1 Forord
Omtrent en tredjedel av all mat som produseres i verden i dag går tapt eller kastes, og nær ti prosent av de globale menneskeskapte utslippene er knyttet til matsvinn. Gjennom FNs bærekraftsmål er det satt et mål om å halvere det globale matavfallet innen 2030. Lykkes vi med å nå målet, vil det gi både miljømessige, økonomiske og sosiale gevinster.
Matsvinn er mer enn mat som går til spille. Det er tap av ressurser og verdier gjennom hele verdikjeden – fra maten produseres til den serveres. Produksjon av mat krever landarealer og andre naturressurser. Det innebærer bruk av arbeidskraft, energi og transport. Å kaste mat som kan spises, er en kilde til unødige klimagassutslipp. Samtidig er det et etisk og moralsk problem at spiselig mat ender opp som avfall i en verden med sult og feilernæring.
I Norge har myndighetene og matbransjen gått sammen om en historisk avtale for å forebygge og redusere matsvinnet nasjonalt. Gjennom Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, som ble inngått i 2017, jobber fem departementer og tolv bransjeorganisasjoner for å halvere matsvinnet i hele verdikjeden for mat innen 2030. Avtalen er et viktig verktøy for å finne løsninger og iverksette tiltak på tvers av sektorer og ledd i verdikjeden. Sammen skal vi fremme bedre utnyttelse av ressurser og råstoff gjennom forebygging og reduksjon av matsvinn.
For å måle fremdrift i arbeidet har vi blitt enige om å redusere matsvinnet med 15 prosent innen 2020 og 30 prosent innen 2025. I denne rapporten legger vi frem de første resultatene av arbeidet under avtalen. I 2020 endte 453 650 tonn spiselig mat opp som avfall i Norge. Det er om lag ti prosent mindre matsvinn enn det som ble målt i 2015. Siden den gang har flere sektorer og bransjer koblet seg på arbeidet. I dag er 107 bedrifter fra hele verdikjeden knyttet til avtalen og arbeidet med å samle inn data om matsvinn er styrket i alle sektorer. Stadig flere gjør en innsats for å rapportere, forebygge og innføre tiltak mot matsvinn i egen virksomhet. Derfor vet vi nå mer om omfanget av og årsakene til matsvinn i ulike deler av verdikjeden for mat.
Frem mot 2030 er det fortsatt en stor jobb som må gjøres. Sammen vil vi jobbe målrettet for å sikre at mat som kan spises ikke blir kastet. Vi vil jobbe for at flere bedrifter i alle sektorer innfører tiltak og utvikler løsninger som kutter matsvinnet ytterligere i egen virksomhet og gjennom økt samarbeid i verdikjeden. Myndighetene vil fortsette arbeidet for å øke oppslutning om kutt i matsvinn i offentlig sektor. I tillegg må vi styrke kunnskapen blant forbrukere om hvordan matsvinn kan reduseres. Matsvinn er et sammensatt problem som vi kan gjøre noe med. Vår felles innsats er et viktig steg på veien mot å sikre en bærekraftig ressursutnyttelse i framtiden.
