3 Høringen
I Meld. St. 28 (2012–2013) Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar, opplyste regjeringen at den ville sende på høring et forslag om tiltredelse til London-overenskomsten og om å åpne for at nasjonale patentsøknader kan leveres på engelsk. Under stortingsbehandlingen av meldingen støttet en samlet næringskomité i det daværende Stortinget dette, jf. Innst. 381 S (2012–2013).
I et høringsnotat av 12. desember 2013 om endringer i patentloven og patentforskriften m.m. (tiltredelse til London-overenskomsten om anvendelsen av artikkel 65 i den europeiske patentkonvensjonen og nasjonale patenter på engelsk), foreslo Nærings- og handelsdepartementet i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet at Norge tiltrer London-overenskomsten. Høringsnotatet inneholdt forslag til endringer i patentloven, patentforskriften og forskrift om avgifter og gebyrer til Patentstyret mv. for å gjennomføre overenskomsten.
I høringsnotatet ble det i tillegg foreslått å åpne for at nasjonale patentsøknader og internasjonale søknader som videreføres i Norge kan leveres og behandles på engelsk, samt at patenter på grunnlag av slike søknader skal meddeles på engelsk. Dette forslaget var ikke en følge av forslaget om å tiltre London-overenskomsten.
Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Høyesterett
Borgarting lagmannsrett
Oslo tingrett
Bioteknologinemnden
Brønnøysundregistrene
Den etiske nemnden for patentsaker
DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT)
Domstolsadministrasjonen
Forsvarets forskningsinstitutt
Klagenemnda for industrielle rettigheter
Konkurransetilsynet
Mattilsynet
Norges Forskningsråd
Patentstyret
Regjeringsadvokaten
Språkrådet
Statens legemiddelverk
Innovasjon Norge
Abelia
Advokatforeningen
Bedriftsforbundet
Den norske Dommerforening
EL & IT Forbundet
Finansnæringens fellesorganisasjon
Fridtjof Nansens Institutt (FNI)
Forskerforbundet
Virke
IKT-Norge
Landsorganisasjonen i Norge
Legemiddelindustriforeningen (LMI)
NACG – Norwegian Anti-Counterfeit Group
NIGel – Norsk Industriforening for Generiske Legemidler
Norges Bondelag
Norsk Bonde- og småbrukarlag
Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse (NIR)
Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP)
Norsk Industri
Norske Patentingeniørers Forening (NPF)
Norwaco
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Utviklingsfondet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Acapo AS
Affitech AS
Aker Biomarine ASA
Alpharma AS
Axis-Shield AS
Aqua Gen AS
Bergen Medikal AS
Biokjemi Norge
Biosense Laboratories AS
Birkeland Innovasjon AS
Diagenic AS
Digme AS
Dynal Biotech AS
GenoMar ASA
GE Healthcare AS Oslo
Håmsø Patentbyrå
Kraft Foods Norge AS
Laerdal Medical AS
Maritex AS
Norsk Hydro ASA
Onsagers AS
Opera Software ASA
Patentkontoret Curo
Statoil ASA
Tandbergs Patentkontor AS
Telenor AS
TV 2 AS
Zacco Norge
Handelshøyskolen BI
Norges Handelshøyskole (NHH)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Nordland
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Stavanger
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til forslaget, eller at de ikke ønsker å avgi uttalelse til forslaget:
Arbeids- og sosialdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljøverndepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Høyesterett
Brønnøysundregistrene
Domstoladministrasjonen
Mattilsynet
Statens legemiddelverk
Norwaco
Følgende instanser har uttalt seg om realiteten i forslaget:
Landbruks- og matdepartementet
Patentstyret
Språkrådet
Innovasjon Norge
Advokatforeningen
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Biotekforum
Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP)
Norske Patentingeniørers Forening (NPF)
Næringslivets Hovedorganisasjon
Bryn Aarflot AS
Håmsø Patentbyrå
Norsk Hydro ASA
Onsagers AS
Oslo patentkontor AS
Tandbergs Patentkontor AS
Universitetet i Tromsø
Her vil det bare bli redegjort for høringsinstansenes synspunkter på spørsmålet om Norge bør tiltre London-overenskomsten. Når det gjelder høringsinstansenes synspunkter på de foreslåtte lov- og forskriftsendringene for å gjennomføre London-overenskomsten og på spørsmålet om det bør åpnes for at nasjonale patentsøknader og internasjonale søknader som videreføres i Norge kan leveres og behandles på engelsk, samt at patenter på grunnlag av slike søknader skal meddeles på engelsk, vises det til Prop. 76 L (2013–2014).
