2 Bakgrunn for lovforslagene

Endringene i folketrygdloven ved lov 5. juni 2009 nr. 32, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009), innebærer en nærmere konkretisering og lovfesting av to brede pensjonsforlik i Stortinget i 2005 og 2007. Lovendringene innebærer at det innføres nye opptjeningsregler, levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for regulering av alderspensjon. Pensjonen kan tas ut helt eller delvis, og den kan kombineres med arbeid uten at pensjonen avkortes.

Dagens alderspensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Grunnpensjon gis til alle, uavhengig av tidligere inntekt og utmåles på grunnlag av vedkommendes trygdetid. Tilleggspensjon gis til personer som har opptjent pensjonspoeng i folketrygden. Det opptjenes pensjonspoeng når den pensjonsgivende inntekten i et år overstiger grunnbeløpet (G). Bare inntekt over grunnbeløpet inngår i pensjonspoenget, og inntekt mellom 6 og 12 G gir lavere uttelling. Inntekt over 12 G gir ingen uttelling. Etter dagens regler gir for eksempel en pensjonsgivende inntekt på 5 G et poengtall på 4,00. Tilleggspensjonens størrelse er avhengig av gjennomsnittet av de 20 beste poengtallene og antall år vedkommende har opptjent pensjonspoeng. Full opptjeningstid er 40 år. Særtillegg ytes til pensjonister som har lav eller ingen opptjent tilleggspensjon og avkortes krone for krone mot opptjent tilleggspensjon. Minstepensjonen tilsvarer summen av grunnpensjon og særtillegg.

I ny alderspensjon tjenes det hvert år opp rettigheter til inntektspensjon. Pensjonsopptjeningen tilsvarer 18,1 prosent av inntekten fra første krone opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Alle som har pensjonsopptjening får inntektspensjon, og til forskjell fra i dag skal alle år med opptjening telle med. Dagens minstepensjon blir avløst av garantipensjon i ny alderspensjon. Garantipensjonen avkortes med 80 prosent av inntektspensjonen, slik at alle som har pensjonsopptjening, får noe igjen ut over det garanterte minstenivået, i motsetning til i dag der personer med lav opptjent tilleggspensjon blir minstepensjonister.

Dagens regler for opptjening av alderspensjon vil gjelde fullt ut for personer født til og med 1953, og vil fases gradvis ut for årskullene 1954–1962. Dette innebærer at det fram til 2016 – når 1954-kullet fyller 62 år – bare vil ytes pensjon opptjent etter dagens regler. Fra og med 1963-kullet vil de nye reglene gjelde fullt ut.

Etter de nye opptjeningsreglene opparbeides det en pensjonsbeholdning ved at årlig pensjonsopptjening tillegges pensjonsholdningen, og denne reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten. Fleksibelt uttak av alderspensjon opptjent etter nye regler gjennomføres ved at pensjonsbeholdningen divideres med et delingstall. Årlig pensjon er da justert for uttakstidspunkt og for endringer i befolkningens levealder. Delingstallene sikrer at forventet nåverdi av samlede pensjonsutbetalinger er uavhengig av uttakstidspunkt, slik at pensjonen blir høyere jo senere den tas ut.

I de første årene fra 2011 vil fleksibelt uttak av alderspensjon være basert på dagens opptjeningsregler og gjennomføres ved at opptjente rettigheter i form av grunnpensjon og tilleggspensjon (basispensjon) divideres med et forholdstall. Særtillegget erstattes av et pensjonstillegg. På samme måte som alderspensjon opptjent etter nye regler, vil årlig pensjon være justert for uttakstidspunkt og for endringer i levealder. Eventuell andel av alderspensjonen som ikke tas ut, utgjør vedkommendes restpensjon.

Forholds- og delingstallene fastsettes med utgangspunkt i de enkelte årskullenes forventede gjenstående levetid på ulike uttakstidspunkt. Dersom nye årskull av pensjonister forventes å leve lenger, betyr det at en må arbeide noe lenger for å opprettholde samme kompensasjonsnivå som tidligere årskull. Alternativt kan alderspensjonen tas ut ved samme alder som tidligere årskull, men til et noe lavere nivå.

De nye reglene for regulering, som innføres fra 2011, skal gjelde for alle alderspensjonister. Alderspensjon under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Satsene for minste pensjonsnivå (opptjening etter dagens regler) og satsene for garantipensjon (opptjening etter nye regler) reguleres med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Pensjon under opptjening skal fortsatt reguleres i takt med lønnsveksten.

Pensjonsreformen omfatter hele pensjonssystemet, og det er nødvendig å gjøre tilpasninger i andre lover og i folketrygdens øvrige regelverk. Departementet arbeider med et lovforslag om ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, som planlegges fremmet i 2010. Ny uførestønad kan ikke innføres fra 2011. I denne proposisjonen foreslås det derfor midlertidige regler som skal gjelde fra fleksibelt uttak av alderspensjon innføres 1. januar 2011, samt opptjeningsregler for uførepensjonister i ny alderspensjon fra 2010. Departementet kommer tilbake til varige regler i forbindelse med lovforslaget om ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre.