6 Finansdepartementets forslag om utvidelse av merverdiavgiftsplikten på kulturområdet

6.1 Generelt

Departementet mener det er mange fordeler ved å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget på kulturområdet. Flere av aktørene som vil omfattes av en lovendring vil få en enklere administrativ hverdag ved at de går fra å drive delvis innenfor regelverket til å drive helt eller i større grad innenfor regelverket. Et bredere merverdiavgiftsgrunnlag gir også færre avgrensningsproblemer enn dagens regelverk medfører. Samtidig kan et bredere merverdiavgiftsgrunnlag redusere omfanget av uheldige og uønskede tilpasninger til regelverket. Dette vil være fordelaktig både for de næringsdrivende og for skatteetaten.

Departementet foreslår at inngangspenger til museer, gallerier, fornøyelsesparker og opplevelsessentre blir merverdiavgiftspliktig med en sats på 8 pst., mens dagens unntak for scenekunst videreføres.

Museer og gallerier

Når det gjelder en utvidelse av merverdiavgiftsplikten til å omfatte bl.a. inngangsbilletter til utstillinger i museer, viser Finansdepartementet til at når museene blir avgiftspliktige for omsetning av billetter til utstillinger mv., vil de få et enklere regelverk å forholde seg til. Det vises også til at museene i høringsrunden er positive til forslaget.

Fornøyelsesparker og opplevelsessentre

Finansdepartementet mener at forholdene ligger til rette for å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre. I Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (Merverdiavgiftsreformen 2001) ble det foreslått at adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre skulle være omfattet av merverdiavgiftsplikten. I forbindelse med Stortingets behandling av lovproposisjonen ble det imidlertid vedtatt unntak for bl.a. adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre, se Innst. O. nr 24 (2000-2001). Begrunnelsen for dette unntaket var først og fremst et ønske om å unnta reiselivsbaserte næringer fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Senere er imidlertid merverdiavgiftsgrunnlaget innenfor reiselivsnæringene blitt utvidet til å omfatte også persontransport og romutleie i hotellvirksomhet mv. Begrunnelsen for at adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre ikke skal være avgiftspliktig gjør seg dermed ikke lenger gjeldende. En merverdiavgiftsplikt med en sats på 8 pst. forventes ikke samlet sett å ha negative økonomiske konsekvenser av betydning for fornøyelsesparker og opplevelsessentre. Finansdepartementet foreslår imidlertid at avgiftsplikten for adgang til fornøyelsesparker ikke skal omfatte omreisende tivolier bestående av flyttbare underholdningsinnretninger. Unntaket for omreisende tivolier vil som tidligere omfatte foruten eventuell inngangsbillett, også særskilte vederlag som betales for de ulike underholdningsinnretningene.

Formidling

Formidling er som hovedregel omfattet av den generelle merverdiavgiftsplikten. En rekke formidlingstjenester er imidlertid unntatt på kultur- og underholdningsområdet. Ved at enkelte deler av kultursektoren nå blir avgiftspliktige, er det etter Finansdepartementets vurderinger ikke lenger et tilstrekkelig grunnlag for å opprettholde unntaket for formidling av disse tjenestene. Finansdepartementet foreslår derfor at det innføres merverdiavgiftsplikt med 8 pst. ved formidling av de tjenestene på kultur- og underholdningsområdet som nå blir avgiftspliktige. Avgiftsplikten vil omfatte også formidling av billetter til slike utstillinger mv. i regi av ikke-avgiftspliktige aktører.

Scenekunst

Når det gjelder forslaget om at dagens unntak for scenekunst skal videreføres, har noen av høringsinstansene uttalt at de mener at også scenekunst skal omfattes av avgiftsplikten med 8 pst. Det gjelder bl.a. Norsk Teater- og Orkesterforening som peker på den konkurransevridningen de ser vil kunne oppstå mellom aktører som omfattes av forslaget, som eksempelvis museer og gallerier, og aktører innenfor de unntatte områdene teater, dans, opera og konsertvirksomhet. Departementet viser til omtalen gitt i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak hvor det ble varslet at det ikke var aktuelt å foreslå at den utvidede merverdiavgiftsplikten skal omfatte omsetning av billetter til musikkfestivaler, konserter og fri scenekunst som stand up. Bakgrunnen for dette er bl.a. at ved en opphevelse av unntaket for slike arrangementer, ville det ha gjenstått enkelte kompliserte sider knyttet til unntaket for omsetning av tjenester i form av kunstneriske framføring av åndsverk. Deler av musikkbransjen var også negativ til avgiftsplikt. Et viktig premiss i arbeidet har vært å likebehandle ulike former for scenekunst, slik at unntaket videreføres for også andre former for scenekunst som etter gjeldende rett er unntatt fra merverdiavgiftsplikten. Det er på denne bakgrunn ikke aktuelt å foreslå avgiftsplikt for scenekunst som ledd i utvidelsen av merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet.

Cirkus Merano støtter forslaget i høringsnotatet om at unntaket for omsetning og formidling av inngangsbilletter til sirkus videreføres. Finansdepartementet foreslår at unntakene for omsetning og formidling av tjenester i form av adgang til sirkus videreføres.

Omvisningstjenester

Når det gjelder spørsmålet om avgiftsplikt på omsetning av omvisningstjenester, vil departementet komme tilbake til dette spørsmålet i statsbudsjettet for 2011. Det vises til omtalen i avsnitt 6.4.

Forslaget

Finansdepartementet foreslår at merverdiavgiftsregelverket endres i tråd med ovennevnte. Nedenfor gis en nærmere omtale av rekkevidden av forslaget om merverdiavgiftsplikt med 8 pst. ved omsetning og formidling av adgang til utstillinger i museer, gallerier, fornøyelsesparker og opplevelsessentre. Fordi merverdiavgiftsplikten på de nye tjenestene foreslås gjennomført ved bruk av redusert sats, er det nødvendig med en forholdsvis detaljert gjennomgang av rekkevidden av hva som skal anses omfattet av den reduserte satsen.

6.2 Adgang til utstillinger i museer og gallerier

6.2.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslås det at omsetning av tjenester i form av adgang til utstillinger i gallerier og museer blir avgiftspliktig med en sats på 8 pst.

I høringsnotatet presiseres det at kun omsetning av tjenester i form av adgang til gallerier og museer skal ilegges den reduserte satsen. Annen virksomhet som drives av virksomheten, eksempelvis kioskvirksomhet, servering og garderobebetjening, vil dermed ikke være omfattet av den reduserte satsen. Heller ikke omsetning av programmer, suvenirer og lignende vil være omfattet av den reduserte satsen.

6.2.2 Høringsinstansenes merknader

Et stort antall aktører innen museumssektoren har avgitt høringsuttalelser og disse er positive til forslaget om å innføre merverdiavgiftsplikt med 8 pst. på inngangsbilletter til museer. Flere av aktørene tar imidlertid opp enkelte problemstillinger som Finansdepartementet bes om å vurdere nærmere.

Norges museumsforbund støtter forslaget og viser til at museene vil få et enklere og mer ensartet merverdiavgiftsregelverk å forholde seg til. Forslaget legger opp til likebehandling uavhengig av organisasjonsform, noe forbundet mener er viktig. Forbundet peker også på at museene gjennom økt fradragsrett for inngående merverdiavgift vil stå styrket økonomisk ved framtidige investeringer, vedlikehold mv. Forbundet mener imidlertid at de økonomiske beregningene som går ut på at museene samlet vil få en årlig økonomisk gevinst på 245 mill. kroner er altfor høye. I denne sammenheng vises det bl.a. til en beregning foretatt av PricewaterhouseCoopers, som ifølge forbundet gir mer sikre anslag.

I høringsuttalelsen trekkes videre fram enkelte problemstillinger knyttet til forslaget, som forbundet mener Finansdepartementet må se nærmere på. For det første vises det til at enkelte museer har gratis adgang, noe som ofte er kulturpolitisk begrunnet. Forbundet ber om en avklaring på hvordan dette slår ut når det gjelder vilkåret i merverdiavgiftsloven om at det må drives omsetningsvirksomhet i næring. Dersom formålet med forslaget skal oppnås, må også museer som ikke har direkte inntekter fra billettomsetning omfattes av lovendringen med rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Forbundet uttaler:

«Vi mener derfor prinsipalt at det ikke bør være et krav om at museene må ha billettomsetning for å bli omfattet av lovendringen. Subsidiært mener vi at man ved vurderingen av registreringsgrensen, må se all type avgiftspliktig omsetning samlet, det vil si både ordinær omsetning og billettomsetning. Det må videre påpekes at museene har rett til fullt fradrag for inngående avgift selv om inngangspengene kun tas i enkelte tilfeller eller av enkelte avdelinger.»

For det andre mener forbundet at omvisning i museer normalt må anses som en avgiftspliktig omvisningstjeneste, selv om omvisningen har elementer av undervisning. Avgiftsplikten må gjelde både i tilfeller hvor omvisningen er inkludert i billettprisen og i tilfeller hvor det betales særskilt vederlag for denne. I forlengelsen av dette uttaler forbundet:

«Dersom departementet skulle komme til et annet resultat, ville forutsetningen om at museene skal drive fullt ut avgiftspliktig virksomhet ikke slå til, noe som vil være uheldig både fordi museene vil måtte fordele inngående avgift og fordi man vil få ulik avgiftsbehandling ved omsetning av henholdsvis billetter og undervisningstjenester. Grensen mellom omvisning og undervisning vil dessuten i mange tilfeller være vanskelig å praktisere.

Forutsatt at departementet ikke er enige i vårt standpunkt, bør det i det minste påpekes at dersom det ikke tas særskilt betalt for undervisningstjenesten, vil omsetningen omfattes av avgiftsplikten for rett til adgang til museet. Tilsvarende vurdering er gjort for blant annet fornøyelsesparker og opplevelsessentra ved ulike artistopptredener, jf. Finansdepartementets høringsnotat punkt 7.2.3 side 44.

Dersom museet arrangerer konserter, teatre eller andre sceneoptredener, mener vi at billettomsetningen kun anses som avgiftsunntatt dersom det tas særskilt vederlag for dette arrangementet, jf. vurderingen ovenfor.»

For det tredje mener forbundet at museene i stor grad blir økonomisk skadelidende dersom det må beregnes uttaksmerverdiavgift i tilfeller hvor besøkende ikke betaler for inngangen. Forbundet mener prinsipalt at museene ikke blir uttakspliktige i disse tilfellene, da gratis inngang har preg av å være en ordinær måte å innrette sin virksomhet på i denne sektoren. Etter forbundets oppfatning bør uttaksbestemmelsene få anvendelse kun i tilfeller hvor man ellers ville tatt betaling for adgangen, og hvor den frie adgangen er begrunnet i gave- eller reklameøyemed. Subsidiært mener forbundet at uttaksmerverdiavgift ikke skal beregnes fordi den frie adgangen kan begrunnes i at tjenesten ytes vederlagsfritt på veldedig grunnlag.

For det fjerde mener forbundet at museene ikke skal være avskåret fra fradragsrett ved anskaffelser av kunst og antikviteter.

Norsk Folkemuseum støtter forslaget og peker bl.a. på at det vil medføre forenklinger og styrke museets økonomiske stilling. Også Norsk Folkemuseum stiller spørsmål ved provenyberegningene, og viser til at egne beregninger tilsier at anslagene er for høye. Norsk Folkemuseum slutter seg for øvrig til synspunktene fra Norges museumsforbund og ber om at problemstillingene som tas opp av forbundet vurderes nærmere. Maihaugen uttaler seg på tilsvarende måte positivt om forslaget og legger bl.a. vekt på det vil medføre forenklinger og økonomisk gevinst gjennom økt fradragsrett. Også Maihaugen mener at størrelsen på den økonomiske gevinsten er mindre enn anslaget i høringsnotatet. ABM-utvikling trekker fram at forslaget innebærer forenklinger, likebehandling, forutsigbarhet og avgiftslette. I samme positive retning uttaler Museene i Sør-Trøndelag seg, men mener i likhet med de andre at provenyanslaget er satt for høyt. Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger stiller seg bak forslaget om forenklinger, men etterlyser en grundigere utredning når det gjelder de ulike formene for museumsvirksomhet og da særlig knyttet til omfanget av fradragsretten. Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst AS gjør gjeldende at forslaget ikke bør medføre at museer som ikke oppkrever inngangspenger, skal komme dårligere ut enn museer som tar seg betalt. Museet mener det bør gis fullt fradrag for alle innkjøp til virksomheten, uavhengig av om det tas inngangspenger eller ikke.

Et stort antall av de øvrige museene viser i helhet til høringsuttalelsen fra Norges museumsforbund som de slutter seg til.

HSH uttaler om forslaget:

«HSH er i utgangspunktet positiv til forslaget som gir full fradragsrett for inngående anskaffelser. Vi vil i den forbindelse vise til at museene har innstilt seg på iverksettelse av det nye regimet fra 1. juli i år som foreslått. HSH har i likhet med Norges Museumsforbund i lang tid sett det som viktig at museer kommer inn under ordinær merverdiavgiftslovgivning, og er glad for at det nå endelig blir en lovendring.

Endringen medfører at museene blir likebehandlet, uavhengig av organisasjonsform, samt at det gis fradrag for merverdiavgiftskostnader på vedlikehold av bygninger som museene forvalter. Videre anses det som positivt at museene nå slipper den problematiske avgrensingen som har vært, med omsetning både innenfor og utenfor merverdiavgiftsregelverket.

Dog anser HSH det som viktig at de øvrige økonomiske rammevilkår forblir uendret for museene.»

Advokatforeningen legger i sin høringsuttalelse vekt på:

«Advokatforeningen vil imidlertid påpeke når det spesielt gjelder adgang til museer at flere museer ikke tar inngangspenger. Dette har igjen sammenheng med at de aller fleste museer er avhengig av offentlig og privat støtte for å kunne gå i balanse.

Det at kun de museer som tar inngangspenger vil få rett til fullt fradrag for inngående merverdiavgift, vil kunne medføre en utilsiktet kulturpolitisk virkning: Museer vil måtte legge på merverdiavgift på inngangspengene av hensyn til omfanget av fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Advokatforeningen mener at dette kan bli et resultat av utvidelsen av avgiftsplikten, hvis det ikke innrømmes fullt fradrag for inngående merverdiavgift også på de museer som ikke tar inngangspenger. Det forutsettes i så fall at museet er registreringspliktig for annet salg av for eksempel diverse varer, servering etc. Vi ber Finansdepartementet om å se nærmere på denne utfordringen.»

6.2.3 Departementets vurderinger og forslag

6.2.3.1 Innledning

Departementet foreslår at omsetning av tjenester i form av adgang til utstillinger i gallerier og museer blir avgiftspliktig med en sats på 8 pst. De fleste museer har allerede avgiftspliktig omsetning og vil gjennom utvidelsen av avgiftsgrunnlaget i større grad drive innenfor regelverket, noe som vil lette håndteringen av avgiftsplikten. Samtidig vil en utvidelse gi færre avgrensningsproblemer enn det dagens regelverk medfører. Det vises også til at museene i høringsrunden er positive til forslaget.

Vilkår om omsetning i næringsvirksomhet

Flere av høringsinstansene har tatt opp spørsmålet om det vil kreves omsetning i næringsvirksomhet for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Det vises til at en del museer, ofte grunnet i kulturpolitiske formål, ikke tar inngangspenger. Driften er i slike tilfeller basert på offentlige tilskudd, gaveoverføringer, avkasting av kapital mv. Blant annet Norges museumsforbund anfører at for at formålet med forslaget skal oppnås, må også museer som ikke har direkte inntekter fra billettomsetning omfattes av lovendringen med rett til fradrag for inngående avgift.

For å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret kreves det at det utøves næringsvirksomhet og at avgiftspliktig omsetning og uttak i løpet av en tolv måneders periode har oversteget 50 000 kroner. For offentlige virksomheter, herunder offentlige museer, er det ikke noe vilkår om næringsvirksomhet. Når det gjelder vilkåret om næringsvirksomhet må dette vurderes konkret og i utgangspunktet isolert for hvert virksomhetsområde. Det er imidlertid i teori og praksis lagt til grunn at dersom det er en nær og naturlig sammenheng mellom de ulike virksomhetsområdene ett subjekt utøver, vurderes disse samlet i relasjon til kravet til næring.

Som det framgår av omtalen i avsnitt 2.2.1.2 er i utgangspunktet vurderingen av om kravet til næringsvirksomhet er oppfylt, den samme som i skatteretten. Med dette som utgangspunkt er det imidlertid for merverdiavgiften, enkelte momenter som gjør at vurderingene kan slå ulikt ut. Dette gjelder bl.a. hensynet til at merverdiavgiftsloven i størst mulig grad skal være konkurransenøytral, det vil si at aktører i det samme marked bør ha samme vilkår.

Videre er det et grunnleggende vilkår for merverdiavgiftsplikt at det skjer en omsetning, det vil si at det leveres en vare eller tjeneste mot vederlag. Det er i teori og praksis lagt til grunn at tilskudd som ytes uten at det forventes noen direkte gjenytelse, eksempelvis støtte til generell drift og utvikling, ikke anses som vederlag i denne sammenheng. Offentlige tilskudd til nedskriving av priser vil normalt heller ikke anses som vederlag for en vare eller tjeneste. Departementet antar at de tilskudd museene mottar fra det offentlige og private som hovedregel ikke kan anses som vederlag for avgiftspliktige varer eller tjenester.

Museer og gallerier som ikke oppkrever vederlag for adgangen til utstillinger mv., vil ikke oppfylle det grunnleggende vilkåret om omsetning og vil dermed ikke kunne registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Dette innebærer bl.a. at fradragsrett for anskaffelser til denne delen av virksomheten vil være avskåret.

Registreringsgrense

Museumsforbundet mener subsidiært at all type avgiftspliktig omsetning må telle med i registreringsgrensen, det vil si både ordinær omsetning og billettomsetning.

Det ble i høringsnotatet ikke foreslått at omsetningen av billetter skulle vurderes isolert når beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret vurderes. De alminnelige bestemmelsene kommer således til anvendelse ved vurderingen av om en virksomhet skal registreres. Det gjelder kun én beløpsgrense på 50 000 kroner (eventuelt 140 000 kroner) for hvert avgiftssubjekt. Dette kan imidlertid være annerledes når det gjelder kravet til næringsvirksomhet, se ovenfor. Alle inntekter fra omsetning som er omfattet av loven teller derfor med. Imidlertid forutsettes det at alle inntekter er reelle og vederlaget ikke er av kun symbolsk karakter.

Uttak

Museumsforbundet har anført at i den utstrekning et museum oppkrever betaling av besøkende, men også har fri adgang, eksempelvis for studenter og pensjonister, skal det ikke beregnes uttaksmerverdiavgift.

Bestemmelsene om uttak i merverdiavgiftsloven skal bidra til et konkurransenøytralt merverdiavgiftssystem og lik avgiftsbelastning på alt innenlands forbruk av avgiftspliktige varer og tjenester. Det skal derfor betales merverdiavgift når varer eller tjenester fra virksomheten brukes til bl.a. gave eller utdeling i reklameøyemed.

Departementet legger til grunn at når et museum eller galleri gir gratis adgang, eventuelt adgang til redusert pris, til enkeltpersoner eller grupper, vil dette i utgangspunktet måtte anses som et avgiftspliktig gaveuttak, eventuelt uttak i reklameøyemed, jf. § 3-22 første ledd og § 3-23 bokstav d. Alminnelige rabatter, f.eks. til større grupper av besøkende eller pensjonister, vil imidlertid ikke utløse plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-23 bokstav d at det heller ikke skal beregnes uttaksmerverdiavgift dersom verdien av uttaket er bagatellmessig, det vil si 100 kroner eller mindre. Beløpet henspeiler på ytelsens vanlige omsetningsverdi inklusive merverdiavgift. Det er den enkelte ytelse til den enkelte mottaker som er avgjørende for nevnte beløpsgrense. Dersom inngangsbilletten til museet eller galleriet koster 100 kroner eller mindre, skal det derfor ikke beregnes uttaksmerverdiavgift når eksempelvis studenter eller pensjonister kommer gratis inn.

Videre følger det av merverdiavgiftsloven § 6-19 første ledd at det ikke skal beregnes uttaksmerverdiavgift når tjenester ytes vederlagsfritt på veldedig grunnlag. Som eksempel kan nevnes gratis adgang, eventuelt adgang til redusert pris, for personer som ellers ikke ville hatt råd til å besøke museet eller galleriet. Gratis adgang til pensjonister og studenter generelt, vil ikke omfattes av dette fritaket.

Gratistjenester med sikte på å skaffe virksomheten kunder, eksempelvis reklameinntekter, omfattes heller ikke av dette fritaket.

Fradragsrett

Museer og gallerier som oppkrever inngangspenger av de besøkende til utstillinger, samlinger mv., vil i tråd med det alminnelige regelverket kunne fradragsføre inngående merverdiavgift på kostnader knyttet til utstillingene, samlingene mv., dersom vilkårene for øvrig er oppfylt.

Museer og gallerier som har gratis adgang til sine utstillinger mv. vil ikke kunne registreres i Merverdiavgiftsregisteret for denne delen av virksomheten. Dette medfører at fradragsretten er avskåret for anskaffelser til bruk i utstillingsvirksomheten.

Dersom museet eller galleriet tar inngangspenger til bare enkelte avdelinger innenfor museet eller galleriet, følger det av hovedregelen om fradragsrett i § 8-1 i merverdiavgiftsloven at fradragsretten er avskåret for anskaffelser til bruk i den eller de deler av museet eller galleriet hvor det er gratis adgang.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 8-3 første ledd bokstav c at fradragsretten ikke omfatter inngående merverdiavgift på kunst og antikviteter, med mindre kjøperen omsetter varer av samme slag i sin virksomhet. Norges museumsforbund peker på at museene ikke bør være avskåret fra å fradragsføre slike anskaffelser. Departementet er enig i dette og foreslår derfor at fradragsbegrensningen ikke skal gjøres gjeldende for museer og galleriers innkjøp av kunst og antikviteter til bruk i utstillinger mv., i den grad anskaffelsene er av samme art som, eller inngår som et naturlig element i, det som utstilles.

Forslaget

På denne bakgrunn foreslår Finansdepartementet at merverdiavgiftsloven endres i tråd med ovennevnte. Det vises til forslag til endringer i merverdiavgiftsloven § 3-7 første ledd og § 8-3 første ledd bokstav c.

6.2.3.2 Avgrensning av tjenester med redusert merverdiavgiftssats

Forslaget medfører at omsetning av tjenester i form av adgang til utstillinger i gallerier og museer blir avgiftspliktig med redusert sats. Det nærmere innholdet av begrepene gallerier og museer er i utgangspunktet den naturlige språklige forståelsen av hva som ligger i disse begrepene.

Med «galleri» forstås utstilling og presentasjon av kunst. Dette kan være både kunstutstillinger uten salgsformål og salgsutstillinger.

Om museer er det i St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum uttalt på side 9 at museenes «hovedoppgave er å samle inn, forvalte, forske i og formidle kunnskap om gjenstander og andre materielle vitnesbyrd, enten de kommer fra naturen eller er menneskeskapte». Dette kan gi en veiledning om hvilke virksomheter som omfattes av den reduserte avgiftssatsen. Finansdepartementet antar det i praksis ikke vil være vanskelig å avgrense museumsbegrepet.

Merverdiavgiftsplikten med redusert sats vil gjelde uavhengig av om museet eller galleriet er organisert som eksempelvis en stiftelse, interkommunalt selskap, selskap med begrenset ansvar, aksjeselskap eller forening, så fremt de øvrige vilkår for avgiftsplikt er oppfylt.

Kun omsetning av tjenester i form av adgang til utstillinger i gallerier og museer vil bli avgiftspliktig med redusert sats.

Dersom den ordinær inngangsbilletten til museet eller galleriet inkluderer eksempelvis undervisning, omvisning eller andre tilbud som naturlig må anses som en del av det samlede museums- eller galleritilbudet, vil også dette omfattes av den reduserte merverdiavgiftssatsen.

Tas det derimot særskilt vederlag for slike andre ytelser, vil avgiftsplikten bero på en konkret vurdering ut fra den generelle avgiftsplikten og eventuelle unntak. Et museum eller galleri som mot særskilt vederlag tilbyr undervisningstjenester til skoleklasser innenfor normal læringsplan, omsetter en unntatt undervisningstjeneste, jf. merverdiavgiftsloven § 3-5. Tilbud om konserter, teaterforestillinger mv. mot vederlag vil være omfattet av unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-7 første ledd. Også utleie av fast eiendom er unntatt fra merverdiavgiftsplikten, jf. merverdiavgiftsloven § 3-11 første ledd. Leier museet eller galleriet ut lokaler til f.eks. seminarer mv., skal det derfor ikke beregnes merverdiavgift. Inkluderer utleien servering som beløpsmessig ikke er av underordnet betydning, skal hele vederlaget ilegges en sats på 25 pst., jf. merverdiavgiftsloven § 3-11 annet ledd bokstav b.

Annen avgiftspliktig virksomhet som drives av museet eller galleriet, eksempelvis kioskvirksomhet, servering og garderobebetjening, vil ikke være omfattet av den reduserte satsen. Heller ikke omsetning av programmer, suvenirer og lignende vil være omfattet av den reduserte satsen. Slik omsetning vil imidlertid kunne være unntatt etter § 3-12 første ledd bokstav a i merverdiavgiftsloven som unntar omsetning av varer av bagatellmessig verdi som omsettes fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner.

Det vises til forslag til § 4 ny bokstav f i Stortingets vedtak om merverdiavgift og forslag til ny § 5-9 i merverdiavgiftsloven.

6.3 Adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre

6.3.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslås det at omsetning av tjenester i form av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre blir avgiftspliktig med en sats på 8 pst. Etter forslaget vil dette, foruten å omfatte selve inngangsbilletten, også omfatte særskilte vederlag for aktiviteter som ikke omfattes av inngangsbilletten, men som naturlig må anses som en del av det samlede fornøyelses- eller opplevelsestilbudet som tilbys. Hva som skal anses som aktiviteter som vil omfattes av merverdiavgiftsplikten, må i utgangspunktet bygge på hva som tradisjonelt er typisk for aktivitetstilbudene i fornøyelsesparker og opplevelsessentre.

I høringsnotatet presiseres det at det kun er omsetning av tjenester i form av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre som skal ilegges den reduserte satsen. Annen virksomhet som drives av virksomheten, eksempelvis kioskvirksomhet, servering og garderobebetjening, er dermed ikke omfattet av den reduserte satsen. Heller ikke omsetning av programmer, suvenirer og lignende er omfattet av den reduserte satsen.

6.3.2 Høringsinstansenes merknader

HSH er i utgangspunktet positiv til forslaget om å innføre 8 pst. merverdiavgift på inngangspenger til fornøyelsesparker og opplevelsessentre.

Norsk Cirkus- og Tivolieierforening mener at innføring av merverdiavgiftsplikt for omreisende tivolier vil være negativt for bransjen som helhet. Foreningen peker på at tivoliene fortsatt vil ha delt virksomhet. Fordelingsproblematikken vil derfor også i fremtiden være et problem for bransjen.

Tusenfryd AS har ingen innvendinger mot innføring av avgiftsplikt på adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre med en sats på 8 pst. De mener imidlertid at det ikke skal beregnes uttaksmerverdiavgift når billetter selges til reduserte priser, eksempelvis med bakgrunn i veldedige formål.

6.3.3 Departementets vurderinger og forslag

6.3.3.1 Innledning

Departementet foreslår at omsetning av tjenester i form av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre blir avgiftspliktig med en sats på 8 pst. Også de fleste av disse aktørene har allerede avgiftspliktig omsetning og vil gjennom utvidelsen av avgiftsgrunnlaget i større grad drive innenfor regelverket, noe som vil lette håndteringen av avgiftsplikten. Samtidig vil en utvidelse gi færre avgrensningsproblemer enn dagens regelverk medfører. Departementet foreslår imidlertid at unntaket videreføres hva gjelder omreisende tivolier bestående av flyttbare samlinger av underholdningsinnretninger. Det vises til at disse aktørenes konkurranseflate primært må antas å være mot sirkus som foreslås fortsatt unntatt. Forslaget er for øvrig i resultat i overensstemmelse med innspill fra Norsk Cirkus- og Tivolieierforening om at foreningen er negativ til en avgiftsplikt. Unntaket for omreisende tivolier vil som tidligere omfatte foruten eventuell inngangsbillett, også særskilte vederlag som betales for de ulike underholdningsinnretningene.

Tusenfryd AS mener at det ikke skal beregnes uttaksmerverdiavgift når billetter selges til reduserte priser, eksempelvis med bakgrunn i veldedige formål. Departementet viser til omtalen av uttaksbestemmelsene under avsnitt 6.2.3.1 og foreslår ingen endringer av uttaksbestemmelsene.

Finansdepartementet foreslår at merverdiavgiftsloven endres i tråd med ovennevnte. Det vises til forslag til endringer i merverdiavgiftsloven § 3-7 første ledd.

6.3.3.2 Avgrensning av tjenester med redusert sats

I likhet med inngangsbilletter til museer og gallerier, vil avgiftsplikten med den redusert satsen omfatte tjenester i form av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre. Etter Finansdepartementets mening vil dette, foruten å omfatte selve inngangsbilletten, også omfatte særskilte vederlag for aktiviteter som ikke omfattes av inngangsbilletten, men som naturlig må anses som en del av det samlede fornøyelses- eller opplevelsestilbud som tilbys. Hva som skal anses som aktiviteter som vil omfattes av merverdiavgiftsplikten, må i utgangspunktet bygge på hva som tradisjonelt er typisk for aktivitetstilbudene i fornøyelsesparker og opplevelsessentre.

Det typiske for fornøyelsesparker og opplevelsessentre er at det på et geografisk avgrenset område er gjort investeringer som folk betaler for å få tilgang til. Det kan være naturlig å se hen til eventuell særlovgivning på området, f.eks. offentlige godkjennelsesordninger, og momenter av denne typen kan være relevante som ett av flere momenter ved avgrensningen. Overføringsverdien av slik lovgivning må vurderes konkret.

Når det gjelder fornøyelsesparker legger Finansdepartementet til grunn at betegnelsen omfatter store faste etablissementer med et mangfold av ulike innretninger for underholdning og atspredelse. Begrepet fornøyelsespark antas å omfatte også tivoli, idet tradisjonelle tivoliaktiviteter kan utgjøre en betydelig del av tilbudene i fornøyelsesparkene. Omreisende tivolier bestående av flyttbare samlinger av underholdningsinnretninger vil imidlertid ikke omfattes av avgiftsplikten, se avsnitt 6.3.3.1.

