7 Økonomiske, administrative og likestillingsmessige konsekvenser

7.1 Likestillingsmessige konsekvenser

I lovforslaget er retten til og nivået på uførepensjon uavhengig av både kjønn og alder. Premien som arbeidsgiver betaler, skal beregnes på grunnlag av de generelle regler om premieberegning i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9 med tilhørende forskrifter. Alderen på arbeidstakerne i pensjonsordningen på premieberegningstidspunktet vil være en faktor som følge av at en persons uførerisiko er avhengig av alder, og alder på uføretidspunktet avgjør hvor lenge uførepensjonen eventuelt må utbetales.

Foreliggende statistikk viser videre at uførerisikoen er høyere for kvinner enn for menn uavhengig av aldersgruppe, selv om forskjellen varierer en del med alder. Denne statistikken oppfyller etter departementets vurdering klart kravene til «relevante og nøyaktige aktuarmessige og statistiske data» som stilles i forsikringsvirksomhetsloven § 9-3 a. Denne bestemmelsen gir derfor pensjonsinnretningene adgang til å benytte kjønn som faktor ved beregningen av premier for uførepensjon etter lovforslaget. På dette punktet innebærer ikke lovforslaget noen endring i gjeldende rett.

7.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige

Som omtalt i avsnitt 4.2 er balansen mellom en tilstrekkelig forsikring og riktige insentiver i arbeidsmarkedet en viktig avveining ved utforming av skattefavoriserte uførepensjonsordninger. Ved gjennomføring av lovregler om uførepensjon i lov om tjenestepensjon vil tjenestepensjonsproduktene være bedre tilpasset de sentrale prinsippene og hensynene bak folketrygdreformen, herunder stimulere til utnyttelse av restarbeidsevne.

I mandatet fra Finansdepartementet til Banklovkommisjonen om tilpasning av pensjonslovene til ny folketrygd, er det lagt til grunn at Banklovkommisjonens forslag i utgangspunktet skal være provenynøytrale for det offentlige. Rammene etter forslaget er noe snevrere enn etter gjeldende rett, noe som trekker potensialet for skattefradrag ned. Omlegging til uførepensjon som ikke er tjenestetidsavkortet, trekker isolert sett i motsatt retning. Samlet sett antar departementet at lovforslaget ikke vil ha negative provenyeffekter, jf. nærmere omtale i avsnitt 4.2.4.

Tjenestepensjonsloven inneholder en generell forskriftshjemmel, i tillegg til at det i lovforslaget her er foreslått en hjemmel til å fastsette nærmere overgangsregler. Departementet vil vurdere nærmere om det er behov for forskrifter før loven kan settes i kraft. Det kan også vise seg over tid at det er behov for nærmere regler på enkelte områder.

7.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for pensjonsinnretningene

Pensjonsinnretningene kan måtte bruke en del ressurser ved innføring av nye lovregler for uførepensjon i private skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger. Blant annet må det foretas forsikringstekniske beregninger og oppbygging av datasystemer tilpasset premieberegning og forvaltning av det nye uførepensjonsproduktet. Pensjonsinnretningene må også vurdere hvordan de vil utforme sine produkter og hvordan de ønsker å markedsføre disse.

Nye regler for uførepensjon i private skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger kan utløse et betydelig informasjonsbehov hos foretak og arbeidstakere, som skal dekkes av pensjonsinnretningene og næringsorganisasjonene. Dette vil kreve ressurser fra pensjonsinnretningene.

Pensjonsinnretningene vil på en del punkter ha behov for å innhente informasjon for å kunne administrere ordningene. Dette gjelder blant annet hvilken arbeidsinntekt den enkelte uføre oppnår etter uføretidspunktet og hvilke uførerettigheter arbeidstakere eventuelt har opparbeidet i tillegg til rettighetene i den ordningen de til enhver tid er medlem av.

