6 Status for bransjene

Her følger en sammenstilling av status for de ulike bransjene og sektorene som har deltatt med kartlegging av matsvinn og beregnet nasjonale tall. Det er mange av sektorene som har gjennomført årlige rapporteringer, eller gjort beregninger år for år på mengde matsvinn i hele eller deler av perioden 2015–2020. Tall og endring i perioden, både i antall kilo og i prosent, er presentert bransjevis for å gi et bilde av endringer over tid, basert på underlagsrapportene som er levert til denne sammenstillingen.14

Partene som har vært ansvarlige for rapportene har også valgt andre indikatorer som er egnet for virksomhetene og som beskriver mengde matsvinn og konsekvenser av dette fra flere perspektiv. For eksempel er prosent matsvinn av total produsert mengde mat en indikator flere har benyttet. Ved siden av det har noen av sektorene også beregnet besparelser for klima og økonomisk verdi. Dette er omtalt nærmere i sektorrapportene.

Forstørr bilde

6.1 Jordbruk

6.1.1 Beskrivelse av sektoren og datainnsamlingen

Jordbruket har mange produksjonssektorer (kjøtt, melk, egg, korn, frukt, grønnsaker, poteter) og et stort mangfold av produksjoner og ulike prosesser. Beskrivelsene av jordbrukssektoren og alt tallgrunnlag i dette kapittelet er hentet fra rapporten «Matsvinn i jordbrukssektoren», som er den første rapporten for status på matsvinnet i jordbrukssektoren. Landbruksdirektoratet har hatt ansvaret for rapporten, som presenterer omfanget av matsvinn, statistikk for jordbrukssektoren og årsaker til matsvinn.

Landbruksdirektoratet baserer statistikken i sin rapport på innrapporterte og reelle mengder (kilo/liter) produserte jordbruksvarer, med noen unntak for grøntsektoren.

Ressursutnyttelse og ressurstap (svinn) før slakte- eller høstetidspunktet har vært utenfor oppdraget til Landbruksdirektoratet, og er ikke kartlagt i rapporten. Matsvinnet i jordbrukssektoren måles fra tidspunktet dyr slaktes og planter høstes og fram til videre foredling av råvaren og/eller salg til grossist, serveringsbransje eller dagligvarehandel. For visse produkter er det også noe direktesalg fra gård til forbruker. Blir ikke råvaren akseptert og omsatt i videre ledd i matkjeden, teller den som matsvinn i jordbrukssektoren.

En rekke avgrensinger om målepunkt for måling av mengde matsvinn i jordbrukssektoren blir utdypet i detalj for den enkelte produksjon i Landbruksdirektoratets rapport.15

Årsakene til matsvinn er svært varierte, men alt som går ut av matkjeden blir regnet som matsvinn, uavhengig av årsak. Det tas for eksempel ikke stilling til om råvaren var spiselig eller ikke på tidspunktet den ble tatt ut av matkjeden. Videre er det kun den nyttbare delen av jordbruksråvaren som inngår i definisjonen og målingen av matsvinn. I rapporten er dette forstått som den delen av matvaren som konsumeres. For å beregne dette, har Landbruksdirektoratet justert de kartlagte mengdene matsvinn og trukket fra «ikke nyttbare deler», som eggeskall fra egg og bein fra kjøtt.

Datagrunnlag og metoder for datainnsamling varierer mellom de ulike produksjonene og er beskrevet inngående i Landbruksdirektoratets rapport for de enkelte produksjonene.

6.1.2 Resultater

Forstørr bilde

Figur 6.1 Matsvinn i jordbruket i 2020, fordelt på de ulike sektorene16

6.1.3 Korn

Matsvinn i kornsektoren er basert på data for norskprodusert hvete og rug. Ved innlevering av kornslagene til kornmottak skilles det mellom hvete og rug som er egnet til fôr og til mat. Det er kvaliteten på kornet som avgjør hva kornet kan brukes til. De siste fem årene har hvete og rug til sammen utgjort ca. 86 prosent av alt norsk matkornforbruk.

Det er stilt noen strengere kvalitetskrav til matkorn enn til fôrkorn, men mye av kornet er brukbart til begge formål. Landbruksdirektoratet viser her til at det er uklart om korn kan benyttes til mat eller fôr før kvaliteten testes på kornmottaket. Produksjonen og kvaliteten styres i stor grad av værforhold og det har derfor ikke vært opplagt hvordan formuleringen «intensjon om å brukes til mat», som ligger i definisjonen av matsvinn, skulle tolkes når det gjelder korn. Landbruksdirektoratet har vurdert at det er mest hensiktsmessig at datagrunnlaget for matsvinnberegningen kun tar med korn som er definert som matkvalitet og ikke korn av fôrkvalitet. Et utgangspunkt for beregningen med total kornproduksjon ville gitt et matsvinn på rundt 80 prosent av produksjonen, fordi det meste av det norske kornet alltid ender opp som fôr.

Mengden matsvinn er beregnet basert på et balanseregnskapsprinsipp over mengder som tas inn og som går ut fra primærleddet. Dette inkluderer lagerbeholdninger på starten og slutten av kornåret, noe som betyr at man ikke kan se på matsvinnet i ett kornår isolert. En nærmere beskrivelse av datagrunnlaget og beregningsmetoden for matsvinn fra kornsektoren finnes i underlagsrapporten.

Beregninger Landbruksdirektoratet har gjort viser stor variasjon i årlig matsvinn de siste årene. Fordi lagerendringer kommer an på størrelsen på avlingene i det enkelte år og i noen tilfeller kan gi negativt beregnet matsvinn, er det viktig å se på beregnet matsvinn over tid.

Rapporteringen for korn for 2020 er basert på et gjennomsnitt av tall for de fem siste årene. Total mengde matsvinn fra korn for 2020 er beregnet til like over 10 000 tonn. Dette tilsvarte 7,14 prosent av den totale kornproduksjonen i perioden.

Tabell 6.1 Matsvinn for korn i 2020, avrundet til nærmeste 50 tonn

6.1.4 Melk

Det produseres årlig om lag 1 500 mill. liter melk i Norge. Melken hentes fra til sammen over 7 500 gårder av Tine råvare og Q-meieriene.

