5 Høringsinstansenes syn

5.1 Innledning

I punkt 5.2 omtales høringsinstansenes uttalelser om Politidirektoratets forslag til endringer i straffeprosessloven § 222 b. Kripos fremmet i sin høringsuttalelse et alternativt endringsforslag om endringer i straffeprosessloven § 222 a i stedet. Dette forslaget omtales særskilt i punkt 5.3.

5.2 Politidirektoratets forslag – straffeprosessloven § 222 b

Høringsinstansene har generelt vært positive til Politidirektoratets forslag om å styrke hjemmelsgrunnlaget i straffeprosessloven § 222 b.

Høringsinstansene har ikke hatt innvendinger til forslaget om å utvide bestemmelsens anvendelsesområde slik at den kan anvendes ved fare for ordensforstyrrelse fra grupper av personer i bestemmelsens første ledd. Kripos gir likevel uttrykk for at det i så fall må være tale om alvorlige eller gjentatte ordensforstyrrelser. Departementet viser i denne forbindelse til gjennomgåelsen av Kripos’ alternative endringsforslag i punkt 5.3 nedenfor.

Noen av høringsinstansene er kritiske til den språklige utformingen av vilkåret om at det må være grunn til å frykte at ordensforstyrrelsen «kan true arrangementets sikkerhet, liv eller helse eller føre til personskade». Riksadvokaten uttaler følgende:

«Hva gjelder endringene i første ledd, er det ikke enkelt å få grep om hvilken forskjell – om noen – det er mellom vilkårene «arrangementets sikkerhet, liv eller helse eller [ .. ] personskade». Er det fare for liv eller helse vil det formodentlig også foreligge fare for personskade, og uten en slik risiko vil det også vanskelig kunne sies å foreligge fare for et arrangements sikkerhet.»

Politijuristene stiller seg også kritisk til den språklige utformingen, og uttaler følgende om de foreslåtte endringene i første ledd:

«Følgealternativene som er foreslått i første ledd (arrangementets sikkerhet, liv eller helse eller personskade) synes i stor grad å gli over i hverandre. Særlig «personskade» antar vi vil rammes av «helse»-begrepet. Det er i så fall grunn til å presisere i oversendingen til Stortinget hvilken utvidelse av «helse»-begrepet begrepet «personskade» er ment å ramme.»

Ingen av høringsinstansene har innvendinger til forslaget om å utvide den geografiske avgrensningen av et oppholdsforbud til å omfatte «et offentlig sted, sted eller anlegg der et arrangement finner sted». Riksadvokaten mener likevel at forslaget om at oppholdsforbudet kan gjelde for «en annen bestemt eiendom enn tilholdssted» er egnet til å forvirre.

«Første ledd nest siste punktum – hvoretter oppholdsforbudet, så fremt særlige grunner foreligger, kan gjelde for «en annen bestemt eiendom enn tilholdssted» – er også egnet til å forvirre, all den tid oppholdsforbudet allerede etter første ledd første punktum nå også skal kunne gjelde for «offentlig sted» og et «sted eller anlegg der et arrangement finner sted».»

For så vidt gjelder forslaget om å kunne fastsette meldeplikt og andre vilkår, jf. forslaget til nytt fjerde ledd, gir Riksadvokaten uttrykk for at det bør klargjøres hva som menes med «andre vilkår».

Kripos er enig i at det i visse tilfeller kan være behov for å ilegge meldeplikt, for eksempel i forbindelse med høyrisikokamper. Kripos gir likevel uttrykk for at forslagets bestemmelse om meldeplikt går for langt. Departementet viser i denne forbindelse til gjennomgåelsen av Kripos’ alternative endringsforslag i punkt 5.3 under.

Riksadvokaten er kritisk til de foreslåtte endringene i femte ledd, og uttaler i den forbindelse:

«Siktemålet med forslaget til nytt femte ledd er etter riksadvokatens syn uklart, og den lovtekniske utformingen bør uansett vurderes nærmere.»

Politijuristene er også kritisk til den språklige utformingen av femte ledd. Politijuristene skriver:

«Når det gjelder forslaget til femte ledd er dette vanskelig leselig og vanskelig tilgjengelig, og gir først mening om man legger til «[ .. ] vilkårene som nevnt i fjerde ledd kan anses å ivareta [ .. ].»

Advokatforeningen tar til orde for at det bør oppnevnes forsvarer ved den rettslige prøvingen av et forbud etter straffeprosessloven 222 b, og uttaler i denne forbindelse:

«I de få tilfeller der det måtte være aktuelt å nedlegge slike forbud som er en klar innskrenkning i den alminnelige bevegelsesfrihet for enkeltindivider, bør det imidlertid også oppnevnes forsvarer ved den rettslige prøvingen av forbudet i medhold av strpl. § 100b. Slike saker vil normalt reise både faktiske og rettslige spørsmål hvor det er viktig at det ut fra rettssikkerhetsmessige hensyn skjer en forsvarlig kontradiktorisk behandling. Hensyntatt at strpl. § 222b i rettspraksis siden 1997 i følge Lovdata kun synes forsøkt brukt 1 gang, antas det ikke å representere en vesentlig kostnad å utvide forsvareradgangen i strpl. § 100b slik at den også gjelder ved behandling av forbud fastsatt i medhold av strpl. § 222b. (I parentes bemerkes at i saken i Rt. 2014 s. 641 ble forsvarer oppnevnt etter strpl. § 100 annet ledd.)»

