7 Statlige universiteter og høyskoler – styret

7.1 Gjenvalg av styremedlem

7.1.1 Gjeldende rett

Da universitets- og høyskoleloven ble vedtatt i 2005, ble det fastsatt i § 9-4 syvende ledd at «ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved begynnelsen av den nye valgperioden», jf. § 9-4 syvende ledd, jf. Innst. O. nr. 48 (2004–2005) og Ot.prp. nr. 79 (2003–2004). I 2008 ble bestemmelsen endret for å presisere at departementet i særlige tilfeller kan forlenge styrets funksjonsperiode og styremedlemmenes tjenestetid, jf. Innst. O. nr. 78 (2008–2009) og Ot.prp. nr. 71 (2008–2009). Ved en feil ble det ikke presisert i lovforslaget at dette skulle medføre endringer i nummereringen av paragrafens øvrige ledd. Derfor fremgår ikke begrensningen for gjenvalg etter åtte år lenger av lovteksten.

7.1.2 Høringsnotatet

Departementet mente det burde fremgå av loven at ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende har fungert i dette vervet i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved begynnelsen av den nye valgperioden.

7.1.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene har enten ingen merknader eller støtter forslaget.

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet kommenterer at dette kan medføre uklarheter ved strukturendringer og mener at de samme reglene bør gjelde for styremedlemmer og ledere i åremål uansett hvilken av virksomhetene man har tilhørt før tidspunktet for en eventuell fusjon.

7.1.4 Departementets vurdering

Departementet mener at det bør fremgå av loven at ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende vil ha fungert i dette vervet i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved begynnelsen av den nye valgperioden. Når det gjelder innspillet fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet viser departementet til at dette er forhold som må avklares i hvert enkelt tilfelle.

Det vises til lovforslaget § 9-4 nytt åttende ledd.

7.2 Avsetting av enkeltstyremedlem

7.2.1 Gjeldende rett

Universitets- og høyskoleloven § 9-8 slår fast at hvis styret ved sine disposisjoner bringer institusjonens videre virksomhet i fare, kan Kongen i statsråd avsette styret og oppnevne et midlertidig styre inntil nytt styre er valgt og oppnevnt. Bestemmelsen gjelder avsetting av hele styret, og regulerer hvordan og på hvilket grunnlag det kan skje.

Styret er et kollegialt organ, satt sammen av personer oppnevnt og valgt av departementet, de ansatte og studentene. Universitets- og høyskoleloven regulerer ikke hvorvidt enkeltpersoner eller grupper av personer i styret kan avsettes. Departementet har imidlertid lagt til grunn at § 9-8 innebærer at de ansatte og studentene ikke kan avsette styremedlemmene de har valgt.

Utredningen som danner bakgrunn for loven omhandler situasjoner der det kan være aktuelt å avsette hele styret, jf. NOU 2003: 25. Det pekes på de tilfeller der styret setter virksomheten i fare eller nekter å etterkomme pålegg fra departementet. I kommentarene til loven i Ot.prp. nr. 79 (2003–2004) pekes det også på tilfeller der forutsetningene for oppnevningen er endret ved at tillitsforholdet til styret faller bort.

7.2.2 Høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at gjeldende § 9-8 ikke dekker situasjoner der særlig tungtveiende grunner kan tale for at et enkelt styremedlem bør kunne løses fra vervet. Slike hensyn kan for eksempel være tilfeller der et styremedlem som er dømt for straffbare forhold, anses å utgjøre en fare eller trussel for sine omgivelser, eller der det foreligger andre forhold som kan komme i sterk konflikt med den tillit og anseelse som er nødvendig for å inneha et slikt verv.

Departementet mente det bør lovfestes adgang for departementet til å løse et styremedlem fra vervet i slike tilfeller. Lovforslagets vilkår for å avsette styremedlemmer var strenge, og departementet presiserte at det skal mye til for at de er oppfylt.

7.2.3 Høringsinstansenes syn

De fleste av høringsinstansene har ingen merknader. De fleste av høringsinstansene som har merknader, støtter forslaget.

Fellesstyret for NVH og UMB, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Østfold og Utdanningsforbundet støtter forslaget.

Fellesstyret for NVH og UMB foreslår at bestemmelsen også bør kunne omfatte sykdomstilstander hvor styremedlemmet av en eller annen grunn ikke selv søker om fratreden.

Universitetet i Oslo, Høgskolen i Sør-Trøndelag, NITO, Unio, Studentparlamentet ved UiO og Forskerbundet mener forslaget ikke er forenlig med institusjonens autonomi og selvstyre.

Universitetet i Oslo viser til at vurderinger av enkeltstyremedlemmers evne til å skjøtte vervet sitt bør ligge hos institusjonen selv dersom avsetting skal tillates. Universitetet ber departementet vurdere en ordning hvor styret selv, på bakgrunn av særlige vilkår angitt i loven, kan få anledning til å suspendere et styremedlem og utlyse nyvalg eller be om oppnevning.

Høgskolen i Sør-Trøndelag og NITO påpeker at styremedlemmene må ha handlingsrom og faglig frihet til å ytre seg i saker av styrets interesse. De mener videre at departementet ikke bør gis anledning til å avsette medlemmer som er demokratisk valgt av valgforsamlingene for ansatte og studenter. NITO mener videre at denne myndigheten bør ligge hos Kongen i statsråd.

Unio og Forskerforbundet mener forslaget vil kunne virke unødig disiplinerende på enkeltmedlemmer, og at dagens bestemmelse er tilstrekkelig.

7.2.4 Departementets vurdering

Departementet mener at styremedlemmer ikke skal kunne avsettes av den gruppen som velger dem, fordi styret er et kollegialt organ og uheldige bindinger til enkelte grupper bør forhindres. Dette vil også være viktig for å forhindre mekanismer som kan virke unødig disiplinerende, og for å sikre at styremedlemmene fritt kan ytre seg.

Departementet understreker at den foreslåtte bestemmelsen ikke vil gi hjemmel til å avsette styremedlemmer på grunn av legitime interessekonflikter i styret. Den foreslåtte bestemmelsen vil gi en sikringsmekanisme som kan benyttes i situasjoner som kun helt unntaksvis oppstår. I lovteksten stilles det krav om at det skal foreligge særlig tungtveiende grunner eller særlige omstendigheter som svekker tilliten til styremedlemmet. Dette kan for eksempel være tilfeller der et styremedlem som er dømt for straffbare forhold, anses å utgjøre en fare eller trussel for sine omgivelser, eller der det foreligger andre forhold som kan komme i sterk konflikt med den tilliten og anseelsen som er nødvendig for å ha et slikt verv.

I tråd med NITOs innspill foreslår departementet at myndigheten legges til Kongen i statsråd, slik at prosedyren for avsetting av et styremedlem blir lik som for avsetting av hele styret etter bestemmelsens første ledd.

Det vises til lovforslaget § 9-8 nytt annet ledd.