Bibliografi

Allee-Herndon, K., & Roberts, S. (2019). Poverty, Self-Regulation and Executive Function, and Learning in K-2 Classrooms: A Systematic Literature Review of Current Empirical Research. Journal of Research in Childhood Education, 33.

Andresen, M., & Havnes, T. (2019). Child care, parental labor supply and tax revenue. Labour Economics. doi:https://doi.org/10.1016/j.labeco.2019.101762

Bjerkestrand, M. m. (2017). Barnehagelærerutdanninga, Styrker, svakheiter og gjenstridige utfordringar, sluttrapport frå Følgjegruppa for barnehagelærarutdanning til Kunnskapsdepartementet. Følgegruppe for barnehagelærerutdanning.

Bjerklund, M., & Åmot, I. (2020). Livsmestring i den samiske barnehagen. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. doi:https://doi.org/10.23865/ntpk.v6.1931

Bjørnestad, E., & Os, E. (2018). Assessing Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European Early Childhood Education Research Journal.

Bjørnestad, E., Broekhuizen, M., Os, E., & Baustad, A. (2019). Interaction quality in Norwegian ECEC for toddlers measured with Caregiver Interaction Profile Scales (CIP). Scandinavian Journal of Educational Research.

Bratterud, Å., Sandseter, E., & Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen Barn, foreldre og ansattes perspektiver. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Brunsek, A., Perlman, M., McMullen, E., Falenchuk, O., Fletcher, B., Nocita, G., . . . Shah, P. (2020). A meta-analysis and systematic review of the associations between professional development of early childhood educators and children’s outcomes. Early Childhood Research Quarterly. doi:https://doi.org/10.1016/j.ecresq.2020.03.003.

Bråten, M., & Tønder, A. (2017). Gjør fagbrevet en forskjell? Barne- og ungdomsarbeiderens stilling i barnehage og skole. FAFO.

Bustamante, A. S. (2022). Adult outcomes of sustained high-quality early child care and education: Do they vary by family income? Child Development.

Børhaug, K. m.fl. (2018). Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen.

Dearing, E., Zachrisson, H., Mykletun, A., & Toppelberg, C. (2018). Estimating the Consequences of Norway’s National Scale-Up of Early Childhood Education and Care (Beginning in Infancy) for Early Language Skills. AERA Open.

Dietrichson, J., Bøg, M., Filges, T., & Jørgensen, A. (2017). Academic Interventions for Elementary and Middle School Students With Low Socioeconomic Status - A Systematic Review and Meta-Analysis. Review of Educational Research Vol 87- Issue 2.

Drange, N. (2021). Gratis kjernetid i barnehage i barnehage i Oslo. Statistisk sentralbyrå.

Drange, N., & Havnes, T. (2019). Early Childcare and Cognitive Development: Evidence from an Assignment Lottery. Journal of Labor Economics.

Drange, N., & Telle, K. (2020). Segregation in a Universal Child Care System: Descriptive Findings from Norway. European Sociological Review.

Epland, J., & Normann, T. (2019). Flere barn med vedvarende lave husholdningsinntekter. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/flere-barn-med-vedvarende-lave-husholdningsinntekter

Fagerholt, R., Myhr, A., Naper, L., & Løe, I. (2020). Spørsmål til Barnehage-Norge 2019. Analyse og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til barnehagesektoren. Trøndelag Forskning og Utvikling.

Farah, M. S. (2021). Randomized Manipulation of Early Cognitive Experience Impacts Adult Brain Structure. Journal of Cognitive Neuroscience.

Finansdepartementet. (2022). Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023.

Forum, W. E. (2021). Global Gender Gap report 2021. Geneva, Switzerland: World Economic Forum. Hentet fra https://www3.weforum.org/docs/WEF_GGGR_2021.pdf

Fryer, R. (2017). he Production of Human Capital in Developed Countries: Evidence from 196 Randomized Field Experiments. I Handbook of economic field experiments Vol. 2 (ss. 95-322). North-Holland.

Gjerustad, C. B., Bergene, A.C. & Lynnebakke, B. (2021). Faglig utvikling, samarbeid, mestring og ledelse i norske barnehager. Andre dybderapport med norske resultater fra den internasjonale barnehageundersøkelsen TALIS Starting Strong. NIFU.

Gjerustad, C., & Bergene, A. (2020). TALIS Starting Strong Survey: Andre norske kortrapport. NIFU.

Gjerustad, C., Opheim, V., Næss-Hjetland, H., Rogde, K., Bergene, A., & Gulbrandsen, L. (2020). Trivsel, læring og utvikling i barnehagen. Resultater fra TALIS Starting Strong Survey, Foreldreundersøkelsen i barnehage (FUBA) og BASIL. NIFU.