Betegnelsen opplevelsessenter indikerer at virksomheten har etablert bygg, anlegg eller andre former for innretninger som er tilpasset de opplevelser og aktiviteter publikum tilbys. Sett på bakgrunn av at det er opplevelses- og aktivitetstilbudene som sådan som er den felles forretningsidé for opplevelsesnæringen, bør det imidlertid ikke stilles store krav til hva som skal til for at det er etablert et opplevelsessenter. En villmarksleir med lavvoer mv. kan eksempelvis anses som et opplevelsessenter og dermed komme innenfor det lavsatsede området. Det avgjørende må være om anlegget er beregnet for permanent drift. Begrepet er imidlertid vidt og rent språklig kan det omfatte også fornøyelsespark. Noen fornøyelsesparker tilbyr ulike temaaktiviteter, f.eks. basert på historie, kultur, eventyr og lignende. Om dette betegnes som opplevelsessentre eller fornøyelsesparker er i utgangspunktet uten betydning i denne sammenheng. Slike anlegg vil uansett etter forslaget omfattes av avgiftsplikten med redusert sats.

Som for fornøyelsesparkenes vedkommende, er det mange anlegg som åpenbart omfattes av betegnelsen opplevelsessenter. Det gjelder anlegg knyttet til natur, kultur og historie. Ulike badeland vil også komme innenfor avgiftsplikten med redusert sats.

Også dyreparker og akvarier er attraksjoner som forutsettes omfattet av den reduserte satsen.

En annen gruppe opplevelser og attraksjoner er knyttet til utøvelse av ulike næringer, f.eks. tradisjonelle produksjonsmetoder. Det kan gjelde nedlagte fabrikker, gruver mv. med omvisning. I denne gruppen kan også medregnes ulike former for åpne gårder hvor publikum kan oppleve gårdsdrift med f.eks. dyrehold, men også delta i tradisjonelle gårdsaktiviteter og håndverksarbeid. Lignende tjenester tilbys også fra industri- og håndverksbedrifter i daglig drift. Eksempler på bedrifter i ordinær drift som kan bli omfattet av betegnelsen opplevelsessentre, er glassverk og ulike håndverks- og kunstnerverksteder hvor publikum får delta i aktiviteter som f.eks. glassblåsing, keramikkarbeider og lignende. I den grad det oppkreves vederlag for adgangen til slike opplevelser vil omsetningen være omfattet av den reduserte satsen.

Det er som nevnt omsetning av tjenester i form av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre som er omfattet av den reduserte satsen. I tillegg vil den reduserte satsen omfatte også særskilte aktiviteter som ikke omfattes av inngangsbilletten, men som naturlig må anses som en del av det samlede fornøyelses- eller opplevelsestilbud som tilbys.

I flere fornøyelsesparker og opplevelsessentre inngår tilbud om konserter, teaterforestillinger og annen unntatt sceneopptreden i inngangsbilletten. Dersom disse tilbudene er av underordnet betydning i forhold til parkens eller senterets fornøyelses- og opplevelsesaktiviteter ellers, skal hele vederlaget ilegges redusert sats. Tas det særskilt vederlag for disse tjenestene, er tjenestene unntatt fra merverdiavgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven etter § 3-7 første ledd.

Annen virksomhet som drives av virksomheten, eksempelvis kioskvirksomhet, servering og reklame, vil ikke være omfattet av den reduserte satsen, men skal ilegges alminnelig sats. Heller ikke omsetning av programmer, suvenirer og lignende vil være omfattet av den reduserte satsen.

Den reduserte satsen omfatter typiske fornøyelses- og opplevelsesaktiviteter. Tilbys andre avgiftspliktige varer og tjenester vil utgangspunktet være at disse skal ilegges den alminnelige satsen, uavhengig av om varen eller tjeneste er omfattet av inngangsbilletten.

Utleie av varer er avgiftspliktig med alminnelige sats. Spørsmål om det foreligger utleie av varer eller om utleien utgjør et virkemiddel for at kunden skal kunne utnytte hovedtjenesten og dermed inngå i hovedtjenesten, kan by på tvil i enkelte tilfeller. Det foreligger imidlertid ikke utleie når publikum eksempelvis får bruke innretningene i en fornøyelsespark. I utgangspunktet foreligger det heller ikke utleie når et opplevelsessenter stiller utstyr til disposisjon for sine gjester. Tvilstilfeller må avgjøres konkret.

Videre er omsetning av rett til å ta ut jord, stein, og andre naturalier av grunn samt rett til jakt og fiske som ikke er basert på allemannsretten, avgiftspliktig med alminnelig sats, jf. merverdiavgiftsloven § 3-11 annet ledd bokstav g og h. Dette vil si at rett til å delta i jakt eller fiske vil måtte avgiftsbelegges med alminnelig sats selv om jakten eller fisket inngår i tilbudet i et opplevelsessenter. Adgang til fiskedam eller adgang til å prøve skjerping i nedlagte gruver og «gullgraving» o.l. i fornøyelsesparker mv. omfattes imidlertid av den reduserte satsen.

Drift av underholdningsautomater, det vil si automater som er definert som mekaniske eller elektroniske innretninger som mot innskudd gir rett til spill uten mulighet for gevinst, vil omfattes av den alminnelige merverdiavgiftssatsen. Dette gjelder uavhengig av om disse befinner seg innenfor en fornøyelsespark eller et opplevelsessenter. Drift av andre mekaniske innretninger som publikum betjener selv ved pengeinnkast, vil også være avgiftspliktig med den alminnelige satsen. Dersom bruk av underholdningsautomater og maskiner inngår i den ordinære inngangsbilletten til fornøyelsesparken eller opplevelsessenteret, vil dette imidlertid anses som en del av det lavsatsede fornøyelsestilbudet. Lotteritjenester er unntatt etter merverdiavgiftsloven § 3-14. Det følger av forarbeidene at avgrensningen av lotteritjenester tilsvarer avgrensningen av lotterier etter lotteriloven. Det skal følgelig ikke legges merverdiavgift på pengeinnsats til spilleautomater som kan defineres som gevinstautomater etter lotterilovgivningen (lotteriloven § 1 første ledd bokstav c).

