6 Vurdering og tilrådning

Tiltredelse til London-overenskomsten vil redusere oversettelseskostnadene når europeiske patenter gjøres gjeldende i Norge. En reduksjon av oversettelseskostnadene vil være gunstig for norske og europeiske nyskapende virksomheter. Kostnadene forbundet med patentering utgjør en vesentlig faktor for om virksomheter velger å søke patent på sine oppfinnelser. Kostnadene utgjør særlig en begrensende faktor for små og mellomstore virksomheter og virksomheter som er i en oppstartsfase. At virksomheter lar være å søke patent på grunn av høye kostnader, er uheldig fordi det kan føre til at de går glipp av vekstmuligheter. De høye kostnadene forbundet med europeiske patenter kan også føre til at virksomheter bare søker patent i sin hjemstat eller velger å gjøre europeiske patenter gjeldende i et fåtall stater. Patenteringskostnadene kan dermed medvirke til at virksomheter unnlater å utnytte et potensiale for å vinne innpass i nye markeder.

Som i de fleste andre stater er det klart flest utenlandske patenthavere som gjør europeiske patenter gjeldende i Norge. Ut fra dette vil det i absolutte tall være flere utenlandske patenthavere enn norske patenthavere som vil nyte godt av de forenklinger og besparelser det vil medføre å tiltre London-overenskomsten. Høringen gir imidlertid et klart signal om at det vil være til fordel for norsk næringsliv at Norge tiltrer overenskomsten. At dette også vil være fordelaktig for utenlandsk næringsliv, taler etter Nærings- og fiskeridepartementets syn ikke imot at forslaget bør følges opp. Den positive effekten av tilslutningen for norsk næringsliv vil øke etter hvert som flere norske foretak ønsker å sikre seg patent både i flere europeiske stater og i Norge.

Dersom Norge tiltrer London-overenskomsten, vil det for en stor del av patentene som gjøres gjeldende her ikke bli utarbeidet en fullstendig oversettelse til norsk. Det er en målsetting med bred tilslutning at norsk skal være et komplett, samfunnsbærende språk, jf. St.meld. nr. 35 (2007–2008). Patentskrifter på norsk har imidlertid liten betydning for utviklingen av norsk som fagspråk innenfor de ulike tekniske fagområdene. Patentskrifter blir som regel utarbeidet på et stadium der termene og begrepene som brukes for å beskrive oppfinnelsen allerede er utviklet. Europeiske patentskrifter blir vanligvis oversatt til norsk flere år etter at oppfinnelsen er publisert på engelsk, fransk eller tysk første gang. Dette gjør at oversettelsene er lite egnet til å introdusere ny terminologi.

Et viktig formål med dagens krav om fullstendig oversettelse av europeiske patenter er å gjøre det enklere for de som planlegger en aktivitet å sette seg inn i patentsituasjonen på det aktuelle området for å kunne vurdere om den aktuelle aktiviteten vil utgjøre patentinngrep. Ved en eventuell tiltredelse til London-overenskomsten, vil det fortsatt bli krevd at den viktigste delen av patentskriftet, nemlig patentkravene som fastsetter patentvernets omfang, alltid må oversettes til norsk, jf. Prop. 76 L (2013–2014). De som vurderer å sette i gang med en aktivitet vil dermed kunne ta utgangspunkt i patentkrav på norsk i sin vurdering av patentsituasjonen på et teknologisk område.

Forslaget om å tiltre London-overenskomsten har fått bred tilslutning under høringen.

Nærings- og fiskeridepartementet tilrår at Norge tiltrer London-overenskomsten av 17. oktober 2000 om anvendelsen av artikkel 65 i den europeiske patentkonvensjonen. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.