7.4 Økonomiske og administrative konsekvenser for foretakene

For foretakene vil de økonomiske konsekvenser avhenge av om de velger å opprette eller fortsatt tilby sine ansatte uførepensjonsdekning, og i tilfelle hvordan uførepensjonsordningen utformes. Kostnadene vil variere etter hvilket nivå og rammeverk som foretakene velger for ny uførepensjon. Nivået på uførepensjonsytelsene etter lovforslaget er uavhengig av hvilket nivå arbeidsgiverforetakene har valgt for sin alderspensjonsordning, i motsetning til hva tilfellet er for dagens uførepensjonsordninger etter foretakspensjonsloven. Dette gir foretakene mer fleksibilitet i tilpasning av uførepensjonsordningen til sin kostnadsevne.

Foretakene kan supplere risikoordningen med opptjening av pensjonsbevisrettigheter som dekker uførhet etter fratreden, og således påta seg en plikt til å dekke en fremtid rett til uførepensjon, selv om medlemmet ikke er i arbeid hos vedkommende foretak. For foretak som ikke supplerer ordningen med slik opptjening, er det tilsvarende ikke en plikt til å dekke framtidige pensjonsrettigheter. Lønnsendringer vil ikke innebære plikt til oppregulering av tidligere opptjente rettigheter slik som i dag, i det ordningen er basert på årlige risikopremier. Departementet antar at et slikt system for ny uførepensjon innebærer at foretakene ikke pålegges krav om balanseføring av framtidige uførepensjonsforpliktelser. Krav om balanseføring vil imidlertid kunne utløses dersom foretakene har garantert en årlig oppregulering av løpende pensjoner, eller dersom pensjonsordningen er utformet med opptjening av rett til uførepensjon ved fratreden.

Premienivået vil først og fremst avhenge av nivået som velges på uførepensjonsytelsene og eventuell tilleggsdekning for lønn mellom 6 og 12 G. Videre vil minstekravet til uføregrad som kan utløse rett til uførepensjon bety en del for premiens størrelse, herunder om foretaket i tilfellet velger å kompensere for at folketrygden ikke gir uføretrygd for lavere uføregrader enn 50 prosent. Også alderen på medlemmene i pensjonsordningen vil påvirke premiene gjennom at uførerisikoen og utbetalingsperioden vil avhenge av alder. Til sist vil også kjønnssammensetningen påvirke premienivået fordi kvinner og menn generelt har ulik uførehyppighet.

For foretakene vil det for øvrig kunne kreve ressurser å sette seg inn i det nye lovverket for uførepensjon. I tilfelle vil fastlegging av innholdet i uførepensjonsordningen, utarbeidelse av en avtale og fastsettelse av en pensjonsplan, kreve ressurser. Det samme gjelder informasjon til arbeidstakerne om virkningen av innføringen av et nytt uførepensjonsregime.

7.5 Økonomiske konsekvenser for arbeidstakerne

Lovforslaget er utformet med sikte på at det ved overgangen til ny uføretrygd i folketrygden, og nye regler for uførepensjon i tjenestepensjonsordninger, skal være mulig å gi en tilstrekkelig forsikring mot nedsatt inntektsevne om lag på samme nivå som i dag. Et risikobasert produkt hvor ytelsene ikke er avhengig av tjenestetid, kan generelt ha økonomisk betydning for arbeidstakerne ved at de er sikret full uførepensjon fra opptak i pensjonsordningen dersom inntektsevnen skulle bli varig nedsatt.

Samtidig er det lagt vekt på at reglene for nye uførepensjonsordninger skal stimulere arbeidstakere til å være i arbeid i den grad det er mulig. Arbeidstakere vil kunne prøve ut arbeidsevne uten å risikere å få revurdert uføregraden.

Det legges til grunn at også for arbeidstakerne og deres organisasjoner vil det kreve ressurser å skaffe seg informasjon og sette seg inn i et nytt regelverk.