Det vises til forslag til § 4 ny bokstav g i Stortingets vedtak om merverdiavgift og forslag til ny § 5-10 i merverdiavgiftsloven.

6.4 Omvisningstjenester

6.4.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslås at omsetning av omvisningstjenester blir avgiftspliktig med en sats på 8 pst. Med omvisningstjenester menes også guidetjenester og ulike fører- og informasjonstjenester. Eksempler på slike tjenester kan være omvisning i historiske bygg og førertjenester i naturen hvor det samtidig gis informasjon til deltakerne om de ulike attraksjonene. Andre eksempler er ulike førertjenester i forbindelse med elgsafari, grotteturer og fjellvandring mv. Det må imidlertid trekkes en grense mot undervisningstjenester. Mer instruksjonspregede aktiviteter med selvstendig opplæringsformål vil etter en konkret vurdering kunne omfattes av undervisningsunntaket.

I den grad omvisningstjenesten inneholder innslag av kunstnerisk fremføring er tjenesten etter forslaget i høringsnotatet likevel å anse som en avgiftspliktig omvisningstjeneste.

6.4.2 Høringsinstansenes merknader

Norges Guideforbund og flere aktører i bransjen har avgitt høringsuttalelse. Samtlige går i mot forslaget om å innføre merverdiavgiftsplikt med en sats på 8 pst. på omsetning av omvisningstjenester. Mange peker på at forslaget ikke er utredet når det gjelder de administrative og økonomiske konsekvenser. Bransjen støttes av Advokatforeningen, HSH og NHO Reiseliv.

Høringsuttalelsene inneholder i hovedsak de samme argumentene mot å innføre merverdiavgift på omvisningstjenester. Disse er:

• Bransjen har få investeringer og kostnader som gir fradragsrett for inngående merverdiavgift. En avgiftsplikt vil derfor innebære en reell prisøkning på omvisningstjenester.

• Registrering i Merverdiavgiftsregisteret vil innebære økte kostnader og administrative byrder.

• Guideyrket er preget av sesongsvingninger og mange som jobber deltid. Svært mange guider vil ikke oppnå en omsetning på 50 000 kroner, noe som vil medføre konkurransevridninger. Guider som ikke er avgiftspliktige vil kunne tilby sine tjenester til en lavere pris.

• Et høyere prisnivå vil medføre at utenlandske turoperatører i større grad enn i dag vil benytte egne reiseledere.

• Et høyere prisnivå vil øke faren for et «svart marked» .

• Det vil oppstå vanskelige avgrensninger mot kunstnerisk fremføring og undervisning.

Voss Rafting Senter AS med støtte av bl.a. GoRafting AS, TrollAktiv AS, Serious Fun AS og Opplev Oppdal AS anfører at innføring av merverdiavgift med en sats på 8 pst. vil medføre et nettotap fordi den største utgiftsposten er lønn.

De fleste høringsinstansene mener også at det er svært uheldig å innføre merverdiavgift midt i høysesongen. Det vises bl.a. til at kontrakter allerede er inngått og brosjyrer er trykket.

6.4.3 Departementets vurderinger og forslag

Ved en innføring av merverdiavgift på inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre mener Finansdepartementet at også unntaket for omsetning av omvisningstjenester bør oppheves. Også dette unntaket ble i sin tid sett i sammenheng med unntakene innenfor reiselivsnæringene, se Ot.prp. 94 (2000-2001) Om lov om endringer i skatte- avgiftslovgivningen og Innst. O. nr. 130 (2000-2001). Som anført ovenfor gjør begrunnelsen for unntaket seg ikke lenger gjeldende.

Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg om dette forslaget, peker på at forslaget ikke synes tilstrekkelig utredet. Bransjen, som er sesongbetont, består av mange små aktører hvorav mange vil kunne drive virksomheten uten å komme opp i grensen for registreringsplikt.

Finansdepartementet anser i utgangspunktet at tjenesten er godt egnet for forbruksbeskatning gjennom merverdiavgiftssystemet. En avgiftsplikt for denne tjenesten vil dessuten gi museumssektoren og andre avgiftspliktige brukere av tjenesten en lettere administrativ hverdag. Forslaget var imidlertid ikke en del av Kulturmomsutvalgets utredning og bransjen har ikke hatt samme anledning til å innrette seg på en eventuell avgiftsplikt som de øvrige aktørene som er omfattet av forslaget. Finansdepartementet trenger mer tid til å vurdere innspillene. Departementet vil derfor komme tilbake til saken i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2011.

6.5 Formidlingstjenester

6.5.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslås at det skal oppkreves merverdiavgift med den alminnelige satsen på 25 pst. ved formidling av de tjenestene på kultur- og underholdningsområdet som nå foreslås omfattet av avgiftsplikt. Det er kun formidlingstjenesten som skal ilegges 25 pst. merverdiavgift. Vederlaget for adgangen til kultur- og underholdningstjenesten skal ilegges 8 pst. merverdiavgift. Forslaget i høringsnotatet omfatter formidling av adgang til utstillinger i museer og gallerier, adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre samt formidling av omvisningstjenester. Forslaget omfatter også formidling av billetter til utstillinger mv. i regi av ikke-avgiftspliktige aktører.

Når det gjelder formidling av kinobilletter vises det i høringsnotatet til at dette allerede er avgiftspliktig med den alminnelige satsen.

6.5.2 Høringsinstansenes merknader

Flere ulike bransjer berøres av forslaget om merverdiavgiftsplikt på formidlingstjenester, bl.a. museums- og omvisningssektoren. Alle høringsinstansene som har uttalt seg er uenige i forslaget om en sats på 25 pst. på formidling av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentra, utstillinger i museer og gallerier samt omvisningstjenester.

NHO Reiseliv er imot forslaget om en sats på 25 pst. på denne type formidling. Organisasjonen uttaler:

«Dette er svært uheldig og vil antagelig i realiteten medføre økte billettpriser for de besøkende. Dette vil kunne føre til at turister og andre isteden vil gå direkte til leverandør, med risiko for bortfall av arbeidsplasser som en ytterste konsekvens.»

Organisasjonen peker også på at formidling av øvrige typiske reiselivstjenester, som persontransport og overnatting, følger hovedtjenesten og således har en sats på 8 pst. Det anføres at det ikke er noen grunn til at ikke dette også skal gjelde for formidlingstjenester på kulturområdet.

