1 Proposisjonens hovedinnhold

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i tannhelsetjenesteloven som er nødvendige for å unngå at offentlige midler som primært skal finansiere lovpålagte og helt eller delvis vederlagsfrie tannhelsetjenester til visse grupper i befolkningen, benyttes til å subsidiere kommersiell virksomhet i form av tannhelsetjenester til andre pasienter mot vederlag (kryssubsidiering).

Forslagene er ledd i oppfølgingen av en avgjørelse fra ESA, som er EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen. ESAs avgjørelse er nærmere omtalt under punkt 2 i proposisjonen. Hensikten med forslagene er å bringe regelverket for det offentlige tannhelsetilbudet i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregler. Forslagene tydeliggjør fylkeskommunens ansvar for å sikre at tjenesteytingen faktisk foregår i tråd med statsstøttereglene.

Departementet foreslår en ny lovbestemmelse i § 1-3 tredje ledd som gir departementet hjemmel til å forskriftsfeste en plikt for fylkeskommunen til å sørge for at det gis et tannhelsetilbud til voksne betalende pasienter i områder av fylket der det ikke foreligger annet tilstrekkelig tilbud. Dette er gjerne tynt befolkede områder hvor det er særskilt behov for et offentlig tannhelsetilbud som følge av mangel på private tjenesteytere eller manglende behandlingskapasitet hos de få som finnes. Fraværet av konkurranse fra private tjenesteytere betyr normalt at det ikke vil være et fungerende marked for tannhelsetjenester i slike områder.

Bestemmelsen i § 1-3 klargjør fylkeskommunens ansvar for å sørge for tannhelsetjenester til den voksne delen av befolkningen i distriktene. Forslaget omfatter behandling som tilbys voksne personer som ikke har rett til helt eller delvis vederlagsfrie tannhelsetjenester. Forslaget til § 1-3 innebærer at det i områder uten et fungerende marked vil være adgang til å yte offentlig subsidierte tjenester til betalende pasienter uten å komme i konflikt med EØS-avtalens forbud mot statsstøtte.

Videre foreslås det en endring i tannhelsetjenesteloven § 1-3 som er av rent språklig karakter. Formuleringen «voksent betalende klientell» foreslås erstattet av «voksne pasienter mot betaling». Endringen innebærer ingen realitetsendring, men en mer oppdatert språkbruk. Forslaget medfører at bestemmelsen i tannhelsetjenesteloven § 2-2 andre ledd bør endres tilsvarende fra «klientell» til «grupper».

Departementet foreslår i tillegg en ny bestemmelse i tannhelsetjenesteloven § 5-3 som gir departementet hjemmel til å forskriftsfeste en plikt for fylkeskommunen til å føre separate regnskaper for tannhelsetjenester som er av henholdsvis økonomisk og ikke-økonomisk art. Lovpålagte tannhelsetjenester til bestemte grupper i befolkningen, herunder barn og unge, personer med nedsatt funksjonsevne og visse grupper av eldre, regnes i denne sammenheng som tjenester av ikke-økonomisk art og faller utenfor EØS-avtalens statsstøtteregler. Tjenester til andre personer som ikke omfattes av disse gruppene og som derfor ikke har rettigheter til tannhelsehjelp etter tannhelsetjenesteloven, betraktes derimot som en økonomisk aktivitet.

Det anses påkrevd med atskilte regnskaper for de ulike delene av den kliniske tannhelsevirksomheten for å kunne dokumentere at offentlige midler ikke benyttes til å gi den fylkeskommunale tannhelsetjenesten en økonomisk fordel som private tjenesteytere ikke har tilgang til. En slik fordel kan vri konkurransen til ulempe for private tjenesteytere ved at fylkeskommunen kan ta lavere pris for behandlingen eller priser basert på andre vilkår. Forslaget innebærer at det må trekkes opp et klarere økonomisk skille mellom den lovpålagte delen og den kommersielle delen av fylkeskommunens tannhelsevirksomhet.

Proposisjonen inneholder de forslagene som må fastsettes på lovs nivå. Lovforslagene er utformet som fullmaktsbestemmelser og forutsetter nærmere regulering i forskrift. Departementet tar sikte på å fastsette en forskrift som skal gi nærmere bestemmelser om plikten til å yte tannhelsetjenester til betalende pasienter i områder uten et fungerende marked og om plikten til å utarbeide separate regnskaper.

Departementet tar sikte på at lovendringene skal tre i kraft 1. januar 2015, det vil si at de vil gjelde fra og med regnskapsåret 2015. Etter planen skal forskriften tre i kraft fra samme tidspunkt. Det vises til omtalen av ESAs avgjørelse i saken under punkt 2 i proposisjonen.

Utgangspunktet er at fylkeskommunen har frihet til å organisere tjenesteytingen slik den selv finner det hensiktsmessig. Forslagene i proposisjonen omfatter tannhelsetjenester som utføres av fylkeskommunen som rettssubjekt, enten ved hjelp av egne ansatte eller ved bruk av private tjenesteytere. Dette gjelder uavhengig av om virksomheten er organisert som en egen etat, i fylkeskommunalt foretak (FKF) eller formalisert som interkommunalt samarbeid med eget styre etter kommuneloven § 27. Forslagene omfatter også tannhelsetjenester som ytes av kommunalt eide foretak organisert som egne rettssubjekt, for eksempel interkommunale selskaper (IKS). Forslagene vil berøre deler av virksomheten ved de regionale odontologiske kompetansesentrene (ROK). Kompetansesentrene er opprettet av fylkeskommunene i felleskap innenfor den enkelte region og er organisert etter ulike modeller. Felles for kompetansesentrene er at de blant annet yter spesialisttjenester til pasienter mot betaling, basert på henvisning og i konkurranse med private tannlegespesialister. Departementet understreker at det er fylkeskommunen som sådan som er pliktsubjekt for forslagene i proposisjonen og ikke den enkelte offentlige tannklinikk, det enkelte kompetansesenter, foretak eller IKS.

Forslagene i denne proposisjonen omfatter både tilfeller der fylkeskommunens egne ansatte utfører tannhelsetjenester og tilfeller der fylkeskommunen leier ut lokaler og utstyr til private tjenesteytere som utfører tannbehandling etter avtale med fylkeskommunen. Denne type utleie må skje til markedspris, ellers vil tjenesteyteren få en økonomisk fordel og et konkurransefortrinn i forhold til andre private tjenesteytere. En eventuell fordel i form av lavere leiepris, vil kunne innebære et støtteelement. Forslagene omfatter også tilfeller der fylkeskommunalt tannhelsepersonell utover ansettelsesforholdet driver privat næringsvirksomhet i lokalene til en offentlig tannklinikk. Vedkommende må da betale vanlig markedsleie. Tilfeller der fylkeskommunen inngår avtale med private tjenesteytere om behandling på vegne av fylkeskommunen og vedkommende stiller med eget lokale og utstyr, mangler derimot støtteelementet og faller derfor utenfor rammen av forslagene i denne proposisjonen.