10 Endringer i andre lover
10.1 Endringer i lovene om krigspensjonering
10.1.1 Innledning
Krigspensjoneringen omfatter personskader som oppstod som følge av andre verdenskrig. Bestemmelser om krigspensjonering finnes i lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner og lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, samt tilleggslover fra 1951 og 1968. Etter krigspensjonslovene ytes det blant annet livsvarig invalidepensjon og enkepensjon. Per 31. desember 2009 var det om lag 6 100 krigspensjonister, herav om lag 75 prosent enkepensjonister.
De aller fleste som i dag mottar pensjon etter krigspensjonslovene vil allerede ha alderspensjon fra folketrygden. Levealdersjustering av alderspensjon fra folketrygden som innføres fra 1. januar 2011 vil i utgangspunktet ikke være aktuelt for denne gruppen. Det vil likevel kunne forekomme enkelttilfeller med pensjon fra krigspensjoneringen til personer som ennå ikke er fylt 67 år 1. januar 2011. Det vil særlig være tale om enkepensjoner. Det må derfor gjøres visse regelverkstilpasninger for de tilfeller krigspensjon utbetales samtidig med fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Det må også tas standpunkt til hvordan krigspensjonene skal reguleres etter 1. januar 2011.
10.1.2 Samordning
Krigspensjon er definert som personskadetrygd, se samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav b og § 4 annet ledd, og samordnes i dag med pensjoner fra offentlige tjenestepensjonsordninger, folketrygden og avtalefestet pensjon. Reglene om samordning av folketrygdens tilleggspensjon er inntatt i lovene om krigspensjonering, mens samordningen av grunnpensjon er regulert i samordningsloven. Departementet viser til avsnitt 7.4 som omhandler nødvendige tilpasninger i samordningsreglene fra 2011. Blant annet foreslår departementet at de viktigste endringene inntas i samordningsloven § 24. Departementet foreslår at det tas inn henvisninger til samordningsloven § 24 i krigspensjoneringslovene.
Det vises til lovforslaget, lov om krigspensjonering for militærpersoner § 18 nr.1 annet og fjerde ledd og lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner § 23 nr. 1 annet og fjerde ledd.
10.1.3 Regulering av pensjon
Pensjoner fra krigspensjoneringen reguleres i dag tilsvarende som pensjoner etter lov om Statens pensjonskasse, i samband med lønnsreguleringene for offentlige tjenestemenn. Fra 1. mai 1986 har pensjonene blitt regulert i samsvar med økning i folketrygdens grunnbeløp.
Arbeids- og velferdsdirektoratet peker i sin høringsuttalelse på at nye regler for regulering av pensjoner fra folketrygden og tjenestepensjon «vil kunne ha innvirkning på tilsvarende regulering av personskadepensjoner. Vi mener derfor at det er aktuelt å gjøre tilpasninger til dette.» Departementet viser til direktoratets uttalelse og foreslår at systemet med at krigspensjonene reguleres som pensjonene til statspensjonistene videreføres. Det vil si at pensjoner til personer som er fylt 67 år reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Det foreslås at bestemmelser om regulering av krigspensjonene fra 1. januar 2011 tas inn i tilleggsloven fra 1951 til krigspensjoneringslovene. Det vises til lovforslaget.
10.2 Endringer i lov om yrkesskadetrygd
10.2.1 Innledning
Etter lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd ytes det blant annet uførepensjon og pensjoner til etterlatte. Loven er begrenset til de tilfeller hvor arbeidsulykken skjedde før 1971. Antall pensjonister etter ordningen er dermed synkende. For nyere yrkesskader kommer folketrygdloven kapittel 13 til anvendelse.
De fleste som i dag mottar pensjon etter den tidligere yrkesskadetrygdloven vil allerede ha alderspensjon fra folketrygden. På samme måte som for krigspensjonene må det gjøres visse regelverkstilpasninger for de tilfeller pensjon etter yrkesskadetrygdloven utbetales samtidig med fleksibel alderspensjon fra folketrygden, og reguleringsbestemmelsene må tilpasses pensjonsreformen.
10.2.2 Samordning
Pensjoner etter yrkesskadetrygdloven er personskadetrygder og samordnes som krigspensjonene med pensjoner fra offentlige tjenestepensjonsordninger, folketrygden og avtalefestet pensjon. Reglene om samordning med folketrygdens tilleggspensjon er inntatt i yrkesskadetrygdloven, mens samordningen med grunnpensjon er regulert i samordningsloven. Departementet foreslår at det tas inn henvisninger i yrkesskadetrygdloven til de viktigste tilpasningene i samordningsreglene fra 2011 som foreslås gitt i samordningsloven § 24.
Det vises til lovforslaget, lov om yrkesskadetrygd § 12 nr. 3 tredje ledd og § 19 nr. 1 annet ledd.
10.2.3 Regulering av pensjon
Pensjoner etter lov om yrkesskadetrygd reguleres i dag i samsvar med endringer i folketrygdens grunnbeløp. Dette følger av loven om yrkesskadetrygd § 57 nr. 1. Nærmere bestemmelser om gjennomføringen er gitt i forskrift 16. mai 1980 nr. 8.
Departementet foreslår at pensjonene skal reguleres med lønnsveksten fram til 67 år, og fra da av i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Reguleringen vil da bli som for uføre- og etterlattepensjoner fra offentlige tjenestepensjonsordninger og for krigspensjoner.
Det vises til lovforslaget, lov om yrkesskadetrygd § 57 nr. 1.
10.3 Endring i AFP-tilskottsloven
Personer som tar ut AFP i offentlig sektor får i dag godskrevet pensjonspoeng i folketrygden som er medregnet ved beregning av AFP fram til 65 år, jf. folketrygdloven § 3-19 sjette ledd. Bestemmelsen ble endret ved lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) § 32 nr. 2. Denne endringen trer i kraft 1. januar 2011.
Departementet foreslår å justere ovennevnte endringslov slik at dagens godskrivingsregler for offentlig AFP videreføres.
Det vises til forslaget til endringer i § 32 i lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven).