4 Bakgrunn

Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn ble undertegnet i 2017, men samarbeidet mellom myndigheter og matbransjen startet tidligere. Bransjeavtalen bygger på en intensjonsavtale som ble inngått i 2015. Da ble to arbeidsgrupper etablert, der den ene gruppens mandat var å etablere kunnskapsgrunnlaget for statistikk for matsvinn, mens den andre skulle identifisere tiltak for å redusere matsvinnet. Arbeidsgruppen på statistikkområdet ble ledet av Miljødirektoratet og arbeidsgruppen for tiltaksområdet av Matvett.

Statistikkgruppen leverte en rapport som ga sektorvise anbefalinger for statistikkutvikling, indikatorer, rapportering og forslag til overordnet mål og delmål for bransjeavtalen.5 Arbeidsgruppen for tiltak leverte en rapport som ga kunnskap om status på arbeid med matsvinn i bedrifter, bransjeorganisasjoner og samfunnet for øvrig, og ulike tiltak som matbransjen selv anbefalte for å nå målsettingen om halvering av matsvinn innen 2030.6 Begge rapportene var viktige underlag og forarbeider til bransjeavtalen.

I henhold til bransjeavtalen er det avtalepartene i matbransjen som selv skal koordinere arbeidet med kartlegging og rapportering av matsvinn innenfor den del av matsektoren de representerer. De koordinerende partene skal rapportere til myndighetene. Myndighetenes ansvar er å sammenstille hovedrapporteringene fra de ulike bransjene og sektorene som belyser utviklingen i matsvinnet i Norge for 2020, 2025 og 2030.

I perioden fra 2017 frem til 2021 er det gjort et stort stykke kartleggingsarbeid på flere fronter for å etablere et grunnlag for å kunne måle mengde matsvinn og reduksjon av matsvinn frem mot 2030. Noen av sektorene hadde allerede satt i gang målinger før 2015, men for andre har kartlegging av matsvinn vært et større nybrottsarbeid som har pågått i perioden 2017–2021. I denne rapporten er det lagt størst vekt på å gi en samlet status for arbeidet med statistikk, da det reflekterer den innsatsen og de aktivitetene som har preget denne første fasen og som er gjennomført som et resultat av bransjeavtalen. Mange aktører har jobbet aktivt med tiltak for å redusere matsvinn i hele perioden. Selv om hovedfokuset i denne sammenstillingen er status for kartlagte mengder matsvinn, herunder datainnsamling, beregning og resultater i kilo og tonn, trekkes det også frem sentrale tiltak til reduksjon av matsvinn der dette er rapportert fra sektorene.

4.1 Innsamling av data om matsvinn

Forstørr bilde

Det er bransjepartene i avtalen som har ansvar for å kartlegge omfang og sammensetning av matsvinn innenfor den delen av verdikjeden de representerer. Det er opp til partene i avtalen å få virksomhetene de representerer til å delta aktivt i innsamling av data og gjennomføring av tiltak. Ved utgangen av 2020 var det 103 aktører som støttet bransjeavtalen gjennom en tilslutningserklæring.7 Gjennom tilslutningserklæringen er virksomhetene forpliktet til å måle og levere data på sitt matsvinn. De må i tillegg jobbe med og rapportere på egne tiltak og tiltak som er gjennomført i samarbeid med andre. De som har signert tilslutningserklæringen representerer både store konsern og små virksomheter fra hele verdikjeden fra jordbruk, sjømatindustri, matindustri, grossist, dagligvarehandel, kiosk, bensin- og servicehandelen (KBS) til hotell, kantine og restaurant.

Til denne hovedrapporten er det tre sentrale aktører som har hatt ansvaret for å koordinere og samlet inn data om mengder matsvinn og utarbeidet statistikk; Matvett, Landbruksdirektoratet og SINTEF Ocean. Matvett har samlet statistikk for matindustri, grossist og dagligvarebransjen, samt fra serveringsbransjen og kiosk, bensin og servicehandelen. I tillegg har Matvett samlet data for offentlig sektor og husholdningene på oppdrag fra myndighetene. Landbruksdirektoratet har kartlagt matsvinn i jordbruket og SINTEF Ocean har kartlagt matsvinn i sjømatindustrien.

Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn. Matvett har arbeidet med reduksjon av matsvinn i en årrekke før bransjeavtalen ble signert. Matvett eies av NHO Mat og Drikke, Dagligvareleverandørenes forening, Dagligvarehandelens miljøforum, NHO Reiseliv og Virke og mottar også finansiering fra Klima- og miljødepartementet, Barne- og familiedepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Matvett har siden 2010 samarbeidet med Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS8), for å ta imot og bearbeide data fra bedriftenes årlige innrapporteringer. Kartleggingen av matsvinnet hos matindustri, grossist og dagligvare strekker seg tilbake til prosjektet «ForMat» (2010–2015), et samarbeidsprosjekt som favnet store deler av verdikjeden for mat- og drikkevaresektoren i Norge.9 Gjennom prosjektet ble metodegrunnlag for måling av matsvinn for disse sektorene utviklet, og rapporteringsrutiner for matsvinn i bedriftene ble etablert. I deler av disse sektorene har derfor bedrifter jobbet med å kartlegge, forebygge og redusere matsvinnet tilbake til 2010. Ifølge prosjektets sluttrapport ble matsvinnet redusert med tolv prosent fra 2010 til 2015.10 Reduksjonen i matsvinn som ble oppnådd før bransjeavtalen ble inngått er ikke omtalt nærmere i denne rapporten.

Fordi arbeidet har pågått over lengre tid har Matvett og NORSUS kunnet levere data om mengder matsvinn i matindustri, grossist og dagligvarehandelen fra 2015. De virksomhetene som har signert tilslutningserklæring forplikter seg til å avgi årlig rapportering om matsvinn. Stadig flere aktører har kommet til underveis i perioden. Resultater fra beregningene basert på disse rapporteringene er presentert i kapitlene for matindustri, grossist og dagligvare. Det er allikevel ikke slik at absolutt alle som har tilsluttet seg avtalen følger opp rapporteringen, og en dagligvarekjede kan være tilsluttet selv om ikke hver eneste butikk i kjeden rapporterer.

Samtidig er det heller ikke alle som rapporterer inn data som har signert tilslutningserklæring. For eksempel har grønnsaksprodusenter og pakkerier rapportert data uten at de er direkte tilsluttet bransjeavtalen. Det er heller ikke husholdningene, men miljømyndighetene har ansvaret for at det gjøres kartlegginger i forbrukerleddet. Antall virksomheter som har signert tilslutningserklæring er en god indikasjon på engasjementet, men utgjør ikke datagrunnlag for å beregne matsvinnet alene.

Matvett har også hatt ansvaret for kartlegginger av matsvinn i serveringsbransjen og innen kiosk, bensin- og servicehandel de siste fire årene. Prosjektene i rammen av «KuttMatsvinn 2020» hadde fokus på å forebygge matsvinn, utvikling av metodegrunnlag for måling av matsvinn og etablering av statistikk. Målinger av matsvinn i disse bransjene startet i denne perioden og resultater er presentert i kapitlene for serveringsbransjen og kiosk, bensin- og servicehandel.

Målinger av matsvinn i offentlig sektor startet også opp som en del av «KuttMatsvinn 2020». I 2020 gjennomførte også Matvett, i samarbeid med NORSUS, en kartlegging og estimering av matsvinnet i offentlig sektor på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD). Resultatene er presentert i kapittelet for offentlig sektor.

Matsvinn i husholdningene (forbrukerleddet) er beregnet for 2016 og 2020. Beregningene av mengde matsvinn hos husholdningene for 2020 er også levert av Matvett, i samarbeid med NORSUS, som del av overnevnte oppdrag fra KLD. Resultatene er presentert i kapittelet for husholdningene.

