1 Fremme OECDs retningslinjer og veilede næringslivet

Forstørr bilde

En av Kontaktpunktets viktigste oppgaver er å fremme OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Retningslinjene har som mål å fremme positive bidrag fra selskapene til økonomiske, miljømessige og sosiale fremskritt i hele verden.

Kontaktpunktet driver utstrakt informasjonsarbeid og veileder norske bedrifter i hvordan de kan oppfylle forventningene i OECDs retningslinjer gjennom veiledere, kurs og seminarer.

I løpet av 2023 har Kontaktpunktet hatt 12 egne arrange­menter og deltatt i 31 arrangementer i regi av andre, og har til sammen nådd ut til 4300 personer.

Norges første konferanse om OECDs retningslinjer

Klimaendringer, miljøutfordringer og en urolig verden – hvordan opptre ansvarlig? Det var hovedtemaet i konferansen om ansvarlig næringsliv 14. desember på Munchmuseet.

Konferansen var den første av sitt slag i Norge og handlet om OECDs retningslinjer og viktige oppdateringer. Den gikk særlig inn på utfordringer knyttet til klima, miljø og konflikter, og hvordan OECDs oppdaterte retnings­linjer kan vise vei i møte med dem. 170 personer møtte opp til faglig påfyll og en ny og viktig møteplass.

Anne Marit Bjørnflaten, statssekretær i Nærings- og fiskeri­departementet, og Allan Jørgensen, OECD Center for Responsible Business Conduct, holdt åpnings­innleggene om globale utfordringer og viktige oppdateringer i retnings­linjene. Begge ga honnør til Kontaktpunktet for arbeidet med å fremme retnings­linjene og håndtere klager.

Den første paneldebatten gikk så inn på hvordan næringslivet kan drive ansvarlig i en verden preget av kriser, konflikter og endrede rammevilkår. Andre paneldebatt handlet om klima og miljø – og hvordan en kan følge de oppdaterte retnings­linjene i praksis. Sist ut var spørsmålet: Hvordan sikre respekt for menneskerettigheter og anstendig arbeid i det grønne skiftet?

Konferansen ble organisert av Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv og Nærings- og fiskeridepartementet i samarbeid med NHO og LO.

Når bredere ut med kurs og seminarer

Kontaktpunktet har i 2023 hatt som mål å nå utover Oslo-regionen gjennom regionale kurs og webinarer.

Ut i landet

Kontaktpunktet hadde frokostmøter i Førde og Sogndal i samarbeid med Norec, Sunnfjord Utvikling, Sparebanken Sogn og Fjordane og Sogn Næring om åpenhetsloven og OECDs retningslinjer.

Det gode samarbeidet med Forbrukertilsynet fortsetter, og sammen holdt Forbrukertilsynet og Kontaktpunktet kurs i Tromsø og Stavanger. Kursene ga innføring i åpenhetsloven, OECDs retnings­linjer og aktsomhetsvurderinger, og var rettet særlig mot bedrifter som omfattes av loven.

Bedrifter fra de respektive regionene delte sine erfaringer fra arbeidet med åpenhetsloven, hvilket ga gode spørsmålsrunder og utveksling av erfaringer. Kursene inneholdt også dilemma­trening hvor deltakerne fikk konkrete caser til diskusjon.

Webinarer og andre arrangementer

Kontaktpunktet har bidratt i flere webinarer om aktsomhets­vurderinger etter åpenhetsloven, som forberedelse til rapporterings­­plikten med frist 30. juni 2023. Disse var arrangert av Forbrukertilsynet, Virke og Spekter og nådde til sammen ut til 950 deltakere. Kontaktpunktet har også holdt innlegg om OECDs retningslinjer i kurs arrangert av Future Proof/Raftostiftelsen og Juristenes Utdanningssenter samt på Revisorforeningens bærekraftsakademi.

Kontaktpunktet som ekspertorgan

Innspill – nye reguleringer

I 2023, ga Kontaktpunktet innspill til gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering i norsk rett og Europakommisjonens forslag til forordning om forbud mot produkter laget med bruk av tvangsarbeid. Sentralt i innspillene er behovet for samstemte krav til næringslivet, med OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv som et viktig og omforent utgangspunkt.

Næringsliv og menneskerettigheter

Menneskerettigheter står sentralt i Kontaktpunktets arbeid. Sammen med Norges institusjon for menneskerettigheter, utarbeidet Kontaktpunktet en oversikt med eksempler på hvordan nærings­livet kan ha negative konsekvenser for menneske­rettighetene. Kontaktpunktet holdt også innlegg om menneskerettigheter og anstendig arbeid i Nærings- og fiskeridepartementets kompetanseforum for selskaper med statlig eierskap.

