2 Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg
Trondenes kirke er verdens nordligste middelaldersteinkirke. Trondenes kirke er fra år 1400 og ligger i Troms fylke. Vernestatus: fredet.
Foto: Riksantikvaren.
2.1 Innledning
2.1.1 Kirker som kulturarv
Kirkene er en viktig del av den norske kulturarven. De forteller om opptil 1000 års kulturhistorie og viser noe av det ypperste Norge har produsert innen arkitektur, kunst og håndverk. Kirkebyggene, og gravplassene rundt, er kilder til både kunnskap og opplevelser. De forteller blant annet om hvordan det religiøse livet har vært, om arkitekturhistorie, håndverkstradisjoner og materialbruk opp gjennom tidene. I tillegg har kirkene hatt en viktig administrativ rolle for statsapparatet, og er slik sett også en kilde til norsk politisk historie.
I mange tilfeller er dagens kirke den nyeste av en lang rekke kirker som har stått oppført på samme sted. Interiøret kan derimot stamme fra tidligere kirker på stedet. Interiøret og inventaret i kirkene kan slik være uttrykk for både tidligere tiders og den spesifikke kirkens tidsperiode og liturgiske uttrykk. Kirkekunst, som altertavler og andre malerier, skulpturer, kirkesølv og tekstiler, representerer derfor store kulturhistoriske og økonomiske verdier.
Kirkeinteriør fra Tingvoll kirke: kalk, skulptur og korbue. Tingvoll kirke er fra år 1200 og ligger i Møre og Romsdal fylke. Vernestatus: fredet.
Foto: Kjartan Hauglid, Norsk institutt for kulturminneforskning
2.1.2 Kirker som samlingssted for menigheter og lokalsamfunn
De fleste kirkene i Norge er fremdeles i aktiv bruk som menighetskirker. De er en grunnleggende del av troslivet og den landsomfattende folkekirken, og et sted hvor folk møtes i sorg og glede, slik som for eksempel dåp, konfirmasjon, giftemål, begravelse og nattverd. Kirkerommet brukes som samlingssted ved livets høytider, til konserter, og av lokale kor og organisasjoner m.m., og har ofte en plassering og funksjon i lokalsamfunnet som går langt ut over det å være kirke for kirkens medlemmer. Kirkene har også en funksjon som symbolbygg i lokalsamfunnet.
Kor i Bragernes kirke.
Foto: Bragernes menighet
2.2 Mål for bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg
2.2.1 Samfunnsmål
Et samfunnsmål er et uttrykk for den nytte eller verdiskapning et investeringstiltak skal føre til for samfunnet på kort og lang sikt.
Bevaringsstrategien skal legge til rette for at verdiene tilsvarende statens andel av Opplysningsvesenets fond bidrar til en målrettet innsats for å sette i stand og sikre de kulturhistorisk verdifulle kirkene for både nålevende og kommende generasjoner. For å lykkes i dette arbeidet legges det til grunn en bred tilnærming i strategien. Istandsettingsarbeider følges av en parallell satsing på kunnskap, kompetansebygging, formidling og deltakelse. Arbeider må gjøres i nært samarbeid med den enkelte kirkeeier og kommune, og det må legges vekt på samarbeid mellom kulturmiljøforvaltning og kirken, og mellom ulike forvaltningsaktører på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
For bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg gjelder følgende samfunnsmål:
De kulturhistorisk verdifulle kirkebyggene bevares og tas i bruk av menighetene, lokalsamfunnene og fellesskapet på en bærekraftig måte. Kirkebyggene med deres interiør og omgivelser verdsettes som kilder til tro og kunnskap, og er grunnlag for opplevelse, engasjement og innsikt i Norges kulturhistorie.
Samfunnsmålet er et uttrykk for at midlene staten bruker på bevaring av de kulturhistorisk verdifulle kirkebyggene også skal gi en merverdi for menighetene som bruker dem, lokalsamfunnene de befinner seg i og for samfunnet som helhet når det gjelder opplevelse, engasjement og kunnskap om kulturhistorien. Denne merverdien er viktig for å sikre et varig vern av kirkene og er nærmere uttrykt i de tilhørende effektmålene.
2.2.2 Effektmål
Et effektmål er et uttrykk for hvilke virkninger som skal søkes oppnådd gjennom tiltaket. Det kan være et uttrykk for både formål, hensikt og gevinst av å gjennomføre bevaringsstrategien.
For bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg fastsettes følgende effektmål:
- De kulturhistorisk verdifulle kirkebyggene er av både lokal og nasjonal verdi, og forvaltes på en langsiktig og bærekraftig måte som ivaretar de kulturhistoriske verdiene.
- Kirkestedene med kirkebygg og gravplasser er åpne, tilgjengelige og i aktiv bruk av menigheten, lokalsamfunnene og fellesskapet.
