6 Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse
6.1 Innledning
Etter avtalen fra tariffoppgjøret 2009 skal dagens AFP-ordning i offentlig sektor videreføres. Det vil si at avtalefestet pensjon (AFP) fortsatt skal være en tidsbegrenset tidligpensjonsordning fra 62 til 67 år. Det ble også avtalt at personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år ikke i tillegg kan ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP.
AFP-ordningen i statlig sektor er dels hjemlet i lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl., dels hjemlet i lov om Statens Pensjonskasse. AFP-ordningen i statlig sektor er også regulert i hovedtariffavtalen i staten, jf. punkt 4.2 i gjeldende hovedtariffavtale. I avsnitt 3.4 er det redegjort nærmere for dagens AFP-ordning i offentlig sektor. Se også avsnitt 5.6. som omhandler AFP i statlig sektor mellom 65 og 67 år.
I dette kapitlet behandles avtalefestet pensjon for personer mellom 62 og 65 år i statlig sektor. For disse alderstrinnene er AFP-ordningen i dag utformet på samme måte som i privat sektor. Både hovedtariffavtalen i staten og lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl. viser til regelverket for AFP i privat sektor. AFP i privat sektor må oppfylle visse vilkår for å få statstilskudd. Disse vilkårene følger i dag av lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon. Det stilles blant annet visse krav til yrkesaktivitet på uttakstidspunktet og minstekrav til tidligere yrkesaktivitet. Det stilles også krav til hvordan pensjonen skal beregnes.
Det innføres ny AFP-ordning i privat sektor fra 1. januar 2011, utformet etter andre prinsipper enn i dag. Ny AFP i privat sektor er utformet som et påslag til ny fleksibel alderspensjon fra folketrygden, og har mange av de samme egenskapene som denne. Det innebærer blant annet at den er livsvarig, at den øker med senere uttak og at den fritt kan kombineres med arbeid uten avkorting. Vilkårene for statstilskudd for ny AFP i privat sektor framgår av lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven).
Avtalefestet pensjon for personer fra 62 til 65 år i statlig sektor bygger i dag som nevnt for en vesentlig del på regelverket i privat sektor. Siden AFP i privat sektor legges om i vesentlig grad, mens AFP i offentlig sektor videreføres, kan regelverket for AFP i statlig sektor ikke lenger henvise til regelverket for AFP i privat sektor. Departementet foreslår derfor at dagens lov avløses av en ny lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. De bestemmelser som skal videreføres fra dagens regelverk for AFP i privat sektor foreslås tatt inn i den nye loven.
6.2 Ny lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse
6.2.1 Innledning
Departementet foreslår at gjeldende regler for AFP i statlig sektor mellom 62 og 65 år fra 1. januar 2011 videreføres i ny lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. Gjeldende lov om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl. foreslås opphevet fra samme dato. Høringsinstansene som har uttalt seg har ikke hatt vesentlige merknader til lovutkastet.
6.2.2 Omfang
AFP-ordningen i statlig sektor før 65 år skal som i dag omfatte arbeidstakere i stilling som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse.
Det vises til lovforslaget § 1.
6.2.3 Vilkår for rett til AFP
Dagens lov slår fast at for å ha rett til AFP må arbeidstakeren fratre stillingen etter fylte 62 år når dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part. Departementet foreslår at tilsvarende bestemmelser tas inn i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 2. Departementet foreslår at det også presiseres at tariffavtale godkjent av departementet er likestilt med tariffavtale hvor staten er part. Dette skyldes at loven også gjelder medlemmer av Statens pensjonskasse utenfor det statlige hovedtariffområdet. Det må i slike tilfeller inngås særskilte tariffavtaler om AFP for hver virksomhet. Slike tariffavtaler skal godkjennes av departementet for å kunne omfattes av loven, jf. forskrift 24. september 1993 nr. 905 til lov om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
Det vises til lovforslaget § 2 innledningen.
Andre vilkår som skal videreføres er for det første at arbeidstakeren må være i lønnet arbeid på pensjoneringstidspunktet. Videre må arbeidstakeren ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt året før pensjonering. I tillegg må vedkommende ha minst 10 år med poengopptjening i folketrygden fra fylte 50 år til og med året før uttaksåret. Istedenfor dette vilkåret kan vedkommende etter tariffavtale ha minst 10 års medlemskap i Statens pensjonskasse etter fylte 50 år. Det er bestemt i tariffavtale at medlemskap i andre offentlige tjenestepensjonsordninger er likestilt med medlemskap i Statens pensjonskasse. Det er dessuten et vilkår at medlemmet i de 10 beste årene fra 1967 til og med året før uttak av AFP har hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Departementet foreslår at de nevnte vilkårene for rett til AFP gjengis i § 2 bokstav a) til d). Det alternative vilkåret om 10 års medlemskap i Statens pensjonskasse etter fylte 50 år, som følger av tariffavtale, foreslås tatt inn i bokstav c).
Det vises til lovforslaget § 2.
6.2.4 Beregning av AFP
AFP fra 62 til 65 år består i dag av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller et særtillegg som beregnes etter reglene i folketrygdloven kapittel 3. Ved beregningen medregnes pensjonspoeng som for folketrygdens uførepensjon, det vil si for årene til og med det 66 året. I tillegg utbetales det et skattepliktig AFP-tillegg på 20 400 kroner pr år. Det er en øvre begrensning i pensjonsnivået på 70 prosent av tidligere inntekt, for å unngå at pensjonen blir høyere enn den inntekten den skal erstatte.
Departementet foreslår at dagens beregningsregler videreføres i § 3 bokstav a) til c). Herunder videreføres bestemmelsene om at bergningen av AFP skal skje uten at det tas hensyn til eventuell avdød ektefelles trygdetid eller poengopptjening, og at forsørgingstillegg skal begrenses til tillegg for forsørging av ektefelle som har fylt 60 år. Visse unntak i forhold til beregningsreglene for uførepensjon som er videreført fra tidligere lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd videreføres også.
Det vises til lovforslaget § 3 bokstav a) til c).
6.2.5 AFP i kombinasjon med arbeidsinntekt
Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttaket av AFP, skal pensjonen i dag reduseres med samme prosentandel som den nye pensjonsgivende inntekten utgjør av tidligere pensjonsgivende inntekt. Det gjelder likevel et toleransebeløp på 15 000 kroner, slik at AFP ikke avkortes dersom den pensjonsgivende inntekten er under 15 000 kroner.
Departementet foreslår at reglene om AFP og arbeidsinntekt videreføres i § 3 bokstav d). Departementet viser til at forskrift 22. mai 2000 nr. 532 om kombinasjon av avtalefestet pensjon og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt), som i dag er hjemlet i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon § 7, har utfyllende avkortingsbestemmelser og regler for fastsetting av tidligere pensjonsgivende inntekt. Departementet legger til grunn at det gis en tilsvarende forskrift med virkning fra 1. januar 2011 med hjemmel i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 7, se punkt 6.2.9.
Det vises til lovforslaget § 3 bokstav d).
6.2.6 Forholdet til andre ytelser
AFP mellom 62 og 65 år kan i dag ikke ytes for tidsrom hvor det ytes arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon fra folketrygden. Departementet foreslår at denne bestemmelsen videreføres i § 3 bokstav e) som første punktum.
Departementet foreslår videre at forholdet til alderspensjon fra folketrygden og AFP etter AFP-tilskottsloven reguleres her. Det følger av avtalen fra tariffoppgjøret 2009 at personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år ikke i tillegg kan ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP. Departementet foreslår at personer som har tatt ut alderspensjon fra folketrygden helt eller delvis, og som senere ønsker å ta ut AFP, må ha anledning til dette dersom utbetalingen av folketrygdens alderpensjon stoppes. Tilsvarende foreslår departementet at om man har tatt ut AFP kan man senere velge å ta ut folketrygdens alderspensjon. Forutsetningen da vil være at AFP faller bort. Departementet foreslår at bestemmelser om dette tas inn i § 3 bokstav e) andre og tredje punktum.