Advokatforeningen, Håmsø Patentbyrå ANS, Innovasjon Norge, Landbruks- og matdepartementet, Landsorganisasjonen i Norge, Norsk Biotekforum, Norsk Hydro ASA, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Onsagers AS, Patentstyret og Universitetet i Tromsø støtter forslaget om at Norge skal tiltre London-overenskomsten. Norsk Biotekforum uttaler:
«Norsk Biotekforum vil påpeke at kostnadene for å oppnå patent i Europa er høye sammenliknet med hva det koster å ta et patent som dekker USA. Hovedårsaken til det er kostnadene knyttet til oversettelser av europeiske patenter til språket i staten der det europeiske patentet skal gjelde. Norsk Biotekforum ser det derfor som meget positivt at det nå foreslås at Norge skal tiltre London-overenskomsten. Det vil være et viktig tiltak for å fremme bioteknologisk næringsutvikling i Norge. Norsk Biotekforum støtter derfor forslaget om at Norge skal tiltre London-overenskomsten.»
Onsagers AS uttaler:
«Onsagers stiller seg positiv til at Norge tilslutter seg London-overenskomsten da dette vil kunne gi betydelige kostnadsbesparelser for de av våre norske, så vel som utenlandske kunder, som ønsker å validere sine meddelte EP-patenter i Norge.
Kostnadsreduksjonen vil dessuten kunne gjøre det mulig for patentsøkere å benytte de innsparte midler, som ellers ville måtte benyttes på oversettelser, til annet IP-rettet arbeid. Onsagers opplever en økende grad av bevissthet og profesjonalisering rundt intellektuelle rettigheter hos våre kunder. Det innebærer blant annet et mer sammensatt behov for strategisk IP-rådgivning i forhold til hva som skal og bør beskyttes, så vel som fremskaffelse av forundersøkelser, patenterbarhetsvurderinger, handlingsromsanalyser (freedom to operate), rådgivning knyttet til overvåkning, inngrep mv.
Det innebærer videre at saksbehandlere hos Onsagers stadig har en økende arbeidsmengde, og derfor i lang tid allerede har måttet sette ut oversettelsesarbeidet for å frigjøre tid til nettopp annen og mer givende IP-relatert rådgivning. Onsagers vil hevde at Norges medlemskap i EPO, med virkning fra 01.01.2008, jevnt over har resultert i kompetanseøkning og profesjonalisering av patentfullmektigbransjen i Norge. Dersom oversettelsene bortfaller, vil dette ytterligere stimulere til kompetanseheving og at man dreier sitt fokus mot annet IP-rettet arbeid. Herunder kan f.eks. nevnes at flere av patentfullmektigene i Onsagers har tatt eller planlegger å ta en eller flere av de eksamener som kvalifiserer til tittel som Europeisk Patent Attorney (EPA). (Dette også uavhengig av om denne tittelen innehas allerede i form av «bestefar»-ordningen som tillot norske patentfullmektiger å få EPA godkjenning som følge av sitt virke her i landet før Norge ble medlem av EPO).
Det fremgår av høringsutkastet at bortfall av oversettelser vil medføre inntektstap for fullmektigbransjen. Til dette bør det tilføyes at patentfullmektigbransjen i lang tid, i det minste siden Norge ble medlem av EPO, har hatt gode muligheter for å omstille og tilpasse seg en ny hverdag, f.eks. ved å besørge kompetanseheving blant de av sine rådgivere som tidligere har hatt oversettelser som sin hovedgeskjeft, samt ved å tilby flere og/eller andre typer IP-rettede tjenester og en bredere rådgivning for både det norske og det utenlandske næringsliv.
Videre kan det pekes på at en økende andel av våre kunder ikke opplever at det engelske språk er noe hinder, i det de i større grad internasjonaliseres, og har sine viktigste markeder utenfor Norge, eller i tillegg til Norge. Vi opplever at et flertall av våre kunder bruker engelsk i sitt daglige virke, både skriftlig og muntlig.
Det kan hevdes at enkelte små og mellomstore bedrifter, eller enkeltstående oppfinnere, som kun opererer i det norske markedet, vil ha ulemper med at patentbeskrivelsen ikke foreligger på norsk. Det hører med her at beskrivelsen jo kan benyttes som veiledning for forståelsen av patentkravene og dermed for å tolkning av et patents omfang (jf. patentlovens § 39, 1. ledd, 2. setning). Imidlertid vil vi hevde at språket i patenter generelt, enten det finnes på norsk eller engelsk, preges av ord og uttrykk, samt har en oppbygning som kan virke fremmed for de fleste som ikke har patentfaglig erfaring. Derfor er vi av den oppfatning at selv slike små og mellomstore bedrifter, eller enkeltstående oppfinnere, uansett vil trenge bistand fra IP-rådgivere for fullt ut å kunne forstå rekkevidden av et patent, uavhengig av om beskrivelsen finnes på norsk eller engelsk.
Det er hevdet at man i Norge vil oppleve en betydelig økning i antall validerte EP-patenter dersom Norge tiltrer London-overenskomsten, og at det i stor grad vil begrense det handlingsrom norsk næringsliv har per i dag. Onsagers er av den oppfatning at det ikke er særlig klart om en tiltredelse vil ha denne effekt. I tillegg til oversettelseskostnader er det helt andre markedsmessige forhold som er avgjørende for om en bedrift velger å validere sitt EP-patent i Norge. Norge er et lite marked sammenliknet med andre markeder, og faller derfor fort ut av listen om man må tenke kost/nytte av de rettigheter man kan oppnå ved validering av patent i Norge.»
Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP) er «prinsipielt positive til at Norge tiltrer London-overenskomsten».
Tandbergs Patentkontor AS «sier seg delvis enig» i at Norge bør tiltre London-overenskomsten, men gir uttrykk «for en viss bekymring på vegne av patentrådgiverbransjen».
Norske Patentingeniørers Forening (NPF) opplyser at medlemmene i foreningen er delte i synet på konsekvensene av å tiltre London-overenskomsten:
«Fra medlemmer som ikke støtter forslaget, pekes det på konsekvensene implementeringen kan ha for enkeltstående oppfinnere, små og mellomstore bedrifter som har Norge som det eneste og/eller viktigste marked, og som dessuten i sitt daglige virke i det vesentlige ikke møter eller bruker engelsk verken skriftlig eller muntlig. Det at beskrivelsen av en oppfinnelse beskyttet gjennom patent i Norge og dermed gjeldende i deres eneste og/eller viktigste marked ikke er tilgjengelig på norsk, kan svekke deres rettsstilling, all den tid det vil kunne bli vanskeligere for slike aktører å forstå når man befinner seg innenfor og utenfor et patents dekningsomfang. Dersom en slik aktør blir saksøkt for inngrep, vil retten etter forslaget kunne kreve at patenthaver tilveiebringer en oversettelse. På dette tidspunkt er det imidlertid kanskje allerede for sent – tredjepart bør kunne innrette seg slik at man ikke kommer i posisjon der man risikerer søksmål. Denne delen av det norske næringsliv vil derfor etter noens oppfatning bli dårligere stilt dersom det ikke vil kreves oversettelse fra engelsk til norsk av patentbeskrivelsen til validerte EP-patenter, beskrivelsen av norske patentsøknader eller videreførte internasjonale søknader og ved senere meddelelse av slike. Det kan også med rette hevdes at norsk næringsliv vil være mindre tjent med at flere rettigheter vil bli gjort gjeldende i Norge, og dermed medføre et mindre handlingsrom for norsk næringsliv, i det fall implementeringen av London-overenskomsten vil føre til en betydelig økning av antallet validerte EP-patenter i Norge.
På den annen side er det også en stor del av det norske og internasjonale næringsliv, både små og store aktører, som ser særdeles positivt på de kostnadsreduksjoner som implementeringen vil medføre, og som gjør mulig allokering av midler og resurser til annet viktig IP-rettet arbeid. Innsparingen kan i stedet brukes på utarbeidelse av flere patentsøknader for å sikre beskyttelse av flere av bedriftens oppfinnelser, til forundersøkelser for å sikre bedre underlagsmateriale for utarbeidelse av patentsøknad, og ikke minst midler til å kunne kartlegge handlingsrom («freedom-to-operate»-analyser), mm. Videre er det medlemmer som ikke opplever at det engelske språk er noe hinder, i det store deler av deres kundemasse er små, mellomstore, så vel som større bedrifter har sine viktigste markeder utenfor Norge, eller i tillegg til Norge, og som i sitt daglige virke selv i stor grad bruker engelsk både skriftlig så vel som muntlig. Det er heller ikke sikkert at man i Norge vil oppleve en like stor økning i validerte EP-patent i Norge sammenliknet med andre land. I tillegg til oversettelseskostnader er det andre markedsmessige forhold som er avgjørende for om en bedrift velger å validere sitt EP-patent i Norge. Norge er et lite marked sammenliknet med andre markeder og faller derfor fort ut av listen om man må tenke kost/nytte av de rettigheter man kan oppnå ved validering av patent i Norge. Det er derfor også flere medlemmer av NPF som ser større fordeler enn ulemper ved implementering av London-overenskomsten. Endelig hevder enkelte medlemmer at det etter Norges tilslutning til EPC fra 01.01.2008 også har funnet sted en økende bevissthet om IP hos norsk næringsliv, samt en kompetanseheving og profesjonalisering av rådgivningen som tilbys fra norske IP-rådgivere/patentfullmektiger, og at oversettelser den dag i dag er en betydelig mindre del av patentfullmektigens daglige arbeid og patentbyråenes inntektsgrunnlag. Når det gjelder hvilke konsekvenser implementeringen av London-overenskomstens har for inntektsgrunnlaget for patentbyråene, vil det naturlig nok variere avhengig av i hvor stor grad byråene har norske eller hovedsakelig internasjonale kunder.»
Bryn Aarflot AS og Oslo Patentkontor AS er imot at Norge skal tiltre London-overenskomsten. Oslo Patentkontor AS uttaler:
«Oslo Patentkontor AS vil bestemt fraråde en norsk tilslutning til London-avtalen. Vi vil i foreliggende dokument vise at en tilslutning vil gagne utenlandske selskaper på bekostning av norske små og mellomstore bedrifter. Tallene som ble etterlyst av NHD i e-post-meldingen, blir etter våre beregninger som følger:
Ved en tilslutning til London-avtalen vil patenthavere spare minst ca. 60 mill. NOK per år, antakelig nærmere 70 mill NOK. Av dette tilfaller 98% utenlandske patenthavere og bare 2% norske.
Regningen betales med ca. 12% (7 mill. NOK) av staten i form av tapte avgifter. Det meste betales hovedsakelig av norske patentfullmektiger, som vil miste en vesentlig og nødvendig inntektskilde. En mindre del av regningen betales av utenlandske billigtilbydere i form av tapte inntekter fra oversettelser.
Tapte inntekter vil føre til at patentkontorene må redusere sin stab ytterligere og reagere med å endre videre på sin prisstruktur og dermed ramme spesielt norske patentsøkere. Med en London-avtale må patentkontorene hente en stadig større del av sine inntekter fra norske aktører, dvs. at patenttjenester i Norge vil bli enda dyrere for norske aktører. Dette vil ikke minst ramme små og mellomstore bedrifter, som ikke kan presse på for rabatter og som ikke har ressurser til å finne seg et patentkontor i utlandet.
En tilslutning til London-avtalen så kort tid etter tilslutningen til EPC-ordningen kunne føre til flere fusjoner eller opphør i patentbransjen. Ved flere fusjoner eller opphør blir det vanskeligere for parter i en konflikt å finne habile sakkyndige.
Det at de øvrige nordiske statene har valgt å tilslutte seg London-avtalen, skyldes etter vårt syn at disse statene er medlem av EU.
Vi bemerker også at det i Stortingsmeldingen «Et nyskapende og bærekraftig Norge» fra 2008–2009 anføres at: «Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av spørsmålet om eventuell norsk tilslutning til London-overenskomsten i lys av erfaringene fra norsk medlemskap i EPO og de deltakende landenes erfaringer med overenskomsten.» Vi etterlyser en oppsummering og vurdering av disse erfaringene som nå har foranlediget NHD til å foreslå en tilslutning.
Vi har fra mange aktører, blant annet Innovasjon Norge, fått bekreftet at patentfullmektigenes tjenester ble markant dyrere for norske patentsøkere etter Norges tilslutning til EPC. På Innovasjon Norges nettsider opplyses det at man nå må regne med at utarbeidelse av en ny patentsøknad vil koste mellom 50 000 og 80 000 kroner. Et slikt prisnivå kan virke avskrekkende, og situasjonen vil forverres dersom man fratar patentbyråene ytterligere inntekter fra utenlandske aktører. Dette bekreftes av at klienter flytter fra de større patentbyråene på grunn av at disse er blitt så dyre.»
Språkrådet er skeptisk til en norsk tiltredelse til London-overenskomsten:
«Språkrådet mener de foreslåtte endringene i språklig praksis knyttet til patentsøknader i Norge vil kunne ha en negativ innvirkning på norsk fagspråk og utviklingen av norsk fagterminologi. Vi innser imidlertid også at økt internasjonalisering ofte vil måtte føre til endringer i etablert praksis. Spørsmålet er imidlertid hvor langt man behøver og ønsker å gå for å oppnå forenkling. Hensynet til besparelser for patentsøkere og patenthavere mener vi bør være underordnet hensynet til et levedyktig norsk fagspråk.»