Avslutningsvis uttaler NHO Reiseliv:

«En sats på 25 % vil dessuten medføre større administrative utfordringer for denne bransjen, da man må beregne ulike satser for formidling av tjenester innenfor samme segment, reiselivs- og opplevelsesnæringen. Dette vil være konkurransemessig uheldig.»

HSH er også uenig i forslaget om 25 pst. merverdiavgift på formidling av billetter innen kulturområdet. HSH mener det er et prinsipp at formidling avgiftsmessig følger hovedytelsen. Dette medfører igjen full konkurransenøytralitet mellom henholdsvis den som selger egne tjenester, den som videreselger, den som formidler og den som er tjenestekommisjonær mv.

HSH uttaler videre:

«Lik, lav merverdiavgiftssats i alle ledd innenfor næringen slik som ved persontransport vil sikre en ryddig og lett håndterbar prosess for aktørene. Systemet departementet foreslår innført fremstår som uryddig og kompliserende.»

Billettservice AS mener også at det er et grunnleggende prinsipp at formidlingstjenesten avgiftsbehandles på samme måte som den underliggende ytelsen. Selskapet anfører videre at en sats på 25 pst. vil medføre betraktelig økte priser for deres sluttkunder. Når mindre kultur- og idrettsaktører kjøper formidlingstjenester fra eksterne leverandører og sluttkunden betaler formidlingsgebyret, vil prisen være høyere enn den er når store aktører forestår billettsalget selv. Billettprisen til sluttkunde vil også bli høyere selv om arrangøren faktureres for formidlingsgebyret dersom arrangøren ikke er registrert for eksempel ved for lav omsetning til at registreringsplikt inntrer.

Norges museumsforbund mener at en sats på 25 pst. vil innebære en vesentlig økning av prisen dersom den besøkende betaler for formidlingstjenesten. Forbundet ser ingen grunn til at formidling av billetter skal behandles annerledes enn hovedytelsen, og viser til at formidling av romutleie og fritidseiendommer er avgiftspliktig med en sats på 8 pst. Også forenklingshensyn tilsier ifølge forbundet at formidling av billetter til museer blir avgiftspliktig med en sats på 8 pst.

De fleste øvrige museer viser i sin helhet til høringsuttalelsen fra Norges museumsforbund som de slutter seg til.

Aktørene innen guidesektoren er gjennomgående negative til en sats på 25 pst. på formidling av omvisningstjenester. Det pekes bl.a. på effekter som konkurransevridning, uklar grense mellom omvisning og formidling, økte administrative byrder og økte priser.

Advokatforeningen er også uenig i at formidling av guidetjenester skal ha en annen sats enn hovedtjenesten.

6.5.3 Departementets vurderinger og forslag

6.5.3.1 Generelt

Finansdepartementet foreslår at det skal oppkreves merverdiavgift med den reduserte satsen på 8 pst. ved formidling av de tjenestene på kultur- og underholdningssektoren som nå foreslås omfattet av avgiftsplikt.

I høringsnotatet ble det foreslått at slike formidlingstjenester skulle ilegges en sats på 25 pst., slik det er i dag for formidling av adgang til kino. Mange høringsinstanser viser til økte administrative byrder ved at disse aktørene må oppkreve 8 pst. for formidling av tjenester som ofte formidles i tilknytning til tjenestene som nå foreslås omfattet av avgiftsplikt. Det gjelder f.eks. formidling av hotellovernatting som ofte formidles i tilknytning til formidling av inngangsbilletter til fornøyelsesparker. Videre viser flere høringsinstanser til at den alminnelige satsen vil, i større grad enn det en bruk av den reduserte satsen ville medført, gi forbrukerne incitament til å kjøpe billetter direkte fra arrangøren. Finansdepartementet la i utgangspunktet opp til at formidling av kultur- og underholdningstjenester skulle ilegges merverdiavgift med alminnelig sats slik det f.eks. er i dag for formidling av adgang til kino. I høringsrunden har det imidlertid kommet fram at et slikt avgiftsmessig skille kan skape uheldige vridninger i favør av kjøp av billetter direkte fra arrangør. Finansdepartementet foreslår derfor at formidling av de tjenestene som nå foreslås omfattet av avgiftsplikt, blir avgiftspliktig med en sats 8 pst.

Ved å innføre redusert merverdiavgiftssats ved formidling av angjeldende tjenester på kultur- og underholdningssektoren, er det nødvendig å avgrense rekkevidden av den reduserte satsen også på formidlingsområdet. I denne avgrensningen er det nødvendig å se hen til avgrensningen på kultur- og underholdningsområdet som er omtalt ovenfor, og det foreslås at formidling av kun disse tjenestene skal omfattes av den reduserte satsen.

Departementets forslag etter dette er at avgiftsplikten med redusert merverdiavgiftssats på 8 pst. skal omfatte formidling av adgang til utstillinger i museer og gallerier, fornøyelsesparker og opplevelsessentre. Det vises til forslag til endring av § 3-7 første ledd og nye §§ 5-9 til 5-10 i merverdiavgiftsloven, og forslag til § 4 nye bokstaver f og g i Stortingets vedtak om merverdiavgift.

6.5.3.2 Formidling når hovedtjenesten forbrukes i utlandet

Når reisebyråer og lignende aktører formidler hotellopphold og persontransporttjenester i utlandet følger det av merverdiavgiftsloven § 6-29 at formidlingstjenesten er fritatt for merverdiavgift i likhet med hovedtjenesten dersom denne forbrukes helt ut i utlandet. Departementet foreslår at også formidlingen av tjenestene som nå blir avgiftspliktige, skal fritas for merverdiavgift dersom hovedtjenesten leveres utenfor merverdiavgiftslovens geografiske virkeområde (utenfor merverdiavgiftsområdet). Forslaget medfører et enklere regelverk for formidlerne. Det vises for øvrig til at det er foreslått en tilsvarende løsning for formidling av tjenester som gir noen rett til å overvære idrettsarrangementer, se avsnitt 7.3.3.

Departementets forslag etter dette er at formidling av tjenester som nå foreslås omfattet av avgiftsplikt på kultur- og underholdningssektoren og de formidlede tjenestene leveres i utlandet, skal være fritatt for merverdiavgift, se forslag til § 6-29 annet ledd nye bokstaver d og e i merverdiavgiftsloven.