke spesielt knyttet til skattepolitikken.