2 Nærmere om forordningenes innhold

2.1 Generelt

Forordningene om yrkes- og markedsadgang innen vegtransport) ble vedtatt i EU 25. september 2009 og trådte i kraft i EU 4. desember 2011. Reglene om kabotasje innen godstransport, jf. forordning (EF) nr. 1072/2009 om felles regler om adgang til det internasjonale markedet for godstransport på veg kap. III trådte i kraft i EU 14. mai 2010, og bestemmelsen om kjøre- og hviletid i persontransport, jf. forordning (EF) nr. 1073/2009 om felles regler for adgang til det internasjonale markedet for transport med turvogn og buss art. 29, trådte i kraft i EU 4. juni 2010.

2.2 Forordning (EF) 1071/2009 om yrkesadgang innen vegtransport

Forordning 1071/2009 om yrkesadgang innen vegtransport gjelder for alle som har løyve til å drive som transportør på veg og for alle som søker om slikt løyve. For godstransport vil forordningen gjelde for transport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med en tillatt totalvekt på 3,5 tonn, om ikke nasjonalstaten bestemmer noe annet. For persontransport gjelder forordningen for transport med motorvogn som er konstruert for transport av flere enn ni personer inkludert sjåfør. Nasjonalstatene kan gjøre unntak blant annet for virksomheter som har liten kommersiell betydning, jf. art. 1.

Det er satt opp fire kvalitative krav for å kunne utøve yrket som transportør på veg. For det første er det et krav om at virksomheter som skal utøve yrket som transportør på veg, skal drive en faktisk og varig virksomhet i staten der man søker om løyve, jf. art. 3 (1) bokstav a), jf. art. 5.

For det andre er det stilt krav til vandel som både transportøren, transportlederen og en eventuell annen relevant person må oppfylle, se art. 3 (1) bokstav b) jf. art. 6. Forordningen lister opp hvilket område kravet om god vandel er knyttet til og fastslår hva slags forhold som kan føre til at kravet til god vandel ikke lenger er oppfylt.

For det tredje må transportøren ha økonomisk evne som tilsvarer en reserve på minimum 9000 euro for ett kjøretøy, og minst 5000 euro for hvert ekstra kjøretøy transportøren har, jf. art. 3 (1) bokstav c) og art. 7.

For det fjerde er det stilt krav til faglige kvalifikasjoner som skal være dokumentert ved eksamen fra godkjent institusjon, jf. art. 3 (1) bokstav d) og art. 8. De enkelte statene kan velge å gi fritak fra kravet til søkere som har minst 10 års erfaring som leder av transportvirksomhet. Eksamen kan bare tas i et land personen som skal ta eksamen har tilknytning til.

Virksomheten skal peke ut en transportleder som er ansvarlig for å oppfylle kravene til god vandel og faglige kvalifikasjoner, jf. art. 4.

Det følger av art. 14 (1) at dersom en transportleder ikke lenger oppfyller kravene til god vandel etter art. 6, skal kompetent myndighet erklære transportlederen uegnet til å lede transportvirksomheten. Med mindre et tiltak for rehabilitering er igangsatt, skal kompetansebeviset til transportlederen ikke lenger være gyldig innenfor EØS-landene, jf. art. 14 (2).

Det skal utføres kontroll av virksomheter etter mønster i direktiv 2006/22/EF, jf. art. 12.

Forordningen setter opp regler om hvilke forhold som skal utløse en advarsel og eventuelt tilbakekall av løyve, jf. art. 13. Dersom vedkommende myndighet fastslår at en virksomhet står i fare for å ikke lenger oppfylle vilkårene fastsatt i art. 3 (om etablering, god vandel, økonomisk evne og faglig kompetanse), kan kompetent myndighet gi virksomheten frist for å rette opp forholdet. Vedkommende myndighet kan tilbakekalle løyvet midlertidig eller varig dersom forholdene ikke rettes opp innen fristen.

Det følger av art. 16 (1) at myndighetene i hver stat skal opprette og bruke et nasjonalt elektronisk register over alle vegtransportører. De nasjonale registrene skal knyttes sammen slik at myndighetene kan slå opp i andre staters register, jf. art. 16 (5).

