Del 3
årsberetninger for 1995, 1996 og 1997
13 Oljedirektoratets årsberetninger for 1995, 1996 og 1997
13.1 Ressursforvaltning
Den totale ressurstilveksten for perioden 1994 til 1997 har vært på 2,1 mrd. m3 o.e., hvorav 1,3 mrd. m3 o.e. olje/NGL og 0,8 mrd. m3 o.e. gass. Oljedirektoratets nye anslag over de totale utvinnbare ressursene har dermed økt fra 10,7 til 12,8 mrd. m3 o.e. i samme tidsrom. Påviste ressurser i felt og funn har økt fra 7,2 mrd. m3 o.e. til 8,2 mrd. m3 o.e. I samme periode er det påvist 200 mill. m3 olje/NGL og 310 mrd. m3 gass i nye funn, mens anslaget over de uoppdagede ressursene er redusert fra 3,53 mrd. m3 o.e. til 3,47 mrd. m3 o.e.
Den viktigste årsaken til den store økningen i utvinnbare ressurser i denne perioden er at det i ressursregnskapet i 1995 ble gjort en ny vurdering av potensialet for økt utvinning samt at det er innført et nytt ressursklassifikasjonsystem. I det nye ressursklassifikasjonssystemet er ressurser klassifisert etter modenhet i verdikjeden fra uoppdagede ressurser, til ressurser i forskjellige planleggingsfaser og til reserver i felt i produksjon. På denne måten inkluderes ressurser som i det tidligere klassifikasjonssystemet var utelatt. Det er beregnet et mulig fremtidig potensial for økt utvinning. Dette potensialet er basert på en forventning om en teknologisk utvikling slik at den gjennomsnittlige utvinningsgraden i funn og felt vil bli 50 pst. for olje og 75 pst. for gass.
Ressurstillveksten knyttet til økt forventning til utvinningen fra etablerte felt er en betydelig bidragsyter til den totale oppgraderingen av ressursene de seneste årene. Bedre kartlegging av reservoarene, mer avansert bore- og brønnteknologi, samt gode erfaringer så langt med gassinjeksjon og vann-alternerende-gassinjeksjon (VAG), er viktige faktorer i denne sammenheng. En publikasjon om økt oljeutvinning ble utgitt i november 1997.
Totalt er potensialet for økt oljeutvinning identifisert til 840 mill. m3. Dette utgjør en krevende utfordring for alle involverte parter. Industrisamarbeidsforumet FORCE er opprettet for mer effektivt å fokusere innsatsen omkring denne utfordringen. Ved utgangen av 1997 var det igangsatt 14 ulike prosjekter i FORCE.
De siste årene har det, blant annet som et resultat av Norsok-samarbeidet, vært stor aktivitet innenfor utbygging av felt. Oljedirektoratet har de siste tre årene behandlet en rekke planer for utbygging og drift av felt og anlegg og drift av rørledninger, som vil føre til at en rekke nye felt vil bli satt i produksjon de neste årene.
I 1995 ble fem nye felt satt i produksjon. Det er Frøy, Gyda Sør, Heidrun, Statfjord Nord og Troll Olje (fase II). I 1996 ble fire nye felt satt i produksjon. Det er Gungne, Troll Øst (gass), Sleipner Vest og Yme. I 1997 ble tre nye felt satt i produksjon: Njord, Norne og Vigdis.
I 1997 ble en oversikt over funn som ennå ikke er besluttet bygd ut på norsk kontinentalsokkel, publisert. Kun en liten andel av disse ble ansett å være tidskritiske med tanke på infrastrukturen på kontinentalsokkelen. Arbeidet i 1997 har i stor grad blitt preget av beslutninger for å møte leveranseforpliktelsene av gass til kontinentet og samtidig ivareta det voksende injeksjonsmarkedet på kontinentalsokkelen. Dette er et arbeid som prioriteres høyt, hvor det fokuseres på verdiskaping, ressursforvaltning og fleksibilitet.
Det er gjort 37 nye funn av olje og gass på norsk kontinentalsokkel de siste tre årene. Det ble gjort ti funn i 1995, ti i 1996 og hele 17 funn i 1997. Omlag 25 av funnene er i dag betraktet som lønnsomme, og flere er allerede under utbygging eller planlagt utbygd. Det er til sammen påvist mer enn 300 mrd. m3 gass og om lag 200 mill. m3 olje, NGL og kondensat i løpet av disse tre årene. De største funnene er gassfunnet 6305/5-1 på Ormen Lange-domen i Mørebassenget og de to funnene 6406/2-1 Lavrans og 6406/2-3 Kristin på Haltenbanken. Det er også gjort en rekke betydelige funn av både olje og gass ellers i Norskehavet og i Nordsjøen.
