10 Merknader til bestemmelsene

Kapittel 3 Faglige bestemmelser – akkreditering

Til § 3-4 Generell godkjenning

Vedtak om generell godkjenning innebærer at utdanningen i nivå og omfang godkjennes som likestilt med akkreditert norsk høyere utdanning. Begrepene «i nivå og omfang» viser hen til at NOKUT må vurdere om utdanningen i sin helhet, både nivået og omfanget av utdanningen det søkes godkjenning om, kan anses som likestilt, herunder jevnbyrdig, med norsk akkreditert høyere utdanning. Vedtak om generell godkjenning er ikke en spesifikk faglig godkjenning, men kun en generell vurdering om at den gjennomførte utdanningen er likestilt med norsk akkreditert høyere utdanning på samme nivå. Vedtak om generell godkjenning er hensiktsmessig for søkere som vil bruke godkjenningen mot det ikke-regulerte arbeidsmarkedet.

Bestemmelsen innebærer en begrensning i av hvilke sider av NOKUTs vedtak om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning klageinstansen kan overprøve. Klageinstansen kan ikke overprøve NOKUTs vurdering av den avlagte utdanningens nivå og omfang sammenliknet med norsk utdanning. Klageinstansen kan vurdere om det foreligger saksbehandlingsfeil, rettsanvendelsesfeil og brudd på forvaltningsrettlige prinsipper som myndighetsmisbruk og forskjellsbehandling. Se også punkt 3.1.4.

Til § 3-5 Godskriving og faglig godkjenning

Første ledd: Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne lov, skal godskrive beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra andre tilsvarende universiteter og høyskoler med samme antall studiepoeng i den utstrekning de oppfyller de faglige krav for en bestemt eksamen, grad eller utdanning ved institusjonen. Å «godskrive» innebærer at studenten ikke må ta tilsvarende beståtte emner, fag, eksamener eller prøver på nytt ved innpassing i studier ved universiteter eller høyskoler. Studenten har krav på godskriving etter denne bestemmelsen dersom beståtte emner, fag, eksamener eller prøver oppfyller de faglige krav satt av institusjonen som godskriver. Det følger blant annet av institusjonens studieplaner hvilke faglige krav som gjelder for de enkelte fag og utdanninger. Bestemmelsen gir bare rett til godskriving av utdanning som er akkreditert etter universitets- og høyskoleloven.

Forbudet mot dobbel uttelling gjelder ikke mellom grader, men innenfor én og samme grad. Det at studenten har fått uttelling for et fag i en grad tidligere, er ikke til hinder for at faget kan inngå i en ny grad dersom faget oppfyller deler av kravene som stilles til den nye graden. Se også punkt 3.2.2.

Syvende ledd: Ordet «godskriving» er satt inn i bestemmelsen igjen, slik at Kunnskapsdepartementet kan gi forskrift om godskriving som tidligere. Se også punkt 3.3.4.

Til § 3-7 Studentopptak

Syvende ledd: Utdanningsinstitusjoner, Samordna opptak (SO) og NOKUT skal anmelde forhold som nevnt i bestemmelsen. § 3-7 syvende ledd hjemler imidlertid ikke informasjonsutveksling om forholdet. NOKUT og SO vil likevel kunne orientere om forhold etter § 3-7 syvende ledd med hjemmel i forvaltningsloven § 13 b nr. 5. Bestemmelsen sier at taushetsplikt ikke er til hinder for at «forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag». Se også punkt 4.7.4.

Kapittel 4 Studentenes rettigheter og plikter

Til § 4-5 Rett til foreldrepermisjon

Første ledd: Bestemmelsen fastsetter at en student har rett til utsatt eksamen ved fødsel. Rettighetene er forskjellige for mor og far. Rettigheten til far skal også gjelde medmor, jf. barneloven § 4 a tredje ledd. Rettigheten gjelder også for adopsjonsforeldre så langt det passer. Dette er i samsvar med bestemmelsene om permisjon i arbeidsmiljøloven.

Studentens rett til utsatt eksamen gjelder uansett eksamensform. En student som ønsker utsatt eksamen må varsle utdanningsinstitusjonen i god tid. Institusjonen kan i eget regelverk fastsette frist for når søknad om utsettelse må fremmes.

Dersom det er flere studenter som har rett til utsatt eksamen av ulike årsaker, kan institusjonen samordne disse i én eksamen.

Lovbestemmelsen angir en minimumsrettighet for studentene, men institusjonen skal så langt det er mulig og rimelig bidra til å legge studiesituasjonen til rette for studenter som har særskilte behov, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-3 femte ledd. Dette innebærer at utdanningsinstitusjonene ved søknad om utsettelse ut over det § 4-5 fastsetter, må vurdere om studenten kan gis utvidet utsettelse fordi det er mulig og rimelig sett hen til studentens særskilte behov. Se også punkt 4.1.4.

Til § 4-7 Annullering av eksamen eller prøve

Første ledd bokstav b: Bestemmelsenes formulering om at fusk kan skje «i forbindelse med gjennomføring av» eksamen, innebærer at det anses som fullbyrdet fusk hvis ulovlige hjelpemidler plasseres sammen med lovlige hjelpemidler i eksamenslokalet, eller et annet sted de vil være tilgjengelige for eksamenskandidaten under eksamen, og der dette kan bli avdekket allerede under bokkontrollen. En slik handling skjer før eksamensoppgaven deles ut, men kan ikke reverseres etter at kandidatene har klargjort plassen sin for bokkontroll. Skyldkravet må være oppfylt ved at eksamenskandidatene forsettlig eller grovt uaktsomt har lagt det ulovlige hjelpemiddelet tilgjengelig. Hvis plasseringen av det ulovlige hjelpemiddelet kun skyldes simpel uaktsomhet, rammes ikke handlingen av bestemmelsen om fusk.

Det kan også tenkes at omstendigheter gjør det opplagt at det ulovlige hjelpemiddelet ikke er ment å gi studenten en fordel under eksamenen, for eksempel fordi hjelpemiddelet ikke er til nytte ved den eksamenen som avvikles. I slike tilfeller kan ikke handlingen anses som fusk.

Det legges til grunn en meget streng aktsomhetsplikt for studentene ved eksamen. I dette ligger det en plikt for studentene til å sette seg inn i eksamensreglementet og hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under selve eksamen. Studenten har også et særlig ansvar for å forsikre seg om at det bare er lovlige hjelpemidler som ligger på pulten når bokkontrollen skal begynne. Det er derfor viktig at det ikke settes i gang kontroll av hvilke hjelpemidler som ligger på pulten før eksamenskandidaten har fått tid til å forberede og rydde eksamenspulten, og at det er tydelig opplyst om klokkeslett for start av kontroll. Videre må institusjonene på forhånd gi god informasjon til eksamenskandidatene om hva som er tillatte hjelpemidler ved eksamen, og om konsekvensene av å legge igjen ulovlige hjelpemidler ved bokkontroll.

For eksamener hvor det ikke utføres kontroll i forkant av eksamensstart, vil skjæringstidspunktet for når en handling anses som fullbyrdet fusk, være ved det tidspunkt eksamen settes i gang. Dette kan for eksempel være ved oppgaveutlevering eller det på annen måte annonseres at eksamen har startet. Se også punkt 4.2.4.

Til § 4-8 Utestenging og bortvisning

Tredje ledd: Ved en rekke oppgaveinnleveringer er det lov for studenten å samarbeide. Hvorvidt det er lov til å samarbeide eller ikke ved innlevering av en oppgave, må bli gjort klart for studenten på forhånd.

Skyldkravet for medvirkning til fusk er forsett. Dette er et strengere skyldkrav enn i tilfeller der studenten fusker på egen eksamensbesvarelse. Vurderingen av skyldspørsmålet kan bli vanskelig i disse sakene, særlig der det dreier seg om fusk ved plagiat. Grov uaktsomhet som skyldkrav er derfor ikke tilstrekkelig.

Bestemmelsen innebærer ikke at vedkommende kan straffes med annullering av sin egen eksamensbesvarelse, da annullering av en students eksamen forutsetter at det er avdekket fusk i forbindelse med studentens egen avleggelse av den aktuelle eksamen.