Registrene skal inneholde opplysninger om transportørens navn, adresse og selskapsform, transportlederens navn, løyvetype, antall løyve osv., jf. art. 16 (1) første ledd bokstav a) til d). Disse opplysningene skal være offentlig tilgjengelig, jf. art. 16 (2) tredje ledd siste setning.

I tillegg til slike nøytrale opplysninger skal registret inneholde opplysninger om antall alvorlige brudd på EØS-lovgivningen på transportområdet, fordelt på kategori og type, som har ført til dom eller sanksjon innenfor de siste to årene, jf. art. 16 (1) første ledd bokstav e). Registret skal også inneholde navn på personer som er erklært uegnet til å være transportleder, jf. art. 16 (1) første ledd bokstav f). Etter art. 16 (3) skal opplysninger om personer som er erklært uegnet, stå i det nasjonale registeret så lenge de ikke har gjenopprettet sin gode vandel. Det er opp til nasjonale myndigheter om andre lands myndigheter skal ha direkte adgang til opplysningene i art. 16 (1) første ledd bokstav e) og f), eller om de bare skal være tilgjengelig på forespørsel. Opplysninger etter art. 16 (1) første ledd bokstav e) og f) skal ikke være offentlig tilgjengelig.

Registret skal opprettes og drives i samsvar med relevante regler om personvern, jf. art. 17 som viser til at det skal sikres at reglene om vern av personopplysninger i direktiv (EF) nr. 95/46 av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger, er fulgt.

For å gjøre det enklere å etablere seg i andre stater, er det en ordning med attestasjoner fra hjemstaten for oppfyllelse av kravene til vandel, økonomi og fagkompetanse, jf. art. 19 – 21.

Statene skal vedta regler om sanksjoner ved brudd på forordningen, jf. art. 22.

2.3 Forordning (EF) nr. 1072/2009 om felles regler om adgang til det internasjonale markedet for godstransport på veg

Forordning 1072/2009 om felles regler om adgang til det internasjonale markedet for godstransport på veg gjelder for internasjonal godstransport og midlertidig kabotasje på veg som blir utført av EØS-transportører innen EØS. Kabotasje er nasjonal transport som blir utført i et land der transportøren ikke er hjemmehørende, se art. 1 (1) til (4). Noen former for transport er fritatt fra kravet om fellesskapsløyve etter forordningen; dette gjelder blant annet transport med motorvogner der største tillatte totalvekt ikke er høyere enn 3,5 tonn inkludert vekten til tilhengeren, og egentransport, jf. art. 1 (5).

Internasjonal godstransport og midlertidig kabotasje skal skje på grunnlag av et fellesskapsløyve, jf. art. 3 og 8 (1). Fellesskapsløyve utstedes til transportører som oppfyller de objektive kravene om adgang til yrket, jf. art. 4 (1). Løyve gir adgang til tosidig transport1, transittransport2, tredjelandstransport3 innen EØS4, samt kabotasje på visse vilkår. Fellesskapsløyvet skal gjelde for en periode på opp til 10 år, jf. art. 4 (2).

Om føreren av kjøretøyet er statsborger i et land utenfor EØS og ikke bor fast i et EØS-land, skal vedkommende person ha en førerattest som viser at man er lovlig ansatt i landet der transportøren er etablert, jf. art. 5.

I forordningens art. 8 er det satt opp vilkår for å utføre kabotasje; det kan utføres maksimalt tre turer innenfor en periode på sju dager etter at kjøretøyet hadde med internasjonal last inn i landet, jf. art. 8 (2). Transportøren må legge fram bevis på det internasjonale oppdraget, samt for hver enkelt kabotasjetur. Art. 8 (3) seter opp detaljerte regler for hva slags opplysninger dokumentasjonen skal inneholde. Det er tillatt å utføre kabotasje i et annet land enn der lasten ble losset (transittkabotasje), men maksimalt ett kabotasjeoppdrag per land, jf. art. 8 (2) andre ledd. Om det oppstår alvorlige forstyrrelser i markedet som følge av kabotasje, kan et land ta dette opp med Kommisjonen med sikte på å innføre mottiltak, jf. art. 10.

