7 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

7.1 Merknader til endringene i folketrygdloven

Til § 3-30

Paragrafen gir regler om beregning av folketrygdens pensjoner ved yrkesskade. Tredje ledd omhandler beregning av alderspensjon. Endringen innebærer en presisering av at alderspensjonen utmåles etter reglene i kapittel 19 etter at den er beregnet etter bestemmelsene i § 3-30 første ledd. I samsvar med forslaget til § 19-20, er det basispensjonen, det vil si alderspensjonen før justering med forholdstall, som skal beregnes etter § 3-30. Se også merknadene til § 19-20.

Det vises til avsnitt 3.3.

Til § 20-4

Paragrafen gir regler om opptjening av pensjonsbeholdning. Opptjening skjer på grunnlag av inntekt som yrkesaktiv eller på annen måte.

Første ledd definerer de ulike opptjeningsgrunnlagene. I leddet tilføyes det en ny bokstav d om at opptjening kan skje på grunnlag av antatt inntekt som uførepensjonist etter § 20-7 a. Gjeldende bokstav d om at opptjening kan skje på grunnlag av omsorgsarbeid, flyttes og blir ny bokstav e. I andre ledd presiseres det at også opptjening som uførepensjonist inngår i den samlede opptjeningen som ikke skal overstige 18,1 prosent av 7,1 G.

Det vises til avsnitt 4.4.

Til § 20-7 a

Bestemmelsen er ny og gir regler om opptjening av alderspensjon til personer som mottar dagens uførepensjon. Bestemmelsen tilsvarer dagens regler om godskriving og opptjening av pensjonspoeng til uførepensjonister.

Etter folketrygdloven kapittel 3 godskrives det pensjonspoeng til uførepensjonister som har fått medregnet framtidige pensjonspoeng. Godskrivingen sikrer en opptjening omtrent som om vedkommende var i arbeid. Tilsvarende regler om opptjening i ny alderspensjon videreføres i bestemmelsens første ledd.

I andre ledd gis det regler om fastsetting av antatt inntekt og årlig pensjonsopptjening. Det framtidige poengtallet regnes om til en antatt inntekt som legges til grunn for pensjonsopptjeningen. Siden det framtidige poengtallet gjenspeiler den inntekten som er falt bort, vil pensjonsopptjeningen bli som om vedkommende hadde fortsatt i arbeid. Den antatte inntekten kan imidlertid ikke overstige 7,1 ganger grunnbeløpet, som er øvre grense for pensjonsopptjening. Ved mottak av gradert uførepensjon vil noe av inntektsevnen/arbeidsevnen være i behold, og den antatte inntekten reduseres tilsvarende. Pensjonsopptjeningen skal tilsvare 18,1 prosent av den antatte inntekten. Siste punktum, som gjelder redusert antall år med framtidige pensjonspoeng etter § 3-18, tilsvarer § 3-19 femte ledd.

Tredje ledd gir regler om pensjonsopptjening på grunnlag av arbeidsinntekt mv. for personer som mottar hel uførepensjon. Det kan bare beregnes slik pensjonsopptjening av et beløp opptil 0,5 G. Er inntekten lavere, medregnes 18,1 prosent av det faktiske beløpet. Summen av inntekt etter første ledd og inntekt opptil 0,5 G skal ikke overstige 5 G. Bestemmelsen tilsvarer § 3-14 tredje ledd.

Fjerde ledd tilsvarer § 3-14 fjerde ledd og gir regler om pensjonsopptjening på grunnlag av arbeidsinntekt mv. for personer som mottar gradert uførepensjon.

Femte ledd tilsvarer § 3-14 femte ledd og § 3-19 fjerde ledd. For det året inntektsevnen/arbeidsevnen ble nedsatt og til og med det året uførepensjon blir utbetalt, skal pensjonsopptjeningen tilsvare det høyeste av opptjening på grunnlag av antatt inntekt (uten reduksjon for uføregrad) og opptjening på grunnlag av arbeidsinntekt mv. (uten hensyn til begrensningene som følger av tredje og fjerde ledd).

I sjette ledd gis departementet hjemmel til å fastsette forskrift med nærmere regler om beregning av pensjonsopptjening når uførheten skyldes yrkesskade. Etter forskrift gitt med hjemmel i § 3-30 femte ledd gjelder det i dag særlige regler for godskriving og opptjening av pensjonspoeng når hele eller deler av uførepensjonen er beregnet etter reglene for yrkesskade. Disse reglene må også tilpasses ny alderspensjon.

Det vises til avsnitt 4.4.

Til § 20-8

Paragrafen gir regler om pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid. Årlig opptjening tilsvarer 18,1 prosent av et beløp på 4,5 ganger grunnbeløpet.

Etter tredje ledd skal pensjonsopptjeningen på grunnlag av omsorgsarbeid reduseres med opptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt etter § 20-5, førstegangstjeneste etter § 20-6 og som dagpengemottaker etter § 20-7. Det innebærer at ordningen med omsorgsopptjening er utformet som en minstegaranti. Endringen innebærer at opptjening på grunnlag av omsorgsarbeid også reduseres med opptjening på grunnlag av opptjening som uførepensjonist etter § 20-7 a. Begrensingsreglene i § 20-7 a påvirker ikke minstegarantien på 4,5 ganger grunnbeløpet etter bestemmelsen her.

Det vises til avsnitt 4.4.

Til § 20-18

Paragrafen gir regler om regulering av pensjonsbeholdning og pensjon under utbetaling mv. Tredje ledd gir regler for regulering av satsene for garantipensjon.

Endringen i tiende ledd innebærer at departementet gis forskriftshjemmel til å gi nærmere regler om framgangsmåten for beregning av effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Effekten beregnes som angitt i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) avsnitt 8.5, jf. boks 8.2.

Det vises til avsnitt 5.3.

Til § 20-21

Paragrafen gir regler om fastsetting av pensjonsbeholdning pr. 1. januar 2010.

I nytt fjerde ledd gis det regler om fastsetting av pensjonsbeholdning for uførepensjonister. I år hvor det er mottatt uførepensjon, skal summen av godskrevne framtidige pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-19 og opptjente pensjonspoeng etter § 3-14, regnes om til inntekt. Tilsvarende gjelder for tidsrommet fra uføretidspunktet til uførepensjon blir utbetalt. Et pensjonspoeng på 4,00 vil gi en inntekt tilsvarende 5 ganger folketrygdens grunnbeløp. For høye inntekter må det tas hensyn til knekkpunktet på 6 G fra 1992, og på 8 G i 1971–1991. Ved omregningen benyttes grunnbeløpet pr. 1. januar 2010.

For personer som i 2010 eller senere får fastsatt et uføretidspunkt før 2010, gjelder bestemmelsen for perioden fra uføretidspunktet og ut 2009. Fra 1. januar 2010 opptjenes pensjon etter § 20-7 a.

Det vises til avsnitt 4.3.

7.2 Merknader til endringene i lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)

Til § 19-4

Paragrafen gir regler om alder som vilkår for å få rett til alderspensjon. I nytt tredje punktum slås det fast at personer som mottar hel uførepensjon eller foreløpig uførepensjon ikke får rett til alderspensjon.

Det vises til punkt 3.2.3.

Til § 19-10

Paragrafen gir regler om uttak av alderspensjon og fastsettelse av årlig pensjon. Tredje ledd omhandler gradering av pensjonen. I henhold til nytt fjerde og femte punktum kan en person med gradert uførepensjon ta ut gradert alderspensjon. Summen av uførepensjon og alderspensjon skal ikke overstige 100 prosent.

Det vises til punkt 3.2.3.

Til § 19-14

Paragrafen gir regler om regulering av pensjon under opptjening og utbetaling mv. Tredje ledd gir regler for regulering av minste pensjonsnivå.

Endringen i tiende ledd innebærer at departementet gis forskriftshjemmel til å gi nærmere regler om framgangsmåten for beregning av effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Effekten beregnes som angitt i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) punkt 8.6.4, jf. boks 8.2.

