2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Høringen
Som en oppfølging av regjeringens mål om forenklinger og ønsket om å styrke bondens råderett over egen eiendom, sendte departementet 4. desember 2013 på høring forslag om å oppheve § 9 første ledd nr. 1 i konsesjonsloven. Som en konsekvens av den foreslåtte endringen i konsesjonsloven foreslo departementet også å oppheve tvangsfullbyrdelsesloven § 11-44 tredje ledd.
I høringsbrevet pekte departementet på at priskontrollen kan ha uheldige virkninger for landbruket, bl.a. fordi den kan dempe investeringslysten hos eierne. Det ble vist til at eiere av landbrukseiendommer ikke vil være innstilt på å foreta investeringer som ikke kan påregnes avspeilet i den pris konsesjonsmyndighetene vil godta ved et senere salg. Videre ble det pekt på at priskontrollen kan bidra til å svekke eiernes motivasjon til å selge hele eller deler av eiendommen. Det ble også pekt på at et livskraftig og dynamisk landbruk er avhengig av et velfungerende marked for omsetning av landbrukseiendommer, og at regjeringen har ambisjon om å gjennomgå regelverket med sikte på forenklinger. Ut over dette viste departementet til at forslaget om opphevelse av priskontrollen er en forenkling av regelverket som i mange tilfeller vil gjøre konsesjonsvurderingen enklere og mindre tidkrevende og dermed frigi ressurser i kommunene og fylkene.
Høringsforslaget ble sendt til:
Departementene
Sametinget
Statens landbruksforvaltning
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Kommunene
Bygdeungdomslaget
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Finans Norge
KS, Kommunesektorens organisasjon
Kvinner i Skogbruket
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges Bondelag
Norges Bygdekvinnelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Skogeierforbund
Norges TakseringsForbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
NORSKOG
Næringslivets Hovedorganisasjon
Statskog SF
Departementet mottok svar fra 156 høringsinstanser.
Følgende hadde merknader til forslaget:
Sametinget
Statens landbruksforvaltning
Fylkesmannen i Aust-Agder
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Telemark
Fylkesmannen i Vest-Agder
Fylkesmannen i Vestfold
Møre og Romsdal fylkeskommune
Oppland fylkeskommune
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Vest-Agder fylkeskommune
Vestfold fylkeskommune
Østfold fylkeskommune
113 kommuner
Bamble Landbruksforum
Den Norske Advokatforening
Nord-Østerdal Bondelagskrets
Norges Bondelag
Norges Skogeierforbund
Norges TakseringsForbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
NORSKOG
Opplysningsvesenets fond
Stavanger Bondelag
Statskog SF
Ørsta/Volda Bonde- og Småbrukarlag
Følgende har uttalt at de ikke har merknader til forslaget:
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Den norske Dommerforening
Departementet har i tillegg mottatt en rekke innspill fra privatpersoner.
2.2 Høringsuttalelsene
Høringsfristen utløp 1. februar 2014. I omtalen nedenfor er det også tatt hensyn til uttalelser som er mottatt av departementet fram til 12. mars 2014.
28 høringsinstanser støtter forslaget om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven, mens 105 høringsinstanser går imot forslaget. 16 høringsinstanser har merknader, men er verken for eller mot forslaget.
113 kommuner har gitt uttalelse. 106 av disse uttalelsene er politisk behandlet. I to kommuner er høringen behandlet av ordfører og i fem kommuner er saken ikke politisk behandlet. Det går fram av uttalelsene at det er store forskjeller med hensyn til høringsinstansenes erfaring med å behandle saker om priskontroll.
