3 Kompetanse og kvalitetsutvikling gir gode barnehager
Barnehageloven og rammeplanen setter krav og rammer for barnehagetilbudet og kvaliteten i barnehagen. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som anerkjenner og ivaretar barndommens egenverdi, og har en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Det pedagogiske arbeidet skal planlegges og vurderes og være forankret i barnehageloven og rammeplanen. Fra og med januar 2021 stiller barnehageloven krav om at alle barnehager skal sikre at barna har et trygt og godt barnehagemiljø som fremmer helse, trivsel, lek og læring.35
God kvalitet i barnehagetilbudet krever systematisk arbeid der hele personalgruppen er involvert. Eier og styrer skal legge til rette for og sette av tid til at personalet jevnlig planlegger, gjennomfører, reflekterer over og vurderer det pedagogiske arbeidet. Dette skal ses opp mot rammeplanen og barnehagelovens krav og intensjoner, i tillegg til relevant teori og kunnskapsgrunnlag. Barnehagen skal også involvere barna og foreldrene i kvalitetsutviklingen. Barn har rett til medvirkning, og barns erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget for barnehagens arbeid med kvalitetsutvikling.
Styrer har det daglige ansvaret i barnehagen, og skal sørge for at personalet får brukt sin kompetanse. Styrer skal også sørge for at personalet utvikler en felles forståelse av barnehagens oppdrag, og at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Forskning tyder på at det er en sammenheng mellom lederens formelle utdanning og barnehagekvaliteten. Styrere med tilleggsutdanning, driver mer med utviklingsarbeid i barnehagen og legger mer vekt på personalutvikling.36
God kompetanse hos de ansatte er avgjørende for kvalitet i barnehagene.37 Pedagogisk arbeid krever ansatte med kompetanse om barn, barnehagedidaktikk og pedagogikk som jobber sammen i profesjonelle læringsfellesskap.38 Høy kvalitet i barnehagelærerutdanningen (BLU) er en forutsetning for at barnehagelærerne har denne kompetansen.
Både norske og internasjonale studier viser at personalets deltakelse i etter- og videreutdanning er positivt for at barnehagene skal jobbe systematisk og kontinuerlig med kvalitetsutvikling, og for barnas utvikling og læring.39 Omfanget av etter- og videreutdanning er likevel lavt i barnehagen sammenliknet med i skolen.
For samiske barn og for det samiske samfunnet er samiske barnehager avgjørende for å styrke og utvikle samisk språk og kultur. Samiske barnehager skal fremme læring og danning med utgangspunkt i samiske verdier og tradisjonskunnskap. En undersøkelse har vist at å fremme samiske barns språk og kultur på en måte som gjør at barnet opplever sammenheng mellom barnehagens pedagogikk og hjemmets oppdragelse, bidrar til å fremme samiske barns livsmestring.40 For å kunne ivareta det samiske innholdet i rammeplanen, både i samiske barnehager og andre barnehager med samiske barn, må barnehagen ha kunnskap og kompetanse om samiske språk og samisk kultur. Prosjektet Sámi mánát ođđa searvelanjain (SáMOS) beskriver hva kvalitet innebærer i de samiske barnehagene, sett i lys av samiske språk og samisk kultur. Målet er å prøve ut og videreutvikle kompetanse i samisk kultur og tradisjonell kunnskap og å arbeide etter sterke språkmodeller. Rapporten om sterke språkmodeller inneholder konkrete forslag og tydelige krav om hvordan språket kan styrkes i barnehager og på skolen.41
3.1 Utviklingstrekk og utfordringer
Behov for å styrke de ansattes kompetanse
Figur 3.1 og 3.2 viser at både andel barnehagelærere og antall ansatte i barnehagene har økt de siste årene. Trivselen blant ansatte er høy, og den er særlig høy i barnehager med god samarbeidskultur og tydelig pedagogisk ledelse.42
Figur 3.1 Utvikling i andel barnehagelærere, fagarbeidere og ansatte med annen bakgrunn i ordinære barnehager, 2016–2021
Kilde: Utdanningsdirektoratet
Det er fremdeles 30 prosent av de ansatte i private barnehager og 21 prosent av de ansatte i kommunale barnehager som ikke har formell og relevant barnefaglig eller barnehagefaglig kompetanse. En spørreundersøkelse til Barnehage-Norge i 2020 viser at en fjerdedel av barnehagene har én eller flere andre oppvekstrelaterte profesjoner blant de ansatte. Blant disse er de vanligste profesjonene barnevernspedagog og bachelor- eller mastergrad i spesialpedagogikk.43
Barnehagelærere er den profesjonen som utdannes spesielt for å kunne ivareta barnehagens oppgaver, sikre systematisk pedagogisk arbeid og ivareta barnehagens mandat som første del av utdanningsløpet. Barnehagelærerne har et stort ansvar for å veilede, lede og drive kollektive læringsprosesser i barnehagen.44 Selv om andelen barnehagelærere har økt, utgjør den i 2021 kun 44 prosent av grunnbemanningen.
Det er stadig flere barnehagelærere som har mastergrad, men undersøkelser viser at mange ikke går tilbake til arbeid i barnehagen etter fullført mastergradsstudium. Dette kan handle både om mangel på anerkjennelse, etterspørsel og bruk av kompetanse og manglende kompensasjon i form av økt lønn.45
Flere rapporter fra følgegruppen for barnehagelærerutdanning har pekt på vedvarende utfordringer i utdanningen, blant annet når det gjelder hvordan de tverrfaglige kunnskapsområdene har fungert, og hvilken plass og rolle pedagogikken skal ha.46 Rapporten fra ekspertgruppen om barnehagelærerrollen understøtter dette.47 Etter flere år med god søkning til barnehagelærerutdanningen var det i 2022 en nedgang.
På nasjonalt nivå er andelen barne- og ungdomsarbeidere på 22,3 prosent, 16,8 prosent i private barnehager mot 27,7 prosent i kommunale barnehager.48 Det er også forskjeller mellom kommuner og mellom eiere. Sammenlignet med assistenter uten fagbrev har barne- og ungdomsarbeiderne en kompetanse som blant annet kommer til uttrykk i økt faglig trygghet og bevissthet om valg av aktiviteter for barna.49 De er også i større grad fortrolige med et fagspråk som bidrar til å styrke og utvikle fagmiljøet i barnehagene. Det varierer i hvilken grad barnehagen tar i bruk kompetansen deres. Mange av dem som tar fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget, har hatt lang yrkeserfaring i barnehage. Gjennom fagprøven får de formalisert kompetansen. Barnehagene har stort potensial til å tilby flere læreplasser, slik at flere ungdommer kan ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider i videregående opplæring.
Boks 3.1 Lærlinger
I 2021 var det 1 609 lærlinger i barnehagene. Det er vist gjennom forskning at å ha lærlinger i barnehagen kan være positivt for barne- og ungdomsarbeiderne som er ansatt i barnehagen. Rollen de har i å veilede lærlingene, er med på å styrke den enkeltes faglighet og hvordan andre vurderer og respekterer barne- og ungdomsarbeiderfaget.50 Hvert år er det flere hundre elever som ikke får den læreplassen de ønsker seg i barne- og ungdomsarbeiderfaget.