- Istandsettingsarbeidene på de kulturhistorisk verdifulle kirkebyggene bidrar så langt det er mulig til å gjøre bygningene robuste i møte med klimaendringer (klimatilpasning) samtidig som de kulturhistoriske verdiene ivaretas.
- Gode prosesser og godt samspill mellom kirkeeiere, kommuner, kirkelige og statlige myndigheter ligger til grunn for gjennomføring av prosjekter og tiltak.
- Arbeidet med å formidle kunnskapen om de norske kirkenes historie og materielle kulturarv gjennomføres på en systematisk måte som gir grunnlag for god bevaring og styrket engasjement.
- Forvaltningen og istandsettingen av kirkebyggene bygger på et oppdatert kunnskapsgrunnlag og kompetanse i alle ledd.
Nærøy gamle kirke under restaurering i 2017. Nærøy gamle kirke er fra år 1100 og ligger i Trøndelag fylke. Vernestatus: fredet.
Foto: Hege Sejnæs Eilertsen, Riksantikvaren
2.3 Avgrensninger
2.3.1 Kirker som omfattes av bevaringsstrategien
Kirker som har status som fredet eller listeført av Riksantikvaren er omfattet av denne bevaringsstrategien, uavhengig av eierskap. Disse benevnes som kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. De aller fleste av disse kirkene er i Den norske kirkes eie, men kirkebygg som eies av for eksempel Fortidsminneforeningen og andre tros- og livssynssamfunn, omfattes også, jf. kapittel 10.2 i Meld. St. 29 (2018–2019). Enkelte kirker som staten eier eller fullfinansierer omfattes ikke fordi disse har annen statlig finansiering.
En fullstendig liste over alle kirker som omfattes ved oppstarten av bevaringsstrategien ligger som digitalt vedlegg og finnes i nettversjonen av strategien. Listen vil til en viss grad være dynamisk, ved at kirker kan legges til eller trekkes fra dersom vernestatus endres.
Per 2024 omfatter strategien 220 fredete kirker og rundt 750 listeførte kirker. Av de fredete kirkene er 193 middelalderkirker; 159 i stein og seks i tre der store deler av bygningskroppen er fra middelalderen. I tillegg regnes de 28 stavkirkene som middelalderkirker. Av de listeførte kirkene er 300 fra perioden 1650 til 1850 og 450 er fra perioden etter 1850.
2.3.2 Tiltak på kirkebygg som omfattes av bevaringsstrategien
Hovedinnsatsen i bevaringsstrategien vil ligge på istandsetting, sikring og konservering av de kulturhistorisk verdifulle kirkenes eksteriør og interiør.
Med eksteriør menes kirkens klimaskall, dvs. alle utvendige konstruksjoner som tak, tårn, fasader, kledning, grunnmur, vinduer, dører og bærende konstruksjoner. Alle tiltak som innebærer sikring og istandsetting av disse delene av bygningskroppen, omfattes av strategien. Det samme gjelder frittstående klokketårn – støpuler eller kampaniler – da disse er å regne som tilhørende kirkebygget.
Tiltak som innebærer at kirken blir universelt utformet, for eksempel etablering av rampe inn til kirken, kan omfattes av strategien, men ikke som formål alene. Dersom det ellers gjøres istandsettingstiltak på kirken som kulturminne, kan det også lages gode universelle utforminger på samme tid. Det samme gjelder for ENØK- tiltak. Disse kan omfattes når det ellers gjøres istandsettingsarbeider på kirken gjennom et av bevaringsprogrammene. Utskifting av el-anlegg, sikringsskap og gamle rørovner kan omfattes som selvstendige tiltak dersom formålet er å sikre kirken mot brann.
Med interiør menes fast og løst inventar som kirkekunst, vegg- og takmalerier, orgler, møbler, tekstiler, belysning, tårnur, kirkeklokker og alle andre gjenstander av kulturhistorisk verdi i kirkene. Konservering og sikring av disse delene av kirken omfattes av bevaringsstrategien når de har stor kulturhistorisk verdi. Dette kan også gjelde selv om bygget som sådan ikke har vernestatus. Blir det nødvendig å prioritere mellom eksteriør og interiør i det enkelte prosjekt, skal eksteriøret prioriteres.
Demonveggen fra Sauherad kirke i Telemark
Kalkmaleriene på korbuen i Sauherad kirke, også kalt demonveggen, har vært en gåte siden veggen ble restaurert i 1940. Dekoren har blitt antatt å være fra 1600-tallet, men ingen har kunnet plassere den i en kunsthistorisk sammenheng, eller funnet dens like. Ny forskning har avdekket at denne fascinerende og samtidig uforståelige dekoren er langt yngre enn tidligere antatt. NIKU-forskerne konkluderer med at den må ha blitt skapt av konservator Gerhard Gotaas i årene 1940–1941. Historien vitner om betydningen av kunnskap og kompetanse i arbeidet med å restaurere kirkene og forstå kulturhistorien.
Foto og kilde: Susanne Kaun, Norsk institutt for kulturminneforskning. Kilde: www.niku.no/2021/07/overraskende-datering-pa-demonveggen-i-sauherad-kirke/
2.3.3 Avgrensning mot kirkens omgivelser
Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg omfatter istandsettings-, sikrings- og konserveringstiltak på og i kirkebygningene. Strategien omfatter ikke tiltak i kirkens omgivelser. Det er derfor ikke mulig å søke om tilskudd gjennom bevaringsprogrammene for tiltak i en kirkes omgivelser alene.
Et istandsettingstiltak på kirken vil imidlertid ofte berøre en kirkes omgivelser. I slike tilfeller kan det være situasjoner hvor det er hensiktsmessig at også disse delene av istandsettingsarbeidet faller inn under prosjektene. For eksempel kan kostnadene ved arkeologiske utgravinger langs kirkeveggen innlemmes i kostnadene for selve istandsettingsprosjektet. Det er også slik at en bred tilnærming i strategien (se under) forutsetter at kirken og dens omgivelser ses på som en helhet. Det ligger til programstyret å avgjøre om kostnadene på et tiltak i en kirkes omgivelser innenfor disse rammene kan inngå eller ikke.
2.3.4 Om tilbakevirkende kraft
Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg skal danne grunnlag for tilskudd til istandsetting av fremtidige prosjekter og ikke ha tilbakevirkende kraft. Arbeider som er utført på kirkene før Forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg trer i kraft, kan dermed ikke omfattes. Prosjekter som er igangsatt kan omfattes med støtte til arbeider som gjennomføres fra og med tilskuddsordningens ikrafttredelse. Dette fastsettes nærmere i forskrift.
2.4 Én bevaringsstrategi – tre bevaringsprogram
Realiseringen av samfunnsmålet og de seks effektmålene i bevaringsstrategien vil skje gjennom tre bevaringsprogrammer. På de neste sidene gis en overordnet presentasjon av programmene. Videreutvikling av detaljene i hvert enkelt program, herunder utarbeiding av resultatmål og tiltak, vil gjøres av programstyret og programsekretariatet i løpet av strategiens to første år. Nasjonalt fagråd for Kirkebevaringsfondet skal involveres i arbeidet. De ulike instansene i organiseringen av Kirkebevaringsfondet er beskrevet i kap. 3 Organisering av bevaringsstrategiarbeidet.
Overordnet vil bevaringsarbeidet struktureres som én bevaringsstrategi med tre underliggende bevaringsprogrammer for ulike kategorier av kirkebygg:
Figur 2.1 Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg har tre bevaringsprogram: Et program for middelalderkirker, et program for kirker bygget mellom 1537–1850 og et program for kirker bygget etter 1850.
2.4.1 Bevaringsprogram for middelalderkirker
Middelalderkirkene i Norge er viktig kildemateriale fra en tid vi ellers har sparsomt med dokumentasjon fra. De utgjør en stor andel av vår bevarte middelalderske bygningsarv og er sammen med gravplassene rundt særlig viktige kilder til kunnskap om middelalderens kirkebygging, befolkning, tidlig kristen tro og praksis. Alle kulturminner fra før reformasjonen er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4.1.
Det er bevart 159 steinkirker, 28 stavkirker og seks trekirker med annen konstruksjon fra middelalderen i Norge. Bevaringsprogrammet for middelalderkirker gjelder for disse 193 kirkene.
Søsterkirkene på Gran, Mariakirken og Nikolaikirken. Mariakirken er fra år 1150 og Nikolaikirken er fra år 1200 og ligger i Innlandet fylke. Vernestatus: fredet.
Foto: Johannes Haugan
2.4.2 Bevaringsprogram for kirker fra år 1537–1850
I den første tiden etter reformasjonen ble det av ulike grunner bygget få kirker i Norge. Det er bevart 17 kirker som er kalt «erklært stående byggverk fra perioden 1537–1649» og som dermed er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4.3. Disse første etter-reformatoriske kirkene viser en overgangstid i arkitekturen, samtidig som en ny liturgi manifesterte seg i kirkerommene.
Fra perioden 1650–1850 er det bevart 300 kirker. Deres alder, utforming og tekniske løsninger gjør dem til viktige kulturminner, som viser norsk kirkebygging før de radikale tekniske og formmessige endringene og standardiseringene kom rundt 1850. Disse byggene er listeført som kirker med nasjonal kulturmiljøinteresse. Et fåtall er også vedtaksfredet.
Bevaringsprogrammet for kirker fra år 1537–1850 gjelder for alle fredete og listeførte kirker fra denne perioden.
Hurdal kirke er fra år 1681 og ligger i Akershus fylke. Vernestatus: listeført.
