2 Gjeldende rett

Folketrygdloven § 2-1 første til tredje ledd om medlemskap i folketrygden på grunnlag av bosted i riket har følgende ordlyd:

«Personer som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer i folketrygden.

Som bosatt i Norge regnes den som oppholder seg i Norge, når oppholdet er ment å vare eller har vart minst 12 måneder. En person som flytter til Norge, regnes som bosatt fra innreisedatoen.

Det er et vilkår for medlemskap at vedkommende har lovlig opphold i Norge.»

Etter lang praksis i trygdeetaten og senere Arbeids- og velferdsetaten har innsatte med en dom på mer enn ett år vært ansett som medlemmer i trygden med rett til helsetjenester. Etaten har også antatt at medlemskapet omfatter pensjonsdekning, selv om vedkommende ikke var medlem i trygden før fengselsoppholdet tok til. Det er likevel uklart om og i hvilken utstrekning dette har ført til tilståelse av andre ytelser enn helsetjenestene. Den aktuelle gruppen tas imidlertid inn i folkeregisteret, og det kan være tilstått ytelser som for bosatte uten at etaten har vært klar over bakgrunnen for folkeregisterføringen.

Når det gjelder personer som var medlemmer i folketrygden før soningen tok til pga. bosted eller arbeid her, må de etter gjeldende regler anses som medlemmer av folketrygden også under frihetsberøvelse. Loven inneholder ikke bestemmelser om avbrudd eller bortfall av medlemskap på grunn av straffedom eller vedtak om utvisning fra riket. Det antas derfor at trygdeforholdet består inntil vedkommende faktisk forlater Norge.

Når det gjelder innsatte uten annen tilknytning til Norge enn en straffedom på minst ett år og kriminell aktivitet her, synes det imidlertid ikke grunnlag for å anse denne gruppen som medlem i folketrygden som bosatt i Norge. Medlemskap som bosatt forutsetter at man har til hensikt å oppholde seg i riket i ett år, eller faktisk har oppholdt seg her i ett år. Bestemmelsen tar åpenbart sikte på andre opphold i Norge enn soning av straff. Soningen har en så spesiell karakter at det verken er nødvendig eller naturlig å likestille det med vanlig bosetting/opphold. Tvert om fører en slik likestilling til resultater som oppleves som stridende mot allmenn rettsfølelse.

Departementet finner på denne bakgrunn at folketrygdloven § 2-1 ikke kan antas å medføre ordinær trygdedekning for innsatte uten forutgående trygdetilknytning til Norge. Når vedkommende er ansett som medlemmer med rett til dekning av utgifter til helsehjelp, er dette en utvidende tolkning som må kunne avgrenses ut fra sin bakgrunn og formål, og innebærer ikke at det også må gis rett til pensjonsopptjening.

Departementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å innrette praksis i samsvar med ovennevnte forståelse av reglene. Dersom det skulle være tilstått pensjon utelukkende på grunnlag av soning, foretas omgjøring av vedtakene. Det antas imidlertid ikke tilstrekkelig grunn til å foreta en gjennomgang av saksmassen for å finne slike saker, hvilket i tilfelle må skje manuelt med en betydelig ressursinnsats. Dersom etaten kommer over slike saker av andre grunner, skal likevel vedtakene omgjøres.