Haugset, A. S., Gotvassli, K.-Å., Ljunggren, B., & Stene, M. (2014). Åpne barnehagen i Norge. Organisering, bruk og betydning. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS .

Haugset, A., Ljunggren, E., Mordal, S., Nissen, K., Fagerholt, R., Gotvassli, K., Stene, M. (2019). Evaluering av arbeidet med kvalitet i barnehagesektoren. Trøndelag Forskning og Utvikling.

Haugset, A., Sivertsen, H., & Naper, L. (2022). Følgeevaluering av Kompetanse for fremtidens barnehage. SINTEF.

Heckman, J. & Karapakula, G. (2019). Intergenerational and Intragenerational Externalities of the Perry Preschool Project. NBER Working Papers 25889, National Bureau of Economic Research, Inc.

Helland, S., Wilhelmsen, T., Wilhelmsen, N., Brandlistuen, R., Schjølberg, S., & Wang, M. (2019). Skoleferdigheter og psykisk helse hos 8-åringer Betydningen av pedagogisk praksis i barnehagen og læringsmiljø i skolen. Folkehelseinstituttet.

Helsedirektoratet. (2014). Miljø og helse i barnehagen Veileder til lov og forskrift. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/miljo-og-helse-i-barnehagen

Helsedirektoratet. (2021). Mat og måltider i barnehagen. Nasjonal faglig retningslinje.

Homme, A., Danielsen, H., & Ludvigsen, K. (2020). Implementering av rammeplan for barnehager. Underveisrapport. NORCE Samfunn.

Justis- og beredskapsdepartementet. (2014). Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19-703

Kasin, O. G. (2022). Barnehagelærere med masterutdanning: Omfang, rekruttering og tilrettelegging i barnehagen. Oslo: Oslo Metropolitan University. Hentet fra https://hdl.handle.net/11250/3028033

Kulic, N. (2019). Social background and children’s cognitive skills: The role of early childhood education and care in a cross-national perspective. Annual Review of Sociology.

Kunnskapsdepartementet. (2006). St.meld. nr. 16 (2006–2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring.

Kunnskapsdepartementet. (2011). Forskrift 29. oktober 2010 nr. 1379 om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager.

Kunnskapsdepartementet. (2015). Forskrift 9. oktober 2015 nr. 1166 om tildeling av tilskudd til private barnehager (finansieringsforskriften).

Kunnskapsdepartementet. (2017). Forskrift 24. april 2017 nr. 487 om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Kunnskapsdepartementet. (2022). Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2023–2025.

Kunnskapsdepartementet. (2023). Forskrift 1. januar 2023 nr. 475 om endring i forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og i forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning

Lund, I., Godtfredsen, M., Helgeland, A., Nome, D., Kovac, B., & Cameron, D. (2015). Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen. Foreldreutvalget for barnehager.

Lunder, T., & Måøy, J. (2022). Lønnsomhet og gevinstrealisering i private barnehager 2020. Telemarksforskning.

Lunder, T., Bjøru, E., & Eika, B. (2022). Kostnader i barnehagene 2020. Telemarksforskning.

Manning, M., Garvis, S., Fleming, C., & Wong, G. (2017). The Relationship between Teacher Qualification and the Quality of the Early Childhood Care and Learning Environment. Campbell Systematic Reviews.

Melhuish, E., Ereky-Stevens, K., & Petrogiannis, K. (2015). A review of research on the effects of early childhood Education and Care (ECEC) upon child development. CARE project. CARE project.

Moafi, H. (2016). Barnetilsynsundersøkelsen 2016 En kartlegging av barnehager og andre tilsynsordninger for barn i Norge. SSB.

Moafi, H., Bjørkli, E., & Tuhus, P. (2022). Utvikling i barnehagesektoren etter barnehageforliket. SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/artikler/utvikling-i-barnehagesektoren-etter-barnehageforliket

Mohamed, H. (2022). Foreldrebetaling i barnehager, januar 2022. SSB.

Myrvold, T. M., Bjørnestad, E., Dalland, C. P., Hernø, L., Hølland, S., & Os, E. &. (2022). Koronapandemiens konsekvenser for overgang mellom barnehage og skole. Oslo: By- og regionsforskningsinstituttet NIBR, OsloMet - storbyuniversitetet. Hentet fra https://hdl.handle.net/11250/3014063

Naper, L. R., Myhr, A., & Haugset, A. S. (2021). Spørsmål til Barnehage-Norge 2020. SINTEF.

Naper, L.R., Myhr, A., Haugset, A.S. (2022). Spørsmål til Barnehage-Norge 2021. SINTEF.

Nordahl, T. (2017). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget.