Foto: Johannes Haugan
2.4.3 Bevaringsprogram for kirker oppført etter 1850
Perioden etter 1850 og frem mot århundreskiftet var den mest aktive kirkebyggingsperioden etter middelalderen. Det skjedde også en endring i lovverk, arkitektur og byggtekniske løsninger, som i sterk grad påvirket byggingen av nye kirker. Dette er også en tid for standardisering, og man får typetegninger på kirker. Denne utviklingen fortsatte på 1900-tallet.
De 450 kirkebyggene som er listeført fra denne perioden er nøye utvalgt som representanter for sin tid, ut fra kriterier som bl.a. arkitektonisk eller kunstnerisk verdi, representativitet, autentisitet, plassering eller interiør. Bevaringsprogrammet for kirker oppført etter 1850 gjelder for disse listeførte kirkene, samt vedtaksfredete kirker fra perioden.
I dette programmet vil antallet kunne endres dersom kirker legges til eller tas ut av listen. Reglene for listeføring fremgår av Forskrift om forvaltning av kulturhistorisk verdifulle kirker (kirkebyggforskriften) § 2.
Volda kirke er fra år 1932 og ligger i Møre og Romsdal fylke. Vernestatus: listeført.
Foto: Per Arvid Åsen, Kirkebyggdatabasen
2.4.4 Prioritering mellom de tre bevaringsprogrammene
I årene fram mot 2030 skal bevaringsprogrammet for middelalderkirker ha høyest prioritet. Dette begrunnes i Stortingets anmodningsvedtak nr. 708 (se kap. 1.2), som også er i tråd med Hurdalsplattformens målsetning og bygningenes kulturhistoriske verdi som formidlere av den første kirkebyggertiden. Tilstandsgraden på disse byggene er også gjennomgående lav, slik at behovet for sikring og istandsetting er stort.
Prioriteringen av bevaringsprogrammet for middelalderkirker er likevel ikke til hinder for at det arbeides med prosjekter fra alle de tre bevaringsprogrammene parallelt slik at oppdragsmengden fordeles på flere håndverksfag, for eksempel trekirker fra 1700-tallet og nyere kirker i tegl og betong, og man får en god geografisk spredning av innsatsen. Flere av disse kirkene har høy kulturhistorisk og kirkelig verdi, men er i dårlig stand.
Kviteseid gamle kirke er fra år 1150 og ligger i Telemark fylke. Vernestatus: fredet.
Foto: Ole Christian Torkildsen
2.5 Innsatsområder i bevaringsprogrammene
Gjennom en bred tilnærming i strategien med flere innsatsområder vil arbeidet bidra til å sikre et varig vedlikehold av våre kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.
Til hvert bevaringsprogram hører det egne innsatsområder. Disse angir på et overordnet nivå hvilke områder som skal prioriteres i de tre bevaringsprogrammene for at bevaringsstrategiens målsettinger skal nås. Innsatsområdene er tverrgående og inngår i alle de tre bevaringsprogrammene. Hvert innsatsområde er også gjensidig avhengig av hverandre. For eksempel er god, effektiv og antikvarisk riktig istandsetting avhengig av kompetanse hos håndverkere.
Figur 2.2 viser de fire innsatsområdene som skal være en del av bevaringsprogrammene i strategien
Figur 2.2 Oversikt over de fire innstasområende i strategien. De fire innsatsområdene i strategien er: Bevaring – istandsetting, sikring og konservering, Kunnskap og kompetanse, Opplevelse og formidling og Engasjement og deltakelse.
For hvert av innsatsområdene skal det utarbeides resultatmål og tiltak. Det er programsekretariatet som utarbeider forslag til resultatmål og tiltak innenfor rammene og føringene i strategien, se nærmere omtale under «Organisering av bevaringsarbeidet». Nasjonalt fagråd for Kirkebevaringsfondet bør inviteres til å komme med innspill. Resultatmålene og tiltakene skal godkjennes av programstyret, før de legges fram for departementet for endelig godkjenning. Resultatmål og tiltak kan justeres avhengig av endringer i utfordringsbildet. Barne- og familiedepartementet kan gi nærmere føringer i instruks og tildelingsbrev.
2.6 Nærmere om de fire innsatsområdene
2.6.1 Innsatsområde 1 – Bevaring (istandsetting, sikring og konservering)
Innsatsområdet bevaring omfatter istandsettings-, sikrings- og konserveringstiltak på kirkebygninger og kirkeinteriør:
Istandsetting omfatter kirkebyggets klimaskall og konstruksjoner, det vil si alle utvendige overflater som tak, kledning, vinduer, dører samt kirkens fundamenter og bærekonstruksjoner.
Sikring omfatter tiltak for å hindre eller redusere konsekvensen av hendelser som brann, hærverk og klima- og naturskade.