Kontaktpunktet bidro i masterkurs i næringsliv og menneske­rettigheter ved Universitetet i Bergen og forelesning om OECDs retningslinjer ved Universitetet i Oslo, med diskusjoner basert på reelle enkeltsaker.

Arendalsuka – en viktig møteplass

Kontaktpunktet var tilstede under Arendalsuka, der åpenhetsloven og OECDs retningslinjer var viktige tema. Kontaktpunktet bidro i debatter og arrangerte en panelsamtale om oppdateringene i retningslinjene til fullsatt sal.

Næringslivsundersøkelsen: Styret mer involvert i ansvarlig næringsliv

Kontaktpunktets næringslivsundersøkelse fra 2023 viser positiv utvikling på flere områder siden forrige undersøkelse i 2019.

Undersøkelsen kartlegger kjennskapen til og arbeidet med OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv blant norske næringslivsledere. Den ble lansert på Litteraturhuset i juni 2023 hvor et panel med representanter fra NHO, Forbrukertilsynet, Virke og NG Group diskuterte resultatene.

De viktigste positive endringene siden forrige undersøkelse er økt engasjement i styrers arbeid med ansvarlig næringsliv og bære­kraft, høyere andel bedrifter som kartlegger risiko med hensyn til menneskerettigheter, miljø og klima, og økt kjennskap til ILOs kjernekonvensjoner. Undersøkelsen viser videre at det er tydelig sammenheng mellom størrelse på bedriften og kjennskap til og kunnskap om ansvarlig næringsliv.

Bente Øverli i Forbrukertilsynet understreket at mange bedrifter jobber godt med aktsomhetsvurderinger og sitter ofte med mye kunnskap «in-house». – Samtidig snakker jeg med mange toppledere og det virker dessverre som om dette med ansvarlig næringsliv og aktsomhets-vurderinger for noen ikke løftes godt nok, påpekte hun.

Runa Opdal Kerr i NG Group mente at det er helt vesentlig å ha en risiko­basert tilnærming og ha en systematikk. – Man kan ikke sjekke alt. Jeg ser en utvikling fra tidligere hvor vi var for opptatt av detaljer i stedet for systemiske utfordringer.

En viktig konklusjon er at det fortsatt er et stort behov for informasjon og veiledning om OECDs retningslinjer og ansvarlig næringsliv blant norske bedrifter, også etter at åpenhetsloven trådte i kraft.

Næringslivsundersøkelsen ble gjennomført av Sentio Research Norge.

56 % er omfattet av åpenhetsloven

52 % har kjennskap til åpenhetsloven

49 % av bedrifter omfattet av åpenhetsloven har kartlagt risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendig arbeid

67 % av dem som har kartlagt risiko har iverksatt tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser

BI – ett år med åpenhetsloven

Det var fullt hus og debatt med høy temperatur da BI og Kontaktpunktet inviterte til frokostseminar om åpenhetsloven i oktober 2023.

Erfaringer fra bedriftene

Tre bedrifter delte erfaringer med åpenhetsloven: Posten Bring, Skogstad Sport, og Wilh. Wilhelmsen Holding ASA. De understreket at loven har bidratt til kunnskap om menneskerettigheter i bedriftene.

I første omgang har selskapene arbeidet med å følge kravene, men de ser også at det er muligheter for effektivisering og forbedringer som ikke bare har med risikoreduksjon å gjøre. Oppdatering av og bevisstgjøring rundt interne retningslinjer og prosedyrer på tvers av ulike avdelinger har vært et positivt resultat.

Engasjement fra ledelsens side har vokst kraftig. Samtidig er det utfordringer knyttet til implementering av loven, som spørsmål om prioriteringer og hvor langt ansvaret går for gjenoppretting når brudd avdekkes.

Virker retten til informasjon?

Tord Dale, leder for bærekraft/politikk i Virke, Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag, og Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender bidro til å øke temperaturen i rommet i panel­diskusjonen, som ble fasilitert av Kontaktpunktet.

- Åpenhetsloven er et mulig scoop for journalisters tilgang til informasjon, fastslo Nyrud. Bakken Riise etterlyser fortsatt rett til informasjon rundt produksjonssted og mener dette må inn etter evaluering av loven, blant annet for å styrke etterprøvbarhet. Et hjertesukk fra Dale var at det ikke er så lett å få forståelse fra sivilsamfunn og journalister, som krever umiddelbare svar, om at aktsomhetsvurderinger er et langsiktig arbeid.

En positiv effekt av loven, ifølge debattantene, er at utfordringer knyttet til menneskerettigheter og miljø, og i ytterste konsekvens, bærekraft, diskuteres mer helhetlig i Norge, og at vi er mer bevisste vårt ansvar når det gjelder en grønn og rettferdig omstilling.