4 Høring

4.1 Høringsnotatet

Ved brev 13. april 2010 sendte Arbeidsdepartementet på høring et forslag til lovregulering av medlemskap i folketrygden under frihetsberøvelse. Etter beslutning av arbeidsministeren ble høringsfristen satt til 3. mai 2010.

I høringsnotatet ble det gjort rede for departementets syn på gjeldende rett og forholdet til trygdekoordineringen etter EØS-avtalen. I alt vesentlig svarte redegjørelsen på disse punktene til framstillingen i punkt 2 og 3 ovenfor. Det ble foreslått at det i en ny § 2-17 i folketrygdloven tas inn følgende regler om medlemskap under fengselsopphold mv.:

• Vilkårene for medlemskap i trygden anses ikke oppfylt under frihetsberøvelse på grunn av straffbare forhold eller mistanke om dette.

• Personer som var medlemmer i trygden da frihetsberøvelsen tok til, opprettholder sitt medlemskap.

• Medlemskapet omfatter ikke pensjonsopptjening når det blir truffet vedtak om utvisning fra riket.

• Personer som etter forslaget ikke er medlemmer i trygden, får dekket utgifter til helsetjenester, men dekningen skal være subsidiær i forhold til dekning av egne midler eller fra andre ordninger.

• Det gis hjemmel til å gi forskrift om gjennom­føringen av paragrafen, inkludert regler om omfanget av dekningen av utgifter til helsetjenester.

4.2 Høringsinstanser

Høringsnotatet ble sendt til følgende hørings­instanser:

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Amnesty International Norge

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barneombudet

• Den norske Dommerforening

• Departementene

• Det juridiske fakultet, UiO

• Det juridiske fakultet, UiB

• Det juridiske fakultet, UiTø

• Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)

• Helsetilsynet

• Human Rights Service (HRS)

• Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Juss-Buss

• KIM - Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

• Kommunal Landspensjonskasse

• KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Norsk forening for kriminalreform (KROM)

• Norges Juristforbund

• Norsk Pensjonistforbund

• Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

• Pensjonskasseforeningen

• Pensjonstrygden for sjømenn

• Politidirektoratet

• Politiets Fellesforbund

• Politijuristene

• Regjeringsadvokaten

• Rettspolitisk forening

• Riksadvokaten

• Skattedirektoratet

• SOS Rasisme

• Sparebankforeningen

• Statens Pensjonskasse

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

• Utlendingsdirektoratet (UDI)

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

• Økokrim

4.3 Høringsuttalelser

Landsorganisasjonen i Norge finner ikke å kunne uttale seg i saken på grunn av den korte høringsfristen, som man finner uforsvarlig. Riksadvokaten avgir – ifølge brev derfra – ikke høringsuttalelser.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet, Finansnæringens Fellesorganisasjon, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norsk Pensjonistforbund, Pensjonstrygden for sjømenn, Regjeringsadvokaten, Skattedirektoratet og Statens Pensjonskasse har meddelt at de ikke har merknader til lovforslaget.

Advokatforeningen, Akademikerne, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Næringslivets Hovedorganisasjon og Politiets Fellesforbund støtter forslaget til lovendringer.

Pensjonskasseforeningen støtter også forslaget, men tar opp enkelte spørsmål knyttet til avgrensningen. Dette gjelder for det første innholdet av uttrykket «frihetsberøvelse på grunn av straffbare forhold». Det pekes på at lovovertredelser i visse tilfelle ikke sanksjoneres med straff, men med tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, jf. straffeloven §§ 39 og 39 a. Det bør klargjøres om forslaget omfatter disse formene for frihetsberøvelse. Pensjonskasseforeningen mener videre at det er behov for en mer utførlig regulering når det gjelder forslaget om bortfall av pensjonsopptjening når det treffes utvisningsvedtak. Det siktes her spesielt til at bortfallet foreslås å gjelde hele perioden med frihetsberøvelse, selv om utvisningsvedtaket treffes etter at soning mv. er påbegynt.