Konservering retter seg i hovedsak mot interiør og inventar og omfatter kirkekunst, vegg- og takmalerier, orgler, møbler, tekstiler, belysning, tårnur, kirkeklokker og alle andre gjenstander av kulturhistorisk verdi i kirkene.
Tingelstad gamle kirke under restaurering. Tingelstad gamle kirke (St.Petri kirke) er fra år 1220 og ligger i Innlandet fylke. Vernestatus: fredet.
Foto: Riksantikvaren
2.6.1.1 Modell for prioritering mellom kirkene
For å sikre at det er kirkene med størst vedlikeholdsbehov og størst kulturhistorisk og kirkelig verdi som settes i stand først, vil det bli foretatt en prioritering av når de ulike kirkene inviteres til å søke om tilskudd innenfor dette innsatsområdet. Prioriteringen baseres på modellen vist i figur 2.3.
Figur 2.3 Oversikt som viser prioritering under innsatsområde 1 Bevaring.
Prosessen med å prioritere kirker i den første runden gjøres på bakgrunn av eksisterende kunnskapsgrunnlag. Dette omfatter blant annet kulturhistorisk og kirkelig arkivmateriale om kirken og kirkestedet og gjennomførte tilstandsanalyser. Det kan også tas hensyn til informasjon om kapasitet i markedet, tilgang på kvalifiserte håndverkere og geografiske forhold.
Prioriterte kirker blir invitert til å søke om midler til forprosjekt. Formålet med forprosjektene er å fremskaffe den bygningshistoriske og tekniske kunnskapen som er nødvendig for å sikre et forsvarlig grunnlag for planlegging og gjennomføring av istandsettingen. I tillegg skal forprosjektene bidra til et oppdatert kunnskapsgrunnlag, samt et godt kunnskapsgrunnlag for de øvrige innsatsområdene i bevaringsstrategien.
Gjennomførte forprosjekt vil danne grunnlag for ny prioritering av hvilke kirker som først skal bli invitert til å søke om tilskudd til istandsetting, sikring og konservering i bevaringsprogrammet (hovedprosjektet). Også i denne prioriteringen vil hensyn som kapasitet i markedet, tilgang på kvalifiserte håndverkere og geografiske forhold kunne vektlegges.
Forprosjektene vil være fullt ut statlig finansiert. Hovedprosjektene vil kreve kommunal medfinansiering, se omtale under kap. 4.2.
Seljord kirke er fra år 1180 og ligger i Vestfold fylke. Vernestatus: fredet.
Foto: Ole Christian Torkildsen
Ålvundeid kirke er fra år 1848 og ligger i Møre og Romsdal fylke. Vernestatus: listeført.
Foto: Ole Christian Torkildsen
2.6.1.2 Rammer og oppgaver for innsatsområde 1
- Resultatmålene og tiltakene som skal fastsettes for dette innsatsområdet må tilpasses både kirkebygningens utfordringsbilde, kapasiteten i markedet for håndverkere og i kirke- og kulturmiljøforvaltningen.
- Stortingets føring om en målsetting om at alle steinkirker fra middelalderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030, er en sentral føring for arbeidet.
- Bestemmelsene om tilskudd til istandsetting, sikring og konservering vil fastsettes nærmere i forskrift.
- Istandsettingsarbeidene skal så langt det er mulig bidra til å gjøre bygningene robuste i møte med klimaendringer (klimatilpasning), jf. effektmål nr. 3. ENØK-tiltak bør derfor omfattes når det ellers er planlagt istandsettingsarbeider på kirken. Det samme gjelder tiltak som har som hensikt å forbedre inneklima med tanke på å sikre bygg og inventar. Utskifting av el-anlegg, sikringsskap og gamle rørovner kan omfattes som selvstendige tiltak dersom formålet er å sikre kirken mot brann.
- For å bidra til effektmål nr. 2 om at kirkebyggene og gravplassene skal være åpne, tilgjengelige og i aktiv bruk av fellesskapet og lokalsamfunnene, bør også tiltak for universell utforming omfattes dersom det ellers gjøres tiltak på kirken.
- Kravene til hva et forprosjekt skal inneholde bør ikke være for høye. Det bør skilles mellom nye forprosjekt som igangsettes etter at tilskuddsregelverket har trådt i kraft (sannsynligvis 1. juli 2024), og kirker som allerede helt eller delvis er ferdigprosjektert ved ikrafttredelsestidspunktet. Programstyret avgjør om tidligere prosjekteringer kvalifiserer som godkjent forprosjekt, og bør så langt som mulig veilede om hva som eventuelt kreves av tillegg heller enn å avslå en eventuell søknad om å få prosjekteringen godkjent.
- For nye forprosjekt vil departementet likevel sette visse rammer og føringer for å sikre god måloppnåelse. Arkivsøk, fysiske forundersøkelser og grundige tilstandsvurderinger skal inngå i forprosjektet. Likeens bør en intensjonsavtale mellom kirkeeier og kommunen om bruk, tilgjengeliggjøring og fortsatt vedlikehold av bygget etter at istandsettingen er ferdigstilt, innlemmes i, eller ligge som vedlegg til, søknaden om forprosjekt. Barne- og familiedepartementet kan som programeier gi nærmere føringer om dette i tildelingsbrev.
2.6.2 Innsatsområde 2 – Kunnskap og kompetanse
Det er viktig at arbeidene på kirkebygningen planlegges og gjennomføres på bakgrunn av et tilstrekkelig godt kunnskapsgrunnlag om kirkens historie, tilstand og kulturmiljøverdi.
Det kan være behov for å utvikle ny kunnskap der kunnskapsgrunnlaget er for svakt. Der potensialet for å avdekke særlig interessante deler av kirkehistorien er til stede, kan det være klokt å planlegge for å registrere og dokumentere denne.
Det er viktig for istandsettingsarbeidene at håndverkere har riktig kompetanse for å gjennomføre arbeider etter antikvariske retningslinjer. Det er også viktig at tilgangen på kvalifiserte håndverkere er god nok og at det planlegges tiltak for å bedre denne.
Kirkeeier – eller den som eventuelt opptrer på vegne av denne – må har god byggherrekompetanse, herunder bestillerkompetanse, prosjektledelse og kontraktsforståelse.
Rådgivende konsulenter må ha god nok kompetanse om kirkebygningens tilstand og dens kirkelige og kulturhistoriske verdi. De må også ha innsikt i de bygningsmessige prinsippene som er riktige i det enkelte tilfelle.
For å sikre at arbeider gjennomføres med den kunnskap, kompetanse og kapasitet som er nødvendig, kreves kunnskapsutvikling og kompetansehevende tiltak overfor alle disse nevnte gruppene. Ulike utdanningsløp og opplæringstiltak må vurderes. Både formelle utdanningsløp, kurs og opplæringstiltak i regi av bygningsvernsentre og andre kompetansemiljøer, samt opplæringstiltak på byggeplass og i bedrifter kan være aktuelle. Det er også vesentlig å sikre at eksisterende og ny kunnskap systematiseres og lagres digitalt slik at den gjøres lett tilgjengelig både for den enkelte kirkeeier og for ulike nasjonale formål som bruk i forvaltning, forskning, historieformidling, kompetanseheving med mer.
Gjennom en satsning på kompetanse vil bevaringsstrategien bidra til å sikre antikvarisk riktig vedlikehold, varig vern og et stabilt arbeidsmarked for tradisjonshåndverkere.
Ringsaker kirke. Klimaskallsikring av tak over kor. Ringsaker kirke er fra år 1150 og ligger i Innlandet fylke. Vernestatus: fredet.
Foto: Geir Erik Bardalen, Castor Kompetanse AS.
I slike ovner brant man kortreist kalk med ved fra middelalderen til slutten av 1800-tallet. Dette er en ny tradisjonsovn på Helgøya med kapasitet på ca. 16 tonn pr. brenning. Hver brenning tar ca. 3 døgn.
Foto og bildetekst er hentet fra «Veileder Forprosjekt for istandsetting av middelalderkirker i stein» av Fabrica kulturminnetjenester og gjengitt med tillatelse. Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Riksantikvaren og Hovedorganisasjonen KA.
2.6.2.1 Rammer og oppgaver for innsatsområde 2
- Resultatmålene og tiltakene som skal fastsettes for innsatsområdet må ta utgangspunkt i dagens kapasitet og kunnskap, og stille opp realistiske målsettinger. Det må også tas utgangspunkt i at både forvaltningsarbeidet og istandsettingsprosjektene skal bygge på et oppdatert kunnskapsgrunnlag og kompetanse i alle ledd, jf. effektmål nr. 6.
- Det må samarbeides godt mellom programorganisasjonen og ulike kompetanse- og kunnskapsmiljøer for å sikre kapasiteten på håndverkersiden. Særlig vil det være viktig å etablere et godt samarbeid med fylkeskommunene som ansvarlige for videregående opplæring og fagskoleutdanningene.
- Arbeidet med å sikre kapasitet og kunnskap på håndverkersiden må utføres på en systematisk og planmessig måte. Det skal i arbeidet ses hen til Riksantikvarens håndverksstrategi, slik at disse utfyller hverandre. I tillegg bør det tas høyde for og legges til rette for lokale variasjoner i oppgaveløsningen og at ulike kompetansemiljøer kan utfylle hverandre.
- Etter lov om offentlige anskaffelser skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer stille krav om at leverandører er tilknyttet en lærlingeordning, og at en eller flere lærlinger deltar i arbeidet med gjennomføringen av kontrakten. Kravet må stå i forhold til kontraktens art og omfang. Kravet gjelder i bransjer hvor Kunnskapsdepartementet i forskrift har definert at det er særlig behov for læreplasser.