I høringsnotatet ble det vist til at konsesjonsloven ikke bruker begrepet «priskontroll», men at begrepet likevel blir brukt om den vurderingen av pris som konsesjonsmyndighetene skal gjøre. Begrepet priskontroll ble derfor også brukt i høringsnotatet. Noen høringsinstanser, blant annet Norsk Bonde- og Småbrukarlag, mener departementets bruk av begrepet priskontroll er misvisende, og mener at det er mer snakk om prisvurdering enn om kontroll. Departementet har valgt å bruke begrepet priskontroll også i proposisjonen, på samme måte som i høringsnotatet. Begrepet er vanlig brukt om den vurderingen konsesjonsmyndighetene skal gjøre etter konsesjonsloven § 9 første ledd nr. 1. Etter departementets oppfatning vil det ikke være misvisende om en i forbindelse med lovendringen bruker et begrep som er innarbeidet i praksis. Det vises også til at begrepet «priskontroll» er brukt konsekvent i Ot.prp. nr. 79 (2002–2003) Om lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv.
Følger av en opphevelse
Noen høringsinstanser har vurdert om opphevelse av priskontroll vil føre til økt omsetning av landbrukseiendom. De har ulike syn på dette, men det er ingen klar overvekt i en bestemt retning.
Flere vurderer om en opphevelse vil føre til økt investeringslyst. Et flertall mener det ikke vil føre til økt investeringslyst.
Det er ingen høringsinstanser som har uttrykt at forslaget vil føre til økt rekruttering. Mange er uenige i at forslaget vil føre til økt rekruttering.
Av de høringsinstansene som har vurdert hva opphevelse av priskontrollen vil si for omfanget av leiejord, er det flere som mener forslaget ikke vil være positivt for leiejordsomfanget. En del viser til at selv om forslaget om opphevelse av priskontroll skulle føre til at det blir mer tilleggsjord til salgs, vil høy pris kunne gjøre det vanskelig for dem som trenger tilleggsjord å kjøpe den.
En god del av de høringsinstansene som er negative til forslaget har vist til begrunnelsen for priskontrollen og mener at opphevelse av priskontrollen vil være negativt både med tanke på å sikre at aktive yrkesutøvere har mulighet til å kjøpe landbrukseiendom, å legge til rette for et eierskap som gir grunnlag for langsiktig god ressursforvaltning, og å gi mulighet for en brukbar økonomi for de som overtar.
En del kommuner gir uttrykk for at priskontroll verken er ressurskrevende eller komplisert. Samtidig framkommer det at det i flere av disse kommunene er svært få saker hvor det utøves priskontroll.
Noen av høringsinstansene har nevnt spesielt at det er positivt i seg selv at eiendomsretten styrkes.
Flere høringsinstanser har uttalt seg om effekten av priskontrollen. De fleste av disse mener at den virker etter sin hensikt. Flere av høringsinstansene som uttaler seg om effekten mener priskontrollen også påvirker erverv som er unntatt fra priskontroll, for eksempel der kjøper er nær familie. Blant annet mener en del at opphevelse vil gjøre det vanskeligere å overdra eiendommen til nær slekt til en rimelig pris.
Alternativ til opphevelse
Noen høringsinstanser har uttalt at departementet bør vurdere å oppjustere nedre beløpsgrense og boverdi istedenfor å oppheve bestemmelsen om priskontroll. Det er også enkelte andre forslag om alternative løsninger. Det uttales blant annet at dersom priskontrollen oppheves, må det komme nye virkemidler, eller de øvrige eksisterende virkemidlene må følges bedre opp. Så godt som ingen foreslår at praksis strammes inn. Noen få har foreslått en gjennomgang av rundskrivene om priskontroll for å gjøre bestemmelsen enklere å praktisere.
Sammenheng med annet regelverk
Mange høringsinstanser mener departementet må vurdere eiendomslovgivningen samlet og ikke oppheve priskontrollen uten at en slik vurdering er gjort. Det uttales også at det ikke er mulig å ta stilling til forslaget uten at det er foretatt en slik samlet vurdering.
Det er også enkelte som mener at forslaget er for dårlig utredet. Dette gjelder særlig de negative konsekvensene av å oppheve priskontrollen.