I samiske barnehager og andre barnehager med samiske barn er mangelen på samiskspråklige ansatte den største utfordringen for å styrke og utvikle samiske språk og samisk identitet i barnehagen. Rekrutteringsgrunnlaget til samisk barnehagelærerutdanning er dårlig. Antallet som fullfører videregående opplæring med samisk språk og kulturkompetanse, er for lite til å møte samfunnets behov. En rapport fra 2021 viser at barnehager mangler pedagoger med samisk språk- og kulturkompetanse for å gi et godt samisktilbud i tråd med lov og rammeplan.51
Flere rapporter viser at barnehagestyrere bruker mye tid på administrative oppgaver, og at de har for lite tid til pedagogisk ledelse.52 Ifølge en internasjonal undersøkelse har tre av fire styrere i Norge utdanning på bachelornivå, og én av fire har utdanning på mastergradsnivå eller høyere.53
Boks 3.2 Menn i barnehager
Andelen menn blant barnehageansatte har ligget stabilt på rundt ti prosent de siste syv årene.54 Det er høyest andel menn blant pedagogiske ledere og annen grunnbemanning og lavest andel blant styrere. I 2021 var prosentandelen menn ved opptak til barnehagelærerutdanningen 19 prosent, og prosentandelen uteksaminerte var 16,7 prosent. 55
Innholdet i barnehagen har betydning for å gi alle barn like muligheter, og for at de ikke skal møtes med tradisjonelle kjønnsforventninger. Barnehagen skal bidra til at barna møter og skaper et likestilt samfunn, og skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling og ikke-diskriminering. Barna skal møte et mangfold av rollemodeller blant de ansatte. Regjeringen mener derfor det er viktig å jobbe for å rekruttere og beholde menn både i barnehagelærerutdanningene og blant ansatte. Høgskolen på Vestlandet leder et nasjonalt prosjekt som skal få flere til å velge barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningen 1.–7. trinn. Prosjektet har blant annet mål om å få flere menn til lærerutdanningene.
Figur 3.2 Utviklingen i andel barnehager som oppfylte dagens bemanningsnorm (venstre akse) og antall barn per ansatt (høyre akse), 2014–2021
Kilde: Utdanningsdirektoratet
Dagens bemanningsnorm ble innført i august 2018, jf. boks 1.1.Til tross for at statistikken viser at bemanningen i barnehagene er blitt bedre, har departementet fått innspill fra barnehager og andre aktører om at mange ansatte og foreldre opplever at det er for få ansatte på jobb i barnehagene, særlig i deler av barnehagedagen. Innspillene knytter dette blant annet til lange åpningstider, store barnegrupper, sykefravær, mangel på vikarer og at de ansatte må gjøre oppgaver som ikke er knyttet til pedagogisk arbeid. En spørreundersøkelse til barnehagesektoren i 2019 viser at det varierer hvor mange timer per dag barnehagene har full bemanning.56
Boks 3.3 Digital praksis i barnehagen
Barnehagene har i økende grad tatt i bruk digitale verktøy både for pedagogiske og administrative formål. Rammeplanen sier at digital praksis i barnehagen skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring, men digitale verktøy skal brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. Barnehagen skal også utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.
Barnehagestyrere rapporterer om behovet for økt kompetanse i pedagogisk bruk av digitale verktøy i kreative og skapende aktiviteter sammen med barna. De melder om en økende bruk av digitale verktøy i kommunikasjon med foreldre og til dokumentasjon.57 Det er behov for mer kunnskap om digital praksis i barnehagen.
Kilde: Rammeplanen
Mulighet for mer systematisk pedagogisk arbeid
Flere rapporter viser at barnehagene i for liten grad planlegger det pedagogiske arbeidet på grunnlag av observasjon, dokumentasjon og systematisk vurdering av egen praksis. Dette kan skyldes for lite tid, mangel på didaktisk kompetanse eller for svake profesjonelle læringsfellesskap.58
Første delrapport fra evalueringen av implementeringen av rammeplanen viser at det varierer hvordan rammeplanen er tatt i bruk i ulike barnehager og i hvilken grad den brukes aktivt av hele personalet i det daglige arbeidet. Mens noen barnehager bruker rammeplanen aktivt i planleggingsprosesser, bruker andre barnehager den mer som legitimering av virksomheten. Flere barnehager har utfordringer i arbeidet med områder som er viktige for barns lek, trivsel, læring og utvikling.59 Forskning viser at mange barnehager i for liten grad stimulerer barnas språk og samspill, eller gir god nok støtte til barnas vennskap.60
Evalueringen av implementeringen av rammeplanen viser også at barnehagene i varierende grad følger opp rammeplanens føring om at alle barn skal bli kjent med at samene er Norges urfolk og få kjennskap til samisk kultur. Evalueringen viser videre at samiske barnehager opplever større utfordringer i arbeidet med samisk språk enn med samisk kultur.61
Behov for å styrke arbeidet med trygt og godt barnehagemiljø
Kunnskapsgrunnlaget viser at det varierer i hvilken grad barnehagene lykkes med å gi alle barn et godt og inkluderende tilbud. Ikke alle barn blir inkludert i leken og fellesskapet, og ikke alle barnehager jobber systematisk for å inkludere alle barn.62
Forskningsprosjektet GoBaN (Gode barnehager for barn i Norge) fant at den samlede kvalitetsskåren i barnegruppenes omsorgs-, leke- og læringsmiljø var på et for lavt nivå. Litt over halvparten av de ansatte har et positivt samspill med barna gjennom dagen. Mange av barnehagene er for dårlige til å støtte relasjonene mellom barn på samme alder.63
Formålet med barnehagelovens kapittel VIII om psykososialt barnehagemiljø var å forsterke det forebyggende arbeidet i barnehagene ved å lovfeste at barnehagene skal arbeide systematisk for å skape et trygt og godt miljø der barna trives. Aktivitetsplikten skal sikre at barnehagen følger med på hvordan barna har det i barnehagen, og at barnehagen setter inn egnede tiltak når et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Reglene skal bidra til at alle barn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel. En undersøkelse viser at i ni av ti barnehager har styrer og/eller pedagogisk leder vært involvert i arbeidet med å oppfylle plikten til å gi barna et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø.64
Boks 3.4 Tiltak for et bedre barnehagemiljø
Utdanningsdirektoratet har utviklet flere tiltak for å støtte arbeidet med å utvikle et trygt og godt barnehagemiljø.
- Digitale kompetansepakker om trygt og godt barnehagemiljø som skal bidra til å bygge opp under kollektiv kompetanseutvikling i barnehagen.
- Læringsmiljøprosjektet er et kompensatorisk tiltak som barnehager, skoler og eiere med vedvarende utfordringer i barnehage- og skolemiljøet, kan velge å delta i. Tiltaket skal støtte de som trenger det mest, og de som deltar, får direkte støtte og veiledning fra Læringsmiljøsenteret.
Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling (regional ordning og kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis) gir i tillegg støtte til å jobbe med kompetanseutviklingstiltak de selv vurderer de har behov for. Kompetanseutviklingstiltakene skal være utviklet i partnerskap med universitet eller høyskole. Mange barnehageeiere velger å jobbe med tiltak som relaterer seg til temaet barnehagemiljø.
Boks 3.5 Fysisk miljø i barnehagen
Kontakt med natur stimulerer lek og barns utvikling, og bidrar til å øke barns forståelse og interesse for naturen. Barnehagens fysiske miljø skal være trygt og utfordrende og gi barna allsidige bevegelseserfaringer. Rammeplanen for barnehagen sier at barn i barnehagen skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og at barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen. Barnehager bør ha uteområder med kvaliteter og en utforming og størrelse som legger til rette for spontan lek og variert fysisk aktivitet. Rapporten Uteområder i barnehager og skoler – Hvordan sikre kvalitet i utformingen peker på at variert terreng og innslag av natur, slik som trær og busker, både gir fysiske og psykiske helsefordeler.65
Krav til det fysiske miljøet i barnehager er hovedsakelig regulert i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.66 Lekeplassutstyr er regulert i Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr.67 Kommuner og barnehageeiere forholder seg til dette når de utformer og vurderer barnehagens plassering, egnethet og fysiske miljø.
3.2 Prioriteringer frem mot 2030
Alle som jobber i barnehage, skal ha god og relevant kompetanse
Det viktigste regjeringen skal gjøre for å heve kvaliteten i barnehagene, er å prioritere at barnehagene har nok ansatte med god og relevant kompetanse.
I Hurdalsplattformen har regjeringen varslet at den vil styrke pedagognormen ved å stille krav om at minst 50 prosent av de ansatte er barnehagelærere, og øke andelen barne- og ungdomsarbeidere med mål om 25 prosent. Høsten 2022 la regjeringen frem en revidert kompetansestrategi, Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2023–2025.68 Denne strategien har mål om at minst 50 prosent av de ansatte skal være barnehagelærere og minst 25 prosent av de ansatte skal være barne- og ungdomsarbeidere.