I enkelte eksamenssituasjoner der samarbeid er tillatt, kan det være mest nærliggende å sanksjonere begge kandidater for fusk, for eksempel ved ulovlig samarbeid der to kandidater leverer besvarelser som er så like at det foreligger plagiat. Se også punkt 4.3.4.

Femte ledd: Bestemmelsen gir hjemmel i lov til å begrense utgiftene til advokat ut fra en timesats tilsvarende den til enhver tid gjeldende offentlige salærsatsen, fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet med hjemmel i salærforskriften.

Ved vurderingen av hva som må anses å være «rimelig og nødvendig» tidsbruk, må det først og fremst ses hen til sakens kompleksitet og omfang. Det må avgrenses mot utgifter som ikke er knyttet til utestengnings- eller bortvisningssaken og mot omfattende arbeid, som for eksempel utredning/fordypning, som ikke står i sammenheng med sakens karakter og andre lignende saker. Utdanningsinstitusjonene bør be om spesifisert timeliste fra advokaten.

Det er viktig at det ikke må fremstå som en uoverkommelig risiko for studenten å klage på institusjonens vedtak. Institusjonene og klagenemnda må derfor bruker skjønn og bare sette ned salærkravet i saker hvor det er et klart misforhold mellom sakens omfang og advokatens redegjørelse for tidsbruk.

Advokatene som blir engasjert av studentene må holde seg til reglene for god advokatskikk, som blant annet sier at en advokat plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser. Hvis omkostningene i forbindelse med et oppdrag må antas å bli uforholdsmessig høye i forhold til klientens økonomiske stilling eller de interessene saksforholdet gjelder, skal advokaten i tide gjøre klienten oppmerksom på dette, jf. advokatforskriften kapittel 12.

Når det gjelder spørsmålet om når i saksgangen studenten får rett til dekning av advokatutgifter, er det bare i saker hvor det er reist sak om utestengning eller bortvisning at studenten får rett til å få dekket advokatutgifter. I saker om kun annullering vil studenten ikke ha krav på dette. Dersom det senere blir aktuelt med utestenging, vil studenten kunne få dekket advokatutgifter fra det stadiet av saken. Se også punkt 4.4.4.

Til § 4-9 syvende ledd, § 4-10 femte ledd og § 4-11 annet ledd

Se merknadene til § 4-8 femte ledd.

Til § 4-9 Utestenging grunnet straffbare forhold – politiattest

Første ledd: Bestemmelsen gjelder bare utdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier, jf. lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten av 28. mai 2010 nr. 16 (politiregisterloven) § 39. Politiattest etter denne bestemmelsen kan bare brukes for å utelukke fysiske og juridiske personer fra stilling, aktivitet eller annen funksjon dersom utelukkelse kan forhindre at personer begår overgrep mot eller har skadelig innflytelse på mindreårige. Videre kan politiattest bare brukes dersom den bidrar til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer, jf. politiregisterloven § 37 første ledd nr. 4. Det legges til grunn at i de utdanningene hvor en student kan komme i kontakt med utviklingshemmede eller andre sårbare grupper, vil vedkommende også kunne komme i kontakt med mindreårige.

I Meld. St. 13 (2011–2012) blir praksisstudier beskrevet slik: «Formålet med praksisstudier er å styrke studentenes kunnskap om arbeidsfeltet og trene på reelle arbeidssituasjoner, og derigjennom forberede dem best mulig for yrket. Å benytte arbeidsplassen som læringsarena der studentene deltar i den daglige virksomheten, gir dem mulighet til å prøve ut sine kunnskaper, vurdere teori og praksis i sammenheng og utvikle en bevisst og reflektert holdning til yrkesutøvelsen.» Universitets- og høgskolerådet (UHR) definerte «praksisstudier» i forbindelse med kartlegging av disse i 2010, og da dreier det seg om eksterne praksisstudier: «Praksisstudier kjennetegnes av at studenten for en tidsbestemt periode befinner seg i en situasjon hvor han/hun skal arbeide omtrent som en yrkesutøver. Kravene til oppgaver, omfang og utførelse vil være ulike avhengig av hvor i studieløpet studenten befinner seg. (…) Situasjonen er som oftest kjennetegnet av at praksisstudiene gjennomføres utenfor utdanningsinstitusjonens egen ramme, og at en fagperson på praksisstedet er veileder.» (fra UHRs brev om profesjonsutdanningene 22.juni 2008).