Utlendingsdirektoratet støtter forslaget, men mener at det er behov for en mer omfattende regulering av tilfellene med bortfall av pensjonsopptjening for personer som utvises. Det bør gis nærmere regler om hva som utløser bortfallet og fra hvilket tidspunkt det får virkning. Videre pekes det på at grunnlag for opphold i Norge etter soning mv. kan mangle selv om det ikke treffes vedtak om utvisning (vedkommende har ikke oppholdstillatelse). På bakgrunn av at lovforslaget primært er utformet med sikte på personer som begår straffbare handlinger i Norge, gjøres det oppmerksom på at personer som er blitt straffedømt på grunn av handlinger i utlandet i enkelte tilfelle blir overført til soning i Norge. Dette kan for eksempel være personer som er domfelt av den internasjonale domstolen i Haag. Utlendingsdirektoratet viser til slutt til et problem som er beslektet med problemstillingene i høringsnotatet – tilfellene der oppholds- eller arbeidstillatelse er gitt på uriktig grunnlag, og det er opptjent pensjonsrettigheter i perioden før dette oppdages.

Norsk Pensjonistforbund slutter seg til at det ikke skal opptjenes pensjonsrettigheter på grunnlag av soning alene, og framhever for øvrig at utlendinger med forutgående tilknytning til trygden må være likestilt med norske statsborgere mht. retten til å motta kontantytelser under fengselsopphold mv.

Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter forslaget, og mener det vil avklare den trygdemessige posisjonen under soning. Forslaget om bortfall av retten til pensjonsopptjening for personer som utvises, vil imidlertid innebære et ekstra kriterium med hensyn til hvilke tidsrom som gir rett til pensjon, og det forutsetter en viss ressursbruk for å innpasse dette i pensjonssystemet. Det oppstår nye behov for datautveksling med utlendingsmyndighetene for så vidt gjelder opplysninger om utvisningsvedtak. Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig i at utgiftene til helsehjelp dekkes etter de samme regler som for medlemmer i trygden, men reiser spørsmål om utgiftene bør belastes fengselsvesenets budsjett.

Politidirektoratet støtter forslaget til lovendringer, men bemerker at når helsehjelp primært skal dekkes av innsattes egne midler, bør det utvikles rutiner for å sørge for at staten ikke medvirker til hvitvasking av midler ervervet ved kriminelle handlinger.

Helse- og omsorgsdepartementet støtter forslaget til regulering av trygdetilknytning under soning, men er opptatt av det nærmere innholdet av den foreslåtte lovreguleringen. Det vises til at helselovgivningen anvender begrepene «fast bopel i Norge» eller «bosatt i Norge» som grunnlag for rettigheter, og at disse begrepene tolkes på samme måte som bostedsbegrepet i folketrygd­loven § 2-1.

Helse- og omsorgsdepartementet tar videre opp spørsmål knyttet til helsehjelp under frihetsberøvelse på grunn av straffbare forhold. Det framheves at retten til helsehjelp følger av pasientrettighetsloven § 2-1 første og andre ledd, slik at det ikke er behov for å forankre dette i folketrygdloven ny § 2-17. Paragrafen kan dermed begrenses til dekning av utgiftene til de helsetjenester som gis, og man er enig i at de vanlige betalingsordningene nyttes. Det foreslås imidlertid at ordlyden i lovforslaget endres, slik at «nødvendig helsehjelp» erstattes med «helsetjenester».

Jusshjelpa i Nord-Norge har enkelte kommentarer når det gjelder dekningen av helsetjenester for innsatte som ikke er medlemmer i trygden, og gir blant annet uttrykk for bekymring for at den foreslåtte subsidiære dekningsretten skal føre til at de innsatte må dekke utgiftene til helsetjenester av dagpengene i fengselet. Jusshjelpa i Nord-Norge mener videre at det er behov for å presisere hvilken virkning det skal ha at retten til pensjonsopptjening faller bort for personer som utvises fra riket, blant annet virkningene i relasjon til retten til etterlattepensjon når en innsatt dør.