I 1997 ble det startet leteboring i de to dypvannsområdene Mørebassenget og Vøringbassenget. Per 31.12.97 er to brønner avsluttet, og begge brønnene påviste betydelige mengder gass. Oljedirektoratet anslår at det er mye gass igjen å finne i disse områdene, og muligheten for å finne olje er også tilstede.
Funnraten på norsk kontinentalsokkel har de siste tre årene ligget på om lag 50 pst., dvs at det er gjort funn i om lag hver annen undersøkelsesbrønn. Om lag hver tredje brønn påviser lønnsomme mengder petroleum. Dette er på høyde med andre olje- og gassprovinser i verden hvor letingen skjer til havs. Som et ledd i arbeidet med å forbedre funnraten ytterligere tok Oljedirektoratet i 1996 initiativet til FIND, som er et forum for samarbeid mellom oljeselskapene i Norge og Oljedirektoratet. Fire prosjekter pågår i FIND.
Oljedirektoratet utarbeider samlede oversikter og prognoser for utslipp av klimagasser fra petroleumsvirksomheten. Dette er en aktivitet med økende oppmerksomhet, som OD legger mye ressurser ned i. Blant annet er rutinene for rapportering og prognosering av utslipp lagt om til i større grad å benytte operatørene sine data. Omleggingen vil på sikt medføre en rasjonaliseringsgevinst og bedret kvalitet på utslippsprognosene.
I 1997 ble det, i samarbeid med Norges vassdrags- og energiverk, utført et omfattende arbeid for å kartlegge mulighetene for å forsyne innretningene på norsk kontinentalsokkel med elektrisk kraft fra land. Som en del av oppfølgingen av Miljøsok ble det arrangert et seminar om erfaringsoverføring innenfor miljøområdet.
Oljedirektoratet har engasjert seg betydelig i å etablere felles dataløsninger for mange oljeselskap gjennom DISKOS-prosjektet. Samtidig bruker Oljedirektoratet store ressurser på å forbedre kvaliteten på data som alt er rapportert. Direktoratet legger i tillegg stor vekt på at data som er frigitt, stilles til rådighet for industrien på en effektiv måte. Petroleumsregisteret som Oljedirektoratet nå har fått ansvar for, er ajourført med hensyn til både programverktøy og datainnhold.
Oljedirektoratet har de siste tre årene hatt et betydelig internasjonalt engasjement. Ved siden av den aktivitet som er knyttet til deltagelse i internasjonale fora og faglig samarbeid i Nordsjøregionen, har Direktoratet etablert god kontakt med Intsok. Videre har Oljedirektoratet samarbeidet med NORAD for å bistå utviklingsland innen petroleumsforvaltning, og bistått Petrad i gjennomføring av en rekke seminarer og konferanser i inn- og utland.
Målsettingen for Oljedirektoratets regelverksutvikling er å sørge for at det formelle rammeverket for petroleumsvirksomheten fremstår som et hensiktsmessig styringsverktøy for å opprettholde og videreutvikle en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning.
I tillegg til å bistå departementet med lovrevisjonsarbeidet, ble det i 1995 startet forberedelser til revisjon av forskriftsverket på innenfor ressursforvaltning.
Arbeidet med petroleumsloven ble sluttført i 1996 og den nye petroleumsloven ble vedtatt av Stortinget i november 1996.
Våren 1996 startet arbeidet med ny forskrift til lov om petroleumsvirksomhet under ledelse av daværende Nærings- og energidepartementet (PROFO-96). I tillegg ble det gjort forberedelser til ny forskrift om refusjon og ny forskrift om petroleumsregisteret. Arbeid med nye temaveiledninger under petroleumslov og -forskrift ble også startet.
Regelverksarbeidet innen for ressursforvaltning var i 1997 først og fremst konsentrert om ferdigstillelse av nye forskrifter under ledelse av daværende Nærings- og energidepartementet. Ny petroleumsforskrift, ny refusjonsforskrift og ny petroleumsregisterforskrift trådte i kraft samtidig med den nye petroleumsloven 1. juli 1997.
Arbeidet med temaveiledere for sentrale områder under petroleumslov og-forskrift fortsatte i 1997 under ledelse av Olje- og energidepartementet. Videre ble det gjort forberedelser til å modernisere det underordnede regelverket for å tilpasse det til nytt overordnet regelverk.
13.2 Sikkerhet og arbeidsmiljø
Generelt
Aktivitetsnivået i petroleumsvirksomheten har fortsatt å øke i årene 1995 til 1997, både med hensyn til produsert mengde såvel som antall innretninger.
Oljedirektoratet har gjennomført tilsynet med sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten uten tilførsel av økte ressurser. Det har vært mulig å gjennomføre tilsynet på en forsvarlig måte ved hjelp av systematisk planlegging og gjennomføring av tiltak med sikte på størst mulig effekt av tilsynet, og ved andre interne effektiviseringstiltak.
Den langsiktige satsing på et systemorientert tilsyn gir det ønskede resultat ved at selskapene ved hjelp av sine styringssystemer ivaretar sikkerhet og arbeidsmiljø på en tilfredsstillende måte. Dermed kan myndighetene konsentrere tilsynsvirksomheten mot selskapenes beslutningsprosesser og de styringssystemer som skal sikre forsvarlig virksomhet gjennom alle faser i virksomheten.
Regelverk
Arbeidet med et nytt regelverk for sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten ble ferdigstilt ved fastsettelsen av forskrift for systematisk oppfølging av arbeidsmiljøeti 1995. Dermed framstår hele det regelverk som forvaltes av Oljedirektoratet med hjemmel i petroleumsloven og arbeidsmiljøloven helhetlig og i samsvar med moderne forvaltningsprinsipper.
Den samlede regelverksporteføljen er med dette blitt redusert og forenklet. En konsekvens av det nye regelverket er at mer av den detaljerte normeringen, som tradisjonelt har vært omhandlet i myndighetenes regelverk, vil fremkomme av industriens egne spesifikasjoner, eller gjennom utarbeidelse av industristandarder. Oljedirektoratet har derfor i årene 1995 til 1997 prioritert deltakelse i standardiseringsarbeider som er vurdert å ha særskilt betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten.
Det tas sikte på å kunne overføre deler av det mer tekniske regelverket til standardiseringsorganisasjonene med sikte på å utgi dette som nasjonale standarder. En slik utvikling vil ytterligere forenkle Oljedirektoratets regelverk, og dermed også bidra til å redusere behovet for vedlikehold og oppdatering av dette.
Ny petroleumslov med tilhørende forskrifter fastsatt ved kongelig resolusjon, trådte i kraft 1.7.1997. Loven understreker sterkere enn tidligere aktørenes ansvar for styring av egen virksomhet relatert til sikkerhet og arbeidsmiljø.
Som en følge av dette, satte Oljedirektoratet i 1997 i gang arbeid med sikte på ytterligere forenkling og klargjøring av regelverket. Det nye regelverket er planlagt å tre i funksjon i år 2000. Det arbeides med en skisse hvor antall forskrifter blir redusert fra de nåværende 14 til 4 tematiske forskrifter. Denne reformen har ikke som mål å skjerpe de tekniske kravene til virksomheten, men vil videreføre den gjeldende regulering innenfor rammen av en ny regelverksstruktur. En slik omlegging vil gjøre regelverket mer tilgjengelig og gi tilsynsmyndigheten mer helhetlige og effektive styringsinstrumenter.
Tilsyn
Tilsynet med sikkerhet og arbeidsmiljø i årene 1995 til 1997 er i all hovedsak gjennomført i samsvar med de årlige tilsynsplanene. Som et grunnlag for planlegging av de enkelte tilsynsaktiviteter for å sikre at ressursene styres systematisk inn mot de viktigste problemområdene, defineres årlige satsingsområder for tilsynsvirksomheten. I denne treårsperioden har Oljedirektoratet prioritert tilsynsaktiviteter på følgende satsingsområder:
1995:
Nye utbyggingsløsninger og driftsformer
Storulykkesrisiko - hydrokarbonlekkasjer og branner
Samarbeidsforhold ved organisasjonsendringer
Tiltak for å verne det ytre miljø
Aktørenes systemer for å etterleve forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet
Sikkerhet og arbeidsmiljø på flyttbare innretninger
Rettighetshavers eget tilsyn
Eldre innretninger
1996:
Nye utbyggingsprosjekter
Aldrende innretninger
Næringens styring og måloppnåelse innenfor sikkerhet og arbeidsmiljø
1997:
Operatørenes plikter ved nye utbyggingsprosjekter
Innretninger som nærmer seg avsluttende driftsfase
Forberedelse til boreaktiviteter i fasen før samtykkesøknader
Erfaringene fra tilsynet viser at petroleumsvirksomheten totalt sett skjer innenfor forsvarlige rammer og i all hovedsak i samsvar med regelverkskrav til sikkerhet og arbeidsmiljø. Men tilsynet har vist at det fortsatt er et forbedringspotensiale i enkelte aktørers styringssystemer. Det er en forutsetning for myndighetenes tilsyn at disse systemene er på plass, at de fungerer som forutsatt og at de bidrar til en kontinuerlig forbedring som fører til målbare resultater.
Operatørselskapene har de siste årene intensivert sin innsats for å redusere kostnadsnivået både for investeringer og driftsutgifter. Oljedirektoratet har derfor gjennomført tilsyn med hvordan operatørene ivaretar hensynet til sikkerhet og arbeidsmiljø under planlegging, gjennomføring og oppfølging av bemanningsendringer. På tross av forskjeller mellom selskapene, har det gjennomgående skjedd en utvikling i riktig retning når det gjelder samarbeidsklima og arbeidstakermedvirkning i forbindelse med bemanningsendringer.
Oljedirektoratet ser det videre som viktig å prioritere tilsyn med operatørselskapenes styring av aktiviteter i de tidligste fasene i utbyggingsprosjektene, hvor det blir tatt beslutninger som får avgjørende betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø i driftsfasen. Myndighetene ønsker å stimulere til nytenkning både innenfor teknologi og organisasjon, og har blant annet gjennom utformingen av regelverket søkt å legge til rette for dette.
Utbyggingsløsninger som tidligere er uprøvd på norsk kontinentalsokkel, kan innebære nye utfordringer knyttet til sikkerhet og arbeidsmiljø, og Oljedirektoratet har derfor prioritert tilsyn med operatørenes vurderinger og beslutningsprosesser knyttet til utbygginger basert på flyttbare produksjonsinnretninger. Disse bygges i noen tilfeller på «spekulasjon», det vil si at innretningen blir prosjektert og fabrikasjonen påbegynt før det blir inngått kontrakt mellom eier og operatør om salg og/eller bruk av innretningen. I disse tilfellene har Oljedirektoratet ikke hjemmel for å føre tilsyn i prosjekterings- og fabrikasjonsfasen. Avvik som blir påvist når et operatørselskap planlegger å ta i bruk innretningen, og som ikke kan aksepteres i forhold til de spesifikke forhold i det enkelte utbyggingsprosjekt, kan være umulige eller svært kostbare å håndtere når innretningen er ferdig bygget.
Stadig flere innretninger er inne i eller nærmer seg slutten på sin produksjonsfase. I denne fasen vil operatørselskapene søke å redusere driftskostnadene, for derved å kunne forlenge produksjonen og dermed bedre ressursutnyttelsen. Samtidig medfører dette ofte at både innretning og utstyr blir benyttet ut over den opprinnelig planlagte levetid. Oljedirektoratet har derfor prioritert tilsyn med at rettighetshavernes beslutninger gjennomføres på en måte som opprettholder forsvarlig sikkerhet og arbeidsmiljø i denne fasen.
Personskader
En person omkom i en ulykke i petroleumsvirksomheten i 1995, mens det hverken i 1996 eller 1997 inntraff noen dødsulykker innenfor Oljedirektoratet formelle myndighetsområde.
I 1996 inntraff tre dødsulykker ombord på fartøyer i forbindelse med aktiviteter som har tilknytning til petroleumsvirksomheten. Oljedirektoratet har innledet et samarbeid med berørte parter for å vurdere felles tiltak for å bedre sikkerheten ved disse operasjonene.
I 1997 havarerte et helikopter på vei fra Brønnøysund til Norne-feltet utenfor Helgelandskysten, og alle tolv ombord omkom. Transport av personell til og fra innretningene er å betrakte som lufttrafikk, og faller således ikke direkte inn under petroleumsmyndighetenes forvaltningsområde. Hendelsen har bidratt til å rette søkelyset mot tilstrekkelig boligkapasitet på innretningene som alternativ til helikoptertransport, blant annet som følge av tidspress i utbyggingsprosjektene. I flere tilfeller er innretninger blitt installert på feltet før disse er ferdigstilt, noe som har medført at deler av arbeidsstyrken må dagpendle til andre innretninger eller til land fordi boligenheten ikke er dimensjonert for en midlertidig forhøyet bemanning.