Med unntak av melk fra ammekyr og annen melk som produseres til fôr går all kumelk som produseres av bonden i utgangspunktet til menneskemat. Grensepunktet mellom primærleddet og industrien går ved pumping av melken over til silotank. Melk som har kommet inn på silotanken på meieriet er klar for videre foredling i meieriindustrien. Melk fra syke kyr, dvs. kyr med for høyt celletall eller med medisinrester, skal ikke inn på gårdstanken sammen med melk fra friske kyr. Omfanget av melk som på grunn av dette kastes er usikkert. Det er gjort noen beregninger, men på begrenset grunnlag.

Landbruksdirektoratet har brukt innrapporterte data fra Tine, Q-meieriene og Tine råvare til beregning av matsvinn. Det ble registrert et matsvinn i primærleddet i melkesektoren på to millioner liter i 2020. Dette utgjør 1,4 promille av den totale mengden produsert ku- og geitemelk. Det er også beregnet svinn for ku- og geitemelk to år tilbake i tid. Landbruksdirektoratet bemerker at svinnet for melk er lavt og at det ikke er her det største potensiale for matsvinnreduksjon ligger.

Tabell 6.2 Tonn matsvinn melk, avrundet til nærmeste 50 tonn

6.1.5 Kjøtt

Kjøttsektoren omfatter alle firbeinte dyr og fjørfe, hvor slaktet er ment til bruk til menneskemat. Med «firbeinte» menes her både storfe, svin, sau, geit, rein og hest. Med fjørfe menes slaktekyllinger.

Datagrunnlaget for matsvinn i kjøttsektoren er basert på pliktig innrapporterte leveransedata. Datagrunnlaget dekker totale slaktemengder av kjøtt ved godkjente slakterier i Norge, som er om lag 60 totalt. Disse rapporterer antall dyr og kilo kjøtt som er slaktet.

Målepunktet for matsvinn i kjøttsektoren er slaktetidspunktet. Dyr som går ut av verdikjeden før slaktetidspunkt, for eksempel ved dødsfall under transport eller på gård, er ikke inkludert i statistikkgrunnlaget. Slakteriet vurderer kvaliteten på kjøttet og hva slags deler av dyret som er spiselig. Kjøtt som blir vurdert til å ha for dårlig kvalitet eller ikke egne seg som menneskemat rapporteres i kategorien «kassert. Landbruksdirektoratet har vurdert at kategorien «kassert» er å anse som matsvinn etter definisjonen i bransjeavtalen. Det er stort sett sykdomstilstander som gjør at kjøtt må kasseres, og Landbruksdirektoratet redegjør for årsakene til at noe blir kassert i underlagsrapporten.

Det ble rapportert matsvinn fra kjøttsektoren på nærmere 1 600 tonn i 2020. Dette tilsvarte 0,59 prosent av produksjonen, omregnet til kjøtt uten bein.17

Landbruksdirektoratet presenterer også statistikk tilbake til 2015, der den mest tydelige økningen var fra 2019 til 2020. Økningen kom først og fremst fra fjørfeproduksjonen, som hadde en økning på 30 prosent, mens det var en nedgang i matsvinn for firbeinte dyreslag. For informasjon og resultater fra kartlegging av svinn per kjøttslag henvises det til underlagsrapporten.

Tabell 6.3 Tonn matsvinn kjøtt, avrundet til nærmeste 50 tonn

6.1.6 Egg

I 2020 var det rundt 1 500 eggprodusenter i Norge som til sammen hadde om lag 4,1 mill. verpehøner. Startpunktet for måling av matsvinn i primærleddet for eggproduksjon er når eggene kommer til eggpakkeriene.

Eggene vaskes og pakkes på brett hos produsenten (bonden), før de hentes og transporteres til eggpakkeriene.

I Norge er det fem eggpakkeri-bedrifter. I 2020 mottok Nortura, som er markedsregulator, 71 prosent av leveransene. Eggpakkeriene gjør en kvalitetssortering og rapporterer inn det som omsettes til Landbruksdirektoratet. Det som kasseres tas ikke med i dette rapporteringssystemet. I forbindelse med underlagsrapporten har Landbruksdirektoratet derfor i tillegg innhentet statistikk på total mengde innveide egg og kasserte mengder egg fra alle eggpakkeriene.

I tillegg er det noe direktesalg av egg, dette utgjør ca. elleve prosent av total produksjon til kommersielt salg. Ved direktesalg vil eggene omsettes på gården eller på en markedsplass eller lignende og direkte til forbruker uten mellomledd. Dette er ikke regnet med i datagrunnlaget for egg. Svinn som oppstår hos eggprodusenten er heller ikke med i denne statistikken.

Landbruksdirektoratet har beregnet tall for matsvinn tilbake til 2018. Innrapporterte kasserte mengder egg økte med 237 tonn i 2020, noe som tilsvarer en økning på hele 75 prosent fra året før. Landbruksdirektoratet påpeker at samlet sett utgjør matsvinn kun 0,95 prosent, noe som er en relativt lav andel av eggproduksjonen. Samtlige aktører har innrapportert større matsvinn i 2020 enn i 2019. Det er en viss usikkerhet knyttet til kvaliteten på de innrapporterte dataene, som kan forklare helt eller delvis denne variasjonen.

Tabell 6.4 Tonn matsvinn egg, avrundet til nærmeste 50 tonn

6.1.7 Frukt, bær, grønnsaker og poteter

Grøntsektoren er sammensatt av mange produksjoner som kan deles inn i hovedgrupper som grønnsaker, frukt, bær og poteter. Produktene i grøntsektoren er regnet som høstet når de er lagt i kasser eller kurv, etter at de har blitt tatt av planten, skjært eller tatt opp av jorda. Verdikjeden for de ulike vekstene er ulike, men som en generell regel regnes varene som å ha forlatt primærleddet når det er levert kjøper, som i hovedsak er et pakkeri, en grossist eller industrien.

For grøntsektoren var det behov for en helt ny datainnsamling for flere ledd i produksjonene og alle tilhørende virksomheter. Det er derfor opprettet nye systemer for å samle inn data om matsvinn.

SSB har nå etablert innhenting av opplysninger om matsvinn fra produsentene gjennom to faste årlige undesøkelser. Hagebruksundersøkelsen er en fulltelling, der det blir hentet inn informasjon om matsvinn fra et utvalg som dekker de største produksjonene i Norge. Videre benytter SSB en undersøkelse for potet ut fra deres statistiske kriterier for representativitet.18

Landbruksdirektoratet har hentet inn opplysninger fra pakkerier og industriråvaremottak for første gang for året 2020 på alle produkter. Datainnhentingen er gjennomført ved en spørreundersøkelse. Dette betinget at aktørene fortløpende hadde registrert sitt matsvinn for å kunne rapportere dette inn i etterkant av året.

Landbruksdirektoratet peker på at datainnsamlingen fra grøntsektoren er et nybrottsarbeid som har kommet på plass under bransjeavtalen. Kvaliteten på rapporteringen er varierende, og ikke alle resultater er helt pålitelige i statistikken.

Av matsvinnet i de elleve produktgruppene i grøntsektoren utgjør totalen av matsvinn like under 27 400 tonn. Av dette er matsvinnet fra potet hele 23 500 tonn. Landbruksdirektoratet anser at dette er usannsynlig høyt, og antagelig skyldes feil i innrapportering av matsvinnet.

SSB har estimert total mengde høstet og matsvinn hos produsenter, og fordelt dette på kategorier frukt, bær, grønnsaker og poteter. Landbruksdirektoratet har gjort estimeringer av mengder for enkeltprodukter ved manglende innrapportering fra enkeltaktører innen pakkerier og industrimottak. For en nærmere beskrivelse av datainnsamlingen, vises det til underlagsrapporten. Det er grunn til å tro at de involverte virksomhetene lærer av erfaringene fra første rapporteringsår, og at kvaliteten på dataene vil bli bedre når rapportering gjøres årlig fremover.

6.2 Sjømatindustri

6.2.1 Beskrivelse av sektoren og datainnsamlingen

Sjømatindustrien omfatter fisk, skalldyr og andre marine arter, men er i denne kartleggingen representert ved bedrifter innenfor sektorene laks, hvitfisk og pelagisk fisk og deres respektive bearbeiding. For å kartlegge matsvinnet i sjømatindustrien er det skilt mellom disse tre sektorene, da det er store ulikheter i hvordan fisken kommer til prosessering, hvordan den bearbeides og foredles. Beskrivelsene av sjømatindustrien og alt tallgrunnlag i dette kapittelet er hentet fra rapporten «Matsvinn i sjømatindustrien 2020».

Total produksjon av Atlantisk laks og regnbueørret i Norge i 2020 var ca. 1,48 millioner tonn.19 Fiskeriene domineres av hvitfisk (torsk, sei, hyse) og pelagisk fisk (sild og makrell). I 2020 ble det fisket ca. 650 000 tonn hvitfisk og 740 000 tonn pelagisk fisk. Rundt 85 prosent av produksjonen fra havbruk, 50 prosent av hvitfisken og 95 prosent av den pelagiske fisken eksporteres.

Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatindustrien er gjort av SINTEF Ocean i tett samarbeid med bedrifter i et pilotprosjekt gjennomført i perioden 2017–2020. Noen nye bedrifter ble inkludert da arbeidet med matsvinn ble videreført i prosjektet «Matsvinn i sjømatindustrien 2020» (2020-2021). Kontali Analyse bidro i arbeidet som prosjektpartner. Hovedmålet med prosjektet var å registrere og rapportere matsvinn, både sektorvis og for samlet sjømatindustri for året 2020.

Riktig definisjon på «nyttbar del» av fisken har hatt stor betydning for en felles forståelse for matsvinn i næringen og nøyaktigheten i matsvinntallene. Sjømatindustrien har over tid hatt god oversikt over mengdene og utnyttelsen av restråstoff til konsum- eller fôrprodukter. Ved sløying og bearbeiding av fisk i Norge oppsto det i 2020 omtrent 1 000 000 tonn restråstoff hvorav 69 prosent ble utnyttet til fôr.20 Næringen vil i utgangspunktet derfor kategorisere det meste på fisken som nyttbar, men dette ville ikke være i tråd med definisjonen av matsvinn i bransjeavtalen. Etter definisjonen i bransjeavtalen er matsvinn når nyttbare deler av mat produsert for mennesker ender som dyrefôr. Da bransjeavtalen ble inngått manglet det kunnskap om hvor mye av restråstoffet som ville falle innenfor definisjonen. Kartlegging av matsvinnet startet derfor med samtaler med industrien, for å definere hva som er matsvinn.

Hva som defineres som mat (spiselig del) varierer mellom de ulike sjømatsektorene og mellom sesonger. Matkultur er også et aspekt her. I matsvinnrapporteringen er det kun råstoff som ansees som mat i Norge som inkluderes. Prosjektrapporten gir en nærmere beskrivelser av de ulike sektorene innenfor sjømatindustrien.

Beregning av nasjonale mengder matsvinn er basert på bedriftenes tall for 2018, 2019 og 2020, sett opp mot nasjonal statistikk fra blant annet Fiskeridirektoratet, SSB og Norges Sjømatråd. Det er ikke beregnet tall for 2015 i prosjektene.

Matsvinnet er kartlagt fra mottak via bearbeiding, foredling, emballering, lagring og til transport til kunder. Data er samlet inn av SINTEF Ocean via intervju, varestrømsanalyse og via digitalt verktøy for selvrapportering fra aktørene i næringen for 2019 og/eller for 2020.

Produksjonsrapporter fra bedriftene og offisielle omregningsfaktorer danner grunnlaget for kvantifisering av varestrømmene. For en nærmere beskrivelse av varestrømsanalysene, se underlagsrapporten. SINTEF Ocean har beregnet matsvinnet basert på nyttbar del ved bruk av offisielle omregningsfaktorer fra Fiskeridirektoratet, samt estimater fra industrien der omregningsfaktorer ikke har strukket til.

SINTEF Ocean peker på flere utfordringer ved beregning av nasjonale tall for sjømatindustrien. Antallet bedrifter fra hver sektor er relativt lav, og ikke all sjømat er dekket, slik som skalldyr. En annen utfordring er at flere bedrifter kom til i den siste prosjektperioden. SINTEF Ocean har fulgt en metodikk for inkludering av nye bedrifter i historiske beregninger av matsvinnet, men dette medfører også at beregningene vil kunne endre seg historisk. Flere kommentarer til utfordringer ved datagrunnlaget finnes i prosjektrapporten.

Det må understrekes at beregningene er gjort på bakgrunn av innrapportert data fra et relativt lavt antall bedrifter per sektor som gjør at tallene innebærer stor usikkerhet. At det er flere som rapporterer for første gang, i tillegg til at rapporteringsverktøyet til SINTEF Ocean er under utvikling, skaper en viss usikkerhet rundt tallene som er rapportert inn.

6.2.2 Resultater

Tabell 6.5 Tonn matsvinn i sjømatnæringen

Forstørr bilde

Figur 6.2 Total mengde matsvinn i 2020, målt i tonn, for fire sektorer i sjømatnæringen

6.3 Matindustri

6.3.1 Beskrivelse av sektoren og datainnsamlingen

Matindustrien omfatter her bedrifter som bearbeider og videreforedler produkter til mat- og drikkevarer i Norge, med unntak av sjømatindustrien. Beskrivelsene av matindustrien og alt tallgrunnlag i dette kapittelet er hentet fra «Sektorrapport for matbransjen, offentlig sektor og husholdningsleddet».21

Data samles inn av NORSUS på oppdrag fra Matvett via en årlig spørreundersøkelse der bedriftene rapporterer data over tonn matsvinn og tonn produsert mat, fordelt på varegrupper. I tillegg har bedriftene rapportert blant annet gjennomførte matsvinntiltak og hvor mye matsvinn de eventuelt har redusert gjennom å selge varer til dumpet pris22, donert eller utnyttet varene direkte inn i ny matproduksjon.

Datainnsamlingen bygger på bedrifters tilslutning til bransjeavtalen og utvalget har vært økende for hvert år. Det var 41 bedrifter som rapporterte på vegne av matindustrien for året 2020. Disse bedriftene representerer et stort utvalg av produksjonsanlegg og dekker omtrent 50 prosent av total omsetning innenfor norsk matindustri (sjømatindustrien unntatt).

For å kartlegge matsvinn bruker de fleste bedriftene direkte måling/veiing. Flere kombinerer dette og beregninger basert på volum/antall, massebalanseberegninger og anslag basert på erfaring og vurderinger. NORSUS gjør beregninger for 26 ulike varegrupper og bruker også produksjonsstatistikk fra SSB. NORSUS estimerer at tallene inkluderer tilnærmet 100 prosent av Norges totale produksjonsvolum av varegruppene ost, meierivarer og ferdigmat og delikatesser, og en andel på over 80 prosent for frossen mat. Varegruppene med lavest andel av produksjonsvolumet er frisk frukt og grønt og frossen frukt og grønt.

Til tross for at enkelte av de bedriftene som har kommet til etter hvert har kunnet levere historiske data, bidrar økningen i utvalget til at datagrunnlaget ikke er direkte sammenliknbart fra år til år. Dette er ytterligere forsterket ved at enkelte av bedriftene har forbedret datagrunnlaget sitt gjennom å innføre nye og bedre målerutiner og inkludere en større andel av virksomheten i rapporteringen i perioden.

Det er også andre usikkerheter knyttet til matsvinnstatistikken. Utvalget av bedrifter som rapporterer matsvinndata er ikke et tilfeldig utvalg, men basert på frivillig rapportering. Det er nærliggende å tro at utvalget derfor har en overvekt av de som er «best i klassen» (partisk utvalg), men utvalget dekker alle relevante varegrupper. En annen usikkerhet er at matsvinnrapporteringen i hovedsak er representert av de store bedriftene. Det jobbes stadig med å etablere bedre data og man regner med at enda bedre grunnlag er på plass ved neste rapportering.

Basert på dette bør matsvinnstatistikken for matindustrien anses som et anslag. Beskrivelsen av metodene som er brukt for å estimere total mengde matsvinn i norsk matindustri, samt flere kommentarer til datakvalitet og usikkerhet ved beregningene, finnes i sektorrapporten.

6.3.2 Resultater

Tabell 6.6 Tonn matsvinn og kilo matsvinn per innbygger i matindustrien

Hovedårsaken til økt mengde matsvinn i matindustrien er økt produksjonsvolum samt uforutsigbar produksjon som følge av koronapandemien. Frem til koronapandemien hadde trenden vært nedadgående siden 2018. Varegruppene med størst svinn målt i tonn var frossen mat (herunder frossen frukt/grønt/bær) etterfulgt av frisk frukt og grønt og drikkevarer. Varegruppene med minst svinn er fisk, egg og ferdigmat og delikatesser.

Forstørr bilde

Figur 6.3 Andel av total mengde matsvinn i 2020 for ulike varegrupper i matindustrien (unntatt sjømatsindustri)

For 2020 rapporterte mange bedrifter at etterspørselen økte for enkelte varegrupper, herunder grensehandelsutsatte varer spesielt og varer som ble solgt via dagligvaremarkedet generelt. Samtidig ble markedet for storhusholdning kraftig redusert, og mange matindustribedrifter måtte kaste mat på grunn av avbestillinger fra serveringsbransjen. Matsvinnet økte mest for varegruppene frisk frukt og grønt og frossen mat, og var mest redusert for varegruppene langtidsholdbare varer, meierivarer og kjøttvarer.

Matsvinnet er også beregnet som prosent svinn av tonn produsert mengde i matindustrien. Dette er en indikator som i større grad enn tonn per år og kilo per innbygger, kan fange opp reell matsvinneffektivitet i bransjen. Dette skyldes at matsvinntallene målt i mengde er svært sensitiv for endringer i produksjonsmengder, der en økning i produsert mengde kan bidra til økt mengde matsvinn til tross for at andelen matsvinn av produsert mengde er redusert.

Varegruppene med høyest andel matsvinn i prosent av produksjon (tonn) i 2020 for matindustrien var frosne grønnsaker/frukt/bær og tilberedt frukt/grønt.

6.4 Grossist

6.4.1 Beskrivelse av sektoren og datainnsamlingen

Grossister er bedrifter som importerer mat uten videre bearbeiding og som distribuerer mat i Norge (engroshandel). Grossister kjøper, lagrer og distribuerer matvarer og drikkevarer til humant konsum i store kvanta som videreselges til forhandlere, butikker, serveringsbransjen og lignende, men ikke direkte til forbrukere. Beskrivelsene av grossistleddet og alt tallgrunnlag i dette kapittelet er hentet fra «Sektorrapport for matbransjen, offentlig sektor og husholdningsleddet».

Matsvinnet er kartlagt ved at bedrifter som har tilsluttet seg bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn har rapportert data over kroner svinn (kostpris) og omsetning, fordelt på varegrupper. I tillegg har enkelte bedrifter rapportert svinn og omsetning i form av tonn. Noen få bedrifter har også rapportert på årsaker og hvor mye matsvinn de eventuelt har redusert gjennom å selge varer til redusert pris, gjennom alternative salgskanaler og som donasjon. Dataene er samlet inn av NORSUS og bedriftene oversender Excel-skjemaer med svinnregistreringer. Noen bedrifter har også levert data via spørreundersøkelser.

Matsvinnkartleggingen er ofte en del av økonomistyringssystemet, men ikke alle bedrifter har rutiner for å skille mellom mat som kastes og mat som blir donert, eller tapt inntekt på grunn av salg til redusert/dumpet pris. For disse bedriftene er derfor matsvinnet noe overestimert.

For 2020 rapporterte syv bedrifter for grossistleddet. NORSUS har estimert at disse utgjør fra 65 prosent til 85 prosent av omsetningen for hele grossistmarkedet, avhengig av varegruppe. Antall virksomheter som rapporterer har økt siden 2015 og økningen i utvalget bidrar til at datagrunnlaget ikke er direkte sammenliknbart fra år til år. Det må også bemerkes at utvalget av bedrifter som rapporterer matsvinndata ikke er tilfeldig, men basert på frivillig rapportering. Matsvinnrapporteringen fra grossistleddene en stor andel av totalmarkedet og datainnsamlingen fra bedriftene er av relativt høy kvalitet siden matsvinnregistreringer er en del av bedriftenes økonomisystemer.

Usikkerhet i datagrunnlaget, og metodikken som er brukt for å sikre en sammenlignbar, men mest mulig representativ tidsserie, og oppskalering til nasjonale størrelser er beskrevet nærmere i sektorrapporten fra NORSUS.

6.4.2 Resultater

Tabell 6.7 Tonn matsvinn og kilo matsvinn per innbygger i grossistleddet

Varegruppen med størst matsvinn i 2020, målt i tonn, er frisk frukt og grønt (76 prosent). Dette er en varegruppe som er utsatt for skader under transport og lagring, samt har kort holdbarhet, noe som kan forklare hvorfor denne varegruppen dominerer. De minste varegruppene er bakervarer og egg.

Forstørr bilde

Figur 6.4 Andel av total mengde matsvinn i 2020 for ulike varegrupper hos grossist

Hovedårsaken til redusert mengde matsvinn hos grossist oppgis å være økt fokus på interne rutiner, interne handlingsplaner og hyppigere internrapportering av matsvinn i bedriftene. I tillegg oppgir flere av grossistlagrene økt samarbeid med matsentraler for redistribusjon av overskuddsmat.

For grossistleddet var det en økning i matsvinnet fra 2019 til 2020, hvilket er forklart med økt uforutsigbarhet i markedet på grunn av koronapandemien. Målt i tonn, økte matsvinnet i perioden 2015–2020 mest for meierivarer, mens matsvinnet i perioden er mest redusert for frisk frukt og grønt.

Sektorrapporten sier at store deler av matsvinnet fra grossistene skyldes at varer er utgått på dato, men at det beregnede matsvinnet her er på kun 0,13 prosent av all maten som omsettes, noe som er svært lavt.

6.5 Dagligvare

6.5.1 Beskrivelse av sektoren og datainnsamlingen

Dagligvarehandelen omfatter bedrifter som selger mat direkte til forbrukere i Norge (detaljhandel). Beskrivelsene av dagligvarebransjen og alt tallgrunnlag i dette kapittelet er hentet fra «Sektorrapport for matbransjen, offentlig sektor og husholdningsleddet».

Matsvinnet som oppstår i dagligvarehandelen er kartlagt ved at bedrifter som har tilsluttet seg bransjeavtalen har rapportert data over kroner svinn (kostpris) og omsetning, fordelt på varegrupper. I tillegg har enkelte bedrifter rapportert svinn i kilo. Noen bedrifter har også rapportert på årsaker og hvor mye matsvinn de eventuelt har redusert gjennom å selge varer til redusert pris, alternative salgskanaler og som donasjon. Måling av matsvinn har foregått siden prosjektet «ForMat». Dataene er samlet inn av NORSUS, der bedriftene oversender egne Excel-skjemaer med matsvinnregistreringer.

Matsvinnet i dagligvarehandelen kartlegges ved at varer som ikke kan videreselges blir skannet. Dette er ofte en del av økonomistyringssystemet. Enkelte butikker har ikke rutiner for å skille for eksempel mellom mat som kastes og mat som blir donert. For disse bedriftene er derfor matsvinnet noe overestimert.

Antall bedrifter som rapporterer har økt siden 2015. For 2020 rapporterte fem kjeder på vegne av dagligvarehandelen; NorgesGruppen, COOP, REMA 1000, Bunnpris og Holdbart. Til sammen utgjør disse kjedene over 99 prosent av omsetningen i dagligvarehandelen i 2020.

Det er omtrent 3 600 butikker som har levert data for året 2020. Disse butikkene representerer 92 prosent av omsetningen i dagaligvarehandelen. For å estimere total mengde matsvinn i norsk dagligvarehandel, har NORSUS benyttet data for mengde og verdi for 26 ulike varegrupper.

Flere aktører har etter hvert sluttet seg til bransjeavtalen, og økningen i utvalget gjør at datagrunnlaget ikke er direkte sammenliknbart fra år til år. Metodikken som er brukt for å etablere en sammenliknbar, og samtidig mest mulig representativ tidsserie i dagligvarehandelen er nærmere beskrevet i sektorrapporten. I rapporten er det også kommentarer til datakvalitet og beskrivelse av metodene som er brukt for å beregne total mengde matsvinn, og oppskalering av matsvinndata til nasjonale tonnasjer er nærmere beskrevet.

Utvalget av kjeder som rapporterer matsvinndata er ikke tilfeldig (statistisk sett), men dekker bransjen godt ettersom mer enn

99 prosent av omsetningen i bransjen er representert. Videre påpeker NORSUS at datainnsamlingen i butikkene er av relativt høy kvalitet siden matsvinnregistreringer er en del av butikkenes økonomisystemer.

6.5.2 Resultater

Tabell 6.8 Tonn matsvinn og kilo matsvinn per innbygger i dagligvarehandelen

NORSUS peker på at hovedårsaken til redusert mengde matsvinn i dagligvarehandelen er nedprising av varer som holder på å gå ut på dato. Videre har økt oppmerksomhet på bedre prognoser og bestillingsrutiner, samt økt samarbeid med matsentralene og alternative kanaler for salg av nedpriset mat (for eksempel Too Good To Go og Throw No More) bidratt til å redusere matsvinnet ytterligere.

Dagligvarehandelen har hatt en kraftig omsetningsvekst fra 2019 til 2020 grunnet koronapandemien, men det har ikke påvirket trenden for matsvinnet i dagligvarehandelen negativt, da denne allikevel er nedadgående.

Varegruppene med størst andel matsvinn i 2020, målt i tonn, var bakervarer (42 prosent) og frisk frukt og grønt (34 prosent). Varegruppene med minst svinn var egg, frossen mat og fisk.

Forstørr bilde

Figur 6.5 Andel av total mengde matsvinn i 2020 for ulike varegrupper i dagligvarehandel

Sektorrapporten viser til at matsvinnet har blitt redusert for alle varegrupper i dagligvarehandelen fra 2015 til 2020, og mest for varegruppen langtidsholdbart, meierivarer og frisk frukt og grønt.

6.6 Servering

6.6.1 Beskrivelse av sektoren og datainnsamlingen

Serveringsbransjen omfatter her hoteller, kantiner og restauranter. Beskrivelsene av serveringsbransjen og alt tallgrunnlag i dette kapittelet er hentet fra «Sektorrapport for matbransjen, offentlig sektor og husholdningsleddet».

Kartlegging av matsvinn i serveringsbransjen ble etablert i 2017 gjennom bransje- og forskningsprosjektene «KuttMatsvinn2020».23

Matsvinnet som oppstår i serveringsbransjen er kartlagt ved at bedrifter som har tilsluttet seg bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn har rapportert data over mengde matavfall eller matsvinn og antall gjester fordelt på dag og serveringssted samt omsetning, fordelt på måneder og serveringssteder. I tillegg har bedriftene rapportert på årsaker og gjennomførte tiltak.

Dataene registreres først på serveringsstedene gjennom veiing av maten som skal kastes og registrering i en matkastedagbok. Dette gjøres daglig. Flere benytter verktøy, som Excel-skjemaer, apper og digitale måleverktøy for registreringene. I tillegg har serveringsstedene svart på et spørreskjema fra NORSUS om datakvalitet, tiltak og årsaker.

For store deler av serveringsbransjen førte koronapandemien til nedstenginger og permitteringer. For flere av bedriftene som hadde signert bransjeavtalen og rapportert matsvinndata tidligere, ble det ikke mulig å kartlegge matsvinnet i 2020 på grunn av dette. Matsvinnstatistikken for serveringsbransjen er derfor sterkt påvirket av koronapandemien. Det er likevel gjort estimater for matsvinn i 2020, men det er store usikkerheter knyttet til statistikken og den må anses som et grovt anslag. Datagrunnlaget fra 2017–2019 er av bedre kvalitet og utviklingen for denne perioden anses å være mer reell. Metodene som er brukt for sammenlignbar utvikling og oppskalering av matsvinndata til nasjonale tonnasjer er nærmere beskrevet i sektorrapporten.

Det er også påpekt andre usikkerheter. For restauranter er det kun en liten andel serveringssteder som har rapportert (1,4 prosent i 2019 og 0,3 prosent i 2020) og dermed er matsvinnstatistikken svært usikker her. Nøkkeltall for bransjen, som gram matsvinn per måltid, er basert på plukkanalyser fra et utvalg som er for lite til å være representativt. Dessuten er variasjonen stor for matsvinn som oppstår ved tilberedning og «tallerkensvinn». Det vises til sektorrapporten for nærmere kommentarer til datakvalitet og usikkerheter i beregningene for matsvinn i serveringsbransjen.

6.6.2 Resultater

Tabell 6.9 Tonn matsvinn totalt og kilo matsvinn per innbygger i serveringsbransjen

Forstørr bilde

Figur 6.6 Tonn matsvinn i 2020 fordelt på ulike segmenter i serveringsbransjen

NORSUS peker på at utviklingen i serveringsbransjen er påvirket av to faktorer. Det ene er en reell reduksjon i matsvinnet som følge av bedre rutiner, økt kompetanse, redusert porsjonsstørrelse, gjenbruk av overskuddsmat, salg av overskuddsmat via andre salgskanaler og salg av mat til redusert pris mot slutten av dagen. Den andre faktoren er nedstenginger som følge av koronapandemien der serveringsbransjen hadde en kraftig nedgang i omsetning. Noe matsvinn oppstod som følge av pandemien, som da bedrifter måtte tømme lagrene ved nedstengingen, mens noe matsvinn ble redusert både som følge av smittevernstiltak (tilpassede buffeer med bestilling o.l.) samt som følge av at bedriftene ikke kunne holde åpent.

