4 Opptjening av ny alderspensjon for uførepensjonister
4.1 Innledning
Uførepensjonister får i dag opptjening av alderspensjon ved at det godskrives antatte framtidige pensjonspoeng beregnet etter tidligere inntekt. Det blir tatt hensyn til uføregraden og eventuell annen samtidig opptjening. Personer født fra og med 1954 vil få sin alderspensjon beregnet helt eller delvis etter nye opptjeningsregler. En del personer i disse årskullene har mottatt dagens uførepensjon. Det er derfor nødvendig å tilpasse dagens regler for opptjening av alderspensjon mens man mottar dagens uførepensjon til nye opptjeningsregler i folketrygdens alderspensjon.
Ved overgang til nye opptjeningsregler i 2010 for alle født fra og med 1954, skal pensjonsgivende inntekt og pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid til og med 2009 omgjøres til pensjonsbeholdning. I avsnitt 4.3 foreslås det at godskrevne og opptjente pensjonspoeng i år man har mottatt uførepensjon regnes om til inntekt og tilføres pensjonsbeholdningen.
For personer født fra og med 1954 skal årlig pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste, mottak av dagpenger og ulønnet omsorgsarbeid fra 2010 tilføres pensjonsbeholdningen. I avsnitt 4.4 foreslås det at årlig pensjonsopptjening også skal skje på grunnlag av mottak av dagens uførepensjon. Det foreslås at dagens regler videreføres, men tilpasses nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden.
Et lovforslag om ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre planlegges fremmet i 2010. Lovforslaget vil blant annet inneholde regler for opptjening til alderspensjon mens man mottar ny uførestønad. Opptjening til alderspensjon etter nye regler mens man mottar dagens uførepensjon vil derfor bare ha virkning til ny uførestønad trer i kraft.
4.2 Dagens regler for opptjening til alderspensjon når man mottar uførepensjon
Personer som blir uføre, får i dag fastsatt antatte framtidige pensjonspoeng fra og med det året man blir ufør. Tilleggspensjonen i dagens uførepensjon beregnes på grunnlag av disse framtidige pensjonspoengene, sammen med de opptjente og godskrevne pensjonspoeng som er fastsatt for tidligere år.
I hovedsak beregnes framtidige pensjonspoeng på grunnlag av de opptjente pensjonspoengene før uførheten inntrådte. For at framtidige pensjonspoeng skal kunne fastsettes, kreves det at vedkommende på tidspunktet da uførheten inntraff eller i de nærmest foregående år, har hatt pensjonsgivende inntekt stor nok til å gi pensjonspoeng. Utgangspunktet er at framtidige pensjonspoeng skal tilsvare poengene vedkommende kunne ventes å opptjene som fullt arbeidsfør fram til og med 66 år. Uførepensjonen vil dermed tilsvare om lag den alderspensjonen vedkommende vil få fra 67 år.
Når et år er tilbakelagt, godskrives en andel av de framtidige pensjonspoengene tilsvarende uføregraden. Eksempelvis vil en person som mottar 50 prosent uførepensjon få godskrevet halvparten av det framtidige pensjonspoenget. Dette slås sammen med eventuelle pensjonspoeng vedkommende har tjent opp ved å utnytte sin restarbeidsevne. De opptjente pensjonspoengene beregnes og begrenses etter særlige regler, se nærmere nedenfor.
For det kalenderåret inntektsevnen/arbeidsevnen ble nedsatt, samt tidsrommet fram til uførepensjon blir utbetalt (startår), gjelder i dag særlige regler for fastsetting av endelige pensjonspoeng. Pensjonspoengene blir fastsatt som det høyeste av opptjente pensjonspoeng beregnet etter ordinære regler, og det ugraderte antatte framtidige pensjonspoenget. Normalt fastsettes i dag framtidige pensjonspoeng til og med 66 år, det vil si året før overføring til alderspensjon. Det gjelder imidlertid særlige regler for personer som deler av livet ikke har vært medlem av folketrygden, se § 3-6.
Personer som mottar uførepensjon tjener i dag opp pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt etter særlige regler, se § 3-14. Videre begrenses medregning av opptjente pensjonspoeng i perioder med mottak av uførepensjon for at man ikke skal få en uforholdsmessig høy samlet opptjening i år der man mottar uførepensjon. For år med mottak av hel uførepensjon kan det medregnes opptil 0,50 opptjente pensjonspoeng i tillegg til de godskrevne. Dette tilsvarer en inntekt på 0,5 G ved siden av hel uførepensjon. Det kan likevel bare medregnes opptjente pensjonspoeng slik at summen av opptjente og godskrevne pensjonspoeng ikke overstiger 4,00, som tilsvarer en inntekt på 5 G etter dagens regler. Ved gradert uførepensjon kan summen av de opptjente og de godskrevne pensjonspoengene ikke overstige de framtidige. De godskrevne pensjonspoengene vil utgjøre en andel av de framtidige pensjonspoengene tilsvarende uføregraden. Summen kan likevel utgjøre opptil 4,00 pensjonspoeng.
4.3 Pensjonsopptjening i ny alderspensjon for år før 2010
Reglene om ny alderspensjon trådte i kraft 1. januar 2010. Årskullene født fra og med 1954 får sin alderspensjon helt eller delvis opptjent etter nye regler. Pensjonsgivende inntekt og år med ulønnet omsorgsarbeid før 1. januar 2010 skal for disse årskullene legges til grunn for fastsetting av pensjonsbeholdning pr. 1. januar 2010. Departementet foreslår at også år med mottak av uførepensjon skal medregnes i pensjonsbeholdningen.
Departementet foreslår at i år med mottak av uførepensjon fra folketrygden, skal summen av opptjente og godskrevne pensjonspoeng omregnes til den inntekten som hadde gitt det samme poengtallet. I omregningen skal regler for poengberegning i det aktuelle opptjeningsåret legges til grunn. Inntekten danner grunnlag for fastsetting av pensjonsopptjening, som vil tilsvare 18,1 prosent av inntekten opp til 7,1 ganger grunnbeløpet for det aktuelle året.
Det vises til lovforslaget § 20-21 nytt fjerde ledd.
4.4 Pensjonsopptjening i ny alderspensjon fra 2010
Opptjeningsreglene for ny alderspensjon trer i kraft fra 2010. Årskullene født fra og med 1954 får sin alderspensjon helt eller delvis opptjent etter nye regler. Pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste, mottak av dagpenger og ulønnet omsorgsarbeid fra 2010 skal for disse årskullene legges til grunn for opptjening av rettigheter i form av en pensjonsbeholdning. Departementet foreslår her regler for opptjening i perioder med mottak av dagens uførepensjon fra 2010.
Et lovforslag om ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre planlegges fremmet i 2010. Lovforslaget vil blant annet inneholde regler for opptjening til alderspensjon mens man mottar ny uførestønad. Fram til ny uførestønad trer i kraft foreslår departementet at dagens regler for godskriving og opptjening av pensjonspoeng videreføres i ny alderspensjon, men med nødvendige tekniske tilpasninger. Reglene for uførepensjonisters opptjening må tilpasses at ny alderspensjon tjenes opp i form av en pensjonsbeholdning. Reglene må også tilpasses opptjeningsreglene for dagpengemottakere og ved avtjening av førstegangstjeneste.
Tilpasningene skal sikre at det i ny alderspensjon fra 2010 gis opptjening tilsvarende den opptjeningen man antas å ville hatt som arbeidsfør, og at uførepensjonister ikke får en uforholdsmessig høy opptjening sammenliknet med arbeidsføre, se nærmere om begrensningsregler i avsnitt 4.2.
Departementet foreslår at det antatte framtidige pensjonspoenget tilbakeregnes til en antatt inntekt (begrenset til 7,1 G) og justeres for uføregrad. Deretter beregnes pensjonsopptjening som 18,1 prosent av denne inntekten. Sammen med opptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, gir dette om lag samme resultat som i dag.
