5 Tapsperiode og krav til ny prøve

5.1 Hvor lenge bør tap av føreretten vare?

5.1.1 Arbeidsgruppens forslag

Når det gjelder fastsettelse av inndragningstidens lengde, har arbeidsgruppen valgt en noe annen fremgangsmåte enn i vegtrafikklovgivningen. I henhold til vegtrafikkloven § 33 opereres det bare i nærmere bestemte tilfeller med obligatorisk inndragning, herunder fastsettelse av minimumsfrister for inndragning.

Arbeidsgruppen har foreslått at tap av førerett i alle tilfeller som hovedregel settes til minst ett år. Begrunnelsen for dette er ifølge arbeidsgruppen tredelt: For det første vil de lovbrudd som etter vegtrafikkloven medfører en lavere tapsperiode enn ett år gjelde mindre alvorlige forhold. Arbeidsgruppen har i sitt forslag lagt opp til at det kun er grove overtredelser som skal medføre tap av førerett. For det andre er båtsesongen for båtbrukere flest begrenset til vår/sommer/tidlig høst. Fastsettelse av tap av førerett på seks måneder med virkning fra 1. oktober, ville således hatt en minimal effekt for et stort antall båtbrukere. For det tredje viser arbeidsgruppen til at den har lagt opp til et enkelt system for tap av førerett til sjøs.

Selv om arbeidsgruppen har foreslått en minste tapsperiode på ett år, mener den at det likevel bør gis adgang til å fastsette en kortere periode dersom tap av føreretten medfører urimelige virkninger. Her sikter arbeidsgruppen særlig til tilfeller hvor tapet vil være svært byrdefullt for vedkommende eller andre som er avhengig av båtførerens førerett. Det trekkes frem som eksempel at båtføreren eller noen av hans nærstående har sin faste bopel på en øy og er helt avhengig av båt for å komme seg på arbeid, skole, sykehus etc. og hvor offentlig kommunikasjon ikke er tilgjengelig. Arbeidsgruppen har likevel lagt til grunn at det må være en høy terskel for anvendelse av unntaksbestemmelsen og at bruk av båten til rene fritidsaktiviteter som utgangspunkt ikke kan gi grunnlag for å anvende unntaksbestemmelsen. Heller ikke bruk av fritidsbåt som kommunikasjon til og fra fritidseiendom bør gi grunnlag for en kortere tapsperiode.

Arbeidsgruppen har også foreslått - etter mønster fra vegtrafikken - at en fastsatt tapsperiode kan forkortes av politimesteren dersom det foreligger særlige grunner. Som eksempel kan tenkes at livssituasjonen endres vesentlig etter at tap av førerett ble fastsatt.

Arbeidsgruppen mener at ett år også bør være normal tapsperiode. Gruppen har imidlertid foreslått at tapsperioden bør settes fra to til fem år når det foreligger skjerpende omstendigheter. I forskriftsutkastet er det pekt på hvilke momenter som skal anses som skjerpende. Forårsaking av alvorlig sjøulykke bør etter arbeidsgruppens oppfatning anses som en skjerpende omstendighet. Med alvorlig sjøulykke menes der noen har omkommet eller kommet betydelig til skade. Grov uaktsom navigering som ikke medfører skade på personer, herunder nestenulykker, vil dermed normalt ikke anses som en skjerpende omstendighet, med mindre det dreier seg om gjentakelse. Det ble også foreslått at alkoholkonsentrasjon i blodet på mer enn 2 promille skal anses som en skjerpende omstendighet. Likeledes foreslår arbeidsgruppen at domfellelse etter straffeloven § 239 om uaktsomt drap med fritidsbåt skal medføre en tapsperiode på to til fem år. Som en skjerpende omstendighet foreslås også når en båtfører blir domfelt etter straffeloven § 314 annet straffealternativ, dvs. hvor noen unnlater å yte hjelp i forbindelse med et sammenstøt og unnlatelsen har hatt døden eller betydelig skade på legeme eller helse til følge. I slike tilfeller foreslås at tapsperioden fastsettes til mellom to og fem år.

I tillegg foreslår arbeidsgruppen at gjentatt overtredelse av promillegrensen (fritids- og småbåtloven § 37, jf. § 33) innen fem år etter at den første promilleovertredelsen ble begått, skal anses som en skjerpende omstendighet.

Tapsperioden vil for øvrig være den samme om sanksjonen fastsettes som inndragning eller kjøreforbud.

5.1.2 Høringsinstansenes syn

Fiskeri- og kystdepartementet fremholder at det i forskriftsutkastet bør presiseres at også påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel bør føre til en lengre tapsperiode, slik det er foreslått ved alkoholkonsentrasjon høyere enn 2 promille.

Politidirektoratet mener det er problematisk at politiet og Politidirektoratet som eventuell klageinstans skal overprøve et vedtak truffet av domstolen/påtalemyndigheten når det gjelder tap av eller sperrefrist for førerett til båtførerbevispliktig fartøy. Politidirektoratet mener det ikke er behov for en slik bestemmelse og viser bl.a. til at tap av førerett ikke omfatter retten til å føre yrkesfartøy eller fartøy som etter sin størrelse/motorkraft et båtførerbevisfri. Dette i motsetning til i vegtrafikken hvor man taper alle førerettigheter. Politidirektoratet ber på denne bakgrunn om at forskriftsutkastet endres.

