5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Tiltredelse til London-overenskomsten vil gjøre det rimeligere og enklere å gjøre europeiske patenter gjeldende i Norge. Dette vil være gunstig for norske virksomheter som søker om europeisk patent som skal gjøres gjeldende i Norge, og for utenlandske virksomheter som ønsker å gjøre europeiske patenter gjeldende i Norge. Tiltredelse til overenskomsten kan tenkes å føre til at flere europeiske patenter, både med norske og utenlandske innehavere, gjøres gjeldende i Norge. Det er imidlertid knyttet betydelig usikkerhet til om en slik effekt vil inntre.

Omfanget av den enkelte oversettelse som Patentstyret skal holde tilgjengelig for enhver når et europeisk patent gjøres gjeldende i Norge, vil bli redusert ved tiltredelse til London-overenskomsten, men arbeidsbelastningen i Patentstyret i tilknytning til det enkelte europeiske patentet forventes påvirket i liten grad. Etter gjeldende forskrift om avgifter og gebyrer til Patentstyret er størrelsen på avgiften som skal betales av patenthaveren når et europeisk patent skal gjøres gjeldende i Norge, avhengig av omfanget av oversettelsen. Patentstyrets inntekter fra slike avgifter vil derfor bli redusert ved tiltredelse til London-overenskomsten. Videre avgrenser den europeiske patentkonvensjonen medlemsstatenes adgang til å kreve avgifter eller gebyrer for validering av europeiske patenter oppad til et nivå som tilsvarer full selvkostpris. Tilleggsavgiften som påløper for antall tekstsider i et patentskrift utover et visst antall, utløser ikke en arbeidsinnsats fra etatens side direkte proporsjonal med antall sider. Patentstyrets ressursbruk ved validering vil riktig nok falle litt, men ikke i takt med fallet i antall sider etter en tiltredelse til overenskomsten.

For å hindre at Patentstyrets inntekter svekkes, vil Nærings- og fiskeridepartementet derfor etter sommeren 2014 vurdere justeringer av avgifter og gebyrer til Patentstyret som kan utjevne det inntektstapet som vil følge av tiltredelsen til overenskomsten. Det vil være behov for å vurdere både å gjøre avgiftene som svares for å gjøre europeiske patenter gjeldende i Norge om til gebyrer, og å justere både disse og andre satser, fra det tidspunktet hvor London-overenskomsten trer i kraft for Norge. Endringer i fordelingen mellom gebyrer og avgifter som svares til Patentstyret vil bli fremmet i den ordinære budsjettprosessen.

Reduksjonen av mengden tekst som må oversettes for at et europeisk patent skal gjøres gjeldende i Norge, vil også redusere patentfullmektigbransjens inntekter. Dette vil skje som en følge av at inntektene fra oversettelsesoppdrag vil synke. Det har skjedd en utvikling i bransjen de senere år der bransjens rådgivningstjenester i større grad innrettes mot andre områder enn patentsøknadsbehandling. Dersom denne utviklingen fortsetter, kan det veie opp for inntektstapet som ventes å følge av tapte oversettelsesoppdrag.

For øvrig ventes ikke tiltredelse av overenskomsten å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.