Annet ledd: Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Dette gjelder blant annet lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 § 6-10, lov om helsepersonell mv. av 2. juli 1999 nr. 64 § 20 a, lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. nr. 61 § 10-9 og lov Den norske kirke av 7. juni 1996 nr. 31.

Tredje ledd: Bestemmelsens tredje ledd medfører at personer med anmerkninger på politiattesten kan være utelukket fra praksisstudier og klinisk undervisning på livstid fordi anmerkningen aldri vil bli slettet. Anmerkning på politiattesten fører imidlertid ikke automatisk til tap av rett til å delta i praksisstudier/klinisk undervisning, da klagenemnda skal vurdere dette i hvert enkelt tilfelle.

Femte ledd: Politiattestnemnda legges ned fra 1. august 2014 og etter dette skal sakene behandles i første instans av utdanningsinstitusjonenes klagenemnd, jf. § 5-1. Se punkt 4.6.4 for nærmere redegjørelse.

Forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31. januar 2007 med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 3-6, § 3-7 og § 4-9, jf. delegeringsvedtak 7. oktober 2005 nr. 1107. I forskriftens kapittel 6 om politiattest ved opptak til høyere utdanning fremkommer reglene for saksbehandling av politiattest med merknader.

Dersom det fremgår av en politiattest at studenten har merknader som nevnt i opptaksforskriften § 6-1, skal utdanningsinstitusjonen straks underrette om den rett studenten har til bistand etter universitets- og høyskoleloven § 4-9 sjuende ledd, jf. opptaksforskriften § 6-8 første ledd. Etter universitets- og høyskoleloven § 4-9 syvende ledd har studenten rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring er reist i institusjonens klagenemnd. I dette tilfellet må saken anses som reist fra det tidspunkt fjortendagersfristen om uttalelse til nemnda starter å løpe.

Det vises til rundskriv F-03-14 av 5. mars 2014 vedrørende opptaksforskriftens kapittel 6.

Åttende ledd: Etter bestemmelsens åttende ledd gir departementet forskrifter om saksbehandlingen. Dette er gitt i ovennevnte opptaksforskrift. Se punkt 4.5.2 for nærmere redegjørelse.

Til ny § 4-12 Register for informasjonsutveksling om utestengte studenter

Første ledd: Registeret er en database som skal kommunisere med institusjonenes datasystem, i all hovedsak Felles studentsystem (FS). Det er kun informasjon om vedtak som får konsekvenser ved andre utdanningsinstitusjoner, som skal overføres til RUST. Tilgangen til informasjonen i RUST begrenses ved at informasjonen videreformidles via FS kun til institusjoner, Samordna opptak (SO) og NOKUT i de tilfeller der denne informasjonen er relevant og nødvendig for deres virksomhet. Dette vil være institusjoner personen søker om opptak til, eller i tilfeller der vedkommende er student ved en utdanning som omfattes av et utestengingsvedtak. SO og NOKUT skal få informasjon om eventuelle utestengingsvedtak knyttet til personer som søker om opptak eller godkjenning av utenlandsk utdanning, slik at de kan avvise søknaden.

Betegnelsen «utestenging» i denne bestemmelsen omfatter både vedtak om opptakskarantene etter § 3-7 åttende ledd og vedtak om utestenging etter §§ 4-8 første til tredje ledd og 4-10 tredje ledd.

Saksbehandler blir informert om registreringen via varsel, og studenten eller søkeren informeres om registreringen. Det er ikke nødvendig at studenten gir særskilt samtykke til å behandle personopplysninger i forbindelse med RUST, jf. forvaltningsloven § 13 f annet ledd.

Annet ledd: Vedtak om utestenging som de aktuelle institusjoner, SO og NOKUT skal informeres om, registreres lokalt ved institusjonen der vedtaket fattes.