Nordisk ministerråd. (2022). Barnets første 1000 dager i Norden. København – Danmark: Nordisk ministerråd 2022.

NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten — Velferdstjenesteutvalgets delutredning I og II om offentlig finansierte velferdstjenester.

NOU 2022: 13 Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole.

OECD. (2021). “How do early childhood education systems differ around the world?”, in Education at a Glance 2021: OECD Indicators. Paris: OECD Publishing. doi:https://doi.org/10.1787/cff1a120-en

OECD. (2017). Starting Strong 2017, Key OECD Indicators on Early Childhood Education and Care. Paris: OECD Publishing.

OECD. (2019). Providing Quality Early Childhood Education and Care: Results from the Starting Strong Survey 2018. Paris: TALIS, OECD Publishing. Hentet fra https://doi.org/10.1787/b90bba3d-en.

Pandey, A., Hale, D., Das, S., Goddings, A., Blakemore, S., & Viner, R. (2018). Effectiveness of universal self-regulation–based interventions in children and adolescents: A systematic review and meta-analysis. JAMA pediatrics.

Pasanen, A., Päiviö, A., Baal, B., & Mikkelsen, I. (2022). Sterke språkmodeller. Sametinget.

Peeters, J., Cameron, C., Lazzari, A., Peleman, B., Budginaitė, I., Hauari, H., & Siarova, H. (2015). Early childhood care: working conditions, training and quality of services – A systematic review. European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions.

PWC. (2021). Hvordan sikre flere samiskspråklige fagfolk der det er behov for dem?

Raudenbush, S. W. (2015). Does schooling increase or reduce social inequality. Annual Review of Sociology, 41(1), 443-70.

Rege, M., Solli, I., Størksen, I., & Votruba, M. (2018). Variation in center quality in a universal publicly subsidized and regulated childcare system. Labour Economics.

Rogers, S., Brown, C., & Núñez, X. (2019). A systematic review of the evidence base for professional learning in early years education (The PLEYE Review). Review of Education. doi:10.1002/rev3.3178

Sandsør, A., Zachrisson, H., Karoly, L., & Dearing, E. (2021). Achievement Gaps by Parental Income and Education Using Population-Level Data from Norway. Edarxiv. Hentet fra https://doi.org/10.35542/osf.io/unvcy

SSB. (2018). Workload, staff composition, and sickness absence: Findings from employees in child care centers. SSB: Discussion Papers no. 882.

Storberget, K., Eriksson, M., Monsbakken, C., Rokkan, E., Aasen, N., & Schade, S. (2021). DU ER HENTA! Finansiering av private barnehager. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/a5bd49490b244320943a53c958783616/rapport-du-er-henta-finansiering-av-private-barnehager.pdf

Talan, T. B. (2014). Building the Leadership Capacity of Early Childhood Directors: An Evaluation of a Leadership Development Model. ECRP, Early Childhood Research and Practice. Hentet fra https://files.eric.ed.gov/fulltext/EJ1045231.pdf

ten Braak, D., Kleemans, T., Størksen, I., Verhoeven, L., & Segers, E. (2018). Domain-specific effects of attentional and behavioral control in early literacy and numeracy development. Learning and Individual Differences.

Thorén, K., Nordbø, E., Nordh, H., & Ottesen, I. (2019). Uteområder i barnehager og skoler Hvordan sikre kvalitet i utformingen. Ås: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Trætteberg, H.S & Lidén, H. (2018). Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen: Delrapport 1. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:4.

Urban, M., Reikerås, E., Eidsvåg, G., Guevara, J., Saegø, J., & Semmoloni, C. (2022). Nordic Approaches to Evaluation and Assessment in Early Childhood Education and Care. København: Nordic Council of Ministers 2022.

Utdanningsdirektoratet. (2021). Utdanningsspeilet.

Utdanningsforbundet. (2020). Sykefravær i barnehagen sett fra innsiden – intervjuer med medlemmer av Utdanningsforbundet. Oslo: Utdanningsforbundet Rapport 1/2020.

Yoshikawa, H., Aber, J., & Beardslee, W. (2012). The Effects of Poverty on the Mental, Emotional, and Behavioral Health of Children and Youth. American Psychologist.

Zachrisson, H., & Dearing, E. (2015). Family income dynamics, early childhood education and care, and early child behavior problems in Norway. Child Development.

Zachrisson, H., Dearing, E., Borgen, N., Sandsør, A., & Karoly, L. (2021). Universal Early Childhood Education and Care for Toddlers and Achievement Outcomes in Middle Childhood. EdArXiv.

Østbakken, K. M. (2019). Evaluering av moderasjonsordningene i barnehagen. Delrapport 2. Institutt for samfunnsforskning.