Fiskebåtredernes forbund mener at listen for inndragning er lagt for lavt. Når det foreligger skjerpende omstendigheter bør tap av førerett være minst fem år, og ikke inntil 5 år som arbeidsgruppen foreslår. Forbundet peker på at dette er et område med lav oppdagelsesrisiko og at en som mister føreretten vil ha med en annen person som har det og «bruke denne som båtfører dersom det skulle bli kontroll».

Nordland fylkes fiskarlag er enig i at grove overtredelser av sikkerhetsregelverket skal medføre tap av førerett, men mener at ved skjerpende omstendigheter skal straffen være bøter og fengselsstraff.

Norske båtskoler mener at det bør være en skjerpende omstendighet om overtredelsen begås av en person som har båtførerbevis eller høyere kompetansebevis idet det må «forutsettes at denne personen har hatt opplæring og burde visst bedre».

5.1.3 Departementets vurdering

Departementet gir sin tilslutning til arbeidsgruppens forslag om en minste tapsperiode på ett år og viser til arbeidsgruppens begrunnelse. Et forslag om dette fremgår av lovutkastet § 28 a annet ledd. En kortere tapsperiode ville i mange tilfeller ikke vært en følbar og adekvat sanksjon, samtidig som terskelen for å tape føreretten er høyere til sjøs enn i vegtrafikken. Arbeidsgruppens vurdering om at ett år også bør være den normale tapsperioden, deles av departementet. Begås derimot grove overtredelser, bør det, slik arbeidsgruppen foreslår, kunne ilegges en lengre tapsperiode, noe som vil fremgå av forskriften.

Nærings- og handelsdepartementet deler oppfatningen til Fiskeri- og kystdepartementet om at bruk av berusende eller bedøvende midler som tilsvarer en større alkoholpåvirkning i blodet enn 2 i promille, også bør være en skjerpende omstendighet, og foreslår forskriftsutkastet § 6 endret. Fiskebåtredernes forbund tar til orde for at tapsperioden bør være minst fem år ved skjerpende omstendigheter. Selv om oppdagelsesrisikoen er lavere til sjøs enn i vegtrafikken, slik forbundet peker på, mener departementet at dette ikke bør være avgjørende for tapsperiodens lengde. Den bør uansett stå i forhold til den overtredelse som er begått og ses i sammenheng med tapsperioden i vegtrafikken. Norske båtskolers forslag om at høyere kompetanse skal være en skjerpende omstendighet ved utmåling av tapsperioden, mener departementet ikke vil være riktig å ta til følge. Det er overtredelsens grovhet som bør være avgjørende for utmålingen av tapsperioden, ikke om vedkommende hadde båtførerbevis eller ikke. Når det gjelder forslaget fra Nordland fylkes fiskarlag om at sanksjonen skal være bøter og fengselsstraff, er dette et spørsmål som vedrører utmåling av selve straffen og ikke tapsperioden ved kjøreforbud eller inndragning.

Politidirektoratets innvending om at politiet eller direktoratet som klageinstans skal kunne overprøve et vedtak truffet av domstol/påtalemyndigheten til sjøs, deles av departementet. Det fremstår ikke som nødvendig med en slik sikkerhetsventil med den ordningen som etableres til sjøs hvor sanksjonen ikke får like omfattende virkninger som i vegtrafikken. Forskriftsutkastet foreslås på den bakgrunn endret.

5.2 Krav til ny båtførerprøve ved tap av førerett

5.2.1 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslo at det bør oppstilles et krav om bestått båtførerprøve som vilkår for å få tilbake føreretten. Gruppen begrunnet dette med at båtførerprøven er en langt mindre omfattende prøve enn kjøreprøven (prøven tas normalt på 45 minutter) og fordi det heller ikke er forbundet med vesentlige kostnader å ta prøven (ca. 500 kroner, inkludert utstedelse av båtførerbevis). Videre begrunnet arbeidsgruppen sitt forslag med at unntaksreglene knyttet til alder innebærer at det er et ikke ubetydelig antall båtførere som kan føre fritidsbåt uten ha avlagt båtførerprøve. For denne gruppen vil et pålegg om bestått båtførerprøve innebære at slik prøve må avlegges for første gang. Dette vil etter arbeidsgruppens oppfatning i seg selv være et egnet virkemiddel til å øke sjøsikkerheten.

5.2.2 Høringsinstansens syn

Norske båtskoler mener at det også for personer født før 1.1.1980 bør stilles krav til bestått båtførerprøve som vilkår for å få tilbake føreretten.

5.2.3 Departementets vurdering

Departementet deler arbeidsgruppens syn om at det må stilles som vilkår for å få tilbake føreretten at vedkommende har bestått båtførerprøven, jf. lovutkastet § 28 a tredje ledd. Etter departementets oppfatning vil et slikt vilkår høyne båtførernes kunnskaper og således styrke sjøsikkerheten, samtidig som prøven i seg selv ikke er så krevende at det kan oppfattes som en uforholdsmessig byrde å pålegge båtførerne. Dette innebærer at både personer som har tatt båtførerprøven tidligere og personer som ikke har det, men likevel skal føre båtførerbevispliktig fritidsbåt, må ha bestått prøven. Norske båtskolers forslag er for øvrig i tråd med arbeidsgruppens forslag.