5 Samlet status for matsvinn i 2020

Miljødirektoratet har sammenstilt underlaget fra alle sektorene til denne hovedrapporten. Sammenstillingen er en overordnet presentasjon av resultatene i de enkelte sektorene. Fyldig informasjon om de ulike sektorene er tilgjengelig i de tre sektorrapportene.12

Alle tall er hentet fra sektorenes underlagsrapporter, der total mengde matsvinn i 2020 er rapportert. Disse mengdene er sammenstilt under. Kilo per innbygger per år er en felles indikator i bransjeavtalen. Miljødirektoratet har brukt kilo per innbygger der dette er rapportert inn, og der det manglet er det regnet om, som del av arbeidet med å sammenstille tall fra alle kartlagte sektorer og synliggjøre de totale matsvinnmengdene for året 2020 både totalt og per innbygger.

5.1 Matsvinn i 2020

Totalt oppstod 454 350 tonn matsvinn i Norge i 2020. Figur 5.1 viser en sammenstilling av innrapporterte mengder matsvinn i 2020 fordelt på sektorene. Her ser vi at den største andelen matsvinn oppstår i husholdningene. Det er også rapportert et relativt stort matsvinn i matindustrien, dagligvarehandelen og i jordbruket. Figur 5.2 viser de samme mengdene brutt ned på kilo per innbygger. Totalt oppstod 84,7 kilo matsvinn per innbygger i Norge i 2020.

Forstørr bilde

Figur 5.1 Total mengde matsvinn i 2020, tonn fordelt per sektor

Forstørr bilde

Figur 5.2 Total mengde matsvinn i 2020, vist i kilo per innbygger, fordelt per sektor

Figur 5.3 viser tonn matsvinn per sektor for de innrapporterte årene også før 2020. Tallene viser i hovedsak en reduksjon i mengde matsvinn, men noe økning i 2020 i matindustrien. Mulige årsaker til dette er blant annet knyttet til nedstengingen under koronapandemien. Endring i mengde matsvinn er beskrevet nærmere i kapittel 6, som oppsummerer status per bransje.

Forstørr bilde

Figur 5.3 Tonn matsvinn per sektor for innrapporterte år

Datafangst, rapportering, modenhet og historikk for måling av matsvinn varierer stort mellom de ulike sektorene. Fordi flere sektorer og deler av verdikjeden ikke var kartlagt tilbake til 2015, er det, som en ser av Figur 5.3, store hull i datagrunnlaget. Dette gir et ufullstendig utgangspunkt for vurdering av matsvinn ved første måleår opp mot matsvinn i 2020.

5.2 Vurdering av måloppnåelse

I utgangspunktet er det ikke åpenbart at 15 prosent reduksjon for partene i avtalen samlet kan vurderes. Miljødirektoratet har likevel valgt å gjøre en beregning for å gi en indikasjon på det overordnede bildet. Miljødirektoratet har ikke gjort egne analyser eller benyttet andre datakilder enn sekorrapportene, med unntak av befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

For å vurdere hvorvidt første delmål om 15 prosent reduksjon er oppnådd er det gjort en beregning der utgangspunktet er mengden matsvinn (tonn) fra første innrapporterte år for hver enkelt bransje og sektor. Antall tonn for sektorer med 2015 som første innrapporterte år (matindustri, grossist, dagligvare) er lagt sammen, og tilsvarende er antall tonn matsvinn summert for hvert av de de respektive årene; 2016 er første måleår for husholdningene, 2017 er første måleår for servering, 2018 er første måleår for KBS og sjømatindustri og 2019 er første måleår for offentlig sektor.

Summen av antall tonn matsvinn per år er deretter fordelt på antall innbyggere for det respektive året for å få tallet for kilo per innbygger. Antall kilo for årene 2015–2019 er summert for å etablere et samlet «basisår». Tabell 5.1 viser denne beregningen.

Det er viktig og være oppmerksom på at jordbruk ikke inngår i basisåret, fordi 2020 er første innrapporterte måleår. Matsvinn i jordbrukssektoren er derfor heller ikke del av vurderingen der kilo per innbygger i basisåret er vurdert opp mot kilo per innbygger i 2020.

Tabell 5.2 viser hvordan total mengde matsvinn rapportert for 2020 (unntatt jordbruk) er fordelt på antall innbyggere i 2020 for å få tallet for kilo per innbygger i 2020.

Tabell 5.1 Beregning av baseline for mengde matsvinn i kilo per innbygger

Tabell 5.2 Beregning av mengde matsvinn i kilo per innbygger i 2020

Prosentvis endring er basert på kilo per innbygger i basisåret i forhold til kilo per innbygger i 2020. Merk at totalt antall kilo per innbygger i 2020 i dette oppsettet ikke inkluderer jordbruk. Dette er fordi vår baseline ikke inkluderer tall fra jordbruk.

Ved bruk av denne beregningen får vi en endring fra 85 kilo til 76,9 kilo per innbygger, noe som tilsvarer en reduksjon på 9,5 prosent i perioden. Det betyr at målet om 15 prosent reduksjon av matsvinnet fra 2015 til 2020 ikke er oppfylt. Isolert sett er det enkelte sektorer og bransjer som har redusert matsvinnet med over 15 prosent, men måloppnåelse skal måles for partene i avtalen samlet.

5.2.1 Kommentarer til beregningen

Det er ikke åpenbart hva som er en optimal metode for den samlede beregningen. I metoden som er brukt her fanges hver enkelt sektor opp etter hvert som de starter med innrapportering av data om matsvinn og kun innrapporterte tall legges til grunn. En utfordring med metoden er at mengde matsvinn fra sektorer som kommer til fra og med 2020 (som jordbruk) utgjør en økning i total mengde matsvinn. Dette vil gi utslag i form av økt antall kilo per innbygger ved fremtidige målinger.

5.2.2 Alternativer til valgt beregningsmetode

En annen metode kunne være og benytte sektorvise tall for total mengde matsvinn for første telleår lik 2015 for å komplettere måleåret 2015, der det er gap i innrapporterte data. Metodisk ville dette være å legge seg inntil tilsvarende metoder som er brukt av NORSUS og SINTEF for enkeltbedrifter som har kommet til et eksisterende datasett etter hvert. Det kan være en ulempe og bruke denne type metode for oppskalerte tall, der det allerede er en del usikkerhet.

Det har ikke vært et større fokus på matsvinn eller satt inn spesifikke tiltak for reduksjon i sektorene før første måleår, noe som taler for at historiske tall kan forutsettes å være lik første måleår. Sannsynligheten er også relativt stor for at historiske tall vil være i samme størrelsesorden. Avhengig av hvordan man tar høyde for endring i befolkningstallet kan det bemerkes at når befolkningstallet stiger fra første til siste måleår gir dette en reduksjon i matsvinn per innbygger. Bruk av reelle befolkningstall er også noe som skaper usikkerhet, da det ikke er kjent hvorvidt det er en reell sammenheng mellom størrelsen på befolkningen og mengde matsvinn. 13

Hva som egentlig er et normalår er også en relevant problemstilling ved bruk av 2015 som utgangspunkt, og målt opp mot annerledesåret 2020, da koronapandemien inntraff. Året 2020 er et utfordrende eksempelår.

En fordel ved metoder som beregner mengder bakover i tid, er at det enklere lar seg gjøre å inkludere nye sektorer etter hvert som de kommer til. I vårt tilfelle ville jordbrukssektoren, som har levert tall for 2020 som første telleår, også kunne inngå i beregningen. For jordbruket kunne det også være relevant med en beregnet andel matsvinn av total matproduksjon som indikator for å fange opp endringer i matsvinn fra år til år. For å estimere data bakover i tid kunne en tatt utgangspunkt i det prosentvise matsvinnet i jordbrukssektoren ved første måleår og antatt en lik prosent matsvinn for historiske år. Dette kunne også vært en relevant tilnærming for andre bransjer, som matindustrien og sjømatindustrien.

Miljødirektoratet legger vekt på at valg av metode for beregning av oppnådd reduksjon er et forhold man må vurdere nærmere ved neste sammenstilling og for å kunne ta stilling til hvorvidt partene i avtalen samlet oppnår neste delmål, som er 25 prosent reduksjon innen 2025. Valg av en annen metode kan få betydning for det endelige reduksjonstallet.