Frem mot 2030 er regjeringens mål å heve kompetansen i barnehagen ytterligere. Regjeringen vil jobbe for at barnehagelærerne utgjør minst 60 prosent av de ansatte, og at flere av barnehagelærerne i barnehagen skal ha mastergrad. Mastergrad er viktig for å styrke faglig og analytisk-metodisk kompetanse som kreves for å vurdere og videreutvikle barnehagens praksis. Barne- og ungdomsarbeiderne har en viktig rolle når det gjelder å bidra til å tilrettelegge og gjennomføre det pedagogiske tilbudet for barna. Regjeringen har mål om at alle barnehager skal ha minst 25 prosent fagarbeidere.
Som beskrevet i kapittel 2, kan noen områder med integrerings-, språk- og levekårsutfordringer ha større behov for flere barnehagelærere og ansatte. Regjeringen vil derfor legge til rette for at kompetansen og bemanningen kan økes der behovene er størst.
Det er viktig at barnehagelærerutdanningen (BLU) får høyere kvalitet, er bedre forankret i forskning og er nærmere knyttet til praksisfeltet. For å møte utfordringene i BLU er det gjort endringer i rammeplanen for barnehagelærerlærerutdanningen. Endringene trådte i kraft 1. januar 2023.69 I statsbudsjettet for 2023 er økt kvalitet i barnehagelærerutdanningen prioritert. Økte ressurser til BLU vil gjøre lærerutdannere ved universiteter og høyskoler og i praksisbarnehager i bedre stand til å utvikle BLU. En tydelig styrking av BLU vil også kunne bidra til økt rekruttering.
Videre har regjeringen som mål at alle ansatte i barnehagen får mulighet til relevant etter- og videreutdanning, og at alle barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebasert kompetanseutvikling. I statsbudsjettet for 2023 har bevilgningene til kompetanseutvikling for ansatte i barnehagene og til kompetansetiltak for ansatte i samiske barnehagetilbud økt betydelig.
Utvalget som har vurdert etter- og videreutdanning for lærere og andre ansatte i barnehage og skole, har nylig levert rapporten NOU 2022: 13 Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole70, og regjeringen vil følge opp denne rapporten.
Gjennom Hurdalsplattformen har regjeringen tydelige ambisjoner når det gjelder digitalisering. Regjeringen vil vinteren 2023 legge frem en strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage, skole og fagopplæring. Regjeringen vil blant annet styrke forskningen om digitalisering.
Tilgang på personale som kan samisk og har kunnskap om samisk kultur, er viktig for livskraften til samiske språk og samisk kultur i årene som kommer. Regjeringen har derfor bestemt at den neste stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv skal handle om rekruttering og kompetanse blant annet i barnehager. I statsbudsjettet for 2023 er Sametinget tildelt 6,6 mill. kroner for å styrke kompetansen til de ansatte i samiske barnehagetilbud.
Alle barnehager skal ha god ledelse
Regjeringen ønsker å bidra til en sterkere ledelse i barnehagen og et sterkere profesjonsfellesskap. Vi har som mål at styrere skal ha lederkompetanse. Videre vil regjeringen jobbe for at flere barnehagelærere i barnehagen har mastergrad. Lederkompetanse og kompetanse på mastergradsnivå vil bidra til å styrke den analytiske kompetansen som er viktig for å lede, vurdere og videreutvikle barnehagens kvalitet og praksis. Det er også viktig for å utvikle likeverdige partnerskap mellom barnehage og høyere utdanning.
Barnehagene skal ha nok ansatte til å sikre barna et godt pedagogisk tilbud
Barnehagene skal ha nok ansatte som får bruke tid og faglighet til å sikre barna et godt pedagogisk innhold. Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at bemanningen er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Det innebærer at eier må sørge for at det er nok ansatte på jobb til at tilbudet til barna er i tråd med rammeplanen. Dette kravet i barnehageloven gjelder uavhengig av bemanningsnormen og skal være oppfylt i hele åpningstiden, også ved sykdom og annet fravær. Bemanningen må vurderes ut fra barnegruppens størrelse og barnas behov. Barnehageeier må også vurdere hvor lange åpningstider barnehagene skal ha, sett i forhold til antall ansatte.