Det vises til avsnitt 5.3.

Til § 19-20

Paragrafen gir regler om alderspensjon ved yrkesskade. Reglene gjelder i de tilfellene vedkommende ved 67 år mottar en uførepensjon på grunnlag av yrkesskade.

Etter første ledd skal alderspensjonen i dag beregnes etter reglene for uførepensjon ved yrkesskade i § 3-30. Dette innebærer at grunnpensjon og særtillegg beregnes som om vedkommende hadde 40 års trygdetid (full trygdetid), og at tilleggspensjonen beregnes som om vedkommende hadde 40 poengår (full opptjening) og med et garantert nivå på sluttpoengtallet. Ved mottak av gradert uførepensjon på grunnlag av yrkesskade, gjelder dette forholdsmessig. Dette tilpasses fleksibelt uttak og levealdersjustering, slik at reglene vil gjelde grunnpensjon og tilleggspensjon før justering med forholdstall, det vil si basispensjonen. Minste pensjonsnivå og pensjonstillegg, som fra 2011 erstatter dagens minstepensjon og særtillegg, beregnes med 40 års trygdetid.

Av andre ledd framgår det at alderspensjonen beregnes etter reglene for etterlattepensjon ved yrkesskade når pensjonisten er gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade. Det tilføyes at dette gjelder med de tillempninger som følger av bestemmelsene i § 19-16 om alderspensjon til gjenlevende ektefelle. Bestemmelsen i den nevnte paragrafen tilpasses fleksibelt uttak og levealdersjustering gjennom lov 11. desember 2009 nr. 112. Dette innebærer at også gjenlevenderettighetene tas hensyn til i basispensjonen.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om beregning og omregning av alderspensjonen i forskrift. Det vil blant annet være behov for å fastsette regler for hvordan alderspensjonen omregnes når det skal medregnes gjenlevenderettigheter etter at alderspensjonen er tatt ut. Dette skyldes at pensjon under utbetaling er løsrevet fra grunnbeløpet som følge av ny regulering.

Det vises til avsnitt 3.3.

Til del II Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser:

Tredje ledd nytt andre punktum innebærer at satsene for minste pensjonsnivå pr. 1. januar 2011 settes lik de tilsvarende satsene for minstepensjon pr. 31. desember 2010. Høy sats settes lik summen av grunnpensjon for enslige og ordinært særtillegg. Ordinær sats settes lik summen av grunnpensjon for gifte og ordinært særtillegg. Lav sats settes lik summen av grunnpensjon for gifte og særtilleggets minstesats. Den særskilte satsen for personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år settes lik summen av grunnpensjon for enslige og to ganger ordinært særtillegg.

Tredje ledd nye tredje og fjerde punktum gir en overgangsregel for reguleringen av pensjonsbeholdningen i 2010, slik at nye reguleringsprinsipper får virkning for dagens og ny alderspensjon fra samme tidspunkt.

Sjette ledd gir i dag departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om omregning av pensjon for personer født i 1943 som tar ut pensjon i 2010 beregnet med foreløpig poengtall. Hjemmelen gjøres mer generell, slik at departementet gir regler om omregning av pensjon for alle personer født i 1943 som tar ut pensjon i 2010. Disse personene vil omfattes av fleksibelt uttak fra 2011, og kan blant annet endre uttaksgrad. Det vises til avsnittene 5.1, 5.2 og 5.4.

7.3 Merknader til endringen i lov 11. desember 2009 nr. 112 om endringer i folketrygdloven mv.

Til § 3-23

Bestemmelsen i fjerde ledd er ny og innebærer at en person som mottar gradert uførepensjon i kombinasjon med gradert alderspensjon, ikke har rett til kombinert tilleggspensjon i beregningen av alderspensjonen. Vedkommende får i stedet medregnet avdødes rettigheter i uførepensjonen i henhold til andre ledd. Rettighetene blir medregnet i alderspensjonen når uførepensjonen opphører.

Det vises til punkt 3.2.3.