I AFP-tilskottsloven § 8 tredje ledd er det bestemt at AFP i privat sektor ikke kan ytes til personer som har mottatt AFP i offentlig sektor. Departementet foreslår at en tilsvarende bestemmelse bør gjelde for AFP i offentlig sektor, slik at en ikke kan motta AFP i offentlig sektor dersom en allerede mottar eller har mottatt AFP i privat sektor. Departementet viser til tilsvarende regulering av forholdet mellom disse ytelsene og AFP beregnet som alderspensjon fra Statens pensjonskasse, som er omtalt i avsnitt 5.6. Det vises til lovforslaget § 3 bokstav e) fjerde punktum.
6.2.7 Øvrige bestemmelser om utbetaling
Bestemmelsene om utbetaling av AFP i utlandet følger av eksportreglene i folketrygdloven § 19-3. AFP i form av tilleggspensjon vil alltid kunne utbetales i utlandet. Det samme gjelder grunnpensjonsdelen, forutsatt at pensjonisten har minst 20 års botid i Norge i yrkesaktiv alder. I motsatt fall utbetales bare grunnpensjon og eventuelt særtillegg for det antall botidsår som svarer til det antall poengår som tilleggspensjonen ytes etter. Departementet foreslår at henvisningen til folketrygdloven § 19-3 videreføres i § 3 bokstav f).
Bestemmelsene om tilbakekreving etter feilutbetaling følger i dag av folketrygdloven § 22-15, og departementet foreslår at denne henvisningen videreføres i § 3 bokstav g).
6.2.8 Regulering av AFP
Regulering av AFP følger i dag av hovedtariffavtalen i staten punkt 4.2.7, der det heter at «AFP reguleres på samme måte som tilsvarende pensjoner.» Reguleringen har skjedd i takt med de årlige økningene i grunnbeløpet i folketrygden, på samme måten som blant annet alderspensjon fra Statens pensjonskasse. Departementet viser til avsnitt 4.4. der regulering av pensjon og pensjonsgrunnlag er nærmere behandlet.
Departementet foreslår at bestemmelser om regulering av AFP under utbetaling tas inn i § 4.
Det vises til lovforslaget.
6.2.9 Forskjellige bestemmelser
Etter lov om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl. § 4 første ledd administreres AFP-ordningen i statlig sektor av Arbeids- og velferdsetaten for så vidt gjelder tilståelse og utbetaling av pensjoner. Departementet foreslår at denne ordningen videreføres. Se paragraf § 5 første ledd første punktum. Departementet foreslår videre at det i annet punktum presiseres at pensjonsordningen for øvrig administreres av Statens pensjonskasse. I tredje punktum videreføres en bestemmelse om at departementet avgjør om en arbeidstaker er omfattet av tariffavtale.
Vedtak fattet av Arbeids- og velferdsetaten etter dagens lov kan ankes inn for Trygderetten. Det vises til forslaget til § 5 andre ledd, der ordningen med anke til Trygderetten videreføres, samtidig som det presiseres at ankeadgangen også gjelder vedtak fattet av Statens pensjonskasse.
Etter dagens lov § 5 er ytelser etter loven statsgarantert. Denne garantien videreføres. Se forslaget til § 6.
Det vil være nødvendig at enkelte bestemmelser i loven utfylles ved forskrift, og departementet foreslår at det gis hjemmel for dette i § 7.
Det foreslås at loven trer i kraft 1. januar 2011, og at lov om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl. oppheves fra samme dato. Det presiseres at loven får virkning for avtalefestet pensjon som tas ut med virkningsdato før 1. januar 2011. Det vises til lovforslaget § 8.