Regjeringen vil forbedre bemanningsnormen, blant annet ved å stille krav til vikarbruk, krav til stedlig leder, og gjennomgå oppgaver som tar ansatte bort fra barna. Regjeringen har allerede gjennomgått finansieringen av normen. I statsbudsjettet for 2022 er 100 millioner kroner av veksten i inntekter for kommunene i 2022 begrunnet med å legge til rette for flere pedagoger i barnehagene. Hurdalsplattformen sier at det er et mål å styrke pedagogandelen, og denne satsingen vil støtte opp om dette. Ved fastsettelsen av veksten av frie inntekter for 2022 har regjeringen tatt hensyn til kommunenes kostnader til økt grunnbemanning og flere pedagoger i barnehagene de siste årene.
Kunnskapsdepartementet vil, i samarbeid med sektoren, bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag om bemanningssituasjonen i sektoren i dag. Utdanningsdirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2022 i oppdrag å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag om hva som kan være gode måter å organisere barnehagedagen og barnehagepersonalet på,både basert på forskning og erfaringer. Basert på dette kunnskapsgrunnlaget skal det gjennomføres konkrete utprøvinger. Vi vil vurdere ytterligere utprøvinger i samarbeid med partene i sektoren.
Barnehager, barnehageeiere og kommuner har ulike behov, og det finnes mange ulike løsninger for hvordan bemanningen kan styrkes og barnehagedagen organiseres for å imøtekomme disse behovene. Regjeringen vil gi kommunene flere virkemidler for å kunne styre barnehagesektoren i egen kommune, inkludert bemanning, se kapittel 4.
Boks 3.6 Kommuneeksempler – forsøk med styrket kompetanse og bemanning i barnehagene
Oslo kommune
Oslo kommune gjennomfører et toårig forsøk med økt grunnbemanning i kommunale barnehager i levekårsutsatte områder. Målet med forsøket er å utjevne sosiale forskjeller gjennom å styrke barnehager som trenger det mest. Barnehagene som deltar, har høy andel barn fra lavinntektsfamilier. Barnehagene skiller seg også ut ved å ha høy andel minoritetsspråklige barn og høy andel barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller vedtak om tilrettelegging som følge av nedsatt funksjonsevne. Gjennom forsøket får barnehagene mulighet til å styrke det allmennpedagogiske tilbudet, og gi tettere oppfølgingen til barn som har behov for særlig støtte. De som ansettes, skal ha minimum utdanning som barne- og ungdomsarbeider, eller annen relevant fagarbeiderutdanning. Flere har ansatt barnehagelærere, men det har også blitt flere med andre fagbakgrunner, som barnevernspedagog, sosionom, spesialpedagog og mastergrad i pedagogikk. Det er til sammen 38 stillinger i 21 barnehager, men noen av stillingsressursene er brukt til å redusere barnegrupper istedenfor å ansette flere. Forsøket følgeevalueres av Fafo, og sluttrapport foreligger våren 2024.
Bergen Kommune
Bergen bystyre har vedtatt en forsøksordning med økt bemanning i private og kommunale barnehager. Målet for forsøksordningen er å gi bedre tilrettelegging og tettere oppfølging av barn som trenger ekstra hjelp og støtte i barnehagen. Videre er det et mål å redusere sykefraværet og øke stabiliteten i personalet.
Forsøket ble lyst ut som en søkbar ordning for private og kommunale barnehager i fem av byens utsatte levekårssoner. Seks barnehager er tildelt lønnstilskudd til to ekstra barnehagelærere, ut over lovfestet pedagognorm. Til sammen 12 stillinger inngår i forsøksordningen som gjelder for perioden 1. september 2022 til 31. mai 2023. Barnehagene i ordningen skal levere en prosjektrapport innen 15. august 2023. Barnehagene i ordningen skal levere en prosjektrapport innen 15. august 2023.