Enkelte høringsinstanser har berørt Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse inntatt i Rt. 2014 s. 641, og om det i lys av denne fremdeles er behov for de foreslåtte endringene. Advokatforeningen gir uttrykk for at Høyesteretts ankeutvalg har tolket straffeprosessloven § 222 a for vidt og at det fremdeles er behov for en lovendring. Advokatforeningen uttaler:

«Forslaget baserer seg på at det per i dag ikke er lovhjemmel i politiloven eller andre bestemmelser til å nekte potensielle fotballhooligans adgang til områder der fotballkamper skal foregå m.v. Advokatforeningen er enig i at det ikke foreligger noen klar hjemmel til dette, og herunder at Høyesteretts ankeutvalg i den nyere avgjørelsen i Rt-2014-641 trekker bruken av strpl. § 222a for langt.»

Kripos gir også uttrykk for at rettskildene, på tross av kjennelsen, er såpass sprikende at det fremdeles er behov for en lovendring.

Politiets Kriminalitetsforebyggende Forum gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at de foreslåtte endringene bør gjennomføres i politiloven i stedet for i straffeprosessloven. Politiets Kriminalitetsforebyggende Forum uttaler:

«Å forby opphold på bestemte steder er en del av maktpyramiden politiet må kunne anvende. Det er ikke påtalemyndigheten som naturlig skal foreta vurderinger vedrørende ro og orden.

Det er viktig for å opprettholde og styrke den politifaglige styringen av arbeid med å opprettholde ro og orden at myndigheten til å nekte opphold på bestemte steder i denne sammenhengen ligger til politiet og ikke påtalemyndigheten, og det foreslås derfor at det inntas nye lovhjemler i Politiloven istedenfor å utvide straffeprosesslovens §222b. Myndigheten til å beslutte en såpass inngripende restriksjon som kan vare over lang tid bør ligge til stasjonssjef/lensmann eller en denne bemyndiger.»

Flere høringsinstanser har pekt på spenningsforholdet mellom de forbud forslaget omhandler og bestemmelsene i EMK om bevegelsesfrihet. Utenriksdepartementet uttaler:

«Det må antas at politiets anledning til å iverksette forebyggende tiltak i møte med ordensforstyrrelser ved idrettsarrangementer vil være vid i lys av EMK Protokoll 4 artikkel 2, men det bør vurderes nærmere hvordan og hvorvidt gjeldende rettssikkerhetselementer i bestemmelsen, herunder etterfølgende domstolsprøving, tilstrekkelig ivaretar krav til forholdsmessighet ved innføring av en forholdsvis vid hjemmel for ileggelse av oppholdsforbud.»

5.3 Kripos’ alternative forslag – straffeprosessloven § 222 a

Kripos foreslår i sin høringsuttalelse å endre straffeprosessloven § 222 a i stedet for straffeprosessloven § 222 b. Bakgrunnen for forslaget er Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse inntatt i Rt. 2014 s. 641. Kjennelsen ble avsagt mens Politidirektoratets forslag var på høring. Kripos uttaler:

«Etter Høyesteretts kjennelse av 20. juni i år er Kripos' syn at oppholdsforbud i risikosupportermiljøet i dag har mer til felles med bestemmelsen i straffeprosessloven § 222 a enn bestemmelsen i § 222 b. Kripos foreslår derfor at det heller gjøres noen endringer i § 222 a for å dekke behovet som beskrevet over.»

Kripos’ forslag legger opp til flere språklige- og innholdsmessige endringer i straffeprosessloven § 222 a.

For det første foreslås en begrepsmessig endring i straffeprosessloven ved at begrepet «besøksforbud» erstattes med «kontaktforbud og oppholdsforbud». Formålet med endringen er å gjøre det tydeligere hva som faktisk omfattes av bestemmelsen. Kripos uttaler:

«Årsaken til at man foreslår å ta med «oppholdsforbud» i første setning er for å gjøre det klart at også oppholdsforbud kan ilegges etter denne bestemmelsen, jf. også andre ledd bokstav a).»

For det andre foreslår Kripos’ å tilføye ordene «bestemt eller ubestemt person» i bestemmelsens første ledd bokstav a:

«Videre foreslår Kripos at «bestemt eller ubestemt person» tilføyes i første ledd bokstav a for å vise tydelig at bestemmelsen både kan gjelde beskyttelse av konkrete personer og en mer ubestemt gruppe av personer. Selv om oppholdforbudet kan verne en ubestemt gruppe av personer vil det fortsatt være et vilkår etter annet ledd at forbudet gjelder et bestemt sted. Etter forarbeidene og praksis er det klart at «bestemt sted» kan omfatte for eksempel en hel kommune, jf. Ot prp.nr.109 (2001–2002) pkt. 4.4.4.1 og HR-2014-130l-U.

Etter Kripos' syn vil forbudet både verne tilfeldige tredjepersoner og også andre medlemmer i risikosupporterklubbene som møtes frivillig for å sloss og som kan bli utsatt for en straffbar handling. Med andre ord kan medlemmene selv vernes der miljøet kun er en fare for seg selv, konf. eksisterende § 222 b.»

For det tredje foreslår Kripos’ en ny bestemmelse i første ledd bokstav d om at det skal kunne nedlegges oppholdsforbud ved fare for «alvorlig eller gjentatte ordensforstyrrelser»:

«I tillegg til fare for straffbare handlinger mot andre personer foreslår Kripos at det inntas et alternativ d) i § 222 a første ledd om at oppholdsforbud også kan gis ved fare for «alvorlig eller gjentatte ordensforstyrrelser» se notat i vedlegg 2. Etter Kripos' syn bør ikke enhver ordensforstyrrelse, for eksempel drikking og urinering på offentlig sted, kunne medføre oppholdsforbud, men den som gjentatte ganger er involvert i slåsskamper (for eksempel brudd på straffeloven § 350) bør kunne ilegges et oppholdsforbud for en periode.»

For det fjerde foreslår Kripos en endring i bestemmelsens tredje ledd slik at det kan knyttes meldeplikt til forbudet:

«Etter Kripos' syn bør man av rettssikkerhetshensyn vurdere å stille strengere vilkår i loven for bruk av meldeplikt enn det som er angitt i forslag til ny § 222 b fjerde ledd. Det bør vurderes å ta med at det skal mye til før det kan bli aktuelt med meldeplikt, at et slikt påbud, på grunn av inngrepets karakter, tidstregrenses til maksimalt tre måneder på samme måte som for besøksforbud i eget hjem, og krav om en obligatorisk domstolsprøving.»

Politidirektoratets forslag inneholdt ingen endringer i vilkåret i straffeprosessloven § 222 b om at den forbudet retter seg mot må tilhøre en av gruppene. Om dette uttaler Kripos:

«Kripos vil advare mot å gjøre bestemmelsen om oppholdsforbud så skreddersydd for risikosupportere at bestemmelsen ikke kan brukes i andre situasjoner. Selv om lovforslaget har sin bakgrunn i det voldelige risikosupportermiljøet, mener Kripos at det er behov for å kunne gi oppholdsforbud over lengre tid også overfor enkeltpersoner som ikke er knyttet til en bestemt gruppe.»

I tilknytning til dette uttaler Kripos også:

«Bestemmelsen bør etter vår vurdering gjøres såpass generell at den også kan brukes mot enkeltpersoner som ikke nødvendigvis er knyttet til en gruppe. Både fordi en enkeltperson kan være like farlig som en gruppe, jf. hendelsen i Sverige, og fordi det i noen tilfeller kan bli unødvendig ressurskrevende å bevise at personen har tilknytning til en bestemt gruppe.»

Når det gjelder adgangen til domstolsprøving og oppnevning av forsvarer, inneholder Kripos’ forslag ingen endringer i straffeprosessloven § 222 a.

Kripos oppsummerer fordelene med endringsforslaget på følgende måte:

«Oppsummeringsvis kan fordelene med Kripos' forslag til ny § 222 a være at oppholdsforbud kan brukes for å beskytte samfunnet i flere tilfeller enn det forslaget til ny straffeprosesslov § 222 b omfatter. Forslaget til ny § 222 a vil kunne omfatte både flere steder, konf. «offentlig sted, sted eller anlegg der et arrangement finner sted» i forslaget til § 222 b, flere gjerningspersoner som ikke er beviselig knyttet til en gruppe, og flere grupper av fornærmede. En vil da kunne unngå unødvendig ressursbruk på vanskelige bevistema som «grupper av personer».»

Politidirektoratet har ikke fremmet noen prinsipielle innvendinger mot Kripos’ forslag om å endre straffeprosessloven § 222 a i stedet for straffeprosessloven § 222 b. Politidirektoratet uttaler:

«Direktoratet mener Kripos' alternative forslag kan være velegnet for a oppnå den intensjon og det formål som ligger til grunn for direktoratets forslag om å endre straffeprosessloven § 222 b.»

Politidirektoratet uttaler videre:

«Direktoratet ser at Kripos' poeng om å fjerne kravet om at den forbudet/påbudet retter seg mot må ha en gruppetilhørighet kan ha gode grunner for seg, uavhengig av om endringen foretas i § 222 a eller § 222 b, og at det muligens er enklest å gjennomføre dette ved å endre § 222 a.»

Advokatforeningen tar på sin side til orde for at endringen bør gjennomføres i straffeprosessloven § 222 b:

«Advokatforeningen slutter seg til at et slikt generelt forbud bør hjemles i særbestemmelsen i strpl. § 222b, og at det underkastes strenge vilkår for gjennomføring. Som det fremgår av Rt. 2014 s. 641 avsnitt 24, er ikke strpl. § 222b uten videre anvendelig per i dag, da den synes å forutsette at det på begge sider av et fryktet oppgjør foreligger voldelige tendenser og adferd.»