Datagrunnlaget for hvordan matsvinnet fordeler seg for ulike varegrupper er veldig usikkert, men sektorrapporten viser at matsvinnet er størst i varegruppene ferdigmat, frukt og grønt og bakervarer.

6.7 Kiosk, bensin- og servicehandel

6.7.1 Beskrivelse av sektoren og datainnsamlingen

I sektoren kiosk, bensin- og servicehandel (KBS) omfattes bensinstasjoner, storkiosker, kiosker og lignende. Beskrivelsene av KBS og alt tallgrunnlag i dette kapittelet er hentet fra «Sektorrapport for matbransjen, offentlig sektor og husholdningsleddet».

Kartlegging av matsvinnet i KBS ble etablert i 2018 gjennom bransje- og forskningsprosjektene «KuttMatsvinn2020».

Matsvinnet som oppstår i KBS er kartlagt ved at bedrifter som har tilsluttet seg bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn har rapportert data over økonomisk svinn (kostpris) og omsetning, fordelt på varegrupper. Dataene er rapportert til NORSUS og bedriftene oversender egne Excel-skjemaer med svinnregistreringer.

I KBS kartlegges matsvinnet ved at varer som ikke kan videreselges blir skannet. Dette er ofte en del av økonomistyringssystemet. Enkelte utsalgssteder ikke har gode rutiner for å skille for eksempel mellom mat som kastes og mat som blir donert. Matsvinnet fra gjest (dvs. tallerkensvinn o.l.) blir heller ikke skannet og er derfor ikke fanget opp av matsvinnstatistikken for KBS. Dette gjør at matsvinnet i KBS kan være noe underestimert.

Utvalget av bedrifter i KBS dekker rundt 30 prosent av omsetningen i bransjen. Metodikken for oppskalering til nasjonale størrelser er beskrevet i sektorrapporten. Blant annet brukes nøkkeltall i form av kilopriser (NOK/kilo), hentet fra dagligvarehandelen, til å beregne mengden matsvinn som oppstår i tonn. Basert på at kun en mindre del av bransjen er representert bør matsvinnstatistikken for KBS anses som et estimat. Det vises til sektorrapporten for nærmere kommentarer til datakvalitet og usikkerheter i beregningene for matsvinn.

6.7.2 Resultater

Tabell 6.10 Tonn matsvinn og kilo matsvinn per innbygger i KBS

NORSUS antar at matsvinnet i KBS er redusert gjennom økt fokus på riktig tilpassing av ferskvaredisk, både med tanke på tid på døgnet og beliggenhet (i en by eller langs en veistrekning). I tillegg har flere utsalgssteder i KBS innført salg av overskuddsmat via andre salgskanaler (for eksempel Too-Good-To-Go) og salg av mat til redusert pris mot slutten av dagen.

Utviklingen i KBS er trolig også noe påvirket av pandemien, der totalomsetningen for KBS ble redusert fra 2019 til 2020. Det er nærliggende å tro at noe av matsvinnet kan ha blitt redusert som følge av redusert omsetning.

Matsvinnet i 2020 var størst i varegruppen ferdigmat og «deli». Dette er en svært stor varegruppe som inkluderer blant annet boller, pølser og bagetter. Svinnet er også stort i varegruppen drikkevarer.

Forstørr bilde

Figur 6.7 Andel av total mengde matsvinn i 2020 for ulike varegrupper i KBS

6.8 Offentlig sektor

6.8.1 Beskrivelse av sektoren og datainnsamlingen

Offentlig sektor omfatter her sykehjem, barnehager og grunnskoler, inkludert skolefritidsordninger (SFO). Beskrivelsene av offentlig sektor og alt tallgrunnlag i dette kapittelet er hentet fra «Sektorrapport for matbransjen, offentlig sektor og husholdningsleddet». Videregående skoler, universiteter, høyskoler, folkehøyskoler, sykehus, andre omsorgsinstitusjoner og kantiner i offentlige virksomheter med flere er ikke inkludert i denne statistikken, men statistikken inkluderer private virksomheter innenfor barnehage-, grunnskole- og sykehjemsektoren.

De første kartleggingene av matsvinnet i offentlig sektor ble gjennomført som en pilot under bransje- og forskningsprosjektene «KuttMatsvinn2020». Det var noen få kommuner som tok del i dette prosjektet og matsvinnet i offentlig sektor er kartlagt ved bruk av data fra dette prosjektet, samt at data er samlet inn fra kommuner og andre offentlige aktører som har gjennomført enge prosjekter om matsvinn i utvalgte virksomheter.

Matsvinndataene registreres ute i virksomhetene ved bruk av matkastedagbok, det vil si daglig veiing og registrering av maten som kastes, vanligvis i en avgrenset periode. Dersom målingene gjennomføres i en periode som representerer mest mulig normal drift, kan de gi god oversikt over matsvinnet. Dette kan igjen bidra til at årsaker for matsvinn identifiseres og at målrettede tiltak iverksettes for å redusere matsvinnet.

Dataene ble samlet inn ved at kommunene oversender Excel-skjemaer med svinnregistreringer til NORSUS. Det var stor variasjon i detaljeringsgraden og kvaliteten på dataene som ble samlet inn, hvilket skyldes manglende standardisering og oppfølgning av sektoren. Det var flere av målingene som ikke kunne brukes i statistikkgrunnlaget da de manglet tall fra målinger og grunnleggende informasjon. Noen sendte også rapporter, hvilket har bidratt til vurderinger av årsaker og tiltak.

Det var totalt ti kommuner som tilgjengeliggjorde matsvinndata av tilstrekkelig kvalitet for ett eller flere av rapporteringsårene 2017–2020. Disse var Asker, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Halden, Oslo, Sandefjord, Voss, Østre Toten og Arendal. Utvalget er altså varierende fra år til år og i tillegg for lite til å være representativt. Målingene for barnehagene representerer kun fire prosent av alle barnehagebarn i Norge. Målingene for skolene representerer elleve prosent av alle grunnskoler og målingene for sykehjemmene representerer tolv prosent av alle sykehjemsplasser i Norge.