Landbruksdirektoratet har samlet inn data om matsvinn i jordbrukssektoren første gang for året 2020.11 Landbruksdirektoratets rapport viser matsvinnstatistikk for enkelte deler av jordbrukssektoren for noen år bakover i tid, men første år med samlet kartlegging og etablert statistikk for matsvinn i jordbrukssektoren er fra 2020. Landbruksdirektoratet nevner at arbeidet med rapporten har gitt et sterkere søkelys på matsvinn og økt kunnskap om både årsaker og omfang. Resultatene er presentert i kapittelet for jordbrukssektoren.

SINTEF Ocean har gjennomført kartleggingsprosjekter for matsvinn i sjømatindustrien i 2019 og 2020. Prosjektene har vært finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. Prosjektrapporten fra det siste prosjektet representerer også sektorrapporten for sjømatindustrien til denne hovedrapporteringen. Resultatene er presentert i kapittelet for sjømatindustrien.

4.2 Definisjoner og felles prinsipper

Hovedrapporten og de tre sektorrapportene legger til grunn bransjeavtalens definisjon av matsvinn.

I bransjeavtalen er målet å redusere matsvinn. Definisjonen forstås som at den kun omfatter de delene som kan nyttiggjøres som menneskemat og ekskluderer for eksempel bein, skall, stilker og skinn. Som følge av definisjonen i bransjeavtalen regnes det som matsvinn når nyttbare deler av mat produsert for mennesker ender som blant annet dyrefôr. Det at man har valgt å bare ta med «nyttbare deler» fordrer en mer detaljert informasjon og kunnskap om mat som kastes eller tas ut av matkjeden. Til forskjell fra matsvinn er «matavfall» brukt om den totale mengden mat som kastes som avfall, herunder både «nyttbare» og «ikke nyttbare» deler.

Som følge av definisjonen har det også vært nødvendig å gjøre vurderinger av hva som er nyttbare deler av mat i tilfeller der deler av dyr spises av mennesker i andre deler av verden, men ikke i Norge. Overordnet har sektorene valgt å avgrense dette slik at det er mat som er kulturelt betinget som mat i Norge som legges til grunn i arbeidet med statistikk for matsvinn. Sjømatindustrien er et eksempel på dette. En annen utfordring har vært avgrensingen av hvorvidt maten er produsert for mennesker, der et godt eksempel på dette er korn. En stor andel av kornet som produseres i Norge benyttes som dyrefôr.

Gjennom arbeidet med datainnsamling og beregning av matsvinnstatistikk i de ulike sektorene har det vært behov for noen ytterligere avklaringer av definisjonen. Avklaringer er gjort dels innenfor hver bransje og sektor, men også i samarbeid og dialog mellom de ulike aktørene som har koordinert datainnsamling og rapportering.

For å skille hvilket matsvinn som skal tilskrives hvilken sektor og bransje, er grenseoppgangene mellom de ulike delene i matkjeden avklart i dialog mellom de som har koordinert datainnsamlingen. Slike avgrensinger har vært viktige blant annet mellom primærproduksjon og matindustri, der for eksempel det ikke har vært åpenbart hvor matsvinn fra pakkerier og råvaremottak skal registreres. I flere tilfeller er også bedriftenes næringskoder lagt til grunn for avgrensinger.

For å trekke opp tydelige skiller mellom matsvinnmålinger, som langt på vei skal sikre at det unngås både dobbeltrapportering og hull i datasettene, er det utarbeidet flere regler mellom partene. En viktig regel er for eksempel at matsvinnet ved retur av varer skal telles for det leddet i verdikjeden som er økonomisk ansvarlig for matsvinnet. Dette gjelder for alle varegrupper – med unntak for brød og bakervarer og frukt og grønnsaker som omfattes av fri retur – der usolgte varer fra for eksempel dagligvarehandel returneres til industrien. Tellingen skjer da hos dagligvarehandelen.

Ytterligere detaljer om flere prinsipielle avklaringer om skiller mellom den enkelte produksjon og neste «ledd» i verdikjeden er redegjort nærmere for i underlagsrapportene fra sektorene.