- For å bidra til å sikre rekruttering og kompetanseoverføring må også kirkeeiere tilstrebe å inngå tjenestekontrakter og kontrakter om bygge- og anleggsarbeider med leverandører som er tilknyttet en lærlingeordning eller som på annen måte kan vise til tiltak for kompetanseoverføring. Dette gjelder særlig for arbeider som skal utføres på store prosjekter innen mur og tre.
- Store istandsettingsprosjekter (over 50 mill. kroner) skal ha krav om lærlinger. Programstyret kan etter søknad gi unntak fra dette der tilgangen på lærlinger ikke er mulig eller hensiktsmessig for prosjektet.
- I mange tilfeller vil kompetanseheving kunne løses ved at relevante fagarbeidere får den riktige kompetansen til å løse oppdragene gjennom fagskolestudier. Fagskoler tilbyr også deltidsstudier som kan kombineres med jobb. På den måten vil fagskoler kunne være viktige bidragsytere til å utvikle leverandørers kompetanse på ulike fagområder for bygningsvern og restaurering.
- Mange kirkeforvaltninger er små, uten mulighet for å opparbeide seg omfattende kompetanse innenfor områder som tilstandsanalyser, prosjektledelse og byggherrerollen (heretter kalt bestillerkompetanse). Programstyret skal derfor, etter forslag fra programsekretariatet og innspill fra fagrådet, utarbeide en plan for hvordan små og store kirkeeiere kan sikres god bestillerkompetanse. Dette kan enten gjøres gjennom kompetanseoppbygging av den enkelte kirkeeier, og/eller gjennom veiledning og samarbeidsløsninger. Programsekretariatet skal selv besitte kompetanse til å gi lokal kirkeforvalter nødvendig veiledning om de formelle sidene ved å sette i gang arbeider og søke om tilskudd.
- Det må settes av tilstrekkelige ressurser til å utarbeide gode systemer for digital lagring og tilgjengeliggjøring av dokumentasjon, saksflyt og kompetansehevende tiltak. Systemene bør bygge på allerede eksisterende verktøy.
- Kirkeeier utarbeider og implementerer rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV).
2.6.3 Innsatsområde 3 – Opplevelse og formidling
Et rikt spekter av opplevelsesmuligheter knytter seg til kirkene og kirkestedene. Å legge til rette for gode opplevelser og systematisk tilgjengeliggjøring og formidling av kirkens historie, er viktig for å sikre at kirkene benyttes og besøkes av et mangfold av brukere. Det er også viktig for å sikre at kunnskapen om kulturarven blir formidlet til kommende generasjoner. Innsatsen som blir gjort på kirkebygget og inventaret gjennom bevaringsprogrammene, bør formidles til folk og lokalsamfunn.
Innenfor dette innsatsområdet er det viktig at det legges til grunn en bred forståelse av kirkebyggets sammensatte bruk og betydning både som gudshus, kulturminne og identitetsbærende symbolbygg i lokalsamfunnet.
Korbarn fra Bragernes kirkes Minores (kor) familiemesse.
Foto: Bragernes menighet.
2.6.3.1 Rammer og oppgaver for innsatsområde 3
- Resultatmålene og tiltakene som skal fastsettes for innsatsområdet må ta høyde for lokale variasjoner og potensiale for opplevelsestiltak og formidling. Formidlingen må gjennomføres på en systematisk måte, jf. effektmål nr. 5, og det må sikres gode prosesser og et godt samspill mellom kirkeeier, kommune, kirkelige og statlige myndigheter, jf. effektmål nr. 4.
- Innenfor innsatsområdet skal det blant annet utarbeides et digitalt kunnskapsarkiv som gjør informasjon om bygget og historien tilgjengelig for både fagpersoner, eiere og andre målgrupper, som for eksempel publikum. Det bør vurderes om det i denne sammenhengen er hensiktsmessig å utarbeide en strategi for digital formidling. Etablerte datalagringssystem bør ligge til grunn for arkivet.
- Kirkeeiere som mottar tilskudd gjennom bevaringsprogrammene skal utarbeide en overordnet plan for bruk av bygget, tid for åpen kirke og formidling av historien det representerer. Planen skal også inkludere risikovurdering og være forankret hos kommunen der kommunen har finansieringsansvaret.
- Det skal utarbeides maler eller forslag til planer og samarbeidsavtaler mellom kommune og kirkeeier. Det skal også utarbeides ressursmateriell som kan tilpasses og brukes av menigheten og kirkeeier lokalt. Dette inkluderer veiledere og eksempler på god praksis.
- Det skal utarbeides ressursmateriell for formidling av kulturarven overfor ulike målgrupper (barn, unge, voksne, eldre). Eksisterende ressursmateriale utarbeidet i regi av kirkens trosopplæring, den kulturelle skolesekken mv. bør gjennomgås med sikte på oppdatering og ny bruk.
