2 Bakgrunnen for lovforslagene
2.1 Pensjonsreformen - endringer i folketrygdens alderspensjon
Arbeidet med pensjonsreformen har pågått siden 2001 da regjeringen Stoltenberg I nedsatte Pensjonskommisjonen. Pensjonsreformen omfatter alle deler av pensjonssystemet. Bakgrunnen for reformen er at en økende andel eldre, og høyere gjennomsnittlige pensjoner fører til en vesentlig økning i pensjonsutgiftene, samtidig som det i framtiden vil bli relativt færre yrkesaktive til å betale for pensjonene. I tillegg har dagens system enkelte svakheter som det er ønskelig å rette opp. Stortinget inngikk brede forlik om pensjonsreformen gjennom vedtak i 2005 og 2007.
På grunnlag av stortingsforlikene og en bred høring la departementet i februar 2009 fram forslag til endringer i lovbestemmelsene om alderspensjon fra folketrygden gjennom Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon). Forslaget ble vedtatt våren 2009 ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven. Endringene omfatter:
fleksibelt uttak av alderspensjon i alderen 62 til 75 år
levealdersjustering
nye regler for regulering
nye regler for opptjening av alderspensjon
Fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering gjelder både pensjon beregnet etter dagens og etter nye opptjeningsregler. Reglene om fleksibelt uttak, de nye reguleringsprinsippene og levealdersjusteringen trer i kraft i 2011. Først fra 2016 vil det være mulig å få en del av alderspensjonen fra folketrygden etter nye opptjeningsregler, som fases gradvis inn fra og med årskullene 1954-1962, og som vil gjelde fullt ut for personer født i 1963 eller senere.
Ny alderspensjon i folketrygden bygger på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Inntektspensjonen opptjenes gjennom den enkeltes inntekt over livet og alle opptjeningsår teller med. Samtidig sikrer alderspensjonen en minsteinntekt (garantipensjon) i alderdommen for alle. Garantipensjonen skal være på samme nivå som dagens minstepensjon, men vil avkortes med 80 prosent mot opptjent inntektspensjon. Dermed sikres alle som har vært yrkesaktive en pensjon utover folketrygdens minstenivå.
Inntektspensjonen tjenes opp ved arbeidsinntekt fra 13 år til og med fylte 75 år. I tillegg til arbeidsinntekt, regnes også næringsinntekt og folketrygdens ytelser til livsopphold som pensjonsgivende inntekt. Den enkelte vil hvert år tjene opp pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt. All inntekt telles med, fra første krone og opp til et tak på 7,1 G. De opparbeidede pensjonsrettighetene reguleres årlig med lønnsveksten for lønnstakerne.
Det gis pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid for små barn og ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede. Den årlige opptjeningen tilsvarer da en inntekt på 4,5 G. Videre gis det pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G til personer som avtjener førstegangstjeneste. Arbeidsledige som mottar dagpenger, får en pensjonsopptjening basert på tidligere inntekt opp til 7,1 G. Personer som av disse grunnene ikke har arbeidsinntekt i perioder av livet er dermed sikret en pensjonsopptjening.
Pensjon kan tas ut, helt eller delvis, fra 62 år under forutsetning av at årlig pensjon fra 67 år minst tilsvarer minstepensjonen. Pensjonen kan graderes i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent. Pensjonen kan dermed tas ut tilsvarende reduksjon i arbeidstid, og dette legger til rette for en gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Det gis mulighet til å endre uttaksgrad én gang pr. år, men pensjonsuttaket kan likevel alltid stanses eller økes til 100 prosent. I tillegg kan en arbeide så mye en vil ved siden av uttak av pensjon uten at den avkortes. Eventuell arbeidsinntekt ved siden av pensjonen gir pensjonsopptjening, slik at årlig pensjon øker.