Det første året for innrapportering av matsvinnstatistikk i offentlig sektor er 2019, men tallene må anses som et grovt anslag. Koronapandemien førte til store omveltninger grunnet smittevernstiltak og/eller nedstenginger og dermed nedprioritering av matsvinnmålinger og det har vært en stor utfordring å gjennomføre matsvinnmålingene i offentlig sektor. Matsvinnkartleggingen i offentlig sektor har hatt sporadiske målinger i årene 2019 og 2020, men de få som målte matsvinnet i 2020 hadde også unormal drift. Mange barnehager og skoler hadde ingen eller begrenset matservering gjennom store deler av året. Matsvinnstatistikken for offentlig sektor er derfor påvirket av koronapandemien, og har en del usikkerheter. Det vises til sektorrapporten for nærmere kommentarer til datakvalitet, metode for oppskalering til nasjonale tall, og usikkerheter i analysene for matsvinn i offentlig sektor.

6.8.2 Resultater

Tabell 6.11 Tonn matsvinn og kilo matsvinn per innbygger i offentlig sektor

Forstørr bilde

Figur 6.8 Tonn matsvinn fordelt på ulike segmenter i offentlig sektor

Mesteparten av matsvinnet i offentlig sektor oppstår ved servering av mat som tallerkensvinn. Enkelte kommuner har vist til at det har vært en reell reduksjon i matsvinnet som følge av fokus på rutiner og økt kompetanse, riktig porsjonsstørrelse og andre tiltak. Det har også vært en reduksjon i mengde matsvinn som følge av nedstenginger og begrenset matservering i skoler og barnehager under koronapandemien. Usikkerhet i tallene er også knyttet til reduksjon i antall sykehjemsplasser, barnehageelever og grunnskoleelever, som fører til at total mengde matsvinn reduseres.

6.9 Husholdninger

6.9.1 Beskrivelse av sektoren og datainnsamlingen

Matsvinn i husholdninger omfatter her mat som kastes via henteordning for matavfall og restavfall. Beskrivelsene av matsvinn i husholdningsleddet og alt tallgrunnlag i dette kapittelet er hentet fra «Sektorrapport for matbransjen, offentlig sektor og husholdningsleddet».

Det ble gjennomført en kartlegging av matsvinnet i norske husholdninger i 2013 på oppdrag av Miljødirektoratet. Metodikk for kartlegging ble etablert i tillegg til et estimat over mengde matsvinn. Arbeidet bygget blant annet på detaljerte plukkanalyser av matsvinn gjennomført i ForMat-prosjektet.

Den første større kartleggingen av matsvinnet i husholdningsleddet ble gjennomført for året 2016 der beregningene bygget på metodikk som var anvendt ved en tidligere analyse, men denne gangen med et betydelig større utvalg plukkanalyser.24 Tidslinjen for matsvinnstatistikken i husholdningene starter derfor i 2016. Det ble også gjennomført tilsvarende analyser av matsvinn i husholdningene for året 2020. Beregningene for 2016 og 2020 bygger på samme metodegrunnlag og tilsvarende representativitet for å sikre mest mulig sammenliknbare tall.

Matsvinnberegningene for husholdningsleddet i 2020 bygger på plukkanalyser av innsamlet restavfall og matavfall fra husholdninger.

Totalt ble 14 plukkanalyser lagt til grunn som datagrunnlag for 2020. Analysene er fra kommuner og interkommunale avfallsselskap som til sammen dekker 45 prosent av befolkningen i Norge. Sektorrapporten har mer informasjon om hver enkelt av disse analysene. Se også rapporten for beskrivelse av metoden som er brukt for oppskalering til nasjonale tall, der statistikk fra SSB også er benyttet.

Det er flere usikkerheter bak statistikken for matsvinn i husholdningene. Selv om kommunene dekker en betydelig andel av den norske befolkning er den reelle representativiteten betydelig lavere. Selve plukkanalysene er avgrenset til et mindre utvalg husholdninger og de gjennomføres i løpet av et avgrenset tidsrom. Analysene gjelder dermed kun for en svært liten andel av total mengde avfall samlet inn i løpet av et år (<0,05 prosent av analysert avfallsstrøm).

Samtidig er plukkanalyser den mest anvendte metoden for å samle informasjon om avfall fra husholdningene i Norge. At plukkanalysene er koblet sammen med nasjonal avfallsstatistikk fra SSB, som dekker tilnærmet 100 prosent av husholdningene i Norge, bidrar også til økt kvalitet i beregningene.

Flytende matsvinn som kastes via avløp, via hjemmekomposteringsordninger eller som gis til husdyr er ikke kartlagt. Matsvinn som kastes via avløp er for øvrig antatt å utgjøre en betydelig mengde.

Plukkanalysene og tallenes representativitet er også et tema hva gjelder effekter knyttet til koronapandemien, der flere tilbragte mer tid og trolig spiste mer hjemme. Under koronapandemien har flere serveringssteder vært stengt, men tilbudt «take-away», flere har hatt hjemmekontor og skoler og barnehager har vært stengt. Basert på dette bør matsvinnstatistikken for husholdningene anses som et estimat. Det refereres til sektorrapporten for nærmere kommentarer til datakvalitet og statistikken.

6.9.2 Resultater

Tabell 6.12 Tonn matsvinn og kilo matsvinn per innbygger i husholdningene25

NORSUS påpeker at det er vanskelig å sette utviklingen i matsvinnet i husholdningene i direkte sammenheng med ulike tiltak, årsaker eller trender i samfunnet. Videre er det usikkert om reduksjonen på seks prosent skyldes feilkilder i datagrunnlaget og/eller metodikken eller om den er reell. Det er mulig at matsvinnet i husholdningene kan ha blitt redusert som følge av økt bevissthet om matsvinn som problem, fysiske tilpasninger av matprodukter og koronapandemien.

Den største mengden matsvinn i 2020 var måltidsrester og frukt og grønnsaker.

Forstørr bilde

Figur 6.9 Matsvinn i husholdningene i 2020 fordelt på type matavfall, målt i kilo/person

Det er beregnet at den varegruppen som er redusert mest fra 2016 til 2020 er brød og bakervarer. Det var også noe reduksjon i kategoriene frukt og grønt og måltidsrester. Dette er nærmere beskrevet i sektorrapporten.