- Museene og andre aktuelle virksomheter og frivillige organisasjoner kan ha en sentral rolle i å rådgi om og sørge for god formidling. Det bør etableres dialog med museumsnettverket og andre relevante aktører.
- Programstyret og sekretariatet har en viktig oppgave i å sørge for forankring og brukermedvirkning i sine respektive sektorer. Det nasjonale fagrådet som skal etableres av programstyret, bør så langt det er mulig bidra til det samme i sine sektorer. God informasjonsflyt er viktig i utarbeidelsen av planer og strategier for formidling og kommunikasjon med innbyggere, lokalsamfunn, forskere m.m.
Guide Wanja Aasen Hamre i Ringsaker kirke sommeren 2022.
Foto: Kristin Dahl Sørensen Dimitrova.
2.6.4 Innsatsområde 4 – Engasjement og deltakelse
Engasjement og deltakelse er viktig for å sikre et varig vern av kirkene og kirkestedene. Det er derfor viktig å mobilisere den frivilligheten som ofte kjennetegner lokalsamfunn med kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Det lokale eierskapet til kirkebyggene har dype røtter i norsk historie og byggene forvaltes i all hovedsak i dag av kirkelig fellesråd. Bevisstgjøring og aktivisering av disse og andre kirkeeiere, samt lokale historielag, menigheter, velforeninger, frivillige organisasjoner m.m. er viktig for å stimulere lokalsamfunnene til å engasjere seg og delta i arbeidet med kirkene. Å ha en bred understøttelse av eierne er helt sentralt innenfor dette innsatsområdet.
2.6.4.1 Rammer og oppgaver for innsatsområde 4
- Resultatmålene og tiltakene som fastsettes for dette innsatsområdet skal sikre at det jobbes systematisk med å etablere og videreutvikle arenaer for deltakelse, jf. effektmål nr. 2.
- Resultatmålene skal også sikre at det etableres et samspill mellom kunnskapsbærerne og lokalsamfunnet slik at kulturarven holdes levende og oppleves som betydningsfull også for dagens mennesker.
- Det bør utarbeides inspirasjons- og kommunikasjonsmateriell for hvordan kirken lokalt kan inspirere lokalsamfunnet til å engasjere seg for istandsettingsarbeidet og for kirkebygget og kirkestedet mer generelt. Det kan bl.a. legges til rette for «åpen dag» på byggeplassen eller lages kommunikasjonsmateriell for skolene eller undervisningsopplegg for konfirmanter. Det kan også lages opplegg rettet mot videregående opplæring, for eksempel til bruk i bygg- og anleggsfagene.
- Kirkeeiere skal tilbys god opplæring om sitt særskilte ansvar som eier av kulturhistorisk verdifulle kulturminner og programsekretariatet skal ellers bistå med informasjon, veiledere og eksempler på god praksis.
- Tiltak innenfor dette innsatsområdet må ses i nær sammenheng med tiltak som etableres innenfor innsatsområde 3 «Opplevelse og formidling», men også innsatsområde 2 «Kunnskap og kompetanse».
En mobilisering av frivilligheten er viktig for å få lokalsamfunnene til å engasjere seg og delta i arbeidet med kirkene.
Bragernes kirkes jentekor.
Foto: Bragernes menighet.
2.6.5 Prioriteringen mellom innsatsområder
Størstedelen av statens midler under alle de tre programmene skal gå til innsatsområde 1 «Bevaring – istandsetting, sikring og konservering». For øvrig vil ressursene til hvert av innsatsområdene fordeles ut fra hvert enkelt programs og den enkelte søknads behov. Barne- og familiedepartementet kan gi nærmere føringer om dette i forskrift og tildelingsbrev.
Selv om den største delen av statens midler vil gå til istandsettings-, sikrings- og konserveringstiltak på og i kirkebyggene (innsatsområde 1), henger de ulike innsatsområdene tett sammen og skal i fellesskap bidra til å nå målet om bevaring både på kort og lang sikt. For eksempel er kompetanse hos både bestiller, rådgiver og håndverker viktig for at istandsettingsarbeidene skal være holdbare over en lang tidshorisont.
Bevaringsstrategien legger til grunn at det kan brukes inntil 500 mill. kroner til formålet hvert år. Det faglige underlaget Barne- og familiedepartementet har mottatt, jf. kap. 1.3, peker på at dette vil kreve en gradvis opptrapping og at det settes inn tiltak for å øke kapasiteten i markedet for å sikre kunnskap og kompetanse i alle ledd av istandsettingen. Innsatsområde 2 «Kunnskap og kompetanse» vil derfor også være et prioritert innsatsområde inntil en ser at kapasiteten er på et stabilt eller tilfredsstillende nivå.
Kodal kirke er fra år 1100 og ligger i Vestfold fylke. Vernestatus: fredet.
Foto: Ole Christian Torkildsen