Pensjon opptjent etter nye opptjeningsregler utmåles ved å dele den opparbeidede pensjonsbeholdningen på et delingstall, som fastsettes det året et årskull fyller 61 år. Delingstallet varierer med uttaksalder, og den enkelte vil stå overfor et sett av delingstall for ulike aldre mellom 62 og 75 år. I hovedsak gjenspeiler delingstallet forventet antall gjenværende leveår ved uttaksalderen for det årskullet en tilhører. Om en tar ut pensjonen tidlig, må de opparbeidede rettighetene fordeles over flere gjenstående leveår, og den årlige pensjonen blir dermed lavere enn om den tas ut senere. Delingstallene er utformet slik at alderspensjonen blir nøytral, det vil si at verdien av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger vil være uavhengig av uttaksalder. Tilsvarende vil gjelde for uttak av pensjon opptjent etter dagens opptjeningsregler, men det benyttes da et forholdstall i stedet for et delingstall. Forholdstallene uttrykker forventet antall gjenværende leveår på uttakstidspunktet, sammenliknet med 1943-kullet ved 67 år.
Levealdersjustering av alderspensjonen innebærer at delingstallene/forholdstallene øker fra ett årskull til neste dersom forventet levealder øker. Levealdersjusteringen bidrar til å gjøre pensjonssystemet økonomisk bærekraftig på sikt. Når levealderen i befolkningen øker, skal opptjent pensjon fordeles over flere leveår. Den enkelte kan motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å arbeide lenger. For et gitt uttakstidspunkt blir imidlertid pensjonen noe lavere etter hvert som yngre årskull forventes å leve lenger.
Mens opparbeidede pensjonsrettigheter skal lønnsreguleres fullt ut, skal pensjoner under utbetaling reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Minste pensjonsnivå og satsene for garantipensjon skal som hovedregel reguleres med lønnsutviklingen, justert for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år. Dette vil normalt sikre personer med de laveste ytelsene en bedre regulering enn personer med høyere ytelser. Er reguleringen av pensjon under utbetaling gunstigere enn det som følger av hovedregelen for regulering av minste pensjonsnivå og satsene for garantipensjon, skal disse likevel reguleres som pensjon under utbetaling. Reguleringen vil skje med virkning fra 1. mai hvert år, som i dag.
2.2 Pensjonsforliket fra 2005 - offentlig tjenestepensjon
I Stortingets pensjonsforlik av 26. mai 2005 heter det følgende om tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny alderspensjon i folketrygden:
«Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres.
Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering.
Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor.»
2.3 Tariffoppgjøret 2008
I tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2008 ble det inngått en likelydende avtale i de ulike forhandlingsområdene i offentlig sektor om AFP i offentlig sektor og offentlig tjenestepensjon. I denne avtalen heter det følgende om «Arbeidet med offentlig tjenestepensjon»:
«Også offentlig tjenestepensjon må tilpasses endringene i folketrygden, jf. stortingsforliket av 26. mai 2005. Når AFP i offentlig sektor utformes etter mønster av AFP i LO/NHO-området, vil AFP og tjenestepensjon kunne bli utbetalt samtidig i hele eller mesteparten av pensjonsperioden. Partene er enige om at beslutningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til at tilpassingen av offentlig tjenestepensjon kan behandles i lønnsoppgjøret 2008.
Partene viser til rapporten av 19. mai 2008 fra en ekspertgruppe, og er enige om at det skal settes ned et partssammensatt utvalg som skal forberede behandling av offentlig tjenestepensjon, og innenfor de forutsetningene som følger av punkt 2 ovenfor, vurdere den endelige tilpassing og utforming av AFP i offentlig sektor i lønnsoppgjøret 2009. Utvalget skal også vurdere særaldersgrensene.
Utvalget skal vurdere mulige tilpasninger av offentlig tjenestepensjon til endringene i folketrygdens alderspensjon og til omleggingen av AFP i offentlig sektor.
Utvalget skal ta utgangspunkt i følgende:
Offentlig tjenestepensjon skal, sammen med pensjon fra folketrygden og AFP, sikre et samlet pensjonsnivå fra 2010 i samsvar med stortingsforliket av 26. mai 2005.
Offentlig ansatte skal sikres et godt tidligpensjonssystem fra 62 år, også personer som har hatt lave inntekter.
Man skal tjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger, og den årlige pensjonen skal være høyere desto senere den tas ut.
Man skal kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkortning.
Hensynet til mobilitet i arbeidsmarkedet må ivaretas.
Det skal sikres mot at en eventuell rask innfasing gir særlig uheldige utslag.
Utvalget skal vurdere bredden i yrkesmønstrene i offentlig sektor, jamfør ekspertgruppen av 19.05.08.»
2.4 Tariffoppgjøret 2009
Med utgangspunkt i avtalene i tariffoppgjøret i 2008 om ny AFP og det videre arbeidet med tilpasning av offentlig tjenestepensjon, inviterte det daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet i brev datert 15. juli 2008 partene i offentlig sektor til å delta i et partssammensatt utvalg som skulle forberede behandlingen av offentlig tjenestepensjon og endelig tilpassing av AFP i tariffoppgjøret i 2009.
Utvalgets rapport ble lagt fram 11. mars 2009. Rapporten beskrev og vurderte ulike spørsmål knyttet til utformingen av en tilpasset AFP og tjenestepensjonsordning i offentlig sektor. Etter ønske fra enkelte medlemmer i utvalget omtalte rapporten også andre modeller for en offentlig tjenestepensjonsordning enn bruttoordninger.
De ordinære forhandlingene i tariffoppgjøret i offentlig sektor 2009 førte ikke fram til en enighet. Forhandlingene gikk derfor til mekling hos Riksmeklingsmannen. I meklingsmøte 27. mai 2009 ble det enighet om å nedsette en arbeidsgruppe for å arbeide videre med løsningen av spørsmålene knyttet til tjenestepensjon og AFP. Dette arbeidet ledet fram til at partene i offentlig sektor 4. juni 2009 ble enige om en avtaletekst om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Denne avtalen innebar at dagens regler for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor skal videreføres med nødvendige tilpasninger. Avtalen lyder:
«Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005.
I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.
Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening.
Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år kan ikke i tillegg ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP.
Beregning av tjenestepensjon - herunder samordning med alderspensjon i folketrygden - skal skje slik at tjenestepensjonen ikke påvirkes av når den nye fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas ut. Det gis anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år.
Det vises til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet har en pågående prosess i samarbeid med partene i arbeidslivet for vurdering av særaldersgrensene og fratreden ved disse. Det avtales ikke endringer i gjeldende særaldersgrenser i forbindelse med lønnsoppgjøret 2009.»
Arbeidsgruppen som ble nedsatt i meklingsmøtet 27. mai 2009 arbeidet også med en alternativ avtaletekst som beskrev en kombinert løsningfor offentlig tjenestepensjon som videreførte dagens bruttoordning for noen årskull, og på sikt innførte en ordning som bygger på de samme prinsippene som ny alderspensjon i folketrygden. Det vil si alleårsopptjening, fleksibelt og nøytralt uttak fra 62 år, levealdersjustering og ny regulering. Alternativet innebar et nytt prinsipp for opptjening av rettigheter til tjenestepensjon fra 2011, samt mulighet for fleksibelt uttak av offentlig tjenestepensjon fra 62 år. Dokumentet som beskriver kombinasjonsalternativet ble vedlagt Riksmeklingsmannens møtebok:
«Kombinasjonsalternativet
I. Innledning
Under beskrives en kombinert løsning for offentlig tjenestepensjon. Løsningen innebærer at en bruttoordning videreføres for store grupper av offentlig ansatte. Nyansatte fra 1. januar 2011 tjener opp pensjonsrettigheter fra første krone i en ny ordning.
Den kombinerte løsningen bygger på pensjonsforliket fra 2005 som innebærer at de offentlige tjenestepensjonsordningene fortsatt skal gi en samlet pensjon tilsvarende 2/3 av sluttlønn, at tjenestepensjonene skal levealdersjusteres og reguleres på samme måte som folketrygdens alderspensjon.