Informasjonen videreformidles via FS til de institusjonene når det er relevant.

Vedtaket slettes automatisk fra institusjonene som har registrert eller mottatt informasjonen når utestengingsperioden er utløpt. Det vil bli utarbeidet nærmere retningslinjer for informasjonsutvekslingen, jf. tredje ledd.

Tredje ledd: Departementet vil gi nærmere bestemmelser om blant annet hvilke opplysninger institusjonene plikter å registrere. Følgende informasjon om utestengingsvedtak etter annet ledd overføres til RUST: fødselsnummer, institusjonsnummer, vedtakets periode, vedtakstype, studieklassifikasjon og navn på saksbehandler ved institusjonen. Forskriften vil også regulere behandlingen av opplysningene som skal registreres, herunder hvem som er behandlingsansvarlig for RUST og rutiner for blant annet sletting. Listen er ikke uttømmende. Se også punkt 4.7.4.

Til ny § 4-13 Graden philosophiae doctor

Bestemmelsen er ny og gir hjemmel til sanksjon om tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen.

Etter bestemmelsen kan utdanningsinstitusjonen vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen ved vitenskapelig uredelighet eller når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen.

Det forutsettes at institusjonene, i de sakene de har til behandling, har et solid grunnlag for å vedta tvungen avslutning enten på grunnlag av vitenskapelig uredelighet eller vesentlig mislighold. Hvis det foreligger en sak hvor begge forhold kan gi grunnlag for tvungen avslutning, vil institusjonen måtte velge hvilket av forholdene de ønsker å bygge en sak på, selv om det andre forholdet vil kunne trekkes inn i vurderingen.

Første ledd: Institusjonen kan vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanning når en kandidat har opptrådt vitenskapelig uredelig, slik dette er definert i forskningsetikkloven § 5 annet ledd. Etter sistnevntes bestemmelse er vitenskapelig uredelighet definert til forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning. Henvisningen til forskningsetikkloven innebærer at også kravet om forsett eller grov uaktsomhet vil gjelde. Definisjonen i forskningsetikkloven er begrenset til alvorlige tilfeller av bevisst eller grovt uaktsom uredelighet, og definisjonen dekker ikke faglig uenighet eller mindre alvorlige tilfeller av brudd på god vitenskapelig praksis. Det vises til forskningsetikklovens forarbeider Ot.prp. nr. 85 (2005–2006).

Annet ledd: Det kan vedtas tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen. Med doktorgradsavtalen menes den avtalen som regulerer partenes rettigheter og plikter under doktorgradsutdanningen, med tilhørende dokumenter. Øvrig dokumentasjon kan være plan for opplæringsdelen og prosjektbeskrivelse. En prosjektbeskrivelse vil kunne omfatte faglig redegjørelse for prosjektet, fremdrift og finansiering. Tvungen avslutning på dette grunnlaget forutsetter at kandidaten har fått veiledning om hvordan han eller hun ligger an i forhold til de forpliktelsene som er nedfelt i doktorgradsavtalen, gjennom underveisevalueringer, rapporter eller lignende. Det vises til UHRs veiledende retningslinjer, som har bestemmelser om blant annet veiledning og dens innhold. Forvaltningslovens regler om forhåndsvarsling vil også gjelde i slike saker, noe som blant annet innebærer at kandidaten skal varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf. forvaltningsloven § 16 første ledd. Etter sistnevnte bestemmelsens annet ledd skal forhåndsvarsel gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sin sak.

Manglende fremdrift kan være et grunnlag for å opprette sak om tvungen avslutning. I den forbindelse vises det til Universitets- og høgskolerådets veiledende retningslinjer § 5.4 som regulerer avtaleperioden. Etter bestemmelsen er doktorgradsutdanningen normert til tre (3) års fulltidsstudier. Institusjonen kan treffe bestemmelser om maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid.

De nærmere følgene av sanksjonen tvungen avslutning er ikke lovfestet. Departementet mener institusjonene selv, i tråd med deres faglige autonomi, bør vurdere hva tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen vil innebære for deres kandidater. Institusjonene må vurdere hva som er den mest hensiktsmessige løsning ut fra hvordan de har organisert sin doktorgradsutdanning, herunder om sanksjonen vil innebære at kandidaten, utover å miste sin plass i det organiserte studieopplegget, for eksempel vil miste tilgangen til laboratorium og utstyr eller om det skal resultere i at kandidaten ikke får levere sin doktorgradsavhandling ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen.

Når det gjelder ny innlevering av avhandlingen, vises det til UHRs veiledende retningslinjer § 17.

Departementet vil bemerke at tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen innebærer alvorlige konsekvenser for kandidaten. Det er derfor viktig at disse sakene underlegges kvalitetsmessig god saksbehandling, både for kandidatens del og utdanningsinstitusjonens del. Som ledd i en kvalitetsmessig god saksbehandling, vil overholdelse av de alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper være en selvfølge.

Av ovennevnte Ot.prp. nr. 85 (2005–2006) fremgår det at departementet mener samfunnet i de fleste tilfeller vil ha en legitim interesse i å få kjennskap til de sakene der utvalget kommer frem til at det foreligger alvorlig uredelighet. Dette gjelder både interesse i å få vite forskerens navn og hvilke(n) institusjon(er) forskeren er tilknyttet. Kunnskap om slike opplysninger kan være av betydning for å avkrefte eventuell mistanke mot andre forskere og miljøer som ikke er involvert i saken. Det kan også ha en forebyggende effekt både i forhold til forskningsmiljøet og den enkelte forsker dersom en vet at uredelighetsuttalelser kan offentliggjøres i sin helhet. Hovedregelen vil derfor være at en uttalelse fra utvalget om at navngitte personer har opptrådt uredelig, ikke vil være underlagt taushetsplikt. Etter forvaltningsloven § 13 første ledd bokstav a har imidlertid forvaltningen taushetsplikt for opplysninger om «noens personlige forhold». Opplysninger i saker om skikkethet, utestenging og bortvisning vil ofte falle inn under begrepet «noens personlige forhold». Dersom det foreligger særlige hensyn til en av partene, kan offentliggjøringen derfor skje i anonymisert form. Vedtak og eller rapporter som fastslår vitenskapelig uredelighet blant forskere er ikke unntatt offentlighet, se Ot.prp. nr. 58 (2005–2006) side 56. Departementet forutsetter at en uttalelse som konstaterer vitenskapelig uredelighet, oversendes arbeidsgiver.

Se også punkt 4.8.4.

Kapittel 5 Klage

Til § 5-1 Klagenemnd og særskilte nasjonale klageorgan

Syvende ledd: Klage på avgjørelser etter offentleglova skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Dette innebærer at nemnda må arbeide slik at de kan behandle disse klagene raskt, for eksempel ved at enkelte saker behandles i telefonkonferanser og/eller ved utveksling av informasjon og synspunkter via e-post.

Kunnskapsdepartementet vil, som overordnet forvaltningsorgan, være klageinstans for klager på innsynsbegjæringer på vedtak som er fattet av Felles klagenemnd, jf. offentleglova § 32 første ledd. Se også punkt 5.1.4.

Til § 5-2 Klage over formelle feil ved eksamen

Denne saksgangen vil være i samsvar med ordningen etter forvaltningsloven der klagen rettes til underinstansen, det vil si det forvaltningsorganet som i første instans fattet vedtaket som påklages, jf. forvaltningsloven § 32. Som ansvarlig for gjennomføringen av eksamen eller sensur som er påklaget, er utdanningsinstitusjonen underinstans ved klager over formelle feil. Utdanningsinstitusjonen vurderer klagen og om den skal tas til følge, og eventuelt hvilke tiltak som er nødvendige for å rette opp en eventuell formell feil. Dette tilsvarer ordningen etter forvaltningsloven § 33 annet ledd som gir underinstansen myndighet til å oppheve eller endre et vedtak hvis den finner at en klage er begrunnet. Dersom utdanningsinstitusjonen ikke tar klagen til følge skal den tilrettelegge saken og oversende den til klageinstansen for behandling, tilsvarende ordningen i forvaltningsloven § 33 fjerde ledd.