Tønsberg kommune
Kommunestyret i Tønsberg har vedtatt å gjennomføre et prosjekt om økt grunnbemanning og kvalitet i barnehagene. Prosjektet startet opp august 2021 og avsluttes i 2023. Tre kommunale barnehager har fått økt grunnbemanning i form av én ekstra barnehagelærer eller én fagarbeider på to avdelinger basert på kommunens levekårsundersøkelse. Universitetet i Sørøst-Norge (USN) forsker på satsingen. USN skal utvikle kunnskap om hvordan styrere, pedagogiske ledere og øvrige barnehageansatte erfarer at den økte bemanningen påvirker kvaliteten i det pedagogiske arbeidet i barnehagene.
Boks 3.7 Forskning om og for barnehager
I 2018 ble det etablert to nasjonale sentre for barnehageforskning, initiert av Kunnskapsdepartementet og finansiert av Forskningsrådet:
- BARNkunne ved Høgskolen på Vestland har som mål å bidra til ny kunnskap og ny praksis, spesielt innenfor utdanning for sosial og kulturell rettferdighet og bærekraftige framtider
- FILIORUM ved Universitetet i Stavanger arbeider for høy kvalitet i den mangfoldige barnehagen ved å skape gode vilkår for tilhørighet, kommunikasjon og lek for alle barn
Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger har som formål å sammenstille og formidle nasjonal og internasjonal forskning på utdanningsområdet og bidra til økt kompetanse på sammenstilling og oppsummering av forskningsresultater i samarbeid med norske forskere og internasjonale aktører på feltet.
Kunnskapssenteret og Filiorum har i oppdrag å gjennomføre forskningskartlegging av skandinavisk barnehageforskning og å oppdatere databasen Nordic Base of Early Childhood Education and Care (NB-ECEC). NB-ECEC samler kvalitetsvurdert skandinavisk forskning om barn i alderen 0–6 år i barnehage. Databasen retter seg særlig mot studenter innenfor pedagogiske fag, yrkesutøvere og undervisere ved pedagogiske utdanninger.
Vetuva er et magasin for alle som jobber i barnehagen. Magasinet utgis av Utdanningsdirektoratet og baserer seg på resultatene fra skandinavisk forskning om barnehager fra NB-ECEC.
Alle barnehager skal jobbe systematisk med kvalitetsutvikling
Regjeringen vil legge til rette for at eiere, styrere og barnehagepersonalet får god støtte i arbeidet med kvalitetsutvikling. Utdanningsdirektoratet lager støtte- og veiledningsmateriell og kompetansepakker for å støtte barnehagene i forståelse og implementering av rammeplanen. Utdanningsdirektoratet har også ansvaret for kvalitetssystemet Kvalitet i barnehagen (KiB), som inneholder en rekke ressurser og verktøy til hjelp i arbeidet med refleksjon og kvalitetsutvikling.
Siden kvalitetssystemet ble utviklet, har det skjedd flere endringer i barnehagesektoren. Det er blant annet kommet ny rammeplan, barnehageloven er endret på flere områder og regional ordning for kompetanseutvikling er videreutviklet. Disse endringene stiller høye krav til barnehagenes og eiernes analyse- og vurderingskompetanse.
Regjeringen vil sette i gang en helhetlig gjennomgang av KiB i samarbeid med partene. Gjennomgangen skal se på hva slags støtte barnehagene, barnehageeiere og kommunen som barnehagemyndighet trenger i arbeidet med kvalitetsutvikling. Gjennomgangen skal også se på hvilket kunnskapsgrunnlag lokale og nasjonale myndigheter har behov for når de skal vurdere og utvikle kvaliteten i barnehagene, og hvordan vi skal utvikle og innhente dette. Den må også vurdere hvordan virkemidlene kan fungere for både private og kommunale barnehager. Verktøy og støtteressurser skal fortsatt være frivillig å bruke, og skal ikke innebære unødvendig dokumentasjon. Virkemidlene må også møte behovene i barnehagetilbudet til samiske barn, jf. omtalen av SáMOS.