Den kombinerte løsningen innebærer at tjenestepensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 år, og at arbeid og pensjon kan kombineres uten avkorting. Løsningen omfatter videre et seniortillegg som sikrer personer som går av tidlig, et tillegg til pensjonen fra fylte 65 år.
Grunnlovsvernet for opptjente rettigheter til offentlig tjenestepensjon skal ivaretas.
II. Offentlig tjenestepensjon fra 2011
Personer født i årene 1944-1948 beholder dagens regler med de justeringer som er nødvendige, blant annet tilpasset at alderspensjonen fra folketrygden kan tas ut fleksibelt. Disse årskullene er dermed sikret tjenestepensjonsberegnet AFP på 66 prosent av sluttlønn fra 65 år forutsatt 30 års opptjening.
Personer født i årene 1949-1953 skal fortsatt tjene opp pensjonsrettigheter i dagens tjenestepensjonsordning. De er sikret en samlet pensjon på 66 prosent av sluttlønn ved pensjonsuttak fra 65 år. Tjenestepensjonen skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden og med AFP. Personer født i disse årene vil likevel omfattes av to viktige endringer. De skal få ny AFP, og de skal kunne ta ut tjenestepensjonen fleksibelt fra fylte 62 år.
Personer født i 1954 eller senere beholder opptjente rettigheter i dagens ordning per 1. januar 2011. De skal i tillegg fra samme dato, kunne tjene opp pensjonsrettigheter i ny pensjonsordning. De skal få ny AFP, og kunne ta ut tjenestepensjonen fleksibelt fra fylte 62 år.
Tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor skal sikre en pensjon på 66 prosent av sluttlønn (bruttogaranti) etter samme regler som i dag, for personer med minimum 20 års tjenestetid per 1. januar 2011. Denne garantien skal ikke justeres for eventuelle endringer i levealderen. Bruttogarantien gjelder samlet pensjon fra folketrygden, AFP og tjenestepensjonsordningen forutsatt uttak tidligst fra 65 år, minst 30 års opptjening samt at de fortsetter som medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning fram til de fyller 65 år. Ved vurderingen av om bruttogarantien er oppfylt, defineres sluttlønn felles for alle ordninger, som gjennomsnittet av de tre siste årene før pensjon tas ut (G-regulert). Garantien innebærer at personer som har maksimalt 10 år igjen til de fyller 67 år vil være sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening.
For eksempel vil en person født i 1966 som begynte i arbeid i offentlig sektor i 1991, vil kunne ha 20 års tjenestetid ved utgangen av 2010. Bruttogarantien innebærer at vedkommende vil være sikret 66 prosent av sluttlønn ved uttak av pensjon ved fylte 65 år i 2031.
Personer som ikke kvalifiserer for full garanti, får en garanti som er proporsjonal med tjenestetid (dvs 19 år gir 19/20, 18 år gir 18/20 osv). Reglene for dette vil bli konkretisert i det videre arbeidet, slik at grunnlovsvernet for de opptjente rettighetene i dagens tjenestepensjon til personer som ikke har 20 års tjenestetid per 1. januar 2011, skal ivaretas.
Tjenestepensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra fylte 62 år sammen med alderspensjon fra folketrygden og ny AFP.
Fleksibel alderspensjon i folketrygden og ny AFP fra 1. januar 2011 krever tilpasninger i regelverket for offentlige tjenestepensjoner og i samordningsregelverket. Regelverket tilpasses slik at tjenestepensjonen ikke påvirkes av når alderspensjon fra folketrygden og AFP tas ut.
Tjenestepensjonen skal justeres for endringer i levealderen på tilsvarende måte som i folketrygden, men likevel slik at den individuelle bruttogarantien ikke justeres for levealder.
De nye opptjeningsreglene dimensjoneres med sikte på at arbeidstakerne skal kunne oppnå en samlet pensjon fra folketrygd, AFP og ulike tjenestepensjonsordninger, som tilsvarer 66 prosent av tidligere inntekt, forutsatt 30 års opptjening i offentlig tjenestepensjonsordning og 38 år i folketrygden. Denne kollektive sikringen gjelder ved pensjonsuttak fra 65 år gitt samme levealder som i dag. Det vises i den forbindelse til IX Brutto reforhandlingsklausul.
Pensjonsordningen baseres på følgende prinsipper:
Offentlig ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter.
Pensjonsopptjeningen skal tilsvare 0,42 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G. For inntekter mellom 7,1 og 12 G tjenes opp rettigheter tilsvarende 1,77 prosent. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som i dagens tjenestepensjon.
Det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorg for barn og ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede, samt ved etter- og videreutdanning. Dette innebærer en vesentlig styrking av rettighetene til ansatte i kommunal sektor.
Det tjenes opp pensjonsrettigheter fram til fylte 67 år.
Tjenestepensjon og AFP skal, som alderspensjon i folketrygden, kunne tas ut fra 62 år. Senere uttak gir høyere pensjon.
Arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkorting.
III. Seniortillegg
Fra 1. januar 2011 innføres et livsvarig seniortillegg fra fylte 65 år. Tillegget utgjør 0,25 G pr år, og gis til personer født i 1949 eller senere som tar ut pensjon tidlig. Seniortillegget levealdersjusteres ikke og reguleres på samme måte som folketrygdens alderspensjon. Tillegget reduseres med 30 prosent av gjennomsnittlig årsinntekt over et fribeløp på 15 000 kroner i perioden 62 til 65 år. Det endelige regelverket må utformes slik at en som går av tidlig og får seniortillegg fra 65 år, ikke får høyere samlet pensjon enn om vedkommende hadde arbeidet lenger. Seniortillegget forbeholdes personer med minst 30 års tjenestetid.
IV. Overføringsavtalen
Overføringsavtalen mellom Statens Pensjonskasse og andre leverandører av offentlig tjenestepensjon innebærer at siste offentlige tjenestepensjonsordning utbetaler pensjon som om all tjenestetid var i denne siste ordningen. Det samordnes ytelser der det er flere tilsettingsforhold hos flere arbeidsgivere. Den siste og utbetalende pensjonsordningen får refundert utgifter fra de andre pensjonsordningene etter nærmere regler.
Med ny offentlig tjenestepensjon elimineres behovet for samordning av beregningen av ytelsene, men utbetalingen av den samlede tjenestepensjonen bør fortsatt koordineres av den siste tjenestepensjonsordningen som arbeidstakeren var medlem av. Dersom vedkommende har arbeidsforhold hos flere arbeidsgivere, koordineres utbetalingen av den ordningen der vedkommende har sin største stilling.
Det legges til grunn at overføringsavtalen videreføres.
V. Organisering og finansiering av AFP
Når AFP i offentlig sektor utformes etter mønster av ny AFP i privat sektor, tilsier det en organisatorisk samordning. Regjeringen vil ta initiativ til en partssammensatt arbeidsgruppe som får i oppgave å utrede løsninger for organisering og finansiering av ny AFP i offentlig sektor, herunder om det er hensiktsmessig å innføre én felles ordning for hele sektoren, eventuelt en for statlig og en for kommunal sektor.
I arbeidet med å finne en framtidig finansieringsløsning for ny AFP i offentlig sektor må det tas hensyn til at enkelte virksomheter som i dag har en offentlig AFP-ordning opptrer i konkurranse med virksomheter som vil få ny AFP i privat sektor med statstilskudd.
Regjeringen vil i kommuneproposisjonen våren 2010 komme tilbake til en vurdering av de økonomiske konsekvensene av endringene i pensjonssystemene for kommunene, med særlig fokus på eventuelle merkostnader knyttet til omleggingen.
VI. Særaldersgrenser
Det gjøres ikke endringer i gjeldende særaldersgrenser i forbindelse med lønnsoppgjøret 2009.
Reglene for beregning av tjenestepensjon for personer med særaldersgrenser må tilpasses endringene i offentlig tjenestepensjon. Det gjelder i første omgang reglene for beregning for personer med særaldersgrenser som har tatt ut eller kan ta ut pensjon fra og med 1. januar 2011. Regjeringen vil ta initiativ til en partssammensatt arbeidsgruppe som får i oppgave å utrede nødvendige tilpasninger i reglene for beregning for alderspensjon i tjenestepensjonsordningene for personer med særaldersgrenser. Arbeidet skal være avsluttet før lønnsoppgjøret 2010.
Det vises videre til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet har en pågående prosess i samarbeid med partene i arbeidslivet, for vurdering av særaldersgrensene og fratreden ved disse.
Omfanget av forhandlingsretten er uendret.
VII. Uføre- og etterlatteytelser i de offentlige tjenestepensjonsordningene
Når det fra 2011 innføres levealdersjustering og fleksibilitet i alderspensjon i folketrygden og offentlig tjenestepensjon, må det foretas nødvendige tilpassinger i uføre- og etterlattepensjon i offentlig tjenestepensjon.
I forlengelsen av regjeringens arbeid med å følge opp Uførepensjonsutvalgets forslag om endringer i uføreytelsene i folketrygden vil regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg som får i oppgave å utrede varige endringer i ytelser til uføre i offentlig tjenestepensjon tilpasset ytelsene til uføre i folketrygden.
VIII. Evaluering av offentlig tjenestepensjon
Regjeringen vil sørge for en løpende evaluering av pensjonsreformen for å kunne vurdere om reformen virker etter hensikten. Det er i denne forbindelsen ønskelig med løpende kontakt mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Regjeringen har derfor opprettet Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, hvor opplegget for og resultatene av evalueringsarbeidet kan gjennomgås. Det er naturlig at rådet også vurderer om ny offentlig tjenestepensjon og ny AFP i offentlig sektor virker etter hensikten. Ordningene skal evalueres i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2017.
IX. Brutto reforhandlingsklausul
Dersom det skjer endringer (før levealdersjustering) i folketrygdens alderspensjon og/eller AFP i offentlig sektor som ikke er uvesentlige, kan det få betydning for samlet pensjonsnivå for ansatte i offentlig sektor. Ved slike endringer vil partene kunne kreve opptatt forhandlinger med sikte på eventuelle justeringer i offentlig tjenestepensjon.
X. Grunnlovsvernet for opptjente rettigheter
Grunnlovsvernet for opptjente rettigheter til offentlig tjenestepensjon innenfor bruttogarantien skal ivaretas. Dette skjer ved videreføring av bruttoordningen for store deler av offentlig ansatte, innføring av seniortillegg og innføring av ny AFP i offentlig sektor.
XI. Forhandlinger
Omfanget av forhandlingsretten er uendret i alle tariffområder med unntak av det som framgår av IX. Ved hovedtariffoppgjøret i 2010, vil det være gjenstående spørsmål fra forhandlingene i 2009 som kan være gjenstand for forhandling.
XII. Særskilt om Oslo kommune
Oslo kommunes gjeldende ordning garanterer 70 % av sluttlønn. Det må gjøres tilpasninger i nivå og parametre for å opprettholde tilsvarende ytelse (samme forholdsmessighet).»
2.5 Brev fra statsministeren til Riksmeklingsmannen
Statsministeren varslet i brev til Riksmeklingsmannen av 4. juni 2009 at Regjeringen vil fremme forslag til tilpasninger i regelverket for de lovfestede tjenestepensjonsordningene i tråd med innholdet i avtalen:
«Jeg viser til årets lønnsoppgjør i offentlig sektor der det også forhandles om tilpasninger i offentlig tjenestepensjon. Disse forhandlingene bygger på avtalen om AFP i offentlig sektor i lønnsoppgjøret 2008. Jeg viser også til arbeidet i den partssammensatte arbeidsgruppen under ledelse av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen som har resultert i at partene er enig om videreføring av dagens regler for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Dette er nedfelt i et dokument av 3. juni 2009.
Partene har blitt enige om at dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005.
I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.
Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011. Denne sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening.
Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år kan ikke i tillegg ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP.
Beregning av tjenestepensjon - herunder samordning med alderspensjon i folketrygden - skal skje slik at tjenestepensjonen ikke påvirkes av når den nye fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas ut. Det gis anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år.
Regjeringen er innstilt på å fremme forslag for Stortinget om endringer i de lovbestemte offentlige tjenestepensjonsordningene i tråd med innholdet i enighetsdokumentet. Regjeringen legger til grunn at hovedtrekkene i endringene i reglene for tjenestepensjon i staten også gis virkning for øvrige offentlige tjenestepensjonsordninger.»
2.6 Høring
Daværende Arbeids- og inkluderingsdepartement, i samråd med daværende Fornyings- og administrasjonsdepartement, sendte 20. november 2009 på høring et forslag til endringer i regelverket for tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor som er nødvendige for å gjennomføre avtalen som ble inngått ved tariffoppgjøret 2009. Høringsfristen var 15. januar 2010.
I høringsnotatet ble det lagt fram utkast til tilpasninger i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse og lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Det ble også lagt fram utkast til ny lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. Det ble videre opplyst at det vil bli gjort tilsvarende endringer i de lovfestede tjenestepensjonsordningene for sykepleiere, ansatte i apoteksektoren, mv.
Høringsnotatet ble sendt til:
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Den Norske Aktuarforening
Departementene
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Forsvarets pensjonistforbund
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
HSH
Kommunal Landspensjonskasse
Kredittilsynet
KS
Landslaget for offentlige pensjonister
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillings- og diskrimineringsombudet
LO Kommune
LO Stat
Næringslivets Hovedorganisasjon
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norsk Pensjon AS
Norsk Pensjonistforbund
Oslo kommune
Pensjonskasseforeningen
Pensjonskontoret
Pensjonistpartiet
Pensjonstrygden for sjømenn
Sametinget
Seniorsaken
Senter for seniorpolitikk
Sparebankforeningen
Statens pensjonskasse
Statens Seniorråd
Statistisk sentralbyrå
Styret i Pensjonsordning for apotekvirksomhet
Styret i Pensjonsordning for sykepleiere
Unio
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Følgende instanser har meddelt at de ikke har merknader:
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Finanstilsynet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Pensjonstrygden for sjømenn
Riksrevisjonen
Samferdselsdepartementet
Statistisk sentralbyrå
Utenriksdepartementet
Følgende instanser har hatt merknader:
Aon Grieg AS
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Den Norske Aktuarforening
Fagforbundet Buss- og Sporveisbetjeningens Forening
Fagforbundet Lillehammer
Fagforbundet Trondheim
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Forsvar Offentlig Pensjon
Forsvarets pensjonistforbund
Forsvarsdepartementet
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
HSH
Jernbaneverket
Kommunal Landspensjonskasse
Kriminalomsorgen region nordøst
KS
Landslaget for offentlige pensjonister
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norsk Pensjonistforbund
NTL sentralforvaltningen
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo kommune
Pensjonskasseforeningen
Styret for pensjonsordningen for sykepleiere
Styret for pensjonsordningen for apotekvirksomhet
Statens pensjonskasse
Statens vegvesen/Vegdirektoratet
Akademikerne, LO Kommune, LO Stat, Unio og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (i det videre benevnt som arbeidstakerorganisasjonene) har levert felles høringsuttalelse. Én privatperson har også avgitt høringsuttalelse.
Enkelte høringsinstanser har også fremmet synspunkter som ikke berører forslagene i høringsnotatet. For eksempel tar Norsk Pensjonistforbund til orde for å øke grunnpensjonen i folketrygden, og styret for pensjonsordningen for apotekvirksomhet, Spekter og HSH tar opp spørsmålet om apoteketaten fremdeles skal ha en lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning, samt om det bør gis statstilskudd til AFP-ordningen for apoteketaten. Departementet kommer ikke nærmere inn på disse spørsmålene i denne proposisjonen og viser til at forslagene her gjelder nødvendige endringer i regelverket for tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor som følger av avtalen om videreføring av dagens regler for tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret i 2009.
Departementet viser for øvrig til omtalen av høringsinstansenes merknader under behandlingen av de ulike forslagene i proposisjonen.