Dette innebærer at en person som har et framtidig pensjonspoeng lik 4,00, vil få fastsatt en antatt inntekt lik 5 G. Dersom vedkommende mottar full uførepensjon, vil pensjonsopptjeningen på grunnlag av uførheten tilsvare 18,1 prosent av 5 G. Om vedkommende mottar 50 prosent uførepensjon, vil pensjonsopptjeningen i stedet tilsvare 18,1 prosent av halvparten av 5 G, det vil si 18,1 prosent av 2,5 G. Vedkommende vil da normalt kunne antas å ha en arbeidsinntekt på 2,5 G ved siden av pensjonen, slik at samlet opptjening også i dette tilfellet blir 18,1 prosent av 5 G.
Begrensningen i pensjonsopptjening på grunnlag av uførhet for personer med redusert medregning av framtidige pensjonspoeng, i hovedsak på grunn av perioder uten medlemskap i folketrygden, foreslås presisert på samme måte som i dag.
Departementet foreslår også å videreføre dagens begrensningsregler for ordinær opptjening i perioder som uførepensjonist. For personer som mottar hel uførepensjon innebærer dette at ordinær opptjening ved siden av hel uførepensjon begrenses til 18,1 prosent av en inntekt på 0,5 G (tilsvarer et poengtall på 0,50 ved hel uførhet), og at slik opptjening bare medregnes inntil samlet opptjening utgjør 18,1 prosent av 5 G (tilsvarer et poengtall på 4,00). For personer som mottar gradert uførepensjon innebærer en videreføring av begrensningsreglene at samlet opptjening maksimalt kan tilsvare 18,1 prosent av antatt inntekt før gradering (tilsvarer det ugraderte framtidige poengtallet). Man kan likevel få medregnet samlet opptjening opp til 18,1 prosent av 5 G (tilsvarer et poengtall på 4,00).
Reglene om startår foreslås videreført ved at pensjonsopptjeningen skal tilsvare det høyeste av ordinær opptjening (pensjonsgivende inntekt, mottak av dagpenger og avtjening av førstegangstjeneste) og 18,1 prosent av den antatte inntekten.
Ved yrkesskade beregnes dagens uførepensjon etter særlige regler, se avsnitt 3.3. Det gjelder derfor også særlige regler for godskriving og opptjening av pensjonspoeng når hele eller deler av uførepensjonen er beregnet etter disse reglene. Slike regler framgår i dag av forskrift, og det foreslås at departementet gis hjemmel til å fastsette forskrift med tilsvarende regler for ny alderspensjon.
Det vises til lovforslaget § 20-7 a.
Pensjonsopptjening på grunnlag av mottak av uførepensjon vil inngå i den samlede opptjeningen i et kalenderår, som begrenses til 18,1 prosent av 7,1 G. For å klargjøre dette, foreslår departementet at det tilføyes en henvisning til opptjening for uførepensjonister i lovbestemmelsen om årlig opptjening til pensjonsbeholdning.
Det vises til lovforslaget § 20-4.
Pensjonsopptjening på grunnlag av avtjent førstegangstjeneste, mottak av dagpenger og omsorgsarbeid tilføres pensjonsbeholdningen på samme tidspunkt som pensjonsgivende inntekt. Dette vil også gjelde for opptjening på grunnlag av mottak av uførepensjon. Det bemerkes at det unntaksvis – som følge av de særlige reglene for tidsrommet mellom uføretidspunktet og fram til uførepensjon blir utbetalt – likevel vil kunne skje at opptjeningen for enkelte perioder økes tilbake i tid.
En person som utfører omsorgsarbeid får hvert kalenderår etter nærmere vilkår en pensjonsopptjening i ny alderspensjon tilsvarende 18,1 prosent av 4,5 G. Omsorgsopptjeningen er subsidiær, det vil si at den avkortes mot annen opptjening. Tilsvarende regler gjelder i dagens alderspensjon, der det fra 2010 subsidiært godskrives et pensjonspoeng lik 3,50 (tilsvarer en inntekt på 4,5 G). Departementet foreslår at pensjonsopptjeningen ved omsorgsarbeid også skal avkortes mot opptjening på grunnlag av mottak av uførepensjon, som i dag.
Det vises til lovforslaget § 20-8 tredje ledd.