Rammeplanen skal sikre alle barn et likeverdig og godt barnehagetilbud. I august 2017 fikk barnehagen en ny rammeplan, som blir evaluert i perioden 2018–2023. Kunnskapsdepartementet vil følge med på evalueringen og vurdere fremtidige tiltak i lys av funnene.
Regjeringen vil vurdere å innføre en forsøkshjemmel i barnehageloven for tidsavgrensede forsøk med unntak fra barnehageloven eller forskrifter til loven, jf. Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO og Innst. 188 S (2019–2020). Utredningen av en slik forsøkshjemmel vil ses i sammenheng med forsøksloven og andre forsøkshjemler.
Alle barn skal ha et trygt og godt barnehagemiljø
Arbeidet med trygt og godt barnehagemiljø er et prioritert område for regjeringen. Alle barnehager skal jobbe systematisk med å sikre og utvikle barnehagemiljøet i tråd med det nye regelverket for psykososialt barnehagemiljø. Regjeringen vil evaluere hvordan det nye regelverket fungerer og vurdere eventuell oppfølging.
Et trygt og godt barnehagemiljø forutsetter først og fremst at barnehagepersonalet har kompetanse til å arbeide med dette. Derfor er det blitt satset mye på kompetanseutviklingstiltak som skal støtte barnehagenes arbeid med å utvikle et trygt og godt barnehagemiljø (se boks 3.4). Kompetanseheving på dette området vil være prioritert fremover.
Barns stemme om hvordan de opplever barnehagen er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget om kvaliteten i barnehagene. Det har tidligere vært gjennomført forskning om barns opplevelse av hvordan de trives i barnehagen, men den er noen år gammel. Vi vil derfor styrke kunnskapsgrunnlaget om hvordan barna trives og opplever barnehagen sin.
Regjeringens mål og tiltak
Alle som jobber i barnehagen, skal ha god og relevant kompetanse, og regjeringen vil derfor:
- Jobbe for at barnehagelærere utgjør minst 60 prosent av grunnbemanningen
- Jobbe for at flere barnehagelærere i barnehagen har mastergrad
- Jobbe for at alle barnehager skal ha minst 25 prosent fagarbeidere
- Jobbe for at eier har en plan for hvordan formell relevant kompetanse kan opparbeides for ansatte som mangler slik kompetanse
- Jobbe for at alle ansatte i barnehagen får mulighet til etterutdanning og/eller videreutdanning
- Jobbe for at alle barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebasert kompetanseutvikling
- Bidra til å sikre at mangfoldsperspektivet er godt ivaretatt, herunder flerkulturell kompetanse blant de ansatte i barnehagene
- Følge opp NOU 2022: 13 Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole
- Legge frem en strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage, skole og fagopplæring
- Legge frem stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv som blant annet skal handle om rekruttering og kompetanse i barnehager
Barnehagene skal ha nok ansatte slik at de får bruke tid og faglighet til å sikre barna et godt pedagogisk tilbud, og regjeringen vil derfor:
- Skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag om bemanningssituasjonen i barnehagene og ulike måter å organisere barnehagedagen og personalgruppen på
Alle barnehager skal ha god ledelse, og regjeringen vil derfor:
- Jobbe for at styrere har lederkompetanse
- Klargjøre regelverket for stedlig leder
Alle barnehager skal jobbe systematisk med kvalitetsutvikling, og regjeringen vil derfor:
- Gjennomføre en helhetlig gjennomgang av hva slags støtte barnehagesektoren har behov for i arbeidet med kvalitetsutvikling
- Vurdere å innføre en hjemmel for tidsavgrensede forsøk med unntak fra barnehageloven eller forskrifter til loven
- Følge opp evalueringen av implementeringen av rammeplanen
- Styrke forskningen om og for barnehagen
Alle barn skal et trygt og godt barnehagemiljø og regjeringen vil derfor:
- Styrke kunnskapsgrunnlaget om barns trivsel i barnehagen og barnehagenes arbeid med å følge opp bestemmelsen om et trygt og godt barnehagemiljø