På faste innretninger har Oljedirektoratet registrert 580 personskader i 1995, 569 i 1996 og 539 i 1997. Sammenholdt med antall årsverk betyr dette at skadehyppigheten i 1997 var den laveste noensinne i petroleumsvirksomheten. Skadehyppigheten har vært jevnt fallende gjennom årene, men de senere årene er reduksjonen flatet noe ut. For flyttbare innretninger for leteboring er det innrapportert 94 skader i 1995,171 i 1996 og 208 i 1997. Økningen reflekterer en tilsvarende økning i aktivitetsnivået på flyttbare innretninger. Skadehyppigheten har dermed vært noenlunde lik eller svakt fallende de siste fem årene, og ligger omtrent på samme nivå som på faste innretninger.
Arbeidsbetingede sykdommer
Det har i årene 1995 til 1997 fortsatt vært en sterk økning i antallet rapporterte arbeidsbetingede sykdommer, etter at Oljedirektoratet i 1992 satte søkelys på selskapenes rapporteringsplikt på dette området. Frekvensen av rapporterte arbeidsbetingede sykdommer er vesentlig høyere enn for landindustri i Norge, sannsynligvis på grunn av bedre rapporteringsrutiner. Det er likevel grunn til å tro at det fremdeles er en underrapportering, blant annet synes enkelte selskaper med mange ansatte underrepresentert i materialet. Oljedirektoratet arbeider med å systematisere datamaterialet, slik at dette kan brukes effektivt i tilsynet med operatørselskapene, og i det øvrige forebyggende arbeid på dette området.
Andre ulykker og hendelser
Det inntraff i treårsperioden ingen hendelser som har medført alvorlig miljøskade, og heller ingen hendelser som har ført til betydelige materielle skader eller langvarig produksjonsavbrudd.
Antallet gasslekkasjer på innretningene som blir rapportert til Oljedirektoratet viser fortsatt en økende tendens. Antallet rapporterte gasslekkasjer har steget fra 120 i 1995 til 186 i 1997. Syv av lekkasjene som ble rapportert i løpet av treårsperioden er karakterisert som alvorlige, basert på Oljedirektoratets vurdering av størrelsen på utslippet, farepotensial og årsaksforhold.
Sett i forhold til antall innretninger i drift og produsert petroleum vurderes situasjonen og farebildet å være stabilt med hensyn til utvikling av antall og alvorlighetsgrad av rapporterte lekkasjer. Det er en utfordring både for aktørene i petroleumsvirksomheten og for Oljedirektoratet å videreføre og å øke innsatsen for å redusere antallet lekkasjer
Internasjonalt samarbeid
Oljedirektoratet deltar i North Sea Offshore Authorities Forum (NSOAF), hvor samtlige myndigheter som er ansvarlige for sikkerhetsforvaltning i alle nordsjølandene er representert. Forumet arbeider blant annet med planer for mulige ordninger som kan føre til gjensidig aksept av metoder for å dokumentere samsvar med nasjonale regelverkskrav.
Det er fortsatt stor etterspørsel etter informasjon om den norske modellen for myndighetsstyring med sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Dette gjelder særlig land som befinner seg i en tidlig fase i petroleumsvirksomhet, men også land som har hatt petroleumsproduksjon i en tid og som nå ser behov for en mer effektiv styring med sikkerhets- og arbeidsmiljømessige forhold.
I 1994 startet Oljedirektoratet et samarbeidsprosjekt med Gosgortekhnadzor, som er det russiske myndighetsorgan som har ansvar for tilsynet med sikkerheten i de fleste sektorer av den russiske industrien. Den norske delen av prosjektet finansieres av Utenriksdepartementet. Prosjektet ble avsluttet i 1997.
Gjennom dette prosjektet har partene opparbeidet omfattende kunnskaper om hverandres filosofi, metodikk og organisering når det gjelder regulering av petroleumsvirksomheten. For Oljedirektoratet betyr dette økt innsikt i russiske myndigheters rammeverk for de planlagte petroleumsaktiviteter i våre nabofarvann på russisk kontinentalsokkel i nord. Gosgortekhnadzor på sin side, har fått anledning til å lære av andres erfaring og skape seg et bredt grunnlag for de videre beslutninger som skal fattes i utviklingen av framtidsrettet tilsynssystem for sikkerheten på kontinentalsokkelen.
Samarbeidet med russiske myndigheter vil bli videreført i et nytt utvidet samarbeidsprosjekt som startet høsten 1996, der Oljedirektoratet, Gosgortekhnadzor og flere andre russiske myndighetsorgan, samt det amerikanske Minerals Management Service (MMS), deltar.
Videre har Oljedirektoratet i årene 1995 til 1997 gitt faglig bistand til land i det sørlige Afrika samt til India og Vietnam, vedrørende utvikling av regelverk og tilsynsregime innenfor rammen av en samarbeidsavtale med NORAD.