Formålet med å gjennomføre en ny sensur eller eksamen er å sikre at den karakter kandidatene til slutt får, gir et mest mulig riktig bilde av kandidatenes kunnskaper og ferdigheter. Dette vil være aktuelt hvor den formelle feilen innebærer at kandidatene har hatt en urimelig fordel, for eksempel hvis eksamensoppgavene har vært kjent blant studentene på forhånd. I slike tilfeller vil det ikke være i samsvar med formålet at bare de som ønsker det får ny sensur eller ny eksamen.

I andre tilfeller kan den formelle feilen være av en slik art at den ikke har bidratt til at kandidatene har skrevet en bedre eksamensoppgave enn det de reelt sett har kunnskaper til. Noen kandidater kan ha prestert dårligere enn det de faktisk kan, for eksempel hvis den formelle feilen består i støy eller lignende i eksamenslokalet, for kort tid på eksamen, eller en uklarhet eller feil i eksamensoppgaven. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig at de kandidatene som ønsker det, får tilbud om ny eksamen eller sensur.

Se også punkt 5.2.4.

Til § 5-3 Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse

Fjerde ledd: Bestemmelsen omhandler en felles ordning med såkalt «blind sensur» ved klage over karakterfastsetting.

Ved ny sensurering skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen.

Dersom institusjonene har utarbeidet skriftlige sensorveiledninger, bør sensor få tilgang til denne. I tillegg kan sensor få tilgang til andre eksamensbesvarelser med karakter som eksempler, og karaktersnitt som kan være et relevant og nyttig hjelpemiddel for klagesensor.

Studenten kan gi sin begrunnelse for klagen til studentkontoret, slik at de før klagen sendes videre kan vurdere om klagen er en reell klage på karakterfastsetting, eller om den egentlig dreier seg om formelle feil. Se også punkt 5.3.4.

Kapittel 6 Ansettelse

Til § 6-4 Ansettelse på åremål

Første ledd bokstav k og nytt femte ledd: Under forutsetning av at vilkårene som ble stilt ved ansettelse er oppfylt, har arbeidstakeren krav på å bli ansatt i fast stilling ved åremålets utløp. Det kan blant annet stilles krav om forskningskompetanse, egnethet og dyktighet til undervisning og veiledning, faglig ledelse, krav til formidling og innovasjon og dyktighet til å tiltrekke ekstern finansiering med mer. Det er en forutsetning at disse kravene blir stilt tydelig ved ansettelse på innstegsvilkår. En som er ansatt på innstegsvilkår skal utføre alle oppgaver som ligger til en ordinær stilling, det vil si både undervisning, forskning og formidling, herunder ledelse av slike aktiviteter. Det skal være en kombinert stilling, innrettet mot et karriereløp i akademia og forbeholdt akademia. Det må være like viktig å utvikle god undervisningskompetanse og kunne fungere godt i forhold til studentene, som å utvikle forskningskompetanse, for å få fast ansettelse.

Ved fullført åremål i innstegsstillingen skal den ansattes forskningskompetanse vurderes på ordinært vis gjennom en faglig bedømmingskomité. Institusjonene må selv fastsette hvordan undervisningskvalifikasjoner, lederegenskaper og lignende skal vurderes. Det innebærer at det vil skje en bredere vurdering av faglig kompetanse, enn etter opprykksordningen hvor det først og fremst er forskningskompetansen som blir vurdert av en sakkyndig bedømmingskomité. Se også punkt 6.1.4.

Til § 6-6 Særregler for visse typer bistillinger

Ved ansettelse i bistilling kan det ansettes i fast i stilling eller i åremål. Ansatte i bistilling er som andre arbeidstakere omfattet av bestemmelsene om faste og midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven.

Bistillingsinnehavere som blir ansatt etter at lovendringen er trådt i kraft, kan komme inn under bestemmelsene i tjenestemannsloven § 10, hvis det er valgt en annen form for midlertidig ansettelse enn åremål. Har man vært ansatt i kombinert stilling, der det er et krav at man ivaretar både en hovedstilling og en bistilling, vil en oppsigelse fra hovedstillingen medføre oppsigelse også fra bistillingen. I andre tilfeller vil en oppsigelse fra hovedstillingen ikke automatisk medføre at ansettelsen i bistillingen faller vekk. Se også punkt 6.2.4.

Kapittel 7 Diverse bestemmelser

Til § 7-2 Beskyttelse av universiteters og høyskolers egennavn

Den som ikke har rett til å bruke en institusjonsbetegnelse har heller ikke rett til å benytte seg av disse betegnelsene i sin markedsføring, eller på annen måte gi et uriktig inntrykk av at de har akkreditering etter denne lov.

I tillegg til uriktig bruk av institusjonsbetegnelse, kan det dreie seg om bruk av ord og uttrykk i markedsføring og informasjon, som kan villede studenten til å tro at dette er en akkreditert utdanningsinstitusjon. For eksempel kan bruk av ord og uttrykk som «høyere utdanning», «grader» og «studiepoeng» i markedsføringen og i generell informasjon rammes av denne bestemmelsen.

Villedende markedsføring omfattes av lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) av 9. januar 2009 nr. 2. Markedsføringsloven dekker all markedsføring fra aktører som kan sies å utøve næringsvirksomhet, inkludert privatskoler. Villedende markedsføring fra privatskoler, eksempelvis dersom en skole gir uriktig inntrykk av at den har en akkreditering den ikke har, vil også utgjøre brudd på markedsføringslovens mer generelle forbud mot urimelig handelspraksis, se særlig markedsføringsloven § 6 første ledd, jf. fjerde ledd, jf. markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav f. Etter omstendighetene kan en slik praksis også rammes av forskrift om urimelig handelspraksis av 1. juni 2009 nr. 565 § 1 nr. 4. Forbrukerombudet fører tilsyn med markedsføringslovens bestemmelser og forskrift om urimelig handelspraksis, og vil med hjemmel i markedsføringslovens sanksjonsbestemmelser kunne gripe inn mot villedende markedsføring fra privatskoler. Markedsføringslovens sanksjonsbestemmelser finnes i markedsføringslovens kapittel 7. Etter markedsføringsloven § 48 første ledd er forsettlige og vesentlige overtredelser av denne karakter også straffbare. Se også punkt 8.4.4.

Til § 7-6 Forholdet til annen lovgivning

Annet ledd: Det ble ikke gjort de nødvendige endringer i bestemmelsen i forbindelse med forrige lovrevisjon da det kom nye bestemmelser i §§ 3-4 og 3-5. Bestemmelsen er nå endret slik at den viser til korrekt bestemmelse i loven. Vedtak om utsettelse av eksamen i forbindelse med fødsel er også et enkeltvedtak. Dette er en bestemmelse som ikke var i loven på det tidspunktet § 7-6 ble vedtatt og tas derfor inn nå.

Når det gjelder sensur etter § 3-9 og klage på sensur etter § 5-3 er dette enkeltvedtak, men disse vedtakene er unntatt reglene om alminnelig begrunnelse og klagereglene etter forvaltningsforskriften §§ 20 og 32.

Det presiseres at bestemmelsen ikke er ment som en uttømmende liste over hvilke vedtak som skal regnes som enkeltvedtak. Også andre vedtak som fattes ved både statlige og private institusjoner vil kunne falle inn under definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a. Se også punkt 8.5.4.

Kapittel 9 Styret

Til § 9-4 Valg og oppnevning av styret

Åttende ledd: Bestemmelsen tilsvarer § 9-4 syvende ledd som falt ut ved en tidligere endring av loven, jf. Innst. O. nr. 78 (2008–2009) og Ot.prp. nr. 71 (2008–2009). Se også punkt 7.1.4.

Til § 9-8 Adgang til å avsette styret

Annet ledd: Denne bestemmelsen vil kunne benyttes kun i helt spesielle tilfeller. Dette kan for eksempel være tilfeller der et styremedlem er dømt for straffbare forhold, anses å utgjøre en fare eller trussel for sine omgivelser, eller der det foreligger andre forhold som kan komme i sterk konflikt med den tillit og anseelse som er nødvendig for å inneha et slikt verv. Se også punkt 7.2.4.