Forordningens art. 10 handler om sanksjoner fra etableringsstaten. Ved alvorlige brudd på fellesskapsregelverket for vegtransport skal myndighetene i etableringsstaten til transportøren som har gjort seg skyldig i bruddet, følge opp saken med sanksjoner. Slike sanksjoner skal blant annet omfatte midlertidig eller varig tilbakekall av fellesskapsløyvet. Art. 13 handler om sanksjoner fra vertsstatens mot transportører som har brutt fellesskapsreglene på deres territorium. Vertsstaten skal sende over opplysninger om bruddet og påfølgende sanksjoner til myndighetene i transportørens etableringsstat.

Forordningens art. 14 fastslår at kompetente myndigheter i nasjonalstatene skal utveksle opplysninger om brudd og sanksjoner gjennom de elektroniske registrene over vegtransportører. En vertsstat skal informere transportørens hjemstat om alvorlige brutt transportøren har begått. Hjemstaten skal informere vertsstaten om hvilke sanksjoner transportøren er ilagt, eventuelt gi vertsstaten en begrunnelse for hvorfor sanksjon ikke er ilagt.

2.4 Forordning (EF) nr. 1073/2009 om felles regler for adgang til det internasjonale markedet for transport med turvogn og buss

Forordning 1073/2009 om felles regler for adgang til det internasjonale markedet for transport med turvogn og buss gjelder for internasjonal persontransport på veg i og utenfor rute innen EØS, med kjøretøy som er konstruert for transport av flere enn ni personer inkludert sjåfør. Forordningen regulerer adgangen til tosidig transport, transittransport, tredjelandstransport innen EØS5 og midlertidig kabotasje, jf. art. 1.

Som for godstransport skal persontransport i EØS skje på grunnlag av et fellesskapsløyve, som gjelder for en periode på opp til 10 år, jf. art 4 (4). Fellesskapsløyvet blir utstedt til transportører som oppfyller de objektive kravene om adgang til yrket, jf. art 3 (1).

Forordningen deler persontransport inn i fire undergrupper: rutetransport, spesiell rutetransport (transport av arbeidstakere/elever til og fr arbeid/skole), turbiltransport (transport utenfor rute) og egentransport, jf. art 2.

For rutetransport må transportører i tillegg til fellesskapsløyvet ha et eget løyve for rutetransport, jf. kap. III. Et slikt ruteløyve skal være gyldig høyst 5 år, jf. art 6 (2).

For spesiell rutetransport kreves det ikke et eget løyve, men kontrakt om kjøring eller bekreftet kopi av kontrakt om kjøring. Dette skal tjene som kontrolldokument, jf. art. 12.

For turbiltransport må transportører i tillegg til fellesskapsløyvet ha et eget kontrolldokument/kjøreskjema som skal utfylles før hver tur. Kommisjonen skal fastsette formatet på kjøreskjemaet, jf. art 12.

Egentransport kan utføres uten løyve, men vedkommende myndighet i medlemsstatene skal utstede en attest for den strekningen som skal kjøres, jf. art. 5 nr. 5. Det er likevel et krav at transportørene skal ha rett til å utføre transport med turvogn eller buss i samsvar med reglene for adgang til markedet som er fastsatt i nasjonal rett, jf. art. 3 nr. 2.

Midlertidig kabotasje er tillatt for turbiltransport, spesiell rutetransport når transportøren har kontrakt med oppdragsgiver, og for rutetransport når det er del av en internasjonal rute og ikke er med på å dekke behovet for transport i, eller til og fra, et byområde. Kabotasje i rutetransport kan ikke utføres uavhengig av slik internasjonal transport. Et eget kontrolldokument skal være utfylt på forhånd ved kabotasje utenfor rute, jf. kap. 5.

Det gjelder tilsvarende regler om utveksling av opplysninger via de elektroniske registrene som for godstransport, jf. art 24.

Statene kan seg imellom inngå bilaterale eller multilaterale avtaler om ytterligere liberalisering